|
Jeg kan bare dele vår erfaring fra tispe da. Men det kan jo hende prosedyrene rundt er omtrent like?
Når vi hentet henne hos dyrlegen var hun nesten helt borte. Hun reagerte litt når vi snakket til henne, men måtte bæres halvveis ut av dyrlegekontoret. Hun var grisetung, så derfor ble det bare halvveis. Jeg snakket og lokket og styrte på og da våknet hun såpass at hun klarte å gå de 5 meterne ut i bilen, hvor det å gå ned fra 15cm dørstokk var det absolutt vanskeligste;)
Hun sjanglet bort til bilen og ble løftet inn, der hun sluknet umiddelbart. Når vi kom hjem var det ikke mulig å få tak i henne slik at hun kunne løftes, så da måtte vi til å lokke og styre og hjelpe henne ut av bilen. Når hun merket at hun var hjemme kviknet hun bittelitt til, og hun klarte å sjangle ned i hagen (vi unngikk å gå ned trappa). Et par småpauser underveis og så var vi inne.
Hun fikk ligge på en god og myk madrass på gulvet og vi pakket henne inn i fleeceteppe og dyne, fordi hun var ganske kald og lå å skalv veldig. Narkosen tar vel bort kroppens naturlige evne til å regulere sin egen kroppstemperatur, så jeg tror det var derfor hun skalv. I tillegg hadde hun sikkert litt vondt.
Hver gang hun klynket ble hun tatt med ut (gikk forsiktig selv, med assistanse) for å tisse. Noe hun gjorde hver gang også, så jeg forstod lydene som at jeg må tisse, men klarer ikke si ifra på annen måte. =P
Hun hadde time hos dyrlegen fra morgenen av, og vi hentet henne vel i 14tiden tror jeg. Hun sov resten av dagen og mesteparten av neste dag tror jeg. Hvis jeg ikke husker helt feil. Etter dette var hun tilbake for fullt.
Kraven hadde hun på omtrent hele tiden i tillegg til body. Men hