Vi har snakket litt om det hjemme. Vi har jo to hunder nå, og den lille stopper når han blir mett. Glad i mat er han, men lar av og til noe ligge igjen, selv om han spiser med stor iver. Er det stopp så er det stopp. Den store derimot, han har jeg aldri opplevd å la noe som helst ligge igjen hos. Hverken hans mat eller andres ;-) Når han kom fra oppdretteren hadde han fri tilgang på mat. Etter bare få uker spiste han alt på en gang, og jeg kunne jo ikke gi han en ny like stor dagsrasjon med det samme, så da endte det med porsjonering og 4-3-2 måltider for dag. 

Jeg er ikke sikker, men dersom han plutselig fikk fri tilgang, feks at han fant en åpnet full sekk med mat er jeg nesten sikker på at han hadde spist til han stupte. Han har ikke magemål. Han har jo ved uhell ettpar ganger fått i seg mer mat en han skulle (stjelte en gang en hel gulrotkake like etter kveldsmat, og har ettpar ganger fått dobbel porsjon pga misforståelser), og jeg har til gode å se han spise med mindre iver enn den han har etter et halvt døgn uten mat. :-p

Litt fasinerende egentlig, men har ingen plan om å teste det ut da.

Men har dere hørt om, eller opplevd hunder som ikke har stoppet når magen var full? Hva skjer, svimer de av eller kommer det i retur?

Lurer på det samme. Henger meg på denne tråden 

"Get fat or die trying" som Leo ville sagt ;)

Langvarig overvekt er jo skadelig på mange måter, forspisning er farlig fordi de får så innmari mye mat på kort tid at det kan være farlig av andre årsaker (sjokk for flere organer, voldsom oppblåsning av mage/tarm o.l)

Nevnte Leo; han klarte å lære seg å få lokket av fôrtønna og kom da hjem til en VELDIG fornøyd hund, tom fôrtønne og en buk som så ut som den inneholdt mer enn en badeball... Trodde han kom til å daue, men etter en telefon til veterinær så ble vi enig om å se dette litt an; han fikk da bare en liten neve med mat de neste fire dagene for å holde "hjulene i gang"..... Alt gikk bra her heldigvis, han var veldig tørst (forer med tørrfôr) og han gikk mer på do...

Fôrtønna er nå flyttet ut av kjøkkenet og inn i boden....

Tantrum:

"Get fat or die trying" som Leo ville sagt ;)

Langvarig overvekt er jo skadelig på mange måter, forspisning er farlig fordi de får så innmari mye mat på kort tid at det kan være farlig av andre årsaker (sjokk for flere organer, voldsom oppblåsning av mage/tarm o.l)

Nevnte Leo; han klarte å lære seg å få lokket av fôrtønna og kom da hjem til en VELDIG fornøyd hund, tom fôrtønne og en buk som så ut som den inneholdt mer enn en badeball... Trodde han kom til å daue, men etter en telefon til veterinær så ble vi enig om å se dette litt an; han fikk da bare en liten neve med mat de neste fire dagene for å holde "hjulene i gang"..... Alt gikk bra her heldigvis, han var veldig tørst (forer med tørrfôr) og han gikk mer på do...

Fôrtønna er nå flyttet ut av kjøkkenet og inn i boden....

Kom også hjem til ei som så ut som en 45 kilos Dachs en gang etter et tilsvarende innbrudd...og da hadde hun ikke fått i seg særlig væske heller for vannskåla var ikke sååå stor akkurat.  Hun var ikke særlig god det neste døgnet og drakk og drakk.  Men mett?  Neida!

Nå må de åpne kjøleskapet, og der er det aldri enorme mengder uansett.

Gamla jeg hadde (oxo en RR) stjal middagsrester; saltkjøtt, raspeballer og pølser og på tur kom alt opp igjen helt... Kunne spylt av pølsene og servert de til middag dagen etter ;) Hadde bare slukt alt helt; som en støvsuger...

Nei, rr´er er nok aldri mette... Han var rimelig fortvilt her da han bare fikk noen få kuler i skålen sin de dagene...

