Dette er en interessant problemstilling, men noe entydig svar kan man ikke gi.

For det første er et kull et usikkert begrep, det kan være alt fra 1 til 12 valper for nå å sette en grense. Får man bare en valp av en kombinasjon man har ventet seg mye av, er det helt klart fristende å gjenta kombinasjonen ved neste sjanse. På den andre siden kan man kanskje tenke seg at kombinasjonen var uheldig, siden det bare kom en valp, og da er det ingen god ide å gjenta.

Hvor mange valper det bør bli av en bestemt kombinasjon, kommer mye an på avlsgrunnlaget i en rase. Er det lite, vil det være uheldig med mange valper av samme kombinasjon. Det vil lett kunne gi problemer med å finne ubeslektede partnere i flere generasjoner framover. Er avlsgrunnlaget stort, spiller det mindre rolle om det finnes mange helsøsken. I siste tilfelle vil det være mange hunder som aldri går i avl, og da gir det selvsagt ikke virkninger for framtiden. Det er ikke antallet av hunder av samme kombinasjon som er avgjørende, men hvor mange av dem som fortsetter slekten.

Det finnes nok ikke regler for hva som er tillatt. Unntatt 5% regelen som bare gjelder for hannhunder, for å motvirke matadoravl. En tispe vil aldri kunne få tilsvarende effekt for framtiden.

bie:
Hvis man som oppdretter er veldig godt forbøyd med et kull fra en kombinasjon, er det vanlig å få flere kull med de samme foreldredyrene da? Eller er dette en uting? Hvor mange kull er det eventuelt "tillatt" å ha med samme kombinasjon av foreldredyr?

Som tani nevner har man 5 % regelen for hannhunder, og det anbefales at en tispe får maks fem kull. Og helst færre enn det....

For raser med liten populasjon er dte viktig å ikke redusere gen-polen ved å avle for mye på enkeltindivider, og heller da avle på flere, med færre kull per tispe/hannhund. Ved linjeavl og ensidig avl på kun enkelte utvalgte, begrenser man det genetiske utvalget for fremtiden. Samtidig bør man ikke avle på dyr som har egenskaper/trekk som er uønsket. Så der er mange hensyn å ta. 

Og vedr hundeavl....

og om mulige konsekvenser

Noen ganger er det gode grunner til å gjøre det...for eksempel med uvanlig små kull av uvanlig god kvalitet.  Da hadde i hvertfall jeg gjentatt det. 

Med uvanlig små kull kan det også ofte forsvares å ta et kull mer på tispa enn en ellers ville gjort.

Jeg tenker at det i utgangspunktet ikke er lurt, men at det finnes visse unntak. Dessverre synes jeg det er for mange som lager unntak av helt normale omstendigheter.

Naboen vår fikk et veldig vellykket ES kull i fjor, han gjorde samme kombinasjonen nå 

Lilledennis:

Naboen vår fikk et veldig vellykket ES kull i fjor, han gjorde samme kombinasjonen nå 

Jeg tenker at det kommer, som nevnt over her, veldig ann på omstendighetene. "Min" oppdretter har nå paret foreldredyra til min pels for andre gang. Det vil bli siste kull til både mor og far dersom det blir noe av. Gjennom hennes over 20 år som oppdretter er det den kombinasjonen hun er mest fornøyd med, både med tanke på gemytt og eksteriør men også helse. Den eneste som ikke når helt opp er faktisk min som har hatt enkelte helseplager i form av eksem. De andre er 100% friske. 

Dersom dette hadde vært i Norge hvor rasen er forholdsvis liten ville jeg nok stusset. Men hun opererer i et naboland med mangedoblet antall avlsdyr, i tilegg til at hun selger eksporterer valper til andre land, så genene blir godt spredt. Og da ser jeg ikke at det skulle spille så stor rolle om det er 6 eller 12 hunder med samme opphav. Og man kan jo uansett ikke garantere for at en enkelt kull inneholder færre valper enn hva to kull gjør. I "min" rase er det ikke uvanlig med 12 valper. Men det er heller ikke uvanlig med 4. Så man kan jo i teorien få "tre kull for prisen av ett". Men får man 12 valper i første vil det kanskje bli litt for mye av det gode med runde nr 2 som også resulterer i 12. Så det er jo litt matte i det også.

Jeg må jo innrømme at for meg som valpekjøper er det ikke noe minus å kunne se at hunder fra et tidligere kull etter samme kombinasjon ser ut til å ha blitt dugandes bikkjer. Skjønner godt at det er fristende å gjenta en suksess, men er også klar over hensynet til å spre genene osv. 

Ser ikke på det som noen uting, men ville nok stusset hvis en oppdretter gjorde dette veldig ofte og/eller før det første kullet var blitt voksne osv. 

