Det slår liksom litt i mot meg. Man leser haugevis av tråder om de enkleste og mest naturlige ting rundt det å ha valp. Ting som alle bør skjønne og vite. Som er naturlig for de fleste. Men likevel er mange nye hundeeiere frustrerte over det ene og det andre.

Vet du hva? Jeg skjønner. Det gikk opp ett lys. Her er det ofte mørkt, men nå skjønner jeg det. Alle er ikke skapt for å ha hund, eller skjønne og forstå hundens behov. Noen pga. erfaring, andre pga. arv.

Jeg falt vel litt inn under begge kategoriene. Nå har jeg gjort så mye feil de 8 årene jeg har hatt mine egene hunder. Det er vel her lyset kommer inn. Jeg har egentlig ikke peiling på hva jeg driver med. Noe har jeg fått med meg, men det jeg forstår av hundetrening er bare noe jeg gjengir som jeg har hørt eller lest, egentlig :)

Jeg har vel sagt tidligere her på forumet at jeg skulle vært foruten ett par av hundene jeg tok til meg. Spontanitet og egoismen styrte meg. Og ingen peiling av hva slags raser som jeg tok til meg, eller la oss si blandinger.

Nå har jeg vel blitt såpass gal at det er for seint å snu. Men at jeg kommer til å bli så mye mer involvert i ett aktivt hundeliv enn tiden jeg bruker på canis, det tror jeg ikke. Missforstå meg rett, jeg er aktiv og har alltid vært det, men interressen og/eller forståelsen for å gå videre fra familiehund, fysisk fostring og hverdagslydighet eksiterer ikke.

Jeg tror likevel slike hunder får det bra, så lenge man inkluderer dem og bryr seg om dem. Men at jeg er skapt for å ha hund, DET tror jeg ikke.

ralfdog:

Det slår liksom litt i mot meg. Man leser haugevis av tråder om de enkleste og mest naturlige ting rundt det å ha valp. Ting som alle bør skjønne og vite. Som er naturlig for de fleste. Men likevel er mange nye hundeeiere frustrerte over det ene og det andre.

Vet du hva? Jeg skjønner. Det gikk opp ett lys. Her er det ofte mørkt, men nå skjønner jeg det. Alle er ikke skapt for å ha hund, eller skjønne og forstå hundens behov. Noen pga. erfaring, andre pga. arv.

Jeg falt vel litt inn under begge kategoriene. Nå har jeg gjort så mye feil de 8 årene jeg har hatt mine egene hunder. Det er vel her lyset kommer inn. Jeg har egentlig ikke peiling på hva jeg driver med. Noe har jeg fått med meg, men det jeg forstår av hundetrening er bare noe jeg gjengir som jeg har hørt eller lest, egentlig :)

Jeg har vel sagt tidligere her på forumet at jeg skulle vært foruten ett par av hundene jeg tok til meg. Spontanitet og egoismen styrte meg. Og ingen peiling av hva slags raser som jeg tok til meg, eller la oss si blandinger.

Nå har jeg vel blitt såpass gal at det er for seint å snu. Men at jeg kommer til å bli så mye mer involvert i ett aktivt hundeliv enn tiden jeg bruker på canis, det tror jeg ikke. Missforstå meg rett, jeg er aktiv og har alltid vært det, men interressen og/eller forståelsen for å gå videre fra familiehund, fysisk fostring og hverdagslydighet eksiterer ikke.

Jeg tror likevel slike hunder får det bra, så lenge man inkluderer dem og bryr seg om dem. Men at jeg er skapt for å ha hund, DET tror jeg ikke.

Interessant å lese.

Jeg tror jeg er skapt til å ha hund. Fordi jeg er så interessert i alt som har med hund å gjøre, selv om jeg ikke ønsker eller kan satse innen alt. Jeg tror jeg aldri vil leve i en hverdag uten hund igjen. Og selv om jeg har mye å lære og mange utfordringer foran meg, så tar jeg det på strak arm. For det er så moro!

