Hei!

Har et problem med hunden min, har hatt det problemet ganske lenge, og trodde han hadde begynt å drite i det og bli flinkere, men nå har han hatt et "tilbakefall" og det veldig også!

Var ute endel idag, og han skulle ta alt han kom over av pinner, kvister, blader og planter. Og tang. Og maur.

Han er 7 mnd, og har helt siden det dukket opp grus og annet på bakken sliti med at han skulle ete ting fra bakken. Han plukker ikke opp stein noe særlig mer heldigvis, men pinner det tar han hele tida! Er så kjedelig. Og jeg sier "slipp", og han slipper etterhvert. Og så går det noen sekunder, så tar han en ny. Så må jeg ha skikkelig kort bånd på ham og falkeblikk for å følge med hele tiden, kjempeslitsomt. Han tygger på dem og, har dem ikke bare i kjeften. Han skal spise dem.

Hva gjør man med sånt? Er han fortsatt så ung at det er sjanse for at han vokser det av seg? Har hørt av en vet. at de helst ikke skal ete pinner og sånn. Har jeg fått en blanding mellom hund og kanin?  Vet ikke hva mer jeg kan gjøre enn å ha kort bånd og si slipp, men noen ganger er det kjekt med langt bånd også.

Kanskje du kan ta med en ting på tur som han får lov til å bære? Eller spiser han det opp på veien? Ta med en ikke-spiselig ting og putt det i gapet? Kong, ball med tau e.l.

Jeg har også en som plukker med seg ting. Men i langt mindre grad en din høres det ut som, og han spiser det heldigvis ikke :) Her har han bært hjem alt fra melkekartonger til en full prixpose med søppel, i dag fant han en vaskefille som var veldig viktig å få med. Miljøbevist! Når vi kommer hjem ved søppelkassa, bytter vi, så hiver vi det i søppla. Han er så stolt når han bærer ting han finner, at jeg har ikke hjerte til å ta det fra ham. Har alltid en ball eller godbiteri lomma, så jeg kan bytte ved behov.

Husk at den atferden man gir oppmerksomhet får man mer av... høres ut som du har laget en "artig" konkurranse med bikkja, der din oppgave er å hindre hunden å ta ting, og der hundens oppgave er å finne ting å tygge på. Det er jo ganske naturlig for en hund å tygge litt på pinner da, og når vi eiere begynner å styre med å ta fra/si slipp, så blir noen mer intense i sin atferd, og noen vil begynne å spise pinner også. Hvis du vil teste om hunden din spiser pinner for å få din oppmerksomhet: Ikke si noe/gjør noe og se om hunden kikker på deg/ser ut som den venter på en reaksjon... da er det du som har forsterket atferden ved å gi den oppmerksomhet.

Mitt råd er: Stålsett deg og overse atferden, ellers kan dette bli noe du må slite med også etter at hunden blir voksen. Men: Hvis du velger å ignorere, så må du være konsekvent (over tid), og husk også at når du begynner å ignorere så vil atferden bli værre før den blir bedre. Noen vil innvende at det kan være farlig å la hunden spise pinner: Tja, i veldig sjeldne tilfeller kan det kanskje det, men poenget er jo at den skal slutte med det - det er jo et problem nå at den tar ting (fordi den har blitt fratatt ting).

Red.: En vet. ser jo ikke de ufattelig mange pinnene som spises der ute, hvor det går helt fint. Det finnes mange pinnespisere, og jeg har ennå ikke hørt om en som har tatt skade av det...

Misstik:

 

Kanskje du kan ta med en ting på tur som han får lov til å bære? Eller spiser han det opp på veien? Ta med en ikke-spiselig ting og putt det i gapet? Kong, ball med tau e.l.

Jeg har også en som plukker med seg ting. Men i langt mindre grad en din høres det ut som, og han spiser det heldigvis ikke :) Her har han bært hjem alt fra melkekartonger til en full prixpose med søppel, i dag fant han en vaskefille som var veldig viktig å få med. Miljøbevist! Når vi kommer hjem ved søppelkassa, bytter vi, så hiver vi det i søppla. Han er så stolt når han bærer ting han finner, at jeg har ikke hjerte til å ta det fra ham. Har alltid en ball eller godbiteri lomma, så jeg kan bytte ved behov.

