Maries:

 

dogangel:

 

 

Maries: 

 

 

Hvis jeg hadde kjøpt meg en pumi og ville stille den ut, så må jeg vel både børste, bade, føne og børste igjen? Evt. også barbere ned hele kroppen eller klippe den sånn at den har riktig lengde på pelsen? Og det blir nok for mye arbeid for ryggen min...

 

Det er det du ikke må... pumien skal kun børstes lett igjennom med kam (ikke med karde) og den skal lufttørke etter bad. Så er det å klippe, noe som etter litt trening tar max 40 min om du gjør det gjevnlig (ca 1 gang i mnd) :D

 

pumien skal stelles og klippes uten å se klippet ut om du skjønner ;)

Fjernet bilde.

Moderator Nemi-XX

 

 

Okei, så den skal se litt "lørvete" ut? :P Hehe... Hvordan er det med ansiktet? Jeg regner med at det kanskje ikke er lov eller vanlig å barbere dem der sånn som med pudler? Som sagt så liker jeg egentlig ikke hunder med masse hår i ansiktet, de forsvinner helt synes jeg :)

[IMG]http://i40.tinypic.com/15qan0h.jpg[/IMG]

Mer hår i ansiktet trenger den ikke ha på utstilling heller :)

Det er ikke lurt å barbere pumien, da blir pelsen dårlig og har lettere for å floke seg. Ellers er den nok enda mer ernergisk enn en pudel, men veldig lærevillig og jeg kunne selv ikke blitt mer fornøyd med valg av min første hunderase og pumier blir det flere av hos meg.

Pumitrollet:

 

 

[IMG]http://i40.tinypic.com/15qan0h.jpg[/IMG]

 

Mer hår i ansiktet trenger den ikke ha på utstilling heller :)

Det er ikke lurt å barbere pumien, da blir pelsen dårlig og har lettere for å floke seg. Ellers er den nok enda mer ernergisk enn en pudel, men veldig lærevillig og jeg kunne selv ikke blitt mer fornøyd med valg av min første hunderase og pumier blir det flere av hos meg.

Er ikke noe bilde der?

happygolucky:

Så står det jo i rasestandaren at den skal være reservert. Jeg syns det er digg at hunden ikke er interessert i fremmede, men smak og behag!:) Min pinscher er veldig reservert, er overhodet ikke intr. i fremmede (men er ikke redd fremmede altså!). men det er endel variasjon mellom individene. Når vi er på treff er det et par individer som er meget sosiale og omgjengelige. Pinscheren kunne nok passe fint hos deg, men om du helst vil unngå reserverte individer/rase haddde jeg satset på en annen rase.

Red: la til noe

Det er visst svært delte meninger om hva som egentlig er reservert. Dachsbracken vår er reservert på det jeg mener er "riktig reservert". Han er overhodet ikke interessert i fremmede mennesker og liker ikke å bli klappa av fremmede heller. Men han finnes ikke redd, usikker eller skeptisk til folk. Tar noen kontakt med han står han bare og ser rart på dem/overser dem. Må også legge til at dette er faren min sin hund, og han har fått alt for lite sosialisering ift. folk og hunder. Likevel fungerer han bra og finnes som sagt ikke usikker.

Kineseren min er feil type reservert, hun er ikke interessert i mennesker på gata, og overser dem. Og det er greit. MEN, hvis noen tar kontakt med henne, så kan hun bli redd og knurre/bjeffe hvis folk ser på henne og snakker til henne med overkroppen bøyd over henne. Hun er usikker på folk. Hun har fått MYE sosialisering i eget tempo!

Så at en hund er uintr. i fremmede kan jeg fullstendig godta, og det er egentlig bare en fordel. Men jeg ønsker ikke en hund som gjemmer seg, ryggen kraftig unna og bjeffer på folk som prøver å være vennlig. 

