Ville ikke gått på et valpekurs om instruktøren der sa jeg måtte sulte valpen min i fire timer før kurset.

VentNåLitt:

Ville ikke gått på et valpekurs om instruktøren der sa jeg måtte sulte valpen min i fire timer før kurset.

Nei, ærlig talt. En hund som må gå fire timer uten mat.. det er ingen ting annet enn hjerteskjærende dyreplageri.

belgerine:

Angelcharm:

belgerine:

 

Er Pryor som gav fisk til delfinene, og Bailey som gir korn til kyllingene uetiske?

Dersom det var den maten de fikk.. ja. Om det var godbiter som belønning ..nei ;) Poenget mitt ift etikken, er jo ikke at man ikke kan bruke matvarer som belønning. Men at det ikke er hundens måltider som skal brukes som belønning :)

Det var det. :)

Tror du hunden merker forskjell på om den blir mett på biff eller tørrfor? Ikke som i at den ikke smaker forskjell, men da må det jo nødvendigvis være like uetisk å be den arbeide for biff? Dersom den synes det er verdt å jobbe for tørrfor? Og hver dag får spise seg mett uansett?

Hva om hunden min har fri tilgang på biff men bare etter trening? Og jeg bruker det i treningen også? Er det uetisk?

Jeg sliter med å se om det er "sulte før trening" du reagerer på, eller din (ikke hundens) oppfatning av kvaliteten på mat/belønning/for..

Jeg synes ikke man kan sammenlikne med mennesker, at sjefen sier sorry mac, i dag har du ikke jobbet godt nok så du får ikke lønn. Han sier du trenger ikke komme tilbake og tjene mer penger.

Sånn ER det faktisk å være rovdyr. Jobber du ikke godt nok fiinner du ikke byttet ditt, eller klarer å nedlegge det. Er det noen som må jobbe for føden  så er det vel nettopp type ville hundedyr? Er naturen også uetisk?

Jeg har innvendinger mot å bruke hundens måltid som belønning, for - som jeg har skrevet flere ganger, mat er en rettighet uavhengig av at man presterer noe. Særlig når prestasjonen i hovedsak er for vår skyld. Belønning er bonus, for noe man har prestert.

Og hva er å spise seg mett? Er det å få i seg tilstrekkelig med næringsstoffer, eller er det faktisk å kjenne på metthetsfølelse, opplevelsen av å ha fått mat osv? Mine  bikkjer uttrykker ihvertfall glede over maten som kommer i matskåla..og velbehaget over å strekke seg ut etter måltidet. De gir uttrykk for å være sultne..og det er helt uproblematisk å lese dette i kroppspråket deres.

Å sammenligne rovdyrs jakt på mat i vill tilstand, med domestiserte hunders mattilgang via belønning for trening. blir for meg helt merkelig. Å jakte for mat, handler om overlevelse, og gir tilfredsstillelse ved at sultfølelsen avtar. Å prestere for belønning handler om å tilfredsstille VÅRE behov. Og jeg tviler på at bikkja blir mett av det den får til hver treningsøkt? Da må det enten være en fryktelig lang økt, eller en uhorvelig mengde godbiter som gis?

Jeg må si jeg er litt forundret over at så mange i diskusjoner om treningsmetoder osv er veldig opptatte av hundevelferd, etikk,å gjøre ting på  hundens premisser osv. Men ift mat.. er det på med skylappene..der tar vi bare hensyn til hva som gagner oss selv best? Da kommer alle argumentene jeg kjenner igjen, om at hunden ikke tar skade av det, At dette tåler den fint, og at det er jo så praktisk og effektivt. For det er jo liten tvil om at sånn sett, så er mat i mange tilfeller den enkleste måten å belønne på for oss. Men om det betyr at man bruker hundens dagsrasjon som belønning, mener jeg man er feil ute og kjøre. Mat er mat.. belønning er belønning.. og det kan man fint gjennomføre, uten å bruke av/ opp hundens matrasjon.