Hehe, hadde han bare tatt det med seg slik som din, hadde det ikke gjort noe, men han skal tygge på det og få det i seg. Vet ikke om hvitveis er så giftig som noen skal ha det til, men har et par ganger måtte ta hvitveis ut av kjeften hans også :( Gruer meg nesten til det kommer andre blomster og planter. Må vel bli ekspert på alle planter og blomster så jeg vet om det er giftig eller ikke når han har spist det :p

Kan prøve å ha med tau eller noe sånt. Men det beste hadde vært om han skjønte at tur er tur, da skal man gå og tisse og sånn, ikke drive med sånt annet tull, hehe :)

Kaisi:

Husk at den atferden man gir oppmerksomhet får man mer av... høres ut som du har laget en "artig" konkurranse med bikkja, der din oppgave er å hindre hunden å ta ting, og der hundens oppgave er å finne ting å tygge på. Det er jo ganske naturlig for en hund å tygge litt på pinner da, og når vi eiere begynner å styre med å ta fra/si slipp, så blir noen mer intense i sin atferd, og noen vil begynne å spise pinner også. Hvis du vil teste om hunden din spiser pinner for å få din oppmerksomhet: Ikke si noe/gjør noe og se om hunden kikker på deg/ser ut som den venter på en reaksjon... da er det du som har forsterket atferden ved å gi den oppmerksomhet.

Mitt råd er: Stålsett deg og overse atferden, ellers kan dette bli noe du må slite med også etter at hunden blir voksen. Men: Hvis du velger å ignorere, så må du være konsekvent (over tid), og husk også at når du begynner å ignorere så vil atferden bli værre før den blir bedre. Noen vil innvende at det kan være farlig å la hunden spise pinner: Tja, i veldig sjeldne tilfeller kan det kanskje det, men poenget er jo at den skal slutte med det - det er jo et problem nå at den tar ting (fordi den har blitt fratatt ting).

Red.: En vet. ser jo ikke de ufattelig mange pinnene som spises der ute, hvor det går helt fint. Det finnes mange pinnespisere, og jeg har ennå ikke hørt om en som har tatt skade av det...

Ja, jeg vet ikke, det er mulig han synes det er gøy. Men han ser ikke på meg/oss når han har tatt ting, han løper avgårde og vil ha det for seg selv og tygge på det. Har prøvd å ignorere det litt (tenkt at jeg gir opp, hehe), og da har han vært så fornøyd og bare plukket opp mer og mer ting og begynt å hoste og greier, så da måtte jeg slå ned på det igjen. Kjempeirriterende altså!

Hvor lenge skal jeg la han holde på og bare ignorere det før jeg burde skjønne at det ikke hjelper?

Jeg har også prøvd å være litt "føre var", altså når jeg ser at han ser på ting eller når jeg vet at han kommer til å prøve å ta en ting, sørger jeg for at båndet ikke er langt nok eller at han ikke kommer bort til tingen.

Uff.. er bare stress å gå tur. Merkelig nok gjør han ikke sånt noe særlig når vi går ruta vår i skogen (heldigvis), men ellers i nabolaget og i gater og der vi var i går, der driver han på sånn.

Så du tror heller ignorering vil fungere bedre enn at vi i en lengre periode bare drar ham unna de tingene han prøver å ta? :)

Flåtten:

Kaisi:

Husk at den atferden man gir oppmerksomhet får man mer av... høres ut som du har laget en "artig" konkurranse med bikkja, der din oppgave er å hindre hunden å ta ting, og der hundens oppgave er å finne ting å tygge på. Det er jo ganske naturlig for en hund å tygge litt på pinner da, og når vi eiere begynner å styre med å ta fra/si slipp, så blir noen mer intense i sin atferd, og noen vil begynne å spise pinner også. Hvis du vil teste om hunden din spiser pinner for å få din oppmerksomhet: Ikke si noe/gjør noe og se om hunden kikker på deg/ser ut som den venter på en reaksjon... da er det du som har forsterket atferden ved å gi den oppmerksomhet.