Jeg synes det ser ut som om det ikke er så vanlige, de fleste oppdrettere ser ut til å variere kombinasjonene selv ved gode kull. Man har ingen garanti for at kull nr 2 blir like bra heller :) Samtidig så er det ofte litt spennende å prøve nye kombinasjoner virker det som.

Uansett, om man vurderer å ta samme kombinasjon så bør valpene fra det første kullet være skikkelig voksne først :) Gjerne 2-3 år... Først da kan man jo se hvordan valpene har utviklet seg.

Dette tror jeg ble diskutert på hundesonen tidligere.

Shlush:Uansett, om man vurderer å ta samme kombinasjon så bør valpene fra det første kullet være skikkelig voksne først :) Gjerne 2-3 år... Først da kan man jo se hvordan valpene har utviklet seg.

Definitivt!

Jeg merker at dette er vanlig i blandingskull. I renraset så ser jeg de seriøse prøver å spre det litt, få nytt blod og utvide enn å avle innenfor samme ramme. Det er ikke vanlig å avle på samme kombinasjon, da skal det jo være et veldig ettertraktet kull med veldig gode foreldre som gjør at oppdretteren velger å lage flere av den typen. Hos de som blander rasene skjer samme kombinasjon veldig ofte, men det er jo ikke avl med formål.

på  en  vellykket  kombinasjon  som  jeg  er  fornøyd  med  parrer  jeg  gjerne  samme  hunder  i gjenn

Maturin:

 

Lilledennis:

 

Naboen vår fikk et veldig vellykket ES kull i fjor, han gjorde samme kombinasjonen nå 

 

Men hvordan kan han vite at kullet var så vellykket når ikke det forrige kullet er ordentlig voksne enda? Personlig tror jeg ikke jeg ville gjort samme kombinasjon om igjen før kull nr. 1 var minst 2 år gamle, jeg synes det er mange rare plager, merkelige adferder og skumle sykdommer som dukker opp rundt 2 års alder.

 

Han mente selv at det var vellykket* Han var iallefall veldig fornøyd :)

Selvsagt må man jo vente til man faktisk VET at første kull var vellykket, dersom man først skal gjenta et kull. Ett år er alt for lite, man vet ikke engang om noen av valpene er avlsmateriale etter ett år. De jeg beskrev over, min pels´ mulige helsøsken kommer evt 4 år etter første kull. Alle med unntak av min har gjort rent bord på utstillinger, i store miljøer i utlandet. Så hun VET at det er en god kombinasjon. Hadde aldri bifalt det dersom det var bare ett år eller to siden første kull. 

Baba:

Selvsagt må man jo vente til man faktisk VET at første kull var vellykket, dersom man først skal gjenta et kull. Ett år er alt for lite, man vet ikke engang om noen av valpene er avlsmateriale etter ett år. De jeg beskrev over, min pels´ mulige helsøsken kommer evt 4 år etter første kull. Alle med unntak av min har gjort rent bord på utstillinger, i store miljøer i utlandet. Så hun VET at det er en god kombinasjon. Hadde aldri bifalt det dersom det var bare ett år eller to siden første kull. 

Flere enn 2 kull med de samme foreldrene synes jeg er i overkant - ihvertfall hvis kullene er av normal størrelse. Og dersom hundene har samme eier eller det er "nabohannen" som er brukt, mistenker jeg at det er økonomiske begrunnelser mer enn fornuftig avl som ligger til grunn.

Maturin:

 

Baba:

 

Selvsagt må man jo vente til man faktisk VET at første kull var vellykket, dersom man først skal gjenta et kull. Ett år er alt for lite, man vet ikke engang om noen av valpene er avlsmateriale etter ett år. De jeg beskrev over, min pels´ mulige helsøsken kommer evt 4 år etter første kull. Alle med unntak av min har gjort rent bord på utstillinger, i store miljøer i utlandet. Så hun VET at det er en god kombinasjon. Hadde aldri bifalt det dersom det var bare ett år eller to siden første kull. 

 

Og da synes jeg det begynner å bli greit - for hvis foreldrene var passelig voksne da de fikk første kull, og de fortsatt er friske og fine, 4 år senere, og det ikke har vist seg arvelige defekter hos noen av valpene, så kan man faktisk si at "Jepp, dette var en skikkelig god kombinasjon!".

 

Ja, første kull var "vårt" kull. Foreldrene er i toppform, men det blir siste kull for begge (hennes 3, hans 4). Og tar ikke tispa seg nå så blir det ikke parret flere ganger på henne. Min pels er jo unntaket fra regelen ang helse, men det han sliter med er ikke arvelig.