Skriver under på at rr er noen matvrak. Hun åpner dører uten problemer og vet hvor maten er...Så har kommet hjem noen ganger med en stappmett hund som enda forlanger frokost... Magen hennes er sterk og hun tåler omtrent alt, så lenge hun ikke spiser tørt brød... da kan man nesten ikke være i samme rom som henne Og nå har jeg en Basset til omplassering som er minst like ille...og Eira mi lærer masse bøll fant jeg ut i går når jeg kom hjem til søppel over alt, matbua sto oppe med to tomme hyller (var gudskjelov ikke såååå mye der), to vettskremte katter og en sofa midt på stuegulvet...Og to meget fornøyde hunder

Jepp, jeg tror hunder kan spise seg ihjel.....

Hilsen eier av en labrador:)

På tørrfôr? Uten tvil, pga komplikasjonene med for lite vann osv. På rått? Tviler. Spise seg overmett, selvsagt, men så mye at den dør av det (sprengt magesekk el) betviles.

Pia mi er selvregulerende, hun eter det hun trenger og lar resten stå igjen. Eller ber om mer om hun har fått for lite, og da får hun selvsagt mer. Gamlemannen har vært en slukhals hele sitt liv, men tom han har magemål når han får et helt lammelår el. Det meste han har spist i ett måltid er drøye 1.7 kilo. Da åt han ikke neste dag, men dagen etter der igjen døde han på seg av sult akkurat som før

Hehe, godt det ikke bare er vi som har et uhelbredelig matvrak i hus. Husker mamma i alle år fortalte om sin ulvehund, som var så småspist, hun måtte blande lever og alskens godbiter i maten for å få han til å spise. Og jeg husker det jo selv, han var en tanke for slank, og altid opptatt med noe annet når det var foring. Så jeg var jo forberedt på å lokke og lirke mat i skrotten når han kom i hus. For å si det slik; min frykt ble gjort til skamme den dagen vi henta han ;-) 

Ja apsolutt ! Raija hadde sikkert greid det ! Hun spiser til det er tomt ! 

Det kan de sikkert klare og da spesielt på tørrfor. Slik som ulven har så har sikkert hunden også en magesekk som har plass til utrolig mye. En ulv kan jo spise 10% av sin egen kroppsvekt på en gang.

Pumitrollet:

Det kan de sikkert klare og da spesielt på tørrfor. Slik som ulven har så har sikkert hunden også en magesekk som har plass til utrolig mye. En ulv kan jo spise 10% av sin egen kroppsvekt på en gang.

Wow, 10 %?? Det er jo over 7 kg kjøtt det, om min skulle få tilgang. Og tørrfor, det er jo en halv sekk! Gjett om han skal holdes unna matlageret for all fremtid. For jeg tror ikke han hadde hatt vett til å slutte selv etter 7 kg :-p

Er det noen som har hørt om en frisk hund som har spist seg ihjel noen gang?

belgerine:

Er det noen som har hørt om en frisk hund som har spist seg ihjel noen gang?

Ja, jeg har hørt om hunder som har fått magedreining og dødd etter innbrudd i tørrforsekker.

Hunder kan spise seg lett ihjel på mat de ikke tar ordentlig opp, som for det meste bare ligger der og heller fedmer opp hunden enn at hunden tar i seg næringen. Får de mye av denne typen mat så kan du ta livet av hunden. Alt for store mengder over lengre tid gjør dette. Gir du kjøtt til hunden, som hunden tar veldig lett opp så skal det veldig mye til for at du tar livet av den. Da må det være en sofa gris av en hund som spiser 4-5 ganger mer enn anbefalt, en hund som ikke går turer rettere sagt. Med tørrfòr er det lett å få en overvektig hund. De tørrfòr i dagligvare butikker inneholder ofte tilsatt sukker, noen av merkene gjør det. Når hunden er helt flat og bred langs ryggen og buklinjen ikke sees så vil hunden være i faresonen.