Mitt råd er: Stålsett deg og overse atferden, ellers kan dette bli noe du må slite med også etter at hunden blir voksen. Men: Hvis du velger å ignorere, så må du være konsekvent (over tid), og husk også at når du begynner å ignorere så vil atferden bli værre før den blir bedre. Noen vil innvende at det kan være farlig å la hunden spise pinner: Tja, i veldig sjeldne tilfeller kan det kanskje det, men poenget er jo at den skal slutte med det - det er jo et problem nå at den tar ting (fordi den har blitt fratatt ting).

Red.: En vet. ser jo ikke de ufattelig mange pinnene som spises der ute, hvor det går helt fint. Det finnes mange pinnespisere, og jeg har ennå ikke hørt om en som har tatt skade av det...

 

Ja, jeg vet ikke, det er mulig han synes det er gøy. Men han ser ikke på meg/oss når han har tatt ting, han løper avgårde og vil ha det for seg selv og tygge på det. Har prøvd å ignorere det litt (tenkt at jeg gir opp, hehe), og da har han vært så fornøyd og bare plukket opp mer og mer ting og begynt å hoste og greier, så da måtte jeg slå ned på det igjen. Kjempeirriterende altså!

Hvor lenge skal jeg la han holde på og bare ignorere det før jeg burde skjønne at det ikke hjelper?

Jeg har også prøvd å være litt "føre var", altså når jeg ser at han ser på ting eller når jeg vet at han kommer til å prøve å ta en ting, sørger jeg for at båndet ikke er langt nok eller at han ikke kommer bort til tingen.

Uff.. er bare stress å gå tur. Merkelig nok gjør han ikke sånt noe særlig når vi går ruta vår i skogen (heldigvis), men ellers i nabolaget og i gater og der vi var i går, der driver han på sånn.

Så du tror heller ignorering vil fungere bedre enn at vi i en lengre periode bare drar ham unna de tingene han prøver å ta? :)

Det er jo vanskelig å si uten å ha sett atferden, men det høres ut som det har blitt en kamp/konkurranse mellom deg og hunden. Jeg har sett en del valper som blir fiksert på å plukke opp ting fordi eieren hele tiden tar ifra. Valper har jo behov for å undersøke omgivelsene og da tar de ting i munnen. Det er normalt og det bør de få lov til. De vil da bare undersøke, kanskje tygge (som også er å undersøke), men ikke svelge. Det er altså bare virkelig farlige ting vi hundeeiere skal gå inn og ta fra valpene våre. Det er først når valpene ikke får undesøke ferdig, men hele tiden blir fratatt ting at atferden blir mer intens. Særlig hunder med en god porsjon egenvilje vil begynne å konkurrere med eier om å ta ting først. Jeg vil tro at din terrier kanskje er en sånn viljesterk type?

Når denne atferden først har blitt forsterket og konkurransen er i gang, er det straks mye vanskeligere å bli kvitt den. Ignorering er en metode som kan fungere, men som sagt vil atferden bli verre før den blir bedre - hunden vil prøve hardere å få igang konkurransen med deg... Du kan selvfølgelig trene både slipp og bytting, men etter min erfaring vil det ikke hindre hunden i å ta ting. Da vil "leken" bli at den tar ting, for så å gi det fra seg. Dette blir jo like mye mas når dere er på tur? Du kan jo også bruke "nei", men det fungerer jo også dårlig i skogen om hunden er løs, og egentlig også om du går med den i kort bånd - og så må jo det "nei´et fungere 100%, og jeg antar at dette også blir mye mas når atferden har blitt så pass intens?

Om du velger ignorering så må du bestemme deg for å gjennomføre (være 100% konsekvent). Dette er vanskelig om du er engstelig for at det er farlig for hunden. Kanskje du har noen som kan hjelpe deg? Noen som kan passe på deg rett og slett, slik at du selv blir bevisst på at ignorering er null oppmerksomhet til hunden uansett hvor ivrig den hiver seg etter pinner, eller hvor intens den blir på tygging/spising!

Ja, så vil jeg ikke underslå at det å spise alt mulig, kan være farlig for hunder som har en slik historie som din, når atferden har blitt såpass intens så blir hundene noe mer ukritiske til hva de spiser. Men: Hunden din spiser jo pinner nå også, og dette er neppe noe som går over om dere fortsetter som før, antakelig blir det verre. Du kan jo forsterke bytteforsvar også og da får du et problem som kan vise seg i andre situasjoner. OG, om det er en trøst, jeg har sett hunder som har vært kongle- og pinnespisere hele livet, og det har gått helt fint. De tåler nok langt mer enn vi tror... Men dette blir til slutt din egen vurdering. Jeg har ikke sett din hund, og kan ikke egentlig gi råd, bare dele min erfaring med denne type atferd.

