Dere som har nådd igjennom til hunder med ekstrem hundeaggresjon. Hjelp!

Jeg har ei schæfer-tispe som er EKSTREMT hundeaggresiv, jeg har prøvd alt! Jeg får ikke til og nå igjennom til henne. Går greit når vi løper med fremmede hunder, men så snart farta sakker ned er hun i full angrepsmodus. Det er så ille at hun skummer rundt kjeften. Er det en annen hund i nærheten mister hun helt fokus på meg, har prøvd med godbiter og leker, men de er total uintressange for henne da.

De eneste gangene hun tolerer hunder på veien, er når hun er spent fast til saccovogna og trekker. Men blir vi nødt til og stoppe og hun blir stående i ro kan du banne på at det blir full baluba igjen.

Hun går bra med de andre hundene i flokken og har et godt språk, men fremmede hunder er rett og slett døden. Fikk henne inn i flokken ved og springe noen km, da var hun trygg med dem. Så forstår ikke helt hvorfor det ikke går når vi gjør det på samme måte med fremmede hunder.

Tror det er fryktaggresjon siden bjeffene er så lyse. Også i historien hører det med at hun er adoptert i en alder av 2 år. Dette skulle være en hund som ble lovet og være trygg på seg selv og fungere godt i selskap med andre hunder, det viste seg og ikke være den virkelige historien. Prøvde og gi henne tilbake, men tidligere eier har ikke svart på mine telefoner. Har fått henne trygg på andre mennesker, før var hun i angrepsmodus på dem også. Men nå gjenstår "bare" hundeaggresjonen.

Er det noen som har tips og råd. Eller en beskrivelse av hvordan dere har gjort ting og tang for og få hunden "i orden"?

ting og tang: motbetinging, kinderegg, sladring, BAT,passeringskurs, kastrering (men ikke uten risiko for faktisk forverring dersom aggresjonen er fryktbasert)

Det klokeste om om å "behandle"  hund/hund-agresjon var det kanskje Gry Løberg som sa en gang: Du vil kanskje bli nødt til å innse at det lengste du kan komme er at du kan venne hunden din til enkelt-hunder, men ellers må du la det ligge og leve med det.

Men man vil jo prøve ALT og gir seg ALDRI, hva?

Sukk...

En hund som løper er ikke i kommunikasjon med omværden. Dvs, hundens fokus er på gjøremålet sitt. Men omgivelsene kan jo meget vel kommunisere TIL en løpende hund. Og det de hundene sier er: KUTT UT. Altså: ikke løp. For å køpe i en passering er uhøflig. Og om eier tvinger en hund til å passere på det viset vil HUNDEN måtte takle represaliene det gir:)

Derfor kan man som eier løpe en hund ut av og forbi situasjoner mean ikke kunne taklet i gående.

Men hunden lærer ikke noe annet av det enn at andre hunder blir forbanna:)

Så dette er ikke språk. Det er nødløsning for hunder som ikke klarer passere andre hunder. Ev.

Usikre hunder foretrekker en type "hilsing" og passering. Mens selvsikre hunder velger en annen måte.

Og er hunden usikker eller redd? så er det viktig å la den styre "metoden" selv og bare påse og jobbe med avstanden for mestring.

Jeg har også en schæfersnuppe som bjeffer mye...det jobbes med! HVER bidige dag...Jeg synes nå hun har blitt mye bedre. Nå er det jo et poeng å finne ut hvorfor bikkja bjeffer?? Schæferen har jo mye språk, og de fleste schæferene jeg har møtt bjeffer på andre hunder. Er du sikker på at hun er agressiv? Kan det være usikkerhet? Hvor gammel er hunden?

Hun er 2,5 år nå. Tror det er frykt eller at hun er forferdelig usikker. Men hun blir jo aggresiv av den grunn. Tror hun er truende til og gå til angrep.

Det som skjer når vi møter en annen hund på f.eks motveien. Er at hun blir plutselig veldig stor, gjør seg så stor hun kan og bykser frem og drar alt hun kan, og får en enorm bust. Bjeffene er veldig lyse i tonen så regner med at hun er veldig usikker og redd.

BlubbBlubb:

Hun er 2,5 år nå. Tror det er frykt eller at hun er forferdelig usikker. Men hun blir jo aggresiv av den grunn. Tror hun er truende til og gå til angrep.

 

Det som skjer når vi møter en annen hund på f.eks motveien. Er at hun blir plutselig veldig stor, gjør seg så stor hun kan og bykser frem og drar alt hun kan, og får en enorm bust. Bjeffene er veldig lyse i tonen så regner med at hun er veldig usikker og redd.

 

 

Det at en hund reiser busta betyr ikke at den er sint. Akkurat som det at en hund logrer ikke betyr at den er glad=P Det går mer på hvor intens/giret/spent den er.

