Bare litt nysgjerring; har dere hannhund og hannkatt(er?), tispe og hunnkatt eller en av hvert kjønn? (eks hunnkatt- hannhund) 

Noen som vet hva som pleier å fungere best? Eller har ikke dette noe som helst å si? :P

Vet at det kan være forskjellig fra hund til hund og fra katt til katt, men..

Tenker mest på de som omgås mye sammen da, eks om du har innekatt eller en katt som er mye innendørs..

To monser, gammelmons er kastrert og ungmonsen står for tur. Hunden er tispe. De er alle gode venner, sover sammen, leker og spiser. Jeg tror ikke kjønn har noe å si i denne sammenheng. Men at hund og katt er vant med hverandre. Både hund og katter her går fint sammen med andres hunder og katter.

Hadde tispe når jeg fikk hokatta og nå har jeg hannhund. Tviler på det har så mye å si.

Hei

Vi har ei hokatt på 15 år ( sterilisert, halvt perser/halvt skogskatt) og en hannkatt på 13 år ( kastrert skogskatt). Nå har vi også en dansk-svensk gårdshund tispe på 5 måneder.

Begge kattene gå ut og inn som de vil. Bor veldig landlig...

Hokatta liker IKKE voffs, men hannkatta, som egentlig er ganske sær, syns det var spennende med hund. Han tåler at hun lukter på han, så lenge han får smake maten hennes... :-)

Begge kattene løfter poten til advarsel, om voffs er for ivrig og nærgående. Men bruker ikke klørna, heldigvis. Og voffsen skjønner beskjedene uten problemer! ;-D

Om noe fungerer bedremed et av kjønnene vs det andre, aner jeg ikke!

Hannhund og hannkatt (selvfølgelig kastrert).  De er som knoll og tott, bestevenner. Men Pelsen har også bodd med 4 hannkatter og 3 hunnkatter. Ikke noe problem. 8 katter i samme hus på det meste, gikk godt overens med alle :) 

Tror ikke det har noe å si på kjønn på hund og katt. Men ukastrerte katter er mer sære enn kastrerte. Ene hukatta jeg hadde gikk litt overens med Pelsen før hun var kastrert, men godt overens etterpå. Hun var ikke like bitch rett og slett. Så enda en grunn til å kastrere kattene sine. 

Min hund er halvveis oppvokst med 2 hunnkatter (var mye hos min far når jeg var yngre).

Ene lever den dag i dag, og de er enda gode venner, de gangene de møtes.

Har en kastrert hannkatt på 8 år. Han synes Oscar, ukastrert labrador på snart 14 måneder, er en ok fyr. De hilser på hverandre og koser litt når de møtes. Kan fint sove i sofaen sammen og vaske hverandre også :)

Emil, 1,9 kg valp på 10 uker, kan til nød gå an selv om pus synes han er litt for spretten og ivrig. Emil kan fint få lov til å snuse og vaske litt på pus, men når han vil leke er ikke pus like tålmodig.

Laila, labradortispe på snart 10 måneder, er ikke kul... Pus unngår henne om han kan, men så er hun også i overkant ivrig og brå i bevegelsene. Noen få ganger, om Laila er så sliten at hun ikke orker å bry seg, kan pus finne på å hilse såvidt. Og siden Laila sjeldent er så sliten, hører det til unntakene.

Tror nok det går mest på individ og ikke så mye på kjønn hvem som er ok - ihvertfall her i huset :)

Giganten vår (hanne) og pusefrøkna er bestevenner. De var begge voksne når vi fikk katta, men det har gått veldig fint. Minien vår er bare litt større enn katta og var manisk opptatt av å "ta" katta når vi fikk han (han var også voksen da, omplassering). Men nå omgås de, og katta har ett og annet raptus der hun prøver å erte på seg minien. Med andre ord går det fint. 

Tror ikke det har noe med alder eller kjønn å gjøre, enkelte hunder og enkelte katter er mere tilpassningsdyktige og inkluderende i flokken, eller bare mer nysgjerrige og lekne enn andre, så for noen funker det og for andre ikke. Det viktigste er at man gir dem tid til å bli kjent i trygge omgivelser, og ikke tillater jakt på hverandre før man vet det er ren lek. 

Her i huset har vi tre tisper 2 kastrerte hannkatter og 1 sterilisert hukatt. Kattene har sine faste plasser i huset den ene hankatten i min seg. Min hund pleier også å ligge der og det går kjempefint, men viss den eldste hunden vil komme i senga så gir min hund klart beskjed at nei det får hun ikke. Så da må jeg gi beskjed til mi at hun må gå på golvet så roper jeg den eldste hunden i senga og så kommer min hund etterpå og da går det helt fint. Så det er tydelig at katten ikke har noe med saken å gjøre. Hundene kan jo også finne på å jage kattene spesielt viss kattene "mobber". Men det har aldri vært noe problem.

Her var det mange ulike kombinasjoner ja ;) Ser ut som det kan fungere fint med hunder og katter sammen av begge kjønn da! Varierer jo selvfølgelig, det kan jo aldri garanteres...Men uansett, takk for hjelpen :)

Ei pusi på 2 år og en mons på ca 10 mnd, begge utekatter. (Vennligst ikke skyt meg, de skal kastreres og steriliseres, etterhvert)
Funker fett. Var streng med bikkja fra hun kom i hus at kattene skulle være i fred. Nå løper kattene bort til henne for kos og lek når de kommer inn, yngstekatta ligger oppå bikkja om natta når bikkja ligger på plassen sin og sover. Spiser av samme skål osv. Men bikkja sier fra når hun har fått tyggebein osv, for DET skal hun ha i fred ;)

Tviler på at det har noe å si i det hele tatt :) ?

Men jeg har hunnkatt og hannhund. Katta er nesten bare ute.

Har hannkatt (som går inn og ut som det passer han, men er så lat at han som regel er inne) og tispe. De er ikke akuratt "venner", men de går helt fint sammen - er bare ikke så ofte i nærheten av hverandre. 

Tviler forøvrig på at det har noe å si hva for kjønn hund/katt er, hva som har betydning er om hunden er vandt til katt og omvendt. Og klart at de har bedre forutsetninger for å gå fint overens om de er rolige vs at de er litt mer hyperaktive. Kjønn har veldig lite å si (om i det hele tatt noe), i alle fall i forhold til disse andre nevnte faktorene.