Jeg har veid for og imot om å skrive om dette her inne,men nå fant jeg ut at jeg ville lufte dette. Og håper på å få svar fra noen som kan og vet. Og som selv har erfaring med dette. Og som kan gi meg noen vettuge råd.

Som noen kanskje har fått med seg,har jeg nå på prøve en blanding av collie/aussie. Han er to år. Prøvetiden går ut om ca 14 dager. En herlig gutt,som elsker kos,takler å være alene hjemme i mange timer,glad i alle mennesker og som stort sett er lydig. Lettlært og fokusert.

De første dagene her hos meg fikk han mye oppmerksomhet,mye kos og jeg dullet sikkert alt for mye med han. Opp i sofaen,i fanget,i senga,og godtok at han satte og tigde ved kjøkkenbenken-)

Men så...gikk det noen dager da. Og gutten begynte å knurre til meg hvis jeg skøv han litt forsiktig bort fra meg når han tagg ved matbordet. Dvs når jeg spise ved stuebordet. Jeg prøvde først å si: gå på plass,og viste han veien til gulvet. Men han er sta den tjodolfen. Han kom tilbake,og gav seg ikke. Det lyste stahet ut av de brune gluggene. Jeg reise meg da opp og stilte meg foran han,og komanderte han tilbake. Etter mye om og men,så gikk han da på plassen og la seg.

Ok dette,men så for ca 3 dager siden,skulle jeg ta på han halsbandet. Da knurret han også til meg,og snappet etter beina mine. Jeg er en rolig og sindig person,så jeg gjorde ikke noe vesen av det.Men dette var,og er,uvant for meg. Jeg tok så kontakt med eier og spurte litt om hvordan gutten var i forhold til han,og fortalte hva som hadde skjedd. Joda,det viste seg at Silver hadde knurret flere ganger til han,samt småbitt han. I settinger der Silver har blitt børstet.Da hadde eier tatt tak i nakkeskinnet og ristet han. Hver gang. Og så fikk han kos etterpå,som om: ok,nå er det over.

Dette er opplysninger jeg ikke har fått,enda jeg spurte eier flere ganger før jeg hentet Silver,om det var ting jeg burde vite. Men neida,svarene var at gutten var veldig snill.

Jeg ble sint på tlf,og sa at dette burde jeg ha blitt opplyst om. Og at jeg skulle ha han ut prøvetiden som går ut om ca 14 dager. Og jobbe med dette. Nakkeristing er uaktuelt for min del,så nå jobber jeg med gutten. På et annet nivå. Han blir henvist til stuen når jeg lager mat på kjøkkenet,han blir henvist på plassen sin når jeg spiser i sofaen,han må værsegod sitte når jeg tar på band,og han har generelt fått strengere innstrukser i mange settinger. Og bare på noen få dager,ser jeg at det har hjulpet. Kos får han på mine premisser,når det passer meg.

Han er utenom dette en veldig myk hund,jeg kan klippe klør,jeg kan børste han,etc etc. Men jeg vet liksom ikke enda hvor jeg har han. Før han plutselig napper meg eller knurrer. Men dette vil jeg få til!!

For han har satt sine spor i hjertet mitt,allerde. For mange her inne er sikkert dette bare et "pjaskeproblem"-),men for meg så er dette grusomt uvant-) Men jeg skal brette opp armene og få bukt med dette.

Og er det noen som kan gi meg gode råd,så tar jeg gjerne imot.

Jeg vet at jeg har hatt han i bare noen dager,og at han mulignes har prøvd å teste grensene mine. Og at alt er nytt for han. Alt dette vet jeg,derfor skal jeg gi han litt mere tid. Men har jeg tatt på meg mere enn jeg burde,? Evt kan dette gå bra etter hvert? Og er det rett slik jeg gjør nå? Har gutten fått for mange negative responser på sin knurring og biting hos forrige eier,slik at dette sitter for dypt i han?

Jeg vil så gjerne beholde han,for han har så mange andre positive kvaliteter. Og det siste jeg vil er at han skal bli en kasteball mellom ulike eiere. 

Ligner litt vår omp-hund når han kom til oss. Rådet mitt er å ikke gi opp og fortsette å gjøre det du gjør. Skjønner det kan føles vanskelig til tider. Lykke til 

Det virker som om du har INNSTILLINGEN rett,en ny hund er et nytt prosjekt. Det er bare ikke en valp med blanke ark, du skal rette på ikke-godtatte ting denne gangen. Men det er likevel et prosjekt du vil lykkes med om du går inn for det. Hunder omstiller seg og kan bli kvitt total bagasje om du jobber med det. Det er det som er så fint =)

Har du hatt ompl. hund før? Jeg har hatt 2 og er strålende fornøyd med de valgene! Det er så mye jeg får gratis liksom, en voksen hund som kan de meste. Da bruker jeg gladelig litt tid på å plukke at uvaner.

PLUSS at... ja, det virker litt "det er bare"-pyttsann, men DET ER JO bare litt snapping. Og det er absolutt overkommerlig =) Om jeg kan si det sånn...