Baba:

Pumitrollet:

Det kan de sikkert klare og da spesielt på tørrfor. Slik som ulven har så har sikkert hunden også en magesekk som har plass til utrolig mye. En ulv kan jo spise 10% av sin egen kroppsvekt på en gang.

 

Wow, 10 %?? Det er jo over 7 kg kjøtt det, om min skulle få tilgang. Og tørrfor, det er jo en halv sekk! Gjett om han skal holdes unna matlageret for all fremtid. For jeg tror ikke han hadde hatt vett til å slutte selv etter 7 kg :-p

Det er forskjell på tørrfor og kjøtt...ikke bare med hensyn til vannmengden, men også med hensyn til hvor lenge et slikt måltid bruker på å bli fordøyd.

belgerine:

Er det noen som har hørt om en frisk hund som har spist seg ihjel noen gang?

Nei, hunden blir mer og mer syk.. Spiser seg langsomt ihjel og blir syk langsomt.

Ja, vet om en harabikkje som kom til matmors 100 nystekte kjøttkaker... Det gikk ikke bra;-) Men dette er mange år siden, hadde det skjedd i dag kunne sikkert vet´en ha reddet den.

En av mine største slukhalser ble servert et helt elghode en gang. Han fikk spise på det en hel dag før jeg merket hva som hadde blitt gjort. Det endte med tur til veterinær og åpning av magesekk for tømming. Det var biter på størrelse med en kortstokk med pels på, så å pumpe med slange virket ikke. Innholdet i magen fylte nesten ei 10l vaskebøtte.

Det må sies at denne hunden var operert for magedreining et år tidligere pga overspising av kattetørrfor, og han ble senere avlivet pga at han fikk det igjen.

Jeg er faktisk litt bekymret for at hunden min hadde kunnet spise seg ihjel, dersom hun kom over en ubevoktet sekk med tørrfôr...! Så grådig som hun er, så er det et åpent spørsmål. Hun hadde iallefall spist til hun ikke greide å gå mer.

Både hunder og mennesker kan nok spise seg ihjel, spesielt om det er snakk om feil type mat. De vil vel ikke dø på stedet, men dø over tid fordi kroppens organer blir overbelastet. Ellers kan vel hunden dø av magedreining, men det skjer vel uavhengig av hva hunden har spist. Om mengden mat har noe å si for sansynligheten for magedreining vet jeg ikke.

jeg er overbevist om at en hund skal bokstavelig talt spise seg ihjel...hvertfall min hund... hun er GLO etter alt som kan spises, og det aller aller meste slukes rett ned uten en gang å smake på det....! :-O

er 99,99% sikker på at hun hadde spist til hun sprakk om hun hadde fått muligheten... Hennes kullbror måtte til veterinæren for pumping da han ved et tilfelle klarte å spise flere kg vom&hundemat en gang han hadde vært aleine hjemme....

Min får stort sett vomoghundemat som for - og ja, hun kunne spist seg ihjel på det - det er jeg overbevist om. Hvorvidt hun ville spist seg ihjel på prey-modell vet jeg ikke, men jeg har en mistanke om at hun er matglad nok og utholdende nok til å gjøre det også. 

Flaten vi har kunne ha spist seg i hjel det er jeg sikker på.

Et eksempel, Vi råforet i en periode, begge hundene, og hun ene syntes ikke det var noe særlig,  hu spiste men det  var ikke mye, vi brukte ikke vom og hundemat. Under et av måltidene fikk de hver sin høne, og frøkna bare kikket på den, det var ikke noe særlig og gikk bare vekk, flaten vår han slukte jo hønen sin på kort tid,  så  jeg gikk inn for å hente noe annet og av en elelr annen grunn oppdaget jeg ikke før at det var for sent at flaten var i gang med høne nr 2.

Etter ca 20 min, vi hadde reist ut, ringer guttungen , da hadde begge bikkjene brutt seg inn i skapet med tørrfor som vi hadde som reserve. De hadde spist en god del, men han var ikke fornøyd denne flaten da han ble stoppet.

Matvrak.