Så ordet "reservert" er noe som det er delte meninger om. Og jeg mener og tror at det ordet har blitt fjernet fra rasestandarden til pinscheren? :) Kommer til å være veldig nøye og åpen om hva jeg ønsker i den sosiale biten hos valpen!

edit: la til ord

Maries:

 

happygolucky:

 

Så står det jo i rasestandaren at den skal være reservert. Jeg syns det er digg at hunden ikke er interessert i fremmede, men smak og behag!:) Min pinscher er veldig reservert, er overhodet ikke intr. i fremmede (men er ikke redd fremmede altså!). men det er endel variasjon mellom individene. Når vi er på treff er det et par individer som er meget sosiale og omgjengelige. Pinscheren kunne nok passe fint hos deg, men om du helst vil unngå reserverte individer/rase haddde jeg satset på en annen rase.

Red: la til noe

 

 

Det er visst svært delte meninger om hva som egentlig er reservert. Dachsbracken vår er reservert på det jeg mener er "riktig reservert". Han er overholdet ikke interessert i fremmede mennesker og liker ikke å bli klappa av fremmede heller. Men han finnes ikke redd, usikker eller skeptisk til folk. Tar noen kontakt med han står han bare og ser rart på dem/overser dem.

Kineseren min er feil type reservert, hun er ikke interessert i mennesker på gata, og overser dem. Og det er greit. MEN, hvis noen tar kontakt med henne, så kan hun bli redd og knurre/bjeffe hvis folk ser på henne og snakker til henne med overkroppen bøyd over henne. Hun er usikker på folk.

Så at en hund er uintr. i fremmede kan jeg fullstendig godta, og det er egentlig bare en fordel. Men jeg ønsker ikke en hund som gjemmer seg, ryggen kraftig unna og bjeffer på folk som prøver å være vennlig. 

Så ordet "reservert" er noe som det er delte meninger om. Og jeg mener og tror at det ordet har blitt fjernet fra rasestandarden til pinscheren? :) Kommer til å være veldig nøye og åpen om hva jeg ønsker i den sosiale biten hos valpen!

Det å være reservert er kun slik du beskriver den første hunden. En hund som er trygg, men generelt bare overser fremmede.

Din egen hund er ikke bare reservert i måten du beskriver henne, men har rett og slett "issues" i form av nervøsitet og usikkerhet. Det har ikke noen sammenheng med å være reservert, for en hund som overhodet ikke er reservert i gemytt, kan absolutt ha de samme faktene ang. usikkerhet.

Det er som sagt kjent blitt et dårlig gemytt hos rasen din via avl, og det er ikke for å være slem at jeg nevner dette, men at kanskje ikke dette skyldes deg i det hele tatt eller noe som du har gjort feil i oppdragelse heller, men rett og slett en faktor av mentaliteten hunden din er født med.

Det betyr ikke at det ikke går an å trenes på for å bli forbedret, men når det kommer til genetikk er det vanskeligere å trene på enn mentalitet som har kommet grunnet miljø.

Forstår at du er blitt skeptisk om du først har fått en hund du må jobbe så mye med ang. dette, men det er alikevel viktig at du innser at ingen hund som generelt skal være reservert ift. en rasestandard, er en redd og nervøs hund. Det er dårlig gemytt, og ingen rase følger en slik standard. :-)

Maries:

 

Pumitrollet:

 

 

 

[IMG]http://i40.tinypic.com/15qan0h.jpg[/IMG]

 

Mer hår i ansiktet trenger den ikke ha på utstilling heller :)

Det er ikke lurt å barbere pumien, da blir pelsen dårlig og har lettere for å floke seg. Ellers er den nok enda mer ernergisk enn en pudel, men veldig lærevillig og jeg kunne selv ikke blitt mer fornøyd med valg av min første hunderase og pumier blir det flere av hos meg.

 

 

Er ikke noe bilde der?

Bildet ligger på linken. Vet ikke hvordan jeg får det til å vise i forumet.

red: hannhunder skal ha noe mer.