Lykke til

enig med lilledennis :) 

ElvisPresley:

Det virker som om du har INNSTILLINGEN rett,en ny hund er et nytt prosjekt. Det er bare ikke en valp med blanke ark, du skal rette på ikke-godtatte ting denne gangen. Men det er likevel et prosjekt du vil lykkes med om du går inn for det. Hunder omstiller seg og kan bli kvitt total bagasje om du jobber med det. Det er det som er så fint =)

Har du hatt ompl. hund før? Jeg har hatt 2 og er strålende fornøyd med de valgene! Det er så mye jeg får gratis liksom, en voksen hund som kan de meste. Da bruker jeg gladelig litt tid på å plukke at uvaner.

PLUSS at... ja, det virker litt "det er bare"-pyttsann, men DET ER JO bare litt snapping. Og det er absolutt overkommerlig =) Om jeg kan si det sånn...

Lykke til

Nei,jeg har ikke hatt ompl-hunder før.Så dette er nytt og ferskt for meg-) Men som sagt,jeg bretter opp armene,og skal jobbe med gutten. -) Snapping og knurring er bare så inn i granskauen uvant for meg,at jeg blir så usikker. Når man (jeg) bare går forbi han der han ligger på gulvet,og kommer borti rompa hans,så knurrer han.. da kjenner jeg min egen usikkerhet. Men noe er det som er blitt galt på veien...og jeg får bare fortsette og jobbe med han. Slik at han blir trygg på meg. det som gjør meg mest forb...er de mange som ikke gir rett info om de hundene de skal ommpl.Det er urettferdig,både ovenfor hunden og de eierene som overtar de.

Da jeg fikk Theo hadde jeg aldri eid en hund som kunne finne på å knurre og nappe. Så det var for meg også veldig uvandt.

Men i motsetning til deg viste jeg godt at han kunne oppføre seg sånn da jeg fikk han i hus.

Synes det er dårlig at du ikke fikk vite noe da du fikk han... For vet man ting er man jo mer forbredt på at det kan hende, og man reagerer fort annerledes.

Theo er også en myk hund, men allikevel sta som få til tider.

Han har nå lært at han ikke får være der jeg er da jeg spiser, og kommer heller ikke før jeg setter ned tallerken og viser tegn til at jeg er ferdig. Men gud så mange ganger jeg har fulgt han tilbake da han ikke hører for det satt...

Han kan finne på og protestere da jeg ber han om ting med murring og litt knurring, og ser litt fornærmet på meg. Det jeg da gjør der å si bestemt, men rolig: Slutt å tull. Nå er det nok, eller Å du da...

De 3 ordene er liksom blitt de jeg bruker da det er nok, eller han fjåser. Å det funker bra for oss.

Han legger også ørene bakover mye, og kryper seg bare jeg snakker til han noen ganger. Å det er vel fordi at han har fått stryk av en eller annen sort da i de situasjonene. Det kan f.eks være da han tigger eller gjør noe annet som ikke er lov. Å da er jeg rask med å bruke glad stemme, og kose masse på han. Å da er han helt med med en gang. Å så får han beskjed igjen. Å da kryper han ikke, men gir seg med det som ikke er lov.

Han var heller ikke glad i bli løftet, men siden han absolutt vil sitte på fanget, og ikke vil hoppe opp var det ikke så mange andre valg. Han murret litt da, og markerte med munnen, men etter ett par ganger med å bare gjøre det. Å prate rolig med han samtidig gikk det pluttselig over. Det var liksom ikke farlig allikevel lenger. Å nå steller han seg opp for at man skal løfte han opp...

Stiv som en stokk var han da man koset med han også, han klarte ikke å slappe av. Selv om han elsket kos fra dag en, klarte han ikke å slappe av i kroppen da han ble koset med. Det har nå endelig gått over, og fra og ikke klare og ligge på fanget å kose, er han er helt gele da han ligger på fanget. Å kan til og med sovne der...

Da vi møtte noen i gangen bjeffet han alltid på de, og jeg sa alltid: Slutt å tull. Det er bare naboen. Nå bjeffer han aldri på de lenger. Så det skulle ikke mere til faktisk.

Opplevde 2 ganger at han prøvde å nappe i beina på de som kom for nærme han, og da har jeg gitt ett svakt napp i båndet og brukt ett: eh eh. Å det er også nesten borte nå.

Siden jeg vet at han kan finne på er jeg alltid føre var,og ser fort når en situasjon kan oppstå. Å kan da fort korrigere når han prøver, og dermed ikke rekker å fullføre det han hadde tenkt til. Å det tror jeg han merker godt.

Han støtter seg også mer og mer til meg da han er usikker. Å merker at han tar kontakt med meg da han ikke er trygg i en situasjon. Jeg og stemmen min er blitt en betryggelse for han.

Er ikke lett da man ikke vet 100% hva en hund man overtar har opplevd av diverse, men synes det høres ut som om du har fått en hund som kan jobbes med, og at det vil gå over med litt tålmodighet og trening.

Han er i ett nytt hjem, nye inntrykk og en nye personer han må lære å bli trygg på...