Fra boken "naturmedisin for din hund"

I naturen er hunden nesten alltid sulten. Det er slett ikke sikkert den får spise hver dag. Den må lete opp og fange maten sin og den har arbeid med å spise den. Kjøttet skal deles opp, bein skal knuses og gnages. Sist, men ikke minst skal maten forsvares mot de andre i flokken etter at den enkelte har klart å kjempe seg til en del av byttet.Det er ingen som deler frivillig der ute i naturen hvor det er den sterkestes rett som gjelder.

Gjennom utvikling over tusenvis av år er hunden konstruert for å leve under slike forhold. De forskjellige systemene i hundens kropp er laget for å takle slike belastninger. Det å være sulten er en del av hundens liv. En frisk hund skal være sulten!

Vi har desverre glemt en del av dette og setter likhetstegn mellom vårt eget forhold til mat og hundens. Dette blir feil for hunden. Om hunden ikke gir tydelig tegn på at den er sulten når du setter ned matkoppen, hvorfor ikke la den faste en dag?

Tenk også på at sult og appetitt er nyttig for fordøyelse og opptak av næringsstoffer. Appetitt setter igang produksjon av fordøyelsesenzymer og gir bedre opptak av næringsstoffer enn om appetitten ikke er der. En hund som ikke øyeblikkelig kaster seg over matfatet og spiser glupsk, er enten syk eller ”matlei”. En matlei hund uten appetitt tar opp næringsstoffer dårligere, og det er jo ikke det beste for helsen.

I en hundeflokk er det selvfølgelig også konkurranse om maten. Der gjelder det for hunden å spise raskt slik at ingen tar maten ifra den. Når vi bare har en hund, opplever ikke hunden dette. Det er derfor enda viktigere å passe på at hunden får spise på mest mulig naturlig måte. Den skal være sulten, og om det lar seg gjøre bør den også innimellom få jobbe litt for å få i seg maten ved f.eks. å få rå kjøttfulle bein.

Ztrikken:

 

VentNåLitt:

 

Ville ikke gått på et valpekurs om instruktøren der sa jeg måtte sulte valpen min i fire timer før kurset.

 

 

 

Nei, ærlig talt. En hund som må gå fire timer uten mat.. det er ingen ting annet enn hjerteskjærende dyreplageri.

Forskjell på en hund som går fire timer uten mat, og en instruktør som baserer et valpekurs på en sulten valp. Handler ikke om "dyreplageri", men kompetanse for min del. Hva er vitsen? Om du ikke klarer å få bikkja til å gjøre noe med mindre den er sulten, har du en lang vei å gå i mine øyne.

diggidog:

Fra boken "naturmedisin for din hund"

 

 

I naturen er hunden nesten alltid sulten. Det er slett ikke sikkert den får spise hver dag. Den må lete opp og fange maten sin og den har arbeid med å spise den. Kjøttet skal deles opp, bein skal knuses og gnages. Sist, men ikke minst skal maten forsvares mot de andre i flokken etter at den enkelte har klart å kjempe seg til en del av byttet.Det er ingen som deler frivillig der ute i naturen hvor det er den sterkestes rett som gjelder.

 

Gjennom utvikling over tusenvis av år er hunden konstruert for å leve under slike forhold. De forskjellige systemene i hundens kropp er laget for å takle slike belastninger. Det å være sulten er en del av hundens liv. En frisk hund skal være sulten!

 

Vi har desverre glemt en del av dette og setter likhetstegn mellom vårt eget forhold til mat og hundens. Dette blir feil for hunden. Om hunden ikke gir tydelig tegn på at den er sulten når du setter ned matkoppen, hvorfor ikke la den faste en dag?

 

Tenk også på at sult og appetitt er nyttig for fordøyelse og opptak av næringsstoffer. Appetitt setter igang produksjon av fordøyelsesenzymer og gir bedre opptak av næringsstoffer enn om appetitten ikke er der. En hund som ikke øyeblikkelig kaster seg over matfatet og spiser glupsk, er enten syk eller ”matlei”. En matlei hund uten appetitt tar opp næringsstoffer dårligere, og det er jo ikke det beste for helsen.

 

I en hundeflokk er det selvfølgelig også konkurranse om maten. Der gjelder det for hunden å spise raskt slik at ingen tar maten ifra den. Når vi bare har en hund, opplever ikke hunden dette. Det er derfor enda viktigere å passe på at hunden får spise på mest mulig naturlig måte. Den skal være sulten, og om det lar seg gjøre bør den også innimellom få jobbe litt for å få i seg maten ved f.eks. å få rå kjøttfulle bein.

