jeg har for tiden to stk med løpetid. Pga at de lever i en storflokk så har jeg tatt forhandsregler på de dagene de er høyløpske. vanligvis går de sammen med både tisper og hannhunder. Når de nermer seg stådagene har jeg skilt dem fra hannene. de er stortsett som vanlig, jobber godt i lina når vi er på turer. Spiser godt og er ganske rolige inne. På de værste dagene er de litt urolige mht hannhunder, litt mere ukonsentrert i jobbsammenheng. Men har hatt med høyløpsk tispe på ringtrening uten problem.. det er endel riing mellom alle tispene, totalt 5 stk. Men gemyttet er flott og språket godt.. :-) litt omskifting i rangposisjon, men virker som det ornder seg naturlig i forhold til hvor langt de er i løpetiden.

Pernille har blitt veldig slappfisk etter at hun fikk løpetid nå. Hun er ikke helt med på trening, men kan godt gå tur. Merker derimot at hun blir mer sliten etter tur nå, enn hun blir til vanlig.

Hun ligger litt og synes synd på seg selv, og vil aller helst ligge i armkroken hele tiden nå : p Velding "kontaktsøkende" nå. Ikke i den forstand av at hun vil ha kontakt med meg, men nærhet med meg. Hvis jeg går en plass, vil hun være med meg og være med på alt. Hvis jeg står på kjøkkenet eller noe sånt, så setter hun seg på føttene mine. Sitter jeg i sofaen, setter hun seg på føttene mine.

Min tispe er inne i sin andre løpetid nå, og foreløbig har jeg ikke merket andre forandringer på henne enn at hun denne gangen tisser mer når vi er ute på tur og er mer opptatt av å snuse rundt. Kan ikke si jeg merker noe annet på henne. Ingen forandringer i atferd eller væremåte ellers. Eller jo, hun er litt modigere enn før. Istedenfor å gå i en stor bue utenom hunder vi møter, strekker hun nå snuten frem og tør å snuse forsiktig mot dem. Det vil hun sjelden eller aldri ellers, iallefall ikke på hunder som er større enn henne selv. Nå under løpetiden ble hun plutselig litt modigere på den fronten enn før, altså.

Det er altså ikke så voldsomt store forandringer på henne til tross for løpetid. Men siden hun er så ung, kan jo dette forandre seg etterhvert som hunden modnes og blir eldre. Ikke nødvendigvis, men kanskje.

Min har egentlig ingen mentale vanskeligheter i løpetiden. Rett før derimot, da blir hun engstelig for alt mulig i noen få dager. Mennesker som går langs fortauet og busser som stopper på holdeplassene sine er plutselig sjokkerende merkelig for henne (personlig synes jeg busser som ikke stopper og mennesker som går i veien er rarere...men hun om det). Så snart første bloddråpen kommer er hun helt normal igjen, men markerer en del.

Hun har også tydelig innbilt svangerskap med hengemage og melk utover halve gulvet - men merker ingenting på henne psykisk da heller, unntatt kanskje littegrann graving. Da vi debuterte i LP tre mnd etter at jeg overtok henne var hun vel midt i "fødselen" - to mnd etter stådagene. Men selv om magen hang og det var melkeskvetter etter henne så hadde hun fullt fokus og utførte kjempefint.

Det varierer vel minst like mye hos hund som hos menneske :)

Den ene settertispa merker vi såvidt noe på, men hun andre derimot blir heelt i fra seg dagene før blødning. Hun skal bare kose og ikke snakk om at vi skal trene lydighet eller noe :P Men jakt er hun alltid like klar for, hehe.

Som en sekk med late poteter. Ukesvis før og etter.

Tispa mi er blitt mye roligere, men også mere sytete . Hun misliker sterkt tispetrusa, og prøver støtt og få den av. Ellers er det ikke så mye forandringer, hun er vel mere sliten etter en lang tur.. 