Havanaislove:

 

 

Det å være reservert er kun slik du beskriver den første hunden. En hund som er trygg, men generelt bare overser fremmede.

Din egen hund er ikke bare reservert i måten du beskriver henne, men har rett og slett "issues" i form av nervøsitet og usikkerhet. Det har ikke noen sammenheng med å være reservert, for en hund som overhodet ikke er reservert i gemytt, kan absolutt ha de samme faktene ang. usikkerhet.

Det er som sagt kjent blitt et dårlig gemytt hos rasen din via avl, og det er ikke for å være slem at jeg nevner dette, men at kanskje ikke dette skyldes deg i det hele tatt eller noe som du har gjort feil i oppdragelse heller, men rett og slett en faktor av mentaliteten hunden din er født med.

Det betyr ikke at det ikke går an å trenes på for å bli forbedret, men når det kommer til genetikk er det vanskeligere å trene på enn mentalitet som har kommet grunnet miljø.

Forstår at du er blitt skeptisk om du først har fått en hund du må jobbe så mye med ang. dette, men det er alikevel viktig at du innser at ingen hund som generelt skal være reservert ift. en rasestandard, er en redd og nervøs hund. Det er dårlig gemytt, og ingen rase følger en slik standard. :-)

Ja, jeg vet alt dette :) Jeg vet hun er "feil type resevert". Problemet er at det står i rasestandarden til kineseren at den skal være reservert og forsiktig. Og de fleste kinesere er ikke "bare" dette, de er også usikre, skeptiske og redde! Så jeg tenker at de fleste oppdrettere innen rasen tar alt for god fisk, fordi det er greit pga. hva som står i rasestandarden. Og det er jo helt tullete.

Er en grunn til at jeg ikke velger kineser på nytt, for å si det sånn :) Først og fremst fordi det er så utrolig usikkert hva du får! Selv om jeg har trena hunden min bra og hun er helt herlig. For hun er mye bedre nå enn hun var som valp. Før var hun redde stort sett alle mennesker og alle hunder. Nå er hun "bare" skvetten og skeptisk til barn, og store hunder.

Maries:

 

Havanaislove:

 

 

 

Det å være reservert er kun slik du beskriver den første hunden. En hund som er trygg, men generelt bare overser fremmede.

Din egen hund er ikke bare reservert i måten du beskriver henne, men har rett og slett "issues" i form av nervøsitet og usikkerhet. Det har ikke noen sammenheng med å være reservert, for en hund som overhodet ikke er reservert i gemytt, kan absolutt ha de samme faktene ang. usikkerhet.

Det er som sagt kjent blitt et dårlig gemytt hos rasen din via avl, og det er ikke for å være slem at jeg nevner dette, men at kanskje ikke dette skyldes deg i det hele tatt eller noe som du har gjort feil i oppdragelse heller, men rett og slett en faktor av mentaliteten hunden din er født med.

Det betyr ikke at det ikke går an å trenes på for å bli forbedret, men når det kommer til genetikk er det vanskeligere å trene på enn mentalitet som har kommet grunnet miljø.

Forstår at du er blitt skeptisk om du først har fått en hund du må jobbe så mye med ang. dette, men det er alikevel viktig at du innser at ingen hund som generelt skal være reservert ift. en rasestandard, er en redd og nervøs hund. Det er dårlig gemytt, og ingen rase følger en slik standard. :-)

 

 

Ja, jeg vet alt dette :) Jeg vet hun er "feil type resevert". Problemet er at det står i rasestandarden til kineseren at den skal være reservert og forsiktig. Og de fleste kinesere er ikke "bare" dette, de er også usikre, skeptiske og redde! Så jeg tenker at de fleste oppdrettere innen rasen tar alt for god fisk, fordi det er greit pga. hva som står i rasestandarden. Og det er jo helt tullete.