Men du tilbringer da endel tid inne her? En person som ikke tror en er skapt for å ha hund ei heller har ganske høy interesse innenfor det meste med hund orker da ikke sitte her og lage innlegg, lese og svare andre? Tenker jeg da :)

ralfdog:

Det slår liksom litt i mot meg. Man leser haugevis av tråder om de enkleste og mest naturlige ting rundt det å ha valp. Ting som alle bør skjønne og vite. Som er naturlig for de fleste. Men likevel er mange nye hundeeiere frustrerte over det ene og det andre.

Vet du hva? Jeg skjønner. Det gikk opp ett lys. Her er det ofte mørkt, men nå skjønner jeg det. Alle er ikke skapt for å ha hund, eller skjønne og forstå hundens behov. Noen pga. erfaring, andre pga. arv.

Jeg falt vel litt inn under begge kategoriene. Nå har jeg gjort så mye feil de 8 årene jeg har hatt mine egene hunder. Det er vel her lyset kommer inn. Jeg har egentlig ikke peiling på hva jeg driver med. Noe har jeg fått med meg, men det jeg forstår av hundetrening er bare noe jeg gjengir som jeg har hørt eller lest, egentlig :)

Jeg har vel sagt tidligere her på forumet at jeg skulle vært foruten ett par av hundene jeg tok til meg. Spontanitet og egoismen styrte meg. Og ingen peiling av hva slags raser som jeg tok til meg, eller la oss si blandinger.

Nå har jeg vel blitt såpass gal at det er for seint å snu. Men at jeg kommer til å bli så mye mer involvert i ett aktivt hundeliv enn tiden jeg bruker på canis, det tror jeg ikke. Missforstå meg rett, jeg er aktiv og har alltid vært det, men interressen og/eller forståelsen for å gå videre fra familiehund, fysisk fostring og hverdagslydighet eksiterer ikke.

Jeg tror likevel slike hunder får det bra, så lenge man inkluderer dem og bryr seg om dem. Men at jeg er skapt for å ha hund, DET tror jeg ikke.

Det å ha en hund for å ha hund, som familiehund, holder lenge. Man MÅ ikke drive med lydighet, spor, agility eller annen type hundesport for å være over gjennomsnittet egnet for p ha hund. Det viktigste er at man ser hvordan man best kan integrere hunden i hverdagen sin samtidig som man ivaretar hundens behov. Og det tror jeg du greier helt utmerket. 

Jeg vet ikke hvordan det er å ikke ha hund og jeg tror ikke at jeg hadde klart å ikke ha hund i hus.

Er vel egentlig hele innlegget mitt. Likevel så er det mye fornuftig i det også. Jeg tror at hvis du er "skapt for å ha hund", så faller bitene mer naturlig på plass. Interessen er kanskje hakket høyere enn meg som eksempel.

At jeg gjør mye riktig nå, bunner jo i input. Og det er jo fint. Men det bunner også i mange dårlige besluttninger. Jeg tror man lettere unngår slike besluttninger hvis hundehold og tankene rundt dette er naturlige fra starten av.

Som eksempel så klarte jeg ikke tenke selv de 3-4 første årene jeg hadde hund. Og da hadde jeg hatt 3 stykk. Hva og hvordan alt foregikk var vel heller ikke helt etter boka, selv om det var ment godt. Hadde jeg hatt huet og andre ting på plass, som f.eks naturlig interesse, så hadde jeg gjort ting anderledes.

Men nå blir jeg pratene om meg selv, tråden er generelt ment selvom jeg bruker meg selv som eksempel.

Noen er skapt for hund, andre er skapt for å ikke leve uten....;) Jeg er ikke skapt for hund, men jeg klarer ikke leve uten:) Og jeg vet hunden har det helt fantastisk.....:)

eneste jeg er skapt for er fart, siden jeg ikke er noe vindfang akkurat

ralfdog:

Er vel egentlig hele innlegget mitt. Likevel så er det mye fornuftig i det også. Jeg tror at hvis du er "skapt for å ha hund", så faller bitene mer naturlig på plass. Interessen er kanskje hakket høyere enn meg som eksempel.