Frøkna mi er inne i dag 2 av andre løpetid, så kan jo endre seg mer etterhvert men hun er sta og vanskelig :p Samtidig er hun ekstremt kontaktsøkende, spesielt når jeg ligger i senga eller i sofaen. Siden hun er staere enn normalt har jeg ikke så stor krav til henne når det gjelder trening, og det er like greit, for i dag fant hun ut hvilken teknikk hun kunne bruke for å smette ut av halsbåndet, sånn at hun kunne løpe avgårde å gjøre noe annet.. "Mor" er teitest i verden, men samtidig den hun skal ligge oppå når vi er inne :p

Sist ble hun veldig sytete og syntes veldig synd på seg selv, så det kan hende det kommer lengre ut i løpetida. Da lå hun å kikka ut ruta og sukka for seg selv :p

Må føye på at hun tisser mye oftere (les: hele tiden),snuser over alt og er lat å "få i gang".

Mi blir sulten!! Evig mas etter mat...

Men ellers er hun grei. :)

Eldste mi er kastrert, men hun var en tikkende bombe 2 mnd før og 2 mnd etter løpetid..

Den yngste blir litt mer bitchy og ukonsentrert ca en måned før, og mye mer snappete. Ellers ikke stort til forandring. Like så energisk. Men dette er utifra den ENE hun har hatt :p Regner med det kanskje kan bli annerledes etterhvert som hund vokser opp! :-)

Nå har jeg hatt to tisper. Den første var et mareritt fra andre løpetid. Aggresiv mot andre hunder 2 måneder før løpetid (løp plutselig på en liten valp og angrep den uten noen forvarsel), 2 måneder etterå deppet hun må selmordets rand nærmest. Hun ble sterilisert 2,5 år gammel!

Hun jeg har nå blir en billig, kåt hore!!!!! Grøss og gru. Har hatt henne et år, og hun var verre sist. Da prøvde hun å voldta min 13 år gamle kastrerte hannhund (vi snakker ikke riing). Hun oppførte seg som en hylende tøyte og jeg var rett og slett veldig flau over henne. Hun var litt bedre denne gangen, mulig hun var litt roligere også. Men den pipinga og ulinga!!! Grrrr.... Hun sliter også med innbildt, får litt melk, finner seg en valp osv.

Den første tispa mi var det ikke særlig problemer med når det kom til løpetida, men i mnd etterpå fikk hun innbilt, ble full av melk, ordnet seg med sokke-/tøffel/leke-valper... innbilt svangerskap er slitsomt og ho hadde det hvert eneste år. så selv om løpetida ikke varer så lenge, med oppbygginga til innbilt svangerskap og valpetida etter der igjen, løpetida hennes var noe herk uansett. (angrer fremdeles på at jeg ikke fikk kastrert henne) Hun utviklet svulst i hjernen og måtte avlives rett før hun fylte åtte år :(

Denne frøkena jeg har nå: Jeg har ikke opplevd maken. Hun er en smule hormonellt forstyrra og har rukket å gå igjennom to løpetider allerede i en alder av 8 mnd. Første løpetiden utviklet seg ikke ordentlig, men litt på tuppa var hun, skjønte visst ikke helt hva som skjedde med den lille kroppen sin stakkars. men løpetid nr to. Gurimalla: En verre PREmenstruell hund har jeg ikke sett før, hun sutra, ville ikke være sosial med oss, så flytta inn i buret sitt, hun hang med hodet og så direkte deprimert ut. Slapp, uinterissert. Så ut som ho ville ta selvmord, stakkars:( Ikke ville hun hilse når folk kom på besøk her hjemme og likedan var det ute. det eneste som sto i hodet på henne var å finne seg en hund som var villig til å lage beibiser med henne... Stilte seg opp for hver eneste hund vi møtte i over 14 dgr den lille tøsa vår :-P Det var litt kleint når hun stilte seg opp for en 10 uker gammel tispevalp... den valpen skjønte ikke mye av livet enda, men det gjør visst ikke litjtuppa vår bestandig heller ;-)

Nå i ettertid ser det ut til at hun holder på å utvikle en liten melkefabrikk, blir hun å starte med den leksa, så kommer jeg til å få kastrert henne da jeg har dårlig erfaring med det fra første tispa mi.

Hun sniffer overalt og konsentrasjonen er lik null. Hun bruker og lede i spannet til vanlig, men med en gang løpetida kommer blir hun plassert bakerst :P