Og det er himmelvid forskjell på å måtte jobbe litt med maten, som i rå kjøttbein.. og det å måtte jobbe for i det hele tatt og få mat ;)

Angelcharm:

 

diggidog:

 

Fra boken "naturmedisin for din hund"

 

 

I naturen er hunden nesten alltid sulten. Det er slett ikke sikkert den får spise hver dag. Den må lete opp og fange maten sin og den har arbeid med å spise den. Kjøttet skal deles opp, bein skal knuses og gnages. Sist, men ikke minst skal maten forsvares mot de andre i flokken etter at den enkelte har klart å kjempe seg til en del av byttet.Det er ingen som deler frivillig der ute i naturen hvor det er den sterkestes rett som gjelder.

 

Gjennom utvikling over tusenvis av år er hunden konstruert for å leve under slike forhold. De forskjellige systemene i hundens kropp er laget for å takle slike belastninger. Det å være sulten er en del av hundens liv. En frisk hund skal være sulten!

 

Vi har desverre glemt en del av dette og setter likhetstegn mellom vårt eget forhold til mat og hundens. Dette blir feil for hunden. Om hunden ikke gir tydelig tegn på at den er sulten når du setter ned matkoppen, hvorfor ikke la den faste en dag?

 

Tenk også på at sult og appetitt er nyttig for fordøyelse og opptak av næringsstoffer. Appetitt setter igang produksjon av fordøyelsesenzymer og gir bedre opptak av næringsstoffer enn om appetitten ikke er der. En hund som ikke øyeblikkelig kaster seg over matfatet og spiser glupsk, er enten syk eller ”matlei”. En matlei hund uten appetitt tar opp næringsstoffer dårligere, og det er jo ikke det beste for helsen.

 

I en hundeflokk er det selvfølgelig også konkurranse om maten. Der gjelder det for hunden å spise raskt slik at ingen tar maten ifra den. Når vi bare har en hund, opplever ikke hunden dette. Det er derfor enda viktigere å passe på at hunden får spise på mest mulig naturlig måte. Den skal være sulten, og om det lar seg gjøre bør den også innimellom få jobbe litt for å få i seg maten ved f.eks. å få rå kjøttfulle bein.

 

Nå er det vel en stund siden våre domestiserte hunder levde som ville?

 

Og det er himmelvid forskjell på å måtte jobbe litt med maten, som i rå kjøttbein.. og det å måtte jobbe for i det hele tatt og få mat ;)

men hver her inne er det som lar hundene jobbe for å overhode få mat?

jeg dropper frokosten til hundene, og lar de jobbe for godbiter som da erstatter frokosten, så får de middag som vanlig.

Selv om det er en stund siden hunden gikk fra å være ulv, har ikke tarmsystemet forandret seg så veldig,,,,, hundens tarmsystem er fortsatt konstruert for å spise som en ulv.... og en ulv er ikke skapt for  å gå rundt og små spise...

den jakter, spiser masse også går et par dager uten mat...

altså....det er natrulig for hunden å være litt sulten....sult er ikke dyremisshandling.

De får spise så mye de vil gjennom hele kvelden. På dagtid får de bare godbiter om vi trener eller fordi de er så søte eller gjør noe annet jeg liker.

Ikke alltid de spiser mat på kvelden heller. Hunder tåler fint å gå uten mat, mye lenger enn oss, så å si det er dyreplageri og la hunden gå uten mat noen timer er drøyt. Her får de selvregulere og de velger ofte selv å faste en dag eller to, og klarer seg bare på det lille de får av godbiter. Nå råforer jeg, så mine hunder opplever nok ikke  store svigninger i blodsukkeret som hunder på tørrfor eller annen mat med mye karbohydrater i, mulig derfor de klarer seg uten mat så lenge? Og det handler ikke om at de ikke får mat, de blir tilbudt mat hver eneste dag, de velger selv å ikke spise, eller gå lange perioder hvor de spiser lite, så kan de en dag eller flere spise mye, gjerne over dobbel dagsrasjon.