Jeg tor også du kan ha nytte av å aktivisere hunden mer: Gå lengre turer, men tren også med hunden underveis. Tren mye kontakt. Om hunden blir mer oppmerksom på deg, blir den nødvendigvis mindre oppmerksom på omgivelsene. Bruk også skogen/miljøet som hinderløype: hoppe over ting, krype under, balansere på stiner og stubber, sitte, snurre m.m. på steiner og stubber. Bruk fantasien og finn på noe gøy med hunden, slik at den blir mindre fiksert på omgivelsene.

Kaisi:

 

Det er jo vanskelig å si uten å ha sett atferden, men det høres ut som det har blitt en kamp/konkurranse mellom deg og hunden. Jeg har sett en del valper som blir fiksert på å plukke opp ting fordi eieren hele tiden tar ifra. Valper har jo behov for å undersøke omgivelsene og da tar de ting i munnen. Det er normalt og det bør de få lov til. De vil da bare undersøke, kanskje tygge (som også er å undersøke), men ikke svelge. Det er altså bare virkelig farlige ting vi hundeeiere skal gå inn og ta fra valpene våre. Det er først når valpene ikke får undesøke ferdig, men hele tiden blir fratatt ting at atferden blir mer intens. Særlig hunder med en god porsjon egenvilje vil begynne å konkurrere med eier om å ta ting først. Jeg vil tro at din terrier kanskje er en sånn viljesterk type?

Når denne atferden først har blitt forsterket og konkurransen er i gang, er det straks mye vanskeligere å bli kvitt den. Ignorering er en metode som kan fungere, men som sagt vil atferden bli verre før den blir bedre - hunden vil prøve hardere å få igang konkurransen med deg... Du kan selvfølgelig trene både slipp og bytting, men etter min erfaring vil det ikke hindre hunden i å ta ting. Da vil "leken" bli at den tar ting, for så å gi det fra seg. Dette blir jo like mye mas når dere er på tur? Du kan jo også bruke "nei", men det fungerer jo også dårlig i skogen om hunden er løs, og egentlig også om du går med den i kort bånd - og så må jo det "nei´et fungere 100%, og jeg antar at dette også blir mye mas når atferden har blitt så pass intens?

Om du velger ignorering så må du bestemme deg for å gjennomføre (være 100% konsekvent). Dette er vanskelig om du er engstelig for at det er farlig for hunden. Kanskje du har noen som kan hjelpe deg? Noen som kan passe på deg rett og slett, slik at du selv blir bevisst på at ignorering er null oppmerksomhet til hunden uansett hvor ivrig den hiver seg etter pinner, eller hvor intens den blir på tygging/spising!

Ja, så vil jeg ikke underslå at det å spise alt mulig, kan være farlig for hunder som har en slik historie som din, når atferden har blitt såpass intens så blir hundene noe mer ukritiske til hva de spiser. Men: Hunden din spiser jo pinner nå også, og dette er neppe noe som går over om dere fortsetter som før, antakelig blir det verre. Du kan jo forsterke bytteforsvar også og da får du et problem som kan vise seg i andre situasjoner. OG, om det er en trøst, jeg har sett hunder som har vært kongle- og pinnespisere hele livet, og det har gått helt fint. De tåler nok langt mer enn vi tror... Men dette blir til slutt din egen vurdering. Jeg har ikke sett din hund, og kan ikke egentlig gi råd, bare dele min erfaring med denne type atferd.

Jeg tor også du kan ha nytte av å aktivisere hunden mer: Gå lengre turer, men tren også med hunden underveis. Tren mye kontakt. Om hunden blir mer oppmerksom på deg, blir den nødvendigvis mindre oppmerksom på omgivelsene. Bruk også skogen/miljøet som hinderløype: hoppe over ting, krype under, balansere på stiner og stubber, sitte, snurre m.m. på steiner og stubber. Bruk fantasien og finn på noe gøy med hunden, slik at den blir mindre fiksert på omgivelsene.