At jeg gjør mye riktig nå, bunner jo i input. Og det er jo fint. Men det bunner også i mange dårlige besluttninger. Jeg tror man lettere unngår slike besluttninger hvis hundehold og tankene rundt dette er naturlige fra starten av.

Som eksempel så klarte jeg ikke tenke selv de 3-4 første årene jeg hadde hund. Og da hadde jeg hatt 3 stykk. Hva og hvordan alt foregikk var vel heller ikke helt etter boka, selv om det var ment godt. Hadde jeg hatt huet og andre ting på plass, som f.eks naturlig interesse, så hadde jeg gjort ting anderledes.

Men nå blir jeg pratene om meg selv, tråden er generelt ment selvom jeg bruker meg selv som eksempel.

Mye kommer av erfaring. Jeg  har vokst opp med hunder, og hatt hund det meste av livet, unntatt småbarns-åra. Og likevel gjort min andel feil. Men jeg velger å bare lære av de og vandre glad videre, og gjentar ikke akkurat DEN feilen. 

ralfdog:Er vel egentlig hele innlegget mitt. Likevel så er det mye fornuftig i det også. Jeg tror at hvis du er "skapt for å ha hund", så faller bitene mer naturlig på plass. Interessen er kanskje hakket høyere enn meg som eksempel.

Jeg skammer meg ikke over å gjøre feil. Bare over å gjøre dem to ganger.. :)

belgerine:

Jeg skammer meg ikke over å gjøre feil. Bare over å gjøre dem to ganger.. :)

Jerko:

belgerine:

Jeg skammer meg ikke over å gjøre feil. Bare over å gjøre dem to ganger.. :)

Jeg syns å minnes å ha gjort samme feil både 2 og 3 ganger uten at jeg har skammet meg nevneverdig av den grunn.

Angelcharm:

Jerko:

belgerine:

Jeg skammer meg ikke over å gjøre feil. Bare over å gjøre dem to ganger.. :)

Jeg syns å minnes å ha gjort samme feil både 2 og 3 ganger uten at jeg har skammet meg nevneverdig av den grunn.

Du må følge med i headerne på canis. En feil er et uhell, to feil er en trend, tre feil er en livsstil ;)

Jerko:Heldigvis lever verken jeg eller bikkja etter headerne på canis, det blir liksom så mekanisk syns jeg:) Jeg er vel også en av de få som har "plukka" på noen av headerne på canis i innlegg, tulling som jeg er;)

syvendefar:

Jerko:Heldigvis lever verken jeg eller bikkja etter headerne på canis, det blir liksom så mekanisk syns jeg:) Jeg er vel også en av de få som har "plukka" på noen av headerne på canis i innlegg, tulling som jeg er;)

Jeg synes AC sin kommentar var knakende god for oss som har en livsstil :)

Men nå har jeg forspist meg på nystekte hveteboller, og den feilen kommer jeg nok til å gjenta..... 

Jeg vil heller si, at mange ikke er født med "dyretekke". De har en litt annen jobb foran seg enn de som er. Og da blir det i bunn og grunn interessen det står på:) Jeg hevder fortsatt at man ikke kan lære seg dyretekke.

men_kjære_deg...:

Jeg vil heller si, at mange ikke er født med "dyretekke". De har en litt annen jobb foran seg enn de som er. Og da blir det i bunn og grunn interessen det står på:) Jeg hevder fortsatt at man ikke kan lære seg dyretekke.

Ja, og kanskje jeg kunne skrevet det så enkelt.

syvendefar:

ralfdog:Er vel egentlig hele innlegget mitt. Likevel så er det mye fornuftig i det også. Jeg tror at hvis du er "skapt for å ha hund", så faller bitene mer naturlig på plass. Interessen er kanskje hakket høyere enn meg som eksempel.