Jeg må si jeg ikke helt skjønner problemstillingen. For meg som har en småspist hund er akkurat det å jobbe for maten noe positivt. Det øker forventningen til mat, noe som fører til at han faktisk spiser. Siden han selv regulerer hvor mye han skal spise, og ganske ofte når, utenom trening såklart, så kan det føre til at all mat noen dager kommer i form at belønning for godt utført arbeid. 

Og for de som forer fast - en treningsøkt med mye godbiter som belønning, selv om det kommer i form av foret, fører vel til at middagen blir mindre. 

Klart, det å nekte hunden mat fordi den ikke gjør det den skal er på trynet, men det regner jeg alle er enige i.

Dessuten er det vel rimelig åpenbart at en hund som er mett og daff, ikke er det optimale utgangspunktet for trening eller jobb. 

Angelcharm:

Det er ikke kvaliteten på belønningen jeg har invendinger ift .. så sånn sett spiller det liten rolle om det er biff eller tørrfor, så lenge bikkja mener det er godt nok til å jobbe for. Kvaliteten på belønning bestemmes av mottakeren, ikke av oss som deler den ut.

Jeg har innvendinger mot å bruke hundens måltid som belønning, for - som jeg har skrevet flere ganger, mat er en rettighet uavhengig av at man presterer noe. Særlig når prestasjonen i hovedsak er for vår skyld. Belønning er bonus, for noe man har prestert. Men det slipper jeg jo ikke unna? Jeg det jeg putter inn i hunden blir måltidet dens? Av og til en del, av og til hele, og av og til går bikkja bare og gulper og raper etter dobbel dagsrasjon- men godis jobber den fremdeles for? Spørsmålet er jo bare HVA jeg putter i den? Og om det er uetisk å la den jobbe for det samme den spiser uten å jobbe for, så er det sikkert mye snillere mot hundekroppen enn å leve på allskens greier jeg bruker som godis.. Så kanskje jeg er uetisk som IKKE gjør det beste for hunden min og gir den det som er best for kroppen dens?

 

Og hva er å spise seg mett? Er det å få i seg tilstrekkelig med næringsstoffer, eller er det faktisk å kjenne på metthetsfølelse, opplevelsen av å ha fått mat osv? Mine  bikkjer uttrykker ihvertfall glede over maten som kommer i matskåla..og velbehaget over å strekke seg ut etter måltidet. De gir uttrykk for å være sultne..og det er helt uproblematisk å lese dette i kroppspråket deres. Å spise seg mett er å spise til man ikke vil ha mer. :) Tror jeg da? Mine hunder uttrykker ikke glede over tørrforet i det hele tatt. Det er mer et "OUFFF" når de ikke kan få jobbe seg til snadder. Men så kan de spise så mye de vil hele tiden også da, det er ingen restriksjoner på det ;)

Å sammenligne rovdyrs jakt på mat i vill tilstand, med domestiserte hunders mattilgang via belønning for trening. blir for meg helt merkelig. Å jakte for mat, handler om overlevelse, og gir tilfredsstillelse ved at sultfølelsen avtar. Å prestere for belønning handler om å tilfredsstille VÅRE behov. Og jeg tviler på at bikkja blir mett av det den får til hver treningsøkt? Da må det enten være en fryktelig lang økt, eller en uhorvelig mengde godbiter som gis? Men å sammenlikne dem med sjefen til Bergljot er IKKE rart? Ler! Det synes jo jeg var mye rarere :p Sammenlikningen bestod i arbeid for maten. Som i konsentrasjon, oppgaver. Som det er skrevet hele bøker om, understimulering fordi vi heller maten rett i skåla og ferdig med det. :) Å jobbe for å oppnå 320 poeng er helt det samme- hunden jobber (ved matbelønninger) for at sultfølelsen skal avta. Den har da ingen formening om poeng eller at jeg vil havne øverst på pallen? Det er MIN motivasjon, hundens er jo akkurat den samme. Og hundens motivasjon er ikke bare basert på å driftreduksjon- vi har David Premack også å tenke på. :) http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=155