Tusen takk for tips! :) JA, han er ekstremt viljesterk, nesten på linje med en katt. Skal med en gang begynne å ignorere. Gjorde det i går faktisk, da han stod og slikket sand fra asfalten...

Snudde meg med ryggen til og tok armene i kors. Han kunne ikke brydd seg mindre, hehehe. Han så ikke på meg engang, men mulig han la merke til det uten at jeg så det.

Men når han tar pinner o.l, så skal jeg bare gå videre da og ikke stoppe? Eller skal jeg stoppe og stå med ryggen til? Hva gjør jeg når han legger seg ned for å tygge på det?

I går var jeg ute og fikk ham til å søke litt på stien, da merket jeg at han ble mer opptatt av det enn å ta ting, så distrahering med godbiter og det å følge med på meg kan kanskje fungere. Jeg tror også at han er en utrolig intelligent hund som trenger å få brukt hjernen sin mer enn det han gjør, så skal kjøpe noen IQleker elns og leke litt søk med ham også for å se om det hjelper.

Jeg tenkte kanskje pinneetingen osv var et tegn på stress, akkurat som det at han kan stå og slikke på sofaen osv. Men jeg skal prøve deres råd og tips og håpe at det hjelper. For hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør, kjøper munnkurv så han ikke eter giftig sopp o.l.? :P

Flåtten:

Tusen takk for tips! :) JA, han er ekstremt viljesterk, nesten på linje med en katt. Skal med en gang begynne å ignorere. Gjorde det i går faktisk, da han stod og slikket sand fra asfalten...

Snudde meg med ryggen til og tok armene i kors. Han kunne ikke brydd seg mindre, hehehe. Han så ikke på meg engang, men mulig han la merke til det uten at jeg så det.

Men når han tar pinner o.l, så skal jeg bare gå videre da og ikke stoppe? Eller skal jeg stoppe og stå med ryggen til? Hva gjør jeg når han legger seg ned for å tygge på det?

Du skal late som du går tur uten hund, he, he. Det beste er nok om du kan ha langline på, dvs. slik at han opplever det som han er løs. Da går du på tur som om du ikke har hund. Du kan gjerne holde et veldig lavt tempo, slik at hunden får holde på med sitt uten din innblanding, men slik at den følger på når avstanden blir for stor. Du må belage deg på at dette vil ta tid, og at det er kjempeviktig at du ikke "sprekker" og gir det oppmerksomhet. Jeg tror også det kan være lurt at du starter alle turer med kontakt og rolig aktivisering. Dette er antakelig en hund som trenger en del aktivisering, men av den rolige typen og gjerne noe som krever konsentrasjon. Jeg vil også anbefale deg å gå turene ute i terrenget (ikke på stier/veier). Da kan du gjøre retningsskift. Dette vil antkelig gjøre at hunden følger mer med på hva du gjør, og blir mindre opptatt av pinner og sånt.

Flåtten:

 

 

 

I går var jeg ute og fikk ham til å søke litt på stien, da merket jeg at han ble mer opptatt av det enn å ta ting, så distrahering med godbiter og det å følge med på meg kan kanskje fungere. Jeg tror også at han er en utrolig intelligent hund som trenger å få brukt hjernen sin mer enn det han gjør, så skal kjøpe noen IQleker elns og leke litt søk med ham også for å se om det hjelper.

Jeg tenkte kanskje pinneetingen osv var et tegn på stress, akkurat som det at han kan stå og slikke på sofaen osv. Men jeg skal prøve deres råd og tips og håpe at det hjelper. For hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør, kjøper munnkurv så han ikke eter giftig sopp o.l.? :P

Ja, hjernetrim vil kanskje gjøre underverker på en slik hund, men se etter så hunden ikke stresser. Velg rolige aktiviteter. Pinnetingen kan være tegn på stress, og om det ikke var det opprinnelig, så har det sikkert blitt det nå.

Hvis han kun gjør dette når dere går i nabolaget og ikke i skogen, så kan det hende at nabolaget ikke er stimulerende nok? At han kjeder seg og finner på ting for å ha noe å finne på?

Hva med å prøve å gå noen helt nye plasser, der han aldri har vært før, se om han er like obsessed med å ete alt han kommer over der?

