Jeg burde nok sagt mitt, jeg burde ha protestert. Men klarte så vidt plukke haka mi opp fra gulvet....

Noen jeg kjenner sa h*n hadde vært på oppdretterkurs, og lært at man ikke nødvendigvis skal avle på hunden sin selv om man selv syns det er den beste hunden i verden. Og sa at hunden kanskje ikke var avlsmateriale, fordi den var litt langt unna rasestandarden (ganske liten). Flott så langt, men så presterte h*n å si: "så jeg tenker å få et kull, men et blandingskull, for små hunder er jo så populære".

Hva sier man til sånt? Tatt i betraktning at det kommer fra noen du er glad i, og som ellers virker som et veldig oppegående menneske....?

Heh, tja, hva skal man si... Jeg ville ihvertfall blitt ganske stum.

Man bare klaske flathånda i panna og gå egentlig. Men realiteten er at ganske mange tenker sånn. Det ser man på finn.no og lignende steder.

Jeg regner med denne personen fikk forklart hvor viktig det er å teste for alle vanlige sykdommer innen rasen? Da kan du påpeke at begge hundene må være sjekket, og at han burde sjekke stamtavlen til begge hundene og sjekke om det er sykdommer/tilstander som går igjen, og ikke avle hvis det er tilfelle.

Ate.. hæ? Virkelig? Skjønner ikke helt hvordan den tanken kunne komme fra, når hun har vært på oppdretterkurs og fått innføring i hvor viktig det er å ikke blande hunder som er for forskjellige eller har sykdommer. Tror ikke det er så unormalt at noen tenker sånn, men jeg blir stadig sjokkert over hvor korttenkt en del kan bli. 

Hadde blitt rimelig stum jeg og..

Det er da bare å vise vedkommende Finn.no, med hunder som trenger ett nytt hjem. Så gå over til de forskjellige omplasseringsforeningene.

Så til statestikken for avlivede hjemløse hunder på årsbasis, i forskjellige land.

Også spørre hvorfor det er så lurt å produsere ENNÅ FLERE hunder.