Jeg må si jeg er litt forundret over at så mange i diskusjoner om treningsmetoder osv er veldig opptatte av hundevelferd, etikk,å gjøre ting på  hundens premisser osv. Men ift mat.. er det på med skylappene..der tar vi bare hensyn til hva som gagner oss selv best? Da kommer alle argumentene jeg kjenner igjen, om at hunden ikke tar skade av det, At dette tåler den fint, og at det er jo så praktisk og effektivt. For det er jo liten tvil om at sånn sett, så er mat i mange tilfeller den enkleste måten å belønne på for oss. Men om det betyr at man bruker hundens dagsrasjon som belønning, mener jeg man er feil ute og kjøre. Mat er mat.. belønning er belønning.. og det kan man fint gjennomføre, uten å bruke av/ opp hundens matrasjon. Evt. så har de bare et annet syn på foring og hundevelferd enn det du har? :) Når jeg har vært på helgekurs spiser ikke hunden på døgn. Den er stappet til randen, ihvertfall i det siste når jeg beveger meg som en flodhest. Og den har spist lenge etter at den er mett. (Viser til Premack igjen. ;) Det er ikke snakk om at jeg kan fore med snadder og IKKE ta det fra hundens dagsrasjon. Uansett hva jeg gir, tørrfor eller biff.

belgerine:

Angelcharm:

Det er ikke kvaliteten på belønningen jeg har invendinger ift .. så sånn sett spiller det liten rolle om det er biff eller tørrfor, så lenge bikkja mener det er godt nok til å jobbe for. Kvaliteten på belønning bestemmes av mottakeren, ikke av oss som deler den ut.

Jeg har innvendinger mot å bruke hundens måltid som belønning, for - som jeg har skrevet flere ganger, mat er en rettighet uavhengig av at man presterer noe. Særlig når prestasjonen i hovedsak er for vår skyld. Belønning er bonus, for noe man har prestert. Men det slipper jeg jo ikke unna? Jeg det jeg putter inn i hunden blir måltidet dens? Av og til en del, av og til hele, og av og til går bikkja bare og gulper og raper etter dobbel dagsrasjon- men godis jobber den fremdeles for? Spørsmålet er jo bare HVA jeg putter i den? Og om det er uetisk å la den jobbe for det samme den spiser uten å jobbe for, så er det sikkert mye snillere mot hundekroppen enn å leve på allskens greier jeg bruker som godis.. Så kanskje jeg er uetisk som IKKE gjør det beste for hunden min og gir den det som er best for kroppen dens?

 

Og hva er å spise seg mett? Er det å få i seg tilstrekkelig med næringsstoffer, eller er det faktisk å kjenne på metthetsfølelse, opplevelsen av å ha fått mat osv? Mine  bikkjer uttrykker ihvertfall glede over maten som kommer i matskåla..og velbehaget over å strekke seg ut etter måltidet. De gir uttrykk for å være sultne..og det er helt uproblematisk å lese dette i kroppspråket deres. Å spise seg mett er å spise til man ikke vil ha mer. :) Tror jeg da? Mine hunder uttrykker ikke glede over tørrforet i det hele tatt. Det er mer et "OUFFF" når de ikke kan få jobbe seg til snadder. Men så kan de spise så mye de vil hele tiden også da, det er ingen restriksjoner på det ;)

Å sammenligne rovdyrs jakt på mat i vill tilstand, med domestiserte hunders mattilgang via belønning for trening. blir for meg helt merkelig. Å jakte for mat, handler om overlevelse, og gir tilfredsstillelse ved at sultfølelsen avtar. Å prestere for belønning handler om å tilfredsstille VÅRE behov. Og jeg tviler på at bikkja blir mett av det den får til hver treningsøkt? Da må det enten være en fryktelig lang økt, eller en uhorvelig mengde godbiter som gis? Men å sammenlikne dem med sjefen til Bergljot er IKKE rart? Ler! Det synes jo jeg var mye rarere :p Sammenlikningen bestod i arbeid for maten. Som i konsentrasjon, oppgaver. Som det er skrevet hele bøker om, understimulering fordi vi heller maten rett i skåla og ferdig med det. :) Å jobbe for å oppnå 320 poeng er helt det samme- hunden jobber (ved matbelønninger) for at sultfølelsen skal avta. Den har da ingen formening om poeng eller at jeg vil havne øverst på pallen? Det er MIN motivasjon, hundens er jo akkurat den samme. Og hundens motivasjon er ikke bare basert på å driftreduksjon- vi har David Premack også å tenke på. :) http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=155