I tillegg, hvis han finner noe han vil spise, bare late som ingenting og gå videre, ikke stopp opp å la han bli ferdig, ikke ta det fra han, lat som om du ikke kunne brydd deg mindre og bare gå. Hvis han stopper opp, så dra han med deg. Ikke røkk, bare dra=P

Det er nok også sånn som du sier, at det kan være lurt å komme dette i forkjøpet, istedet for å gi han oppmerksomhet når han først har fått tak i noe.
Skal ikke så mye til før han kobler at hver gang han får tak i noe artig så blir mor veldig morsom å leke med=P 

Ja, jeg vet ikke, det var på en ny plass han aldri har vært før at det tok helt av faktisk.

Gikk aleine med ham idag, og han slikka på asfalten og henta pinne og åt både det ene og det andre. Den eneste gangen jeg blandet meg inn var da jeg trodde han åt en hvitveis.

Ellers bare ignorerte jeg det og gikk videre og lata som ingenting. Stod litt med armene i kors og ryggen til. Han var faktisk litt flink på turen, passet på å følge meg. Vet ikke om det er fordi vi gikk aleine (pleier ikke det) eller hva det var.

Da han henta den ene pinnen, slapp han den like etterpå heldigvis. Men mose og sånn, er det farlig hvis han eter det? Regner med at gress og løvetann er ganske harmløst.

Det skal nok litt til for at han finner noe som er farlig for han.

Men husk på dette med "belønne" en adferd inniblandt. Hvis vi tar et eksempel som tigging ved bordet. Grunnen til at dette opprettholdes er fordi en gang hvert fjerde år, så får hunden en smaksprøve fra bordet. Da lærer hunden at det er bare å prøve lenge nok/nok ganger, så kommer det noe godt til slutt.

Eller med bjeffing for å få deg til å kaste en leke. Hvis man kaster leken en gang i måneden når hunden bjeffer, fordi man ikke gidder å høre på maset lenger, så lærer jo hunden bare at så lenge den bjeffer, så kastes leken til slutt=P

Nå skal jeg ikke være skråsikker på at det er det som skjer med din altså. Men det er verdt å huske på synes jeg.

Bruker han nesa på tur i det hele tatt, eller er han for giret?

Flåtten:

Gikk aleine med ham idag, og han slikka på asfalten og henta pinne og åt både det ene og det andre. Den eneste gangen jeg blandet meg inn var da jeg trodde han åt en hvitveis.

Ellers bare ignorerte jeg det og gikk videre og lata som ingenting. Stod litt med armene i kors og ryggen til. Han var faktisk litt flink på turen, passet på å følge meg. Vet ikke om det er fordi vi gikk aleine (pleier ikke det) eller hva det var.

Hvis du føler han er roligere og mindre gira på pinner og sånt når du går aleine med han, så synes jeg du skal gjøre det en periode.

Ellers tror jeg du må slappe av mer. Det er ikke farlig for hunden å ta en hvitveis i munnen, ikke å svelge den heller. Dessuten: Hvitveis smaker ikke godt, så da er det beste at han finner ut det selv - det er det som er hele poenget med at valper må undersøke verden! Du har sikkert hørt at hvitveis er giftig, men det er jo ikke arsenikk akkurat. Det smaker vondt og kan irritere slimhinner. Verre er det ikke, men om han går bananas i hvitveistua, så er det noe annet ;-)

Hele poenget nå er at du må overse alt han tar i munnen, unntatt om det skulle være krise, som en håndgranat eller noe ;-)

Flåtten:

Da han henta den ene pinnen, slapp han den like etterpå heldigvis. Men mose og sånn, er det farlig hvis han eter det? Regner med at gress og løvetann er ganske harmløst.

Dette synes jeg høres ut som et veldig godt tegn, st han slapp pinnen. Og nei mose er heller ikke farlig. Det er veldig lite som er farlig for hunden! Som sagt, slapp av og kos deg med hunden på tur! Lykke til!

Takk, skal prøve å slappe av :) Men leste på svenske canis eller noe (googla hvitveis + hund osv), og der stod det at det var en hund som hadde fått det i seg som holdt på å få nyresvikt! :O

Det å gå aleine på tur er jo ikke like koselig som å være flere da, hehe..