I fjor overtok jeg en 2,5 år gammel dalmatinertispe med bagasje. Vi har jevnt og trutt jobbet oss gjennom problemene og har kommet langt og lenger enn langt i denne perioden. Hun fungerer nå såpass greit inne at jeg vil gi henne mer frihet sammen med de andre hundene gradvis. Hun har nemlig fått gjøre akkurat hva det passet henne i sitt tidligere hjem og med alt mener jeg ALT (stjele, herje, hoppe og rasere i høyt tempo+ekstremt stress...)! Ikke er hun så innmari god på andre hunders signaler eller hvordan hun skal oppføre seg rundt dem. Dette blir litt bedre, men det er ofte veldig gøy når gamlefar begynner å knurre på henne fordi hun henger over han og vil leke. Knurringen er jo bare en lekeinvitasjon i hennes verden... Dette er egentlig ikke et stort problem, da jeg har en leilighet som lett deles op i grinder og hundene blir skjermet fra hverandre ved behov, dalmisfrøken har hatt mange restriksjoner på hvor hun får være til enhver tid (ellers må jeg trene henne 24 timer i døgnet, og det sier seg selv at ikke går).

Men altså, vi har nå kommet til det steget da jeg nå vil gi henne mer frihet til å gå løs i stua sammen med de andre hundene. Jeg har hatt hunder med matforsvar og jobbet vekk dette og jobber fortsatt med dette med dalmatineren. Det som er at hun plutselig kan finne ut at bordet, jeg eller sofaen er hennes (hun får ikke være der når andre hunder er i rommet, og det er jeg som til enhver tid bestemmer når hun får være der) og begynne å knurre mot de andre hundene. Tar henne vekk og alt roer seg. Nå vil jeg komme et steg videre, men kjenner meg litt usikker på hvordan jeg vil gripe det an... Tenker at det hadde vært greit med litt inspill fra andre for å sortere ut tanker og ideer ;)

Anja_S:

I fjor overtok jeg en 2,5 år gammel dalmatinertispe med bagasje. Vi har jevnt og trutt jobbet oss gjennom problemene og har kommet langt og lenger enn langt i denne perioden. Hun fungerer nå såpass greit inne at jeg vil gi henne mer frihet sammen med de andre hundene gradvis. Hun har nemlig fått gjøre akkurat hva det passet henne i sitt tidligere hjem og med alt mener jeg ALT (stjele, herje, hoppe og rasere i høyt tempo+ekstremt stress...)! Ikke er hun så innmari god på andre hunders signaler eller hvordan hun skal oppføre seg rundt dem. Dette blir litt bedre, men det er ofte veldig gøy når gamlefar begynner å knurre på henne fordi hun henger over han og vil leke. Knurringen er jo bare en lekeinvitasjon i hennes verden... Dette er egentlig ikke et stort problem, da jeg har en leilighet som lett deles op i grinder og hundene blir skjermet fra hverandre ved behov, dalmisfrøken har hatt mange restriksjoner på hvor hun får være til enhver tid (ellers må jeg trene henne 24 timer i døgnet, og det sier seg selv at ikke går).

Men altså, vi har nå kommet til det steget da jeg nå vil gi henne mer frihet til å gå løs i stua sammen med de andre hundene. Jeg har hatt hunder med matforsvar og jobbet vekk dette og jobber fortsatt med dette med dalmatineren. Det som er at hun plutselig kan finne ut at bordet, jeg eller sofaen er hennes (hun får ikke være der når andre hunder er i rommet, og det er jeg som til enhver tid bestemmer når hun får være der) og begynne å knurre mot de andre hundene. Tar henne vekk og alt roer seg. Nå vil jeg komme et steg videre, men kjenner meg litt usikker på hvordan jeg vil gripe det an... Tenker at det hadde vært greit med litt inspill fra andre for å sortere ut tanker og ideer ;)

Har ikke så mange råd å gi deg,men tror jeg ville ha gitt henne totalforbud i sofa selv om ikke de andre hundene er der. Også lært henne å finne sin egen plass når hun nærmer seg bordet.

Tammymor:

 

Anja_S:

 

I fjor overtok jeg en 2,5 år gammel dalmatinertispe med bagasje. Vi har jevnt og trutt jobbet oss gjennom problemene og har kommet langt og lenger enn langt i denne perioden. Hun fungerer nå såpass greit inne at jeg vil gi henne mer frihet sammen med de andre hundene gradvis. Hun har nemlig fått gjøre akkurat hva det passet henne i sitt tidligere hjem og med alt mener jeg ALT (stjele, herje, hoppe og rasere i høyt tempo+ekstremt stress...)! Ikke er hun så innmari god på andre hunders signaler eller hvordan hun skal oppføre seg rundt dem. Dette blir litt bedre, men det er ofte veldig gøy når gamlefar begynner å knurre på henne fordi hun henger over han og vil leke. Knurringen er jo bare en lekeinvitasjon i hennes verden... Dette er egentlig ikke et stort problem, da jeg har en leilighet som lett deles op i grinder og hundene blir skjermet fra hverandre ved behov, dalmisfrøken har hatt mange restriksjoner på hvor hun får være til enhver tid (ellers må jeg trene henne 24 timer i døgnet, og det sier seg selv at ikke går).