Er en grunn til at jeg ikke velger kineser på nytt, for å si det sånn :) Først og fremst fordi det er så utrolig usikkert hva du får! Selv om jeg har trena hunden min bra og hun er helt herlig. For hun er mye bedre nå enn hun var som valp. Før var hun redde stort sett alle mennesker og alle hunder. Nå er hun "bare" skvetten og skeptisk til barn, og store hunder.

Rasestandard er en sak. Hvordan foreldreindividene er, en annen sak. Velg oppdretter, uansett rase, som MH-tester hundene (både mor og far), så får du i alle fall et hint om hva du kan forvente deg rent genetisk. 

Pelskåpa:

 

 

Rasestandard er en sak. Hvordan foreldreindividene er, en annen sak. Velg oppdretter, uansett rase, som MH-tester hundene (både mor og far), så får du i alle fall et hint om hva du kan forvente deg rent genetisk. 

Jepps :) Kommer ikke til å skaffe meg enda en usikker og skeptisk hund.

Maries:

 

Okei, så den skal se litt "lørvete" ut? :P Hehe... Hvordan er det med ansiktet? Jeg regner med at det kanskje ikke er lov eller vanlig å barbere dem der sånn som med pudler? Som sagt så liker jeg egentlig ikke hunder med masse hår i ansiktet, de forsvinner helt synes jeg :)

Ja, du kan på en måte si det slik ;)

Vel, hanner skal ha litt mer en tispene i ansiktet,og selv om de ikke skal være like glattbarbert som en puddel så kan du fint se ansiktet deres.

Når jeg har beskrevet rasen før til de som vurderer og som har hatt puddel tidligere så sier de at det er veldig mange likhetstrekk...

Men valget må jo føles riktig og vi liker jo ikke alle det samme...

Men syns det er synd om du velger den bort på feil (utseende)grunnlag når resten etter det du beskriver passer perfekt :D

Slettet bilder, det er ikke tillatt med bilder i forumet, legg heller ved link.

Moderator Nemi-XX

Det som er litt skummelt med raser som betegnes som reserverte i rasestandarden, er at det virker som om mange oppdrettere ser på dette som en måte å sluntre unna på, ved å ikke utelukke nervøse dyr i avl?

Jeg så jo veldig på hvit gjeterhund- den skal være reservert. Men inntrykket mitt er virkelig at der er det mange nervøse individer ute og går. Som er usikre på folk. Det står jo i de fleste rasestandarder at en rase skal være reservert, men aldri redd eller aggressiv - men likevel er det tilfeller i slike hvor nervøsitet er utbredt?

At oppdrettere kanskje ikke er SÅ nøye på den biten av mentalitet, for om den ikke liker folk, er det liksom greit, fordi den skal jo være reservert?

Aner ikke hvordan det henger sammen jeg, men dette er hvertfall mitt inntrykk, som gjør at jeg skjønner hvorfor TS er skeptisk til slike raser. Ingen raser SKAL være redde og nervøse, men mange av de reserverte rasene er likevel det. Jeg har sett meg ut en rase som jeg tror passer meg perfekt, men jeg er enda ganske redd for denne reservertheten som den skal ha - fordi jeg er så redd for å få meg en hund som er usikker på folk.

distré:

Det som er litt skummelt med raser som betegnes som reserverte i rasestandarden, er at det virker som om mange oppdrettere ser på dette som en måte å sluntre unna på, ved å ikke utelukke nervøse dyr i avl?

Jeg så jo veldig på hvit gjeterhund- den skal være reservert. Men inntrykket mitt er virkelig at der er det mange nervøse individer ute og går. Som er usikre på folk. Det står jo i de fleste rasestandarder at en rase skal være reservert, men aldri redd eller aggressiv - men likevel er det tilfeller i slike hvor nervøsitet er utbredt?

At oppdrettere kanskje ikke er SÅ nøye på den biten av mentalitet, for om den ikke liker folk, er det liksom greit, fordi den skal jo være reservert?