Når du kommer borti han da han ligger på gulvet å han knurrer, kan du bare si med litt glad stemme, mens du går videre: Å du da tullekoppen, eller noe lignende. Ikke at han forstår ordene altså, men mer at du har hørt han, og at det ikke var vondt ment fra din side. Min er veldig var på kroppspråk og tonefall, så mulig det funker på din også. Hvert ett forsøk i hvertfall...

Ble kanskje litt mye, men sånn har nå jeg løst ting i hvertfall...

Dette fikser du Tammymor

Silje&Cazo:

Da jeg fikk Theo hadde jeg aldri eid en hund som kunne finne på å knurre og nappe. Så det var for meg også veldig uvandt.

Men i motsetning til deg viste jeg godt at han kunne oppføre seg sånn da jeg fikk han i hus.

Synes det er dårlig at du ikke fikk vite noe da du fikk han... For vet man ting er man jo mer forbredt på at det kan hende, og man reagerer fort annerledes.

Theo er også en myk hund, men allikevel sta som få til tider.

Han har nå lært at han ikke får være der jeg er da jeg spiser, og kommer heller ikke før jeg setter ned tallerken og viser tegn til at jeg er ferdig. Men gud så mange ganger jeg har fulgt han tilbake da han ikke hører for det satt...

Han kan finne på og protestere da jeg ber han om ting med murring og litt knurring, og ser litt fornærmet på meg. Det jeg da gjør der å si bestemt, men rolig: Slutt å tull. Nå er det nok, eller Å du da...

De 3 ordene er liksom blitt de jeg bruker da det er nok, eller han fjåser. Å det funker bra for oss.

Han legger også ørene bakover mye, og kryper seg bare jeg snakker til han noen ganger. Å det er vel fordi at han har fått stryk av en eller annen sort da i de situasjonene. Det kan f.eks være da han tigger eller gjør noe annet som ikke er lov. Å da er jeg rask med å bruke glad stemme, og kose masse på han. Å da er han helt med med en gang. Å så får han beskjed igjen. Å da kryper han ikke, men gir seg med det som ikke er lov.

Han var heller ikke glad i bli løftet, men siden han absolutt vil sitte på fanget, og ikke vil hoppe opp var det ikke så mange andre valg. Han murret litt da, og markerte med munnen, men etter ett par ganger med å bare gjøre det. Å prate rolig med han samtidig gikk det pluttselig over. Det var liksom ikke farlig allikevel lenger. Å nå steller han seg opp for at man skal løfte han opp...

Stiv som en stokk var han da man koset med han også, han klarte ikke å slappe av. Selv om han elsket kos fra dag en, klarte han ikke å slappe av i kroppen da han ble koset med. Det har nå endelig gått over, og fra og ikke klare og ligge på fanget å kose, er han er helt gele da han ligger på fanget. Å kan til og med sovne der...

Da vi møtte noen i gangen bjeffet han alltid på de, og jeg sa alltid: Slutt å tull. Det er bare naboen. Nå bjeffer han aldri på de lenger. Så det skulle ikke mere til faktisk.

Opplevde 2 ganger at han prøvde å nappe i beina på de som kom for nærme han, og da har jeg gitt ett svakt napp i båndet og brukt ett: eh eh. Å det er også nesten borte nå.

Siden jeg vet at han kan finne på er jeg alltid føre var,og ser fort når en situasjon kan oppstå. Å kan da fort korrigere når han prøver, og dermed ikke rekker å fullføre det han hadde tenkt til. Å det tror jeg han merker godt.

Han støtter seg også mer og mer til meg da han er usikker. Å merker at han tar kontakt med meg da han ikke er trygg i en situasjon. Jeg og stemmen min er blitt en betryggelse for han.

Er ikke lett da man ikke vet 100% hva en hund man overtar har opplevd av diverse, men synes det høres ut som om du har fått en hund som kan jobbes med, og at det vil gå over med litt tålmodighet og trening.

Han er i ett nytt hjem, nye inntrykk og en nye personer han må lære å bli trygg på...

Når du kommer borti han da han ligger på gulvet å han knurrer, kan du bare si med litt glad stemme, mens du går videre: Å du da tullekoppen, eller noe lignende. Ikke at han forstår ordene altså, men mer at du har hørt han, og at det ikke var vondt ment fra din side. Min er veldig var på kroppspråk og tonefall, så mulig det funker på din også. Hvert ett forsøk i hvertfall...

Ble kanskje litt mye, men sånn har nå jeg løst ting i hvertfall...

Dette fikser du Tammymor

Takk for at du delte dine erfaringer-) Er litt godt å høre og lese om de som har taklet dette,og hvordan de har taklet det-) Kjenner motet sprer seg i skrotten min-) Så jeg gir ikke opp enda. skal nok få plukket av disse unotene på gutten. Tenker han trenger trygge,men bestemte rammer. Uten noen form for fysisk korreksjon. Noe som jeg personlig ikke klarer. Er jo begynt å bli glad i denne rabbagasten-) Og som sagt,han er enda ikke blitt husvarm,og trenger nok mere tid. Så den tiden skal jeg la han få.Han skal bli trygg på meg,og jeg skal bli trygg på han.