Vår sliter også med passeringer. Dog ikke aggressivt. Hun har bare DRITLYST til å hilse på den andre hunden. På avstand er ørene rett opp, halen rett opp, busta rett opp. Nå vi kommer nærmere begynner hun enten å bykse og hoppe mot den andre hunden i båndet, samtidig som hun bjeffer/hyler.  Hvis den møtende hunden kommer nærme nok er Laika bare happy. Ikke alltid like høfflig, men aldri tegn til noe aggressivt. 

Har hun angrepet noengang?

stemmen betydning da?

Bjeffing er vel en form for "varsling" og ikke tegn på aggresjon?

Hun har angrepet en hvalp en gang.

Det er ikke at hun vil leke. Andre hunder har blitt redd henne før når vi har prøvd og hilse,

Zapp:

stemmen betydning da?

Bjeffing er vel en form for "varsling" og ikke tegn på aggresjon?

Stemmen betydning? Hva er det? :p

Jo, de har stemmer de også, som oss. Noen lyse og noen mørkere. I tilegg kan de ha lært stemmebruk.

Minien min bjeffer. Ærgo lærte den store hannen min også å bjeffe. Og han bjeffet med miniatyrstemme (latterlig nok) til han en dag som unghund plutselig fikk sin egen stemme opp. Tror han skvatt mer enn oss:) For han er dyp i målet:)

Så popestemmen hadde han lært av den lille, som var eneste rollemodellen han hadde som valp. Av hannkjønn:)

Så han trodde vel at det var guttelyd det da:) 

Bjeffing er ikke en aggresiv lyd. Men det kan starte som bjeffing, og så gå over til annen lyd:)

At hunden din har tatt en valp har ingenting med dette å gjøre.

Hunder handler i SITUASJONER. Og veldig engstelige/ usikre hunder kan være redd valper om det er ukjent for de. Fordi valper er noe ukjent og ukontrollerbart.

Så min usikre hund var såpass "redd" små valper at hun knurret til den første hun fikk på nært hold. Selvom hun aldri har vært redd hunder:)

Jeg ble litt flau og forsøkte hysje på henne. Til valpens eier sa jeg bare skulle la henne murre. Hun er bare usikker, det hører jeg på lyden. Sa valpens eier.  Så etter det trente vi litt på valper. Og det gikk fort over det da.

Sure og slossete hunder tar sjelden valper. En hund som ikke er veldig usikker og gir seg på en valp er ikke "god". Medmindre situasjonen utløste hendelsen. Fordi menneskene handlet feil?

Så for å kunne jobbe med et hundeproblem må man vite HVA det består i.

Og sterk angst er nokså lettkjennelig. Mens litt usikkerhet kan være litt vanskeligere å se. Fordi det ikke er HUNDEN selv som er usikker. Det er situasjonene den blir usikkeer på.

Så min var kjempetrygg blandt hunder. Men litt redd mennesker. Andre har det omvendt igjen.

Jeg har også en schæfer som bjeffer mye på alle hunder, høres veeldig sint ut, men han er det ikke. Schæferen "snakker" jo mye, altså da bjeffing og alle andre type lyder.

Jeg er på miljøtrening på tirsdager.. er opptil 5-6 schæfere der, og alle vi med schæfer har ei bråkete bikkje! ;)

Hvis du har fått henne fra å være like ille på folk, til å gå greit med mennesker på et halvt år, så kan du vel bruke  mye av de samme metodene for å lære henne å takle hunder?

BAT-trening, og boka Control Unleashed kan være veldig bra å sette seg inn i. Om det er fryktaggresjon, for all del ikke press henne inn i situasjoner med andre hunder før du er helt sikker på at hun er komfortabel med det. Vi kuttet ut alt av treff og fellesturer i 2-3 år, og hunden min er nå helt fin med andre (i tillegg var det MYE trening på BAT, kinderegg, sladring og rotrening rundt andre hunder på trening og sånt, på GOD avstand i starten og gradvis tilnærming).

megogmishka:

ting og tang: motbetinging, kinderegg, sladring, BAT,passeringskurs, kastrering (men ikke uten risiko for faktisk forverring dersom aggresjonen er fryktbasert)

Det klokeste om om å "behandle"  hund/hund-agresjon var det kanskje Gry Løberg som sa en gang: Du vil kanskje bli nødt til å innse at det lengste du kan komme er at du kan venne hunden din til enkelt-hunder, men ellers må du la det ligge og leve med det.

Men man vil jo prøve ALT og gir seg ALDRI, hva?

Sukk...

 

Er hunden aggressiv på grunn av signalfølsomhet/fremmedfrykt kan du helt klart lære den å klare å passere andre hunder uten at den gjør utfall med de metodene megogmisha beskriver. Anbefaler IKKE at du vurderer sterilisering. 

Få veiledning av en god hundetrener (gjerne klikkertrener) i å lære henne "Sladretrening" (Skvallerträning av Eva Bofäldt) så skal du se at det ordner seg med tiden ;)  

Lykke til!