Aner ikke hvordan det henger sammen jeg, men dette er hvertfall mitt inntrykk, som gjør at jeg skjønner hvorfor TS er skeptisk til slike raser. Ingen raser SKAL være redde og nervøse, men mange av de reserverte rasene er likevel det. Jeg har sett meg ut en rase som jeg tror passer meg perfekt, men jeg er enda ganske redd for denne reservertheten som den skal ha - fordi jeg er så redd for å få meg en hund som er usikker på folk.

Helt enig! :)

dogangel:

 

 

Ja, du kan på en måte si det slik ;)

Vel, hanner skal ha litt mer en tispene i ansiktet,og selv om de ikke skal være like glattbarbert som en puddel så kan du fint se ansiktet deres.

Når jeg har beskrevet rasen før til de som vurderer og som har hatt puddel tidligere så sier de at det er veldig mange likhetstrekk...

Men valget må jo føles riktig og vi liker jo ikke alle det samme...

Men syns det er synd om du velger den bort på feil (utseende)grunnlag når resten etter det du beskriver passer perfekt :D

Det er ikke bare utseendet, jeg regner jo med at det må bli endel pelsstell hvis man tar den med ut i skogen, bruker forskjellige typer seler på pelsen osv, floker og mye gjørme i pelsen feks?

Og her må jeg jo også holde pelsen kort gjevnt over, hvor lang tid bruker man på en pumi-pels gjennom en uke, og hvor land tid bruker du på pelsen før ustilling?

Og utseendet er litt viktig det også, selv om det blant det minst viktigste før man skal velge seg hund! Det vet jeg :) Men som sagt, hunder med mye hår i ansiktet, der jeg ikke ser utrykk o.l. hunden har, er jeg ikke sånn kjempebegeistra for.

Maries:

dogangel:

 

 

Ja, du kan på en måte si det slik ;)

Vel, hanner skal ha litt mer en tispene i ansiktet,og selv om de ikke skal være like glattbarbert som en puddel så kan du fint se ansiktet deres.

Når jeg har beskrevet rasen før til de som vurderer og som har hatt puddel tidligere så sier de at det er veldig mange likhetstrekk...

Men valget må jo føles riktig og vi liker jo ikke alle det samme...

Men syns det er synd om du velger den bort på feil (utseende)grunnlag når resten etter det du beskriver passer perfekt :D

 

Det er ikke bare utseendet, jeg regner jo med at det må bli endel pelsstell hvis man tar den med ut i skogen, bruker forskjellige typer seler på pelsen osv, floker og mye gjørme i pelsen feks?

Og her må jeg jo også holde pelsen kort gjevnt over, hvor lang tid bruker man på en pumi-pels gjennom en uke, og hvor land tid bruker du på pelsen før ustilling?

Og utseendet er litt viktig det også, selv om det blant det minst viktigste før man skal velge seg hund! Det vet jeg :) Men som sagt, hunder med mye hår i ansiktet, der jeg ikke ser utrykk o.l. hunden har, er jeg ikke sånn kjempebegeistra for.

Som valper kan det være litt pes å gå i skogen, men når valpepelsen er borte er pelsen helt grei. på vinteren blir de lett full av snøklumper, men det løser man fint med å ha en dress på.

Pelsen greer jeg igjennom 1 gang vær 14 dag ca (noe mer på valpepelsen) og klipper litt ca 1 gang i mnd om jeg skal stille ut mye, ellers så holder jeg bare pelsen kort og da er det så og si ikke stell med den overhode. Så ukentlig stell er det fint lite av på dem :)

Før en utstilling så greer jeg ut pelsen skikkelig.. (rundt 15 min), så er det bad (10-15 min), så skal hunden tørke naturlig for deretter å klippes. Det kan jo fint utsettes til neste dag. om man vil det, må uansett vente til pelsen er tørr.