Kjente meg bare så frustrert da jeg postet dette,og så innmari usikker på meg selv. Som hundeeier. Tenkte: "jøss,nå har du virkelig lagt egget,di blaute bondkjærring"

På meg virker det bare som en hund som er usikker, og som har fått feil reaksjon på usikkerheten sin og dermed blitt enda mer usikker.

Jeg overtok en hund på 14 mnd, og senere har det vist seg at hun er skadet. Hunder har med seg bagasje som vi ikke vet om når man overtar de, spørsmålet er bare hvor mye bagasje og hvor katastrofal bagasje.

Knurring og snapping er veldig mye bedre enn en hund som ikke bruker språket sitt!!! Å trene en hund til å holde kjeft er ingen god ide. Trygghet, trygghet og trygghet er alfa og omega for å få en stabil hund. At forrige eier reagerte på usikkerhet med nakketak og kos virker alvorlig høll i hue... i beste fall har han ikke skadet hunden.

At hunder tester grenser, spesielt omplaseringshunder, er mer en regel enn et unntak. Gode grenser gir trygge hunder, derfor er det både til ditt og hundens beste å ha gode grenser.

Når det gjelder halsbåndet... Kan det gjøre vondt å ta det på? Som kjent skader nakketak ofte hundens nakke, spesielt unge hunder. (En av teoriene til vet når det gjalt snuppas nakkeskade var nakketak.) Veldig mange hunder sliter med nakkeskader etter voldelige eller uforsiktige eiere.

Avatar:

På meg virker det bare som en hund som er usikker, og som har fått feil reaksjon på usikkerheten sin og dermed blitt enda mer usikker.

Jeg overtok en hund på 14 mnd, og senere har det vist seg at hun er skadet. Hunder har med seg bagasje som vi ikke vet om når man overtar de, spørsmålet er bare hvor mye bagasje og hvor katastrofal bagasje.

Knurring og snapping er veldig mye bedre enn en hund som ikke bruker språket sitt!!! Å trene en hund til å holde kjeft er ingen god ide. Trygghet, trygghet og trygghet er alfa og omega for å få en stabil hund. At forrige eier reagerte på usikkerhet med nakketak og kos virker alvorlig høll i hue... i beste fall har han ikke skadet hunden.

At hunder tester grenser, spesielt omplaseringshunder, er mer en regel enn et unntak. Gode grenser gir trygge hunder, derfor er det både til ditt og hundens beste å ha gode grenser.

Når det gjelder halsbåndet... Kan det gjøre vondt å ta det på? Som kjent skader nakketak ofte hundens nakke, spesielt unge hunder. (En av teoriene til vet når det gjalt snuppas nakkeskade var nakketak.) Veldig mange hunder sliter med nakkeskader etter voldelige eller uforsiktige eiere.

 

Du har nok mye rett i det du skriver,Avatar. Tanken har streifet meg vedr å ta på han halsbandet.. Jeg har fra dag 1,vært veldig varsom når jeg tok på han halsbåndet. Fikk han i sitt,og roste han når jeg tok det på. Han virket ikke som han tok noen notis av det. Vel..som sagt jeg skal gi denne gutten noen dager til. For det bor så mye godt i han. Og jeg er villig til å jobbe med denne knurringen og snappingen. Jeg må bare lære han å kjenne,og han må lære meg å kjenne-) Rom ble ikke bygd på en dag-) Takker for gode råd og innspill-)

Om du har vært inne på tanken om nakken før, så bytt for all del til en god sele du tar på uten å røre naken! Jeg har selv vært å funnet en sommersele til snuppa jeg har bestilt. Mye lekkert nå!

Kanskje bare det at du slutter å berør hunden i nakken kan skape større trygghet.

Jeg skjønner gpdt at det er ??##%%%&!!! å oppleve at eierne er litt sånn: "åjaa! Det STEMMER. Han snapper litt når vi skal ha på halsbåndet... det hadde vi glemt. Ja, også bare TÅLER han ikke at du kjefter på han, men sånn har han alltid vært... ja, også er han litt sjef overfor andre hannhunder... men sånn er vel alle hunder??"

You name it..? De "glemmer" ting vi/du tar alvorlig, og kategoriserer det som narmal hundeatferd eller unnskylder det med at "sånn har han alltid vært". Men han ER SNILL OG GOD ASSA!!!

Du får bare holde ut at de ikke er helt korrekte i opplysningene men skaffe deg en skikkelig overtakelseskontrakt og håpe på det beste! For nå har du jo selv opplevd at hunden er en godgutt

Tammymor: Jeg er litt i samme situasjon som deg,en hund med en masse issues som jeg har overtatt av en eks kollega til Runar Næss (man tror jo da i første omgang at NOE stemmer). Han hopper dessverre over knurring og andre advarsler,må ikke sovne eller legge seg feks i sofaen,kan ikke være for nærme når vi spiser,kan ikke få på båndet om han ikke er kommet til døra på eget initsiativ... feks. Lista er lang og vi har gitt det hele en dato....Han er også kastrert,for å toppe usikkerheten liksom.  Jeg gjør som du,prøver å unngå å gi ham anledning til å "forsvare seg" for han er helt klart usikker. Det betyr at vi hele tiden må være i forkant mht hvor han oppholder seg og hva vi har tenkt å gjøre hvor. De andre hundene går fint,de ignorerer for full maskin og går rundt ham med god margin. Fint om vi kan utveksle erfaringer underveis... om du velger å beholde ham. Vi har somsagt satt en dato,hjem igjen dit han kom fra skal han ikke...