Jeg må si jeg er litt forundret over at så mange i diskusjoner om treningsmetoder osv er veldig opptatte av hundevelferd, etikk,å gjøre ting på  hundens premisser osv. Men ift mat.. er det på med skylappene..der tar vi bare hensyn til hva som gagner oss selv best? Da kommer alle argumentene jeg kjenner igjen, om at hunden ikke tar skade av det, At dette tåler den fint, og at det er jo så praktisk og effektivt. For det er jo liten tvil om at sånn sett, så er mat i mange tilfeller den enkleste måten å belønne på for oss. Men om det betyr at man bruker hundens dagsrasjon som belønning, mener jeg man er feil ute og kjøre. Mat er mat.. belønning er belønning.. og det kan man fint gjennomføre, uten å bruke av/ opp hundens matrasjon. Evt. så har de bare et annet syn på foring og hundevelferd enn det du har? :) Når jeg har vært på helgekurs spiser ikke hunden på døgn. Den er stappet til randen, ihvertfall i det siste når jeg beveger meg som en flodhest. Og den har spist lenge etter at den er mett. (Viser til Premack igjen. ;) Det er ikke snakk om at jeg kan fore med snadder og IKKE ta det fra hundens dagsrasjon. Uansett hva jeg gir, tørrfor eller biff.

2: Ja å spise seg mett, er å spise til man ikke vil ha mer. Hunder som er vant til å ha maten ( innenfor dagsrasjonen) tilgjengelig, spiser stort sett i flere omganger og litt i gangen. De stuper ikke i seg til magen strutter. Men de spiser til de er fornøyde, og når DE kjenner for å spise. Hunder som får mat en gang om dagen, spiser til det er tomt, og da er de vanligvis, også fornøyde. Har man et matvrak, kunne de sikkert alltids spist mer.. men det betyr ikke at de ikke er mette.

3: Nei hunden har ingen formening om poeng eller plassering. Det eneste den har formening om, er at den må gjøre sånn og slik, for å få en belønning den ønsker. Det bør altså etter min mening ikke være sånn at hunden opplever å måtte gjøre sånn eller slik for å få den daglige matrasjonen den har behov for. Sånn eller slik, gjør man for ekstrabonus.

4: Ja de har nok definitivt et annet syn på foring og hundevelferd enn jeg har ;) Men det var ikke poenget. Poenget var at det for meg blir et motsetningsforhold i argumentasjonen, som jeg synes blir litt pussig ;)

5: Og sammenligningen med Bergljots sjef, kom som en følge av et argument om at også mennesker må jobbe for maten. Det er egentlig ikke et argument jeg mener hører hjemme i diskusjonen.

Men nå skinner sola for første gang på lenge her i Trøndelag, så nå skal jeg ut og gjøre andre ting. ha en fortsatt god diskusjon :)

Jeg må jammen være "slem" mot hunden min.

Han får ALDRI spise seg helt mett, iallefall ikke ifølge han selv (som er ekstremt matvrak).

Jeg gir kun mat en gang i døgnet, og nøye øyevurdert som skal tilsvare ca. kun 120 gram (blir aldri helt nøyaktig med råfôring).

Jeg vet at det er nok til min hund, for ellers hadde han jo ikke holdt seg i idealvekt, og er mer slemt i mine øyne å påføre hunden sin fedme.

Merker selv hunden har mer energi om det er lenge siden måltidet kom, og at han blir sløvere av å være helt mett. Så det fungerer også best her, så får han heller litt godbiter på tur/trening.

Angelcharm:

 

1: Da forutsetter du at mat/ godbiter er eneste belønning? Og du forutsetter at godbitene er alt mulig hunden egentlig ikke skal ha? Her er godbiter bare en del av belønningsvariasjonen. Og de godbitene jeg bruker er laget for hund. Så jeg skjønner ikke at det ksal være noen etisk konflikt i å ikke bruke maten dens ift sunnhetsaspektet. Nei nå ble det vilt, var det ikke nettopp bruk av mat/godbiter som var issuet da? Hvorfor trekker vi inn lek? Vi kan jo godt diskutere etikker rundt å bruke en løpetispe som forsterker for en hannhund som ikke får parre seg også, men det blir jo ikke helt det vi begynte på?