Om du holder klippen ved like (1 gang i mnd) så bruker du etter litt trening alt fra 30-40 min)

Dette gjøres minimum 1 uke før utstillingen. Tiden frem til utstillingen kan brukes til å finpusse litt innimellom om det trengs/ønskes

Pumibilde 1

Pumibilde 2

Pumibilde 3

Som du ser så er det veldig utrykksfulle hunder :)

dogangel:

Pumibilde 1

Pumibilde 2

Pumibilde 3

Som du ser så er det veldig utrykksfulle hunder :)

Heheh, får likevel veldig lyst til å barbere bort alt håret i ansiktet :P

Maries:

dogangel:

Pumibilde 1

Pumibilde 2

Pumibilde 3

Som du ser så er det veldig utrykksfulle hunder :)

Heheh, får likevel veldig lyst til å barbere bort alt håret i ansiktet :P

Haha, jeg digger pumien, de er så artige, men jeg også har lyst til å renske ansiktet for alt det distraherende håret/pelsen :-D

haha :P Enig med Bergljot og MarieS. Jeg er heller ikke fan av for mye pels i trynet, liker dem helst glatthåret rundt snuten. Ikke at det er stygt med bart, men jeg føler bare en trang til å klippe det vekk siden det er noe uryddig med det? Eller noe jeg ikke kan sette fingeren på! Skjuler liksom litt uttrykket til hunden, pluss at det ser litt for shabby ut for min smak.

Hun jeg bor med syns det er så irriterende at jeg fantaserer om hvordan wheatenen hennes hadde sett ut uten skjegg og bart, hender jeg holder barten inntil rundt snuten for å prøve å forestille meg hvordan hun hadde sett ut, for hun har veldig fint snuteparti under pelsen, sånn fin og smekker, sånn elegant forestiller jeg meg - altså tettsittende lepper som ikke henger :P

Tilogmed det lille pumien har er liksom... for mye :P De hadde sett supersøte ut med barbert snute da, hehe :D Selvom jeg syns de er kjempesøte sånn som de er og da, men ikke noe jeg kunne tenkt meg tror jeg.

Maries:

Jeg har egentlig bestemt meg for at det blir storpuddel til neste sommer på meg, som hund nr. 2.

Men nå blir jeg i tvil pga. pelsstellet. Jeg synes det er moro å holde på med pels, har jo en ganske krevende rase innen det feltet allerede - men jeg er skeptisk på om jeg klarer pelsstellet på en storpuddel fysisk... Fordi jeg har en rygg som ikke tåler å stå sånn som man gjør når man barberer, klipper og bader hunden over lengre tid. Har overbelastet den tidligere når jeg holdt på med hest.

Så er jeg jo utstillingsinteressert og hadde kanskje lyst til å sette et kull på hund nr. 2 hvis alt stemmer, og vil da stille ut hunden endel først. Men tanken på å frisere en puddel til utstilling er ganske fjern for meg ettersom jeg nå sliter endel med ryggen og i tillegg har en puff jeg må gjøre alt dette på. Og jeg liker å gjøre ting selv, å bruke flere tusener på hundefrisør er for meg økonomisk umulig og uansett uaktuelt.

I personlighet og bruksområde passer puddelen meg veldig bra...

Men kanskje flere raser kan passe?

 

hva med ganske enkelt å gå ned en størrelse til mellompuddel?

det er utrolig mye mindre pelsstell på en mellom i forhold til en storpuddel.

Planen min med hund nr. 2 er at jeg vil ha mer bruks, og da spesielt å satse innen spor og agility. Jeg vil gå både ettersøksprøven og trene hunden opp til kantarellsøk. Og jeg ønsker meg en hund med MYE personlighet, nyskjerrighet, en god porsjon galskap og hyperaktivitet (jeg liker hunder som vet hva FART er), arbeidsvillig, leken og ikke minst modig. Jeg vil ikke ha noe pinglerier :)

Størrelse er ikke så viktig, men gjerne en middels til stor hund. Jeg liker hunder som ser litt uvanlige og snåle ut (men ikke type over-avla!!)