Tammymor:

Takk for at du delte dine erfaringer-) Er litt godt å høre og lese om de som har taklet dette,og hvordan de har taklet det-) Kjenner motet sprer seg i skrotten min-) Så jeg gir ikke opp enda. skal nok få plukket av disse unotene på gutten. Tenker han trenger trygge,men bestemte rammer. Uten noen form for fysisk korreksjon. Noe som jeg personlig ikke klarer. Er jo begynt å bli glad i denne rabbagasten-) Og som sagt,han er enda ikke blitt husvarm,og trenger nok mere tid. Så den tiden skal jeg la han få.Han skal bli trygg på meg,og jeg skal bli trygg på han.

Kjente meg bare så frustrert da jeg postet dette,og så innmari usikker på meg selv. Som hundeeier. Tenkte: "jøss,nå har du virkelig lagt egget,di blaute bondkjærring"

Fysisk korreksjon er ikke noe for meg heller. Ser ikke nødvendigheten i det da man kan jobbe på andre måter som funker bedre for hunden, og meg...

Godt at vi gir deg litt nytt mot Tammymor Er ikke alldid lett da man skal jobbe med ting man ikke har jobbet med før, av denne typen. Har selv luftet litt frustrasjon både her og til venner om Theo til tider...

Hadde passet på å fortelle om fremgang dere gjør til den gammle eieren før du har eierskifte i hånden. Noen kan finne på å skulle ha tilbake hunden vist den ikke lenger har uvanene sine, og tror at han skal fortsette med det du har lært han da han kommer dit igjen.

Er desverre en del sleipe mennesker det ute. Å har hørt det hende før.

yurij:

Tammymor: Jeg er litt i samme situasjon som deg,en hund med en masse issues som jeg har overtatt av en eks kollega til Runar Næss (man tror jo da i første omgang at NOE stemmer). Han hopper dessverre over knurring og andre advarsler,må ikke sovne eller legge seg feks i sofaen,kan ikke være for nærme når vi spiser,kan ikke få på båndet om han ikke er kommet til døra på eget initsiativ... feks. Lista er lang og vi har gitt det hele en dato....Han er også kastrert,for å toppe usikkerheten liksom.  Jeg gjør som du,prøver å unngå å gi ham anledning til å "forsvare seg" for han er helt klart usikker. Det betyr at vi hele tiden må være i forkant mht hvor han oppholder seg og hva vi har tenkt å gjøre hvor. De andre hundene går fint,de ignorerer for full maskin og går rundt ham med god margin. Fint om vi kan utveksle erfaringer underveis... om du velger å beholde ham. Vi har somsagt satt en dato,hjem igjen dit han kom fra skal han ikke...

Takk for at du delte.-) Det høres ut for at dere har litt å jobbe med,ja. Og han har nok flere issues enn Silver. Vedr bånd så har det gått litt bedre de siste dagene,men han må i sitt. Da er jeg rolig og konsenkvent. Han går ikke i sitt med det første,men jeg står der og venter til han har satt seg. Og så roser jeg han når han har gjort det. Fra i dag skal jeg kun benytte sele.Men med samme rituale.

Sofa og seng er ikke tillgjengelig for han lengre.Ikke foreløbig.Jeg trener mye lydighet både inne og ute med han,og han tar det kjapt. Men i enkelte settinger så har han mye voks i ørene-) Men jeg gir meg ikke. Det er slitsomt å ha det slik,men så lenge jeg ser fremgang,så er jo det positivt-)

Alt i alt bunner det nok bare på usikkerhet,pga dårlige erfaringer fra forrige eiere. Jeg velger å tro det men man vet jo ikke...Du får bare fortsette med å jobbe med gutten,du også. Ser ut for at vi trener på samme måte. Jeg ser ikke noen annen måte å gjøre det på.

Håper du ser fremgang etter hvert,du også-) Hadde JEG ikke gjort det,hadde han vært tilbake hos eier nå.Og det hadde vært en stor nedtur både for bikkja og meg.

Tren mye lydighet,vær rolig og konsenkvent i alt du foretar deg med han. Men gi også ros når han gjør det du ber om.Gjerne i form av kos etc-)

Vi får bare brette opp armene og gjøre så godt vi kan.

Nå tror jeg ikke Silver kommer til å angripe meg,dvs bite meg hardt. I så fall så er det ikke noe mere jeg kan gjøre. Da er det over og ut.