Jeg tror de færreste er skapt for å ha hund. Var vi det hadde vi blitt født med hund og ikke med ski på beina.

Vel, kanskje det faktisk er ganske ekstremt å si at man er skapt for hund. Men egentlig synes jeg ikke det. Jeg har fotball i meg, i huet i hvertfall ;) Det bare er sånn. Det er min greie.

Noen bare mestrer hund. Det som er naturlig, det er natrulig. Ingen hokus pokus. For mitt vedkommende har hund vært mye vanskeligere enn fotball. Masser av hokus pokus som ikke har fungert, og masser av idiotløsninger som aldri ble en løsning.

ralfdog:

 

syvendefar:

 

 

ralfdog:Er vel egentlig hele innlegget mitt. Likevel så er det mye fornuftig i det også. Jeg tror at hvis du er "skapt for å ha hund", så faller bitene mer naturlig på plass. Interessen er kanskje hakket høyere enn meg som eksempel.

Jeg tror de færreste er skapt for å ha hund. Var vi det hadde vi blitt født med hund og ikke med ski på beina.

 

 

 

Vel, kanskje det faktisk er ganske ekstremt å si at man er skapt for hund. Men egentlig synes jeg ikke det. Jeg har fotball i meg, i huet i hvertfall ;) Det bare er sånn. Det er min greie.

Noen bare mestrer hund. Det som er naturlig, det er natrulig. Ingen hokus pokus. For mitt vedkommende har hund vært mye vanskeligere enn fotball. Masser av hokus pokus som ikke har fungert, og masser av idiotløsninger som aldri ble en løsning.

 

Men du spilte nok fotball på løkka og på skolen osv da du vokste opp, og fikk inn regler og interesse med lek. Jeg for min del har vært hundegal siden jeg egla meg innpå min første vorsteh da jeg var 6 år gammel (som jeg fikk av hun som eide den ett år senere, dvs min far fikk den formelt), og hele oppveksten var en lek med hunder. Hele døgnet, og de var med meg over alt. Klart at da "knekker man koden" hos den type hund i alle fall, og en del kan nok overføres til andre raser (om enn ikke alle) også. Og da oppleves nok "hund" enklere enn hvis man startet på skratch med sin første hund som voksen. 

men_kjære_deg...:

Jeg vil heller si, at mange ikke er født med "dyretekke". De har en litt annen jobb foran seg enn de som er. Og da blir det i bunn og grunn interessen det står på:) Jeg hevder fortsatt at man ikke kan lære seg dyretekke.

Denne vil jeg si meg enig i. Jeg er født med dyretekke, og har håndtert og "forstått" dyr fra jeg var veldig liten.  Jeg har derfor jobbet med dyr, og generelt vært rundt dyr hele livet. Helt uten problemer. Alt fra små dyr, til stoe husdyr. (Og ville dyr)

Vært borti mange mennesker uten dyretekke. Mange ikke intressert i dyr, men utrolig mange som vil ha både det ene og det andre, uten at de klarer håndtere de.

Noe kan læres, men jeg mener man er født med ordentlig dyretekke, og DET finnes det ikke kurs for :)

Men mennesker er jo forskjellige. Grønne fingre skulle jeg f eks gjerne hatt, men det har jeg gitt opp. :)

Noen har barnetekke, mens andre har hundetekket. Så er det de som verken har begge deler eller har begge deler. Det er vel det eneste en kan si om saken. Folk er forskjellige. En kan lære hundehold eller barnehold ved læring, men da må det være en interesse i det. 

ralfdog:

 

men_kjære_deg...:

 

Jeg vil heller si, at mange ikke er født med "dyretekke". De har en litt annen jobb foran seg enn de som er. Og da blir det i bunn og grunn interessen det står på:) Jeg hevder fortsatt at man ikke kan lære seg dyretekke.

 

 

Ja, og kanskje jeg kunne skrevet det så enkelt.

Da hadde det jo ikke blitt noe morsomt :P