Når det kommer til pels så er jo ikke det kjempenøye siden jeg tviler på at man finner noe mer pelskrevende enn en puddel, men noen massiv røytehund vil jeg ikke ha. Aller helst røytevennlig. Spisshunder uaktuelt. Gemyttet på rasen må være kjent for å være stabilt generelt over. 

Noen forslag? Skal ta en kikk på rasevelgeren.

Jeg har sett endel på pinscher da forresten :)

Har du sett på korthårscollien?

Simira:

Har du sett på korthårscollien?

Jepp! Men det er det mye underull og lukter mye mer hund... Vil helst ha korthåra (kort-kort), eller røytefri. Og sånn jeg har forstått det så er det MANGE sky og nervøse individ innen rasen...

Lilledennis:

Hva med en sånn Nova scotia duck tolling retriever? Der har du en hyper hund. Er iallefall mange raser å velge imellom, prøv rasevelgeren og se om du finner noen som er aktuell :)

Hva med portugisisk vannhund da? For mye pelsstell det og?

De er jo og litt reserverte da. Jeg har ikke møtt noeb usikre, men er mer sånn de ikke er interessert i å ta kontakt med mindre en har noe godt, når det gjelder andre mennesker. Litt kjedelig kanskje, men ellers virker det som en kjempekul rase.

distré:

Hva med portugisisk vannhund da? For mye pelsstell det og?

De er jo og litt reserverte da. Jeg har ikke møtt noeb usikre, men er mer sånn de ikke er interessert i å ta kontakt med mindre en har noe godt, når det gjelder andre mennesker. Litt kjedelig kanskje, men ellers virker det som en kjempekul rase.

Reservert er greit som sagt tidligere i tråden, men jeg vil IKKE ha feil reservert (usikker/skeptisk). Så jeg er i utgangspunktet litt tilbakeholden til raser der det står i rasestandard at de skal være reserverte.

Men skal kikke mer på den i kveld! :)

Maries:

 

distré:

 

Hva med portugisisk vannhund da? For mye pelsstell det og?

De er jo og litt reserverte da. Jeg har ikke møtt noeb usikre, men er mer sånn de ikke er interessert i å ta kontakt med mindre en har noe godt, når det gjelder andre mennesker. Litt kjedelig kanskje, men ellers virker det som en kjempekul rase.

 

 

Reservert er greit som sagt tidligere i tråden, men jeg vil IKKE ha feil reservert (usikker/skeptisk). Så jeg er i utgangspunktet litt tilbakeholden til raser der det står i rasestandard at de skal være reserverte.

Men skal kikke mer på den i kveld! :)

Skjønner det, det er jeg og :) Men det er jo likevel mulighet for å finne mentalt stabile hunder om man bare er nøye. Selv har jeg aldri truffet noen usikre portiser, men de er derimot ikke så oversosiale som jeg er vandt til - hunden min er et kosemonster uten like, og skal kose med alle fremmede. Mens portisene er litt mer sånn careface, helt til du har noe godt. Huseierne har en portis, den er kjempesøt, men den er ikke lett å få kontakt med, den kommer ikke bort for å kosemose akkurat. Og den reagerer ikke veldig når jeg snakker til den, med mindre jeg har godbiter, DA blir den interessert. Men den kjenner meg ikke spesielt da, jeg tenker de er mer sosiale overfor folk de kjenner. Men ellers vet jeg ikke SÅ mye om dem da, har bare møtt noen få, men har ikke dårlig inntrykk av dem liksom. Jeg har verre inntrykk av hvit gjeter som jeg er så interessert i, når det gjelder mentalitet...

Men de e rfine da =) Jeg var fast bestemt på portis en stund for noen år siden husker jeg.