Du skal få høre fra meg hvordan det går etter hvert,og fint om du også kan dele dine erfaringer og om hvordan det går-) Send meg gjerne en pm hvis du heller vil det-) Masse lykke til-)

Min erfaring er at hunder som knurrer og snapper på denne måten, ofte er stressa. Så kluet er å dempe den opplevelsen de har av stress. Han har nettopp fått nytt hjem, og du har skjemt han bort rikelig i starten (forståelig nok), og det bidrar nok ikke til å dempe stress. Jeg ville ha skjermet han en periode, hatt lavere tempo, og tilbragt tid med han men der han ligger i ro på plassen sin. Og sørget for at JEG er den som initierer til kontakt og kos. Hvis han tar initiativ, ikke dytt eller skyv han bort, bare snu deg med siden mot han og be han legge seg på plassen sin. En fordel om han har en fast plass, som du ken trene inn med belønning. Belønn sporadisk når han legger seg der etter avisning fra deg, men ikke hver gang (ellers så får du muligens en forsterkning av problemet....)

Hvis han er sta og nekter å legge seg på plassen sin, så forlat han - gå ut av rommet og vent 5 minutter før du kommer tilbake. Ikke hils da, bare be han legge seg på plassen.  

Belønn også hver gang du kommer med halsbåndet, ev skift over til sele, og belønn hver gang du tar den på. Børsting ville jeg ha ventet med, og forsiktig introdusert børsten med godbiter - i starten bare ved synet av børsten, deretter ved at hunden berører bærsten selv, og etterhvert når du berører hunden med børsten. Kan ta litt tid, men er verdt investeringen. 

Jeg hilser ALDRI på hundene mine når jeg har vært ute og kommer hjem, jeg ignorerer dem til jeg har kledt av meg, satt fra meg sko, og ev sekk eller varer, hilser på barna mine og SÅ - sier jeg hei og gir dem et lett klapp. men aldri voldsom kosing. Da bare bidrar jeg til at de stresser seg opp til jeg kommer hjem og forventer et voldsomt hilserituale. 

Pelskåpa:

Min erfaring er at hunder som knurrer og snapper på denne måten, ofte er stressa. Så kluet er å dempe den opplevelsen de har av stress. Han har nettopp fått nytt hjem, og du har skjemt han bort rikelig i starten (forståelig nok), og det bidrar nok ikke til å dempe stress. Jeg ville ha skjermet han en periode, hatt lavere tempo, og tilbragt tid med han men der han ligger i ro på plassen sin. Og sørget for at JEG er den som initierer til kontakt og kos. Hvis han tar initiativ, ikke dytt eller skyv han bort, bare snu deg med siden mot han og be han legge seg på plassen sin. En fordel om han har en fast plass, som du ken trene inn med belønning. Belønn sporadisk når han legger seg der etter avisning fra deg, men ikke hver gang (ellers så får du muligens en forsterkning av problemet....)

Hvis han er sta og nekter å legge seg på plassen sin, så forlat han - gå ut av rommet og vent 5 minutter før du kommer tilbake. Ikke hils da, bare be han legge seg på plassen.  

Belønn også hver gang du kommer med halsbåndet, ev skift over til sele, og belønn hver gang du tar den på. Børsting ville jeg ha ventet med, og forsiktig introdusert børsten med godbiter - i starten bare ved synet av børsten, deretter ved at hunden berører bærsten selv, og etterhvert når du berører hunden med børsten. Kan ta litt tid, men er verdt investeringen. 

Jeg hilser ALDRI på hundene mine når jeg har vært ute og kommer hjem, jeg ignorerer dem til jeg har kledt av meg, satt fra meg sko, og ev sekk eller varer, hilser på barna mine og SÅ - sier jeg hei og gir dem et lett klapp. men aldri voldsom kosing. Da bare bidrar jeg til at de stresser seg opp til jeg kommer hjem og forventer et voldsomt hilserituale. 

Takk Pelskåpa for gode råd-) Ja ,mye av det du skriver har jeg gjort de siste dagene. Og tanken på at det er stress har også vært i tankene mine. Nytt hjem,nye omgivelser etc. Han har nå fått sin faste plass. Og jeg belønner han hver gang jeg tar på selen,dvs når han setter seg og er rolig. vedr børsting,så takler han dette fint. Ingen knurring. Ei heller når han må i dusjen-)

Men jeg har vel vært litt overivrig når jeg kom hjem fra jobb,med mye dille dalle. Og mye ros og kos. Dette skal jeg slutte med. Bare ignorere og late som ingenting de første min. Men jeg ser at dette går fremmover,og det er godt. Ingen knurring de siste to dagene. men så har jeg jobbet med han konturnuelig. Var forresten godt å se/høre fra deg igjen.

Skal jobbe mye med denne gutten,og slik det ser ut pr i dag,så beholder jeg han/kjøper han-) Er jo blitt glad i denne rakkaren-)

Huff,jeg er nok rimelig bortskjemt. Så dette har vært,og er en utfordring for meg. Men jaggu meg så mye jeg har lært. På bare noen få dager. Og jeg bøyer meg i støvet for de mange som har denne utfordringen,og som takler det på en god måte. Og så skal jeg være mindre kjepphøy i mine bastante meninger. Takk igjen for svar og råd-)

Uff, Tammymor, så leit å høre! Du har fått mange gode råd og meninger her, og jeg tror du er mer enn flink nok til å greie dette! Masse ro, tålmodighet og positiv trening, så skal du se at det går bra med drømmegutten!