2: Ja å spise seg mett, er å spise til man ikke vil ha mer. Hunder som er vant til å ha maten ( innenfor dagsrasjonen) tilgjengelig, spiser stort sett i flere omganger og litt i gangen. De stuper ikke i seg til magen strutter. Men de spiser til de er fornøyde, og når DE kjenner for å spise. Hunder som får mat en gang om dagen, spiser til det er tomt, og da er de vanligvis, også fornøyde. Har man et matvrak, kunne de sikkert alltids spist mer.. men det betyr ikke at de ikke er mette. Jeg skjønner ikke helt hvor du vil. Her er maten fremme hele tiden, men de jobber for godis likevel?

3: Nei hunden har ingen formening om poeng eller plassering. Det eneste den har formening om, er at den må gjøre sånn og slik, for å få en belønning den ønsker. Det bør altså etter min mening ikke være sånn at hunden opplever å måtte gjøre sånn eller slik for å få den daglige matrasjonen den har behov for. Sånn eller slik, gjør man for ekstrabonus. Men HAR hunden det når den spiser seg mett hver dag? Arbeid eller ikke?

4: Ja de har nok definitivt et annet syn på foring og hundevelferd enn jeg har ;) Men det var ikke poenget. Poenget var at det for meg blir et motsetningsforhold i argumentasjonen, som jeg synes blir litt pussig ;) Ja det har du helt rett i, hvis man er er fornøyd med at hunden "tåler det" så kan man ikke rekke pekefinger til de som har bikkja i bur 16 timer i døgnet heller.

5: Og sammenligningen med Bergljots sjef, kom som en følge av et argument om at også mennesker må jobbe for maten. Det er egentlig ikke et argument jeg mener hører hjemme i diskusjonen.

Men nå skinner sola for første gang på lenge her i Trøndelag, så nå skal jeg ut og gjøre andre ting. ha en fortsatt god diskusjon :) Ok, det var synd (for meg, egosit som jeg er) for her har det begynt å snø, etter verdens fineste mars og begynnelse av april! Kos deg i sola, send litt sørover også :)

belgerine:

 

Angelcharm:

 

2: Ja å spise seg mett, er å spise til man ikke vil ha mer. Hunder som er vant til å ha maten ( innenfor dagsrasjonen) tilgjengelig, spiser stort sett i flere omganger og litt i gangen. De stuper ikke i seg til magen strutter. Men de spiser til de er fornøyde, og når DE kjenner for å spise. Hunder som får mat en gang om dagen, spiser til det er tomt, og da er de vanligvis, også fornøyde. Har man et matvrak, kunne de sikkert alltids spist mer.. men det betyr ikke at de ikke er mette. Jeg skjønner ikke helt hvor du vil. Her er maten fremme hele tiden, men de jobber for godis likevel?

Akkurat dette. For oss som forer fritt er ikke det å jobbe for maten et tema en gang. Maten er alltid tilgjengelig uansett. Den er bare gøyere tilgjengelig hvis man trener/søker/må "jobbe" for den. 

Vi fôrer to ganger pr dag etter anbefalt dose for våre hunder. Lar av og til hundene "jobbe" for mat. De får uansett fast måltid i skåla si to ganger for dag. Det de jobber for er noe de får i tillegg. 

Var mange gode svar her, så jeg vil komme med mitt synspunkt også.

I og med at vi har en hund vi bruker på jakt, får han ett måltid for dagen, og det gjerne på kveldstid. Unngår da at vi setter i vei på langeturer eller jakt med full mage.

Han hadde fri foring tidligere, men vi oppdaget at han kunne gå 2 dager uten å snuse i matskåla. Valgte å sette den unna får å så gå over til fast foring, å nå spiser han mere. Han vet at maten kommer på kveldstid og at den blir borte igjen om han ikke spiser den iløpe av ei stund.