Men altså, vi har nå kommet til det steget da jeg nå vil gi henne mer frihet til å gå løs i stua sammen med de andre hundene. Jeg har hatt hunder med matforsvar og jobbet vekk dette og jobber fortsatt med dette med dalmatineren. Det som er at hun plutselig kan finne ut at bordet, jeg eller sofaen er hennes (hun får ikke være der når andre hunder er i rommet, og det er jeg som til enhver tid bestemmer når hun får være der) og begynne å knurre mot de andre hundene. Tar henne vekk og alt roer seg. Nå vil jeg komme et steg videre, men kjenner meg litt usikker på hvordan jeg vil gripe det an... Tenker at det hadde vært greit med litt inspill fra andre for å sortere ut tanker og ideer ;)

 

 

Har ikke så mange råd å gi deg,men tror jeg ville ha gitt henne totalforbud i sofa selv om ikke de andre hundene er der. Også lært henne å finne sin egen plass når hun nærmer seg bordet.

Tenker litt som deg Tammymor...

Også litt sånn...hunden kan kanskje bli litt forvirret at den noen ganger kan være i sofaen og andre ganger ikke. Hvertfall når det er snakk om akuratt denne hunden. At den får klare/konsekvente beskjeder i og med at den har vært gjennom det den har vært gjennom Skjønner at det er du som bestemmer...men hadde det ikke vært enklere hvis du "safet" det med å gi totalforbud. Så blir det litt lettere for alle parter.

Bare en liten tanke fra min side ;) Lykke til ;)

Takk for svar :)

Når det gjelder at hun blir forvirret at hun noen ganger får lov og andre ikke er ikke noe problem, da jeg holder på å lære henne at hun må sitte foran sofaen og se på meg før hun får beskjed om det greit eller ikke, noe hun begynner sånn sakte å forstå (kjører egen trening på det, da hun er frekkere enn fanden sjøl og tror det er greit å gjøre akkurat hva som passer henne), kjører egne økter på det før hun får lov. Men kanskje greit å kjøre 100% forbud en stund. Det har nok vært en liten "krykke" for meg, da det er en en av de få (egentlig eneste) stedene hun roer seg om kvelden.

Hun begynner å forstå hvor plassen er, men den er også "hennes" nå (hun har blitt ekstremt mye bedre må sies, da hun kom kunne hun finne på at utgangsdøra også var hennes).

Jean Donaldsons bok skal kjøpes, engelsk er ikke noe problem :)

Skulle noen ganger ønske at vi kunne bo ute, da fungerer alt så veldig mye bedre ;) He he...

red. pga skrivefeil og la til noe.

Det begynner jo å bli bedre vær ute, hvordan er hun med utemøbler? Om du har en utesofalignendesak der du kan sjekke om det er et problem også ute.

Selv tror jeg at jeg hadde begynt med å ha henne i bånd festet til meg sammen med de andre en periode. Bare for å lære inn rolighet sammen med andre. Det vil jo kanskje gi et nytt problem å takle, iforhold til å vokte deg? Men jeg tenker at om du har henne nær deg så kan du veldig mye enklere kontrollere aktivitetene hennes, og du kan kanskje enkelt merke det om hun viser tendenser mot å vokte. Gir jo også mulighet for at du i denne perioden kan belønne henne for dempende signaler som dukker opp, og dermed kanskje kan gjøre henne språksterkere?

Bergljot:

Det begynner jo å bli bedre vær ute, hvordan er hun med utemøbler? Om du har en utesofalignendesak der du kan sjekke om det er et problem også ute.

Selv tror jeg at jeg hadde begynt med å ha henne i bånd festet til meg sammen med de andre en periode. Bare for å lære inn rolighet sammen med andre. Det vil jo kanskje gi et nytt problem å takle, iforhold til å vokte deg? Men jeg tenker at om du har henne nær deg så kan du veldig mye enklere kontrollere aktivitetene hennes, og du kan kanskje enkelt merke det om hun viser tendenser mot å vokte. Gir jo også mulighet for at du i denne perioden kan belønne henne for dempende signaler som dukker opp, og dermed kanskje kan gjøre henne språksterkere?

 

Vokting av meg er ikke noe nytt ;) Havner i samme bolken som alt annet. Jeg tror det går mer på plassen her inne, at enkelte ganger blir det litt trangt. Det er ikke slik at hun vokter alt hele tiden. Hun har alltid på seg bånd når de andre er sammen med, noe annet har ikke nyttet. Også fordi terrorisering av gammel hund er en av favorittsyslene hennes (hun vil leke med han og tar ingen signaler om at han ikke er interessert).

Smart det med å belønne dempende signaler. For når jeg tenker etter, så kan jeg ikke si jeg har lagt merke til så mye bruk av dette. Hun er liksom en rett på, naiv og barnslig sjel som ikke helt forstår reglene til de rundt henne. Hun er jo en veldig sosial hund som ikke er sosialisert på noen måter. Som jeg nevnte over med gamle hunden, hun har null respekt for han. Hun kan henge over han og vil leke. Han demper og tilslutt knurrer, hvor hun blir superglad fordi det kommer jo lyd fra han. Deretter klasker hun labben i hodet hans fordi da kan de jo leke, noe som selsvsagt sjelden har noe positivt utfall... Det virker som om hun ikke lærer (vi snakker om en hund som har snust på strømgjerde tre ganger og fått skrekkelig vondt hver eneste gang). Jeg hadde en valp her noen måneder i vinter (fra den var 11-14 uker), og på mange måter var de på samme stadie.