Simira:

Uff, Tammymor, så leit å høre! Du har fått mange gode råd og meninger her, og jeg tror du er mer enn flink nok til å greie dette! Masse ro, tålmodighet og positiv trening, så skal du se at det går bra med drømmegutten!

Takk Simira-) Ja,jeg jobber iherdig-) Trener både ro og positivt-) Og en stor porsjon med tålmodiget. Ser jo fremgang allerde. Men tror nok at jeg trenger lengre tid,kan ta flere mnd.Så slik det er pr i dag så blir jeg nok å beholde han. Klarer ikke å se for meg at han skal tibake der det blir nakkeristing i gjen. Nå blir det også og tilvenne han pus. Han har jo nappet til henne også uten at hun er blitt skadet. Hun freste tilbake,men virker ikke helt som om han tar notis av det. Holder han i bånd inne når pus er innendørs. Så får jeg bare prøve å la de tilnærme seg hverandre gradvis.

Men du verden så mye jeg har lært på bare 14 dager. For som sagt jeg har jo hatt det veldig enkelt før-)

En hund er ikke "sta". Stahet antyder at hunden med vilje trosser deg bare for å være vanskelig, fordi hundens vilje er sterkere enn din.

Grunnen til at hunder sitter og glor på mat som er rett foran dem og velger det fremfor å legge seg er fordi det er mer belønnende å sitte nær maten enn å legge seg.

Hunder gjør ting av to grunner; 1. for å få belønning, 2. for å unngå straff. De er ikke "sta".

Så hvis du vil at hunden skal gå og legge seg mens du spiser må du lære den at å gå og legge seg vil bli belønnet, og også at å glo på eller prøve å stjele mat vil aldri medføre belønning.

Hvis hunden knurrer mens den håndteres eller når man tar i halsbåndet må man bruke klassisk betinging for å forandre hundens reaksjon. F eks ved å gjenta dette mange ganger om dagen: Ta i halsbåndet -> gi godbit. Samme med håndtering/børsting.

Personlig ville jeg ikke overtatt en hund som knurrer og har småbitt. Dette tyder på at hunden ikke har fått nok trening og håndtering. Det kan nok bli mye bedre hvis man legger litt tid og krefter i det, men hunden vil ha gått glipp av det fundamentale mens den var valp, og vil aldri bli like stabil som en hund som fikk skikkelig trening fra første stund.

Men det kommer seff an på hva man vil bruke hunden til. Jeg stiller veldig høye krav til mine hunder, og har bestemt at jeg ikke vil overta voksne hunder i fremtiden. Jeg vil oppdra mine egne hunder.

Men hvis hunden kun skal være kjæledyr og man ikke har noe særlig krav utover det er det klart at det kan gå helt fint.

Dette får du til Tammymor :)
Synes Silver høres ut som en viljesterk herremann, mye lik Gaia, hun har og nappet etter kattene når hun synes de blir for nærgående og hun har vokst opp med dem.
Hun gjør dem ikke noe, bare sier fra til dem.
Gaia kan og bruke tenner på meg, ikke bite men legge tenne rundt armen feks for å si at :dette vil jeg ikke.
Knurring ved påsetting av halsbånd tenker jeg blir bedre etter trening, når han finner ut at dette ikke er farlig, men kan føre til belønning.

Tenker at dere må bli kjent med hverandre og at mye av dette vil bedre seg bare han blir trygg på deg.

Mvjnz:

En hund er ikke "sta". Stahet antyder at hunden med vilje trosser deg bare for å være vanskelig, fordi hundens vilje er sterkere enn din.

Grunnen til at hunder sitter og glor på mat som er rett foran dem og velger det fremfor å legge seg er fordi det er mer belønnende å sitte nær maten enn å legge seg.

Hunder gjør ting av to grunner; 1. for å få belønning, 2. for å unngå straff. De er ikke "sta".

Så hvis du vil at hunden skal gå og legge seg mens du spiser må du lære den at å gå og legge seg vil bli belønnet, og også at å glo på eller prøve å stjele mat vil aldri medføre belønning.

Hvis hunden knurrer mens den håndteres eller når man tar i halsbåndet må man bruke klassisk betinging for å forandre hundens reaksjon. F eks ved å gjenta dette mange ganger om dagen: Ta i halsbåndet -> gi godbit. Samme med håndtering/børsting.

Personlig ville jeg ikke overtatt en hund som knurrer og har småbitt. Dette tyder på at hunden ikke har fått nok trening og håndtering. Det kan nok bli mye bedre hvis man legger litt tid og krefter i det, men hunden vil ha gått glipp av det fundamentale mens den var valp, og vil aldri bli like stabil som en hund som fikk skikkelig trening fra første stund.

Men det kommer seff an på hva man vil bruke hunden til. Jeg stiller veldig høye krav til mine hunder, og har bestemt at jeg ikke vil overta voksne hunder i fremtiden. Jeg vil oppdra mine egne hunder.

Men hvis hunden kun skal være kjæledyr og man ikke har noe særlig krav utover det er det klart at det kan gå helt fint.