Så jeg har god erfaring med fast foring:)

I utgangspunktet kan fri tilgang på mat være en god ide. Jeg er sikker på at de fleste hunder vil venne seg til dette greit, men for meg er det ikke så aktuelt. Jeg forer åtseleteren min én gang om dagen til vanlig, og da som regel seint om kvelden, etter at han har fått sovet ut en time eller helst to etter kveldens tur eller trening. Dette er først og fremst for å være sikker på at han får rikelig med ro både før og etter foring, for å unngå magedreining.

Han maser aldri om mat, og hvis jeg glemmer å fore han en dag, så gjør han aldri noe nummer av det. Han spiser uansett med samme glupske apetitt alt opp på en gang.

Han er jo en diger slamp, vel 40 kilo og 72 cm høy, så det går med 1,25 kilo v&h om dagen. At dette skal stå fremme hele døgnet er helt uaktuelt, for den vommen som er i foret lukter ikke akkurat bare friske blomster, og etter at laksen i foret blir varmt, så blir det ikke noe bedre.

Jeg fikk et utrolig bra tips for noen uker siden, som jeg gjerne deler videre til andre som sliter med en hund som ikke er så flink til å ta til seg nok vann. Når vi skal på trening og jobbe med rundering og spor om ettermiddagen, så får han frokost om morgenen. Da gir jeg han 1/3 av dagens rasjon blandet med så mye vann at det blir til en tjukk suppe, for å få opp væskebalansen, og unngår da at han bryter av spor eller runderingsslag for å leite opp en bekk eller dam og drikke. Etter at jeg begynte med dette har han helt sluttet å surre med å finne vann under trening.

Mofassah:

I utgangspunktet kan fri tilgang på mat være en god ide. Jeg er sikker på at de fleste hunder vil venne seg til dette greit, men for meg er det ikke så aktuelt. Jeg forer åtseleteren min én gang om dagen til vanlig, og da som regel seint om kvelden, etter at han har fått sovet ut en time eller helst to etter kveldens tur eller trening. Dette er først og fremst for å være sikker på at han får rikelig med ro både før og etter foring, for å unngå magedreining.

Han maser aldri om mat, og hvis jeg glemmer å fore han en dag, så gjør han aldri noe nummer av det. Han spiser uansett med samme glupske apetitt alt opp på en gang.

Han er jo en diger slamp, vel 40 kilo og 72 cm høy, så det går med 1,25 kilo v&h om dagen. At dette skal stå fremme hele døgnet er helt uaktuelt, for den vommen som er i foret lukter ikke akkurat bare friske blomster, og etter at laksen i foret blir varmt, så blir det ikke noe bedre.

Jeg fikk et utrolig bra tips for noen uker siden, som jeg gjerne deler videre til andre som sliter med en hund som ikke er så flink til å ta til seg nok vann. Når vi skal på trening og jobbe med rundering og spor om ettermiddagen, så får han frokost om morgenen. Da gir jeg han 1/3 av dagens rasjon blandet med så mye vann at det blir til en tjukk suppe, for å få opp væskebalansen, og unngår da at han bryter av spor eller runderingsslag for å leite opp en bekk eller dam og drikke. Etter at jeg begynte med dette har han helt sluttet å surre med å finne vann under trening.

Mulig jeg tar helt feil, men når jeg snakker/tenker fri fòring så er det alltid med tanke på å la tørrfor stå fremme. Den klumpen med V&H legger jeg ikke i skåler rund omkring i huset, men den deles ut til hver enkelt hund etter vekt/størrelse.  Jeg har aldri sett en hund gå å småspise av en "dæsj" V&H, og tanken på at det skal ligge rundt i huset en varm sommerdag er ikke veldig fristende nei :-)

Har man brukshunder (jakt/gjeting/trekk osv) som skal jobbe hardt store deler av dagen fungerer fri tilgang dårlig. Man er da avhengig av at hunden spiser "på kommando". Under aktivitet må mengden begrenses, de kan ikke få spise seg mette, bare "snackes". Samme før og like etter trening, bare en liten smak. Så kommer hovedmåltidet når hunden har fått roet kroppen (og ev tidlig på morgenen i god tid før aktiviteten starter). Man er fullstendig avhengig av en hund som spiser når det blir servert.

For en vanlig familiehund ser jeg ikke større problemer med fri tilgang.