Takk for innspill-) Silver blir belønnet når han går på plassen sin av seg selv. Vedr sele så roser jeg han når han setter seg. Børsting og dusjing går fint her hos meg. Det er vanskelig å si hva grunnen til knurringen hans kommer av. Jeg fikk ikke mere ut av forrige eier enn at han ble tatt i nakkeskinnet og ristet hvis han knurret og snappet/bet. Jeg tror kanskje at dette bare gjorde bikkja mere usikker og utrygg.

Joda,Silver skal være et fam-medl. Men når tryggheten og lydigheten er på plass så skal han få lære seg bla søk. I skog og mark. Han skal få brukt seg både mentalt og fysisk.

Dette tror jeg årne sæ

Silver er vel vant til å være forberedt på skremmende og/eller vond korrigering dersom han prøver å protestere på ting. Men vil oppleve at det er ikke sånn det foregår hos deg, du verken truer eller gjør ham vondt.

Siden du er obs på dette, i tillegg til at du ikke er typen til å gjøre ham noe med vilje, altså tar dine forholdsregler for å passe på å ikke skremme ham til å tro at og jobber aktivt med det - Så går det nok seg bra til, med tiden :)

Sele er nok lurt ja. Ikke bare fordi han virker så skeptisk til dette med halsbånd, men også fordi at det KAN tenkes han faktisk har noe vondt i hals og nakkeområde, og da er det jo greit å passe på at man ikke ved uhell (alle kan jo tråkke på et bånd, oppleve at båndet hekta seg borti ei grein, o.l., en sjelden gang) forverrer noe.

kaffedyr:

Dette tror jeg årne sæ

Silver er vel vant til å være forberedt på skremmende og/eller vond korrigering dersom han prøver å protestere på ting. Men vil oppleve at det er ikke sånn det foregår hos deg, du verken truer eller gjør ham vondt.

Siden du er obs på dette, i tillegg til at du ikke er typen til å gjøre ham noe med vilje, altså tar dine forholdsregler for å passe på å ikke skremme ham til å tro at og jobber aktivt med det - Så går det nok seg bra til, med tiden :)

Sele er nok lurt ja. Ikke bare fordi han virker så skeptisk til dette med halsbånd, men også fordi at det KAN tenkes han faktisk har noe vondt i hals og nakkeområde, og da er det jo greit å passe på at man ikke ved uhell (alle kan jo tråkke på et bånd, oppleve at båndet hekta seg borti ei grein, o.l., en sjelden gang) forverrer noe.

Takk kaffedyr-) Ja,har tenkt tanken selv om at han kan ha vondt i nakkeområdet. Stakkars gutten. Bruker kun sele på han nå. Håper og tror også at dette årne sæ-)

Nå er valget tatt,og gutten blir hos meg-) På bare noen få dager har han endret seg betraktelig. Ingen knurring eller napping. Jeg har jobbet mye med han og trodde dette skulle ta flere mnd. Jeg kommer fortsatt til å jobbe en del med han,men både jeg og Silver føler oss tryggere på hverandre. Og DET merkes-) Jeg er mere avslappet og det er han også.

Jeg har lært meg bedre å lese han. Og han har nok begynt å skjønne at her i huset blir man ikke tatt i nakkeskinnet. Han sitter av seg selv når selen skal på,og han går til sin egen plass når jeg spiser. Jeg har vært og er konsenkvent,men gir han masse ros når han gjør det jeg ber om.

Mange turer har vi vært sammens,bare han og jeg. Rolige skogsturer der han har lent seg inntill meg og bare vært nær. Så det virker som om han har fått tillitt til meg og skjønner at mor bare vil han godt-)

Det er så mange andre positve fremganger jeg har sett,men det skal jeg ikke kjede noen med. Så mange små ting i hverdagen.

Jeg vet bare at denne gutten bor det mye godt i-) Vi måtte bare lære hverandre å kjenne.Og føle oss trygg på hverandre. Og enda bedre kjent blir vi nok med tiden-)

Tammymor:

Nå er valget tatt,og gutten blir hos meg-) På bare noen få dager har han endret seg betraktelig. Ingen knurring eller napping. Jeg har jobbet mye med han og trodde dette skulle ta flere mnd. Jeg kommer fortsatt til å jobbe en del med han,men både jeg og Silver føler oss tryggere på hverandre. Og DET merkes-) Jeg er mere avslappet og det er han også.

Jeg har lært meg bedre å lese han. Og han har nok begynt å skjønne at her i huset blir man ikke tatt i nakkeskinnet. Han sitter av seg selv når selen skal på,og han går til sin egen plass når jeg spiser. Jeg har vært og er konsenkvent,men gir han masse ros når han gjør det jeg ber om.

Mange turer har vi vært sammens,bare han og jeg. Rolige skogsturer der han har lent seg inntill meg og bare vært nær. Så det virker som om han har fått tillitt til meg og skjønner at mor bare vil han godt-)

Det er så mange andre positve fremganger jeg har sett,men det skal jeg ikke kjede noen med. Så mange små ting i hverdagen.

Jeg vet bare at denne gutten bor det mye godt i-) Vi måtte bare lære hverandre å kjenne.Og føle oss trygg på hverandre. Og enda bedre kjent blir vi nok med tiden-)

Så godt å høre, Tammymor! :-) Var dette jeg håpet på, og dere fortjener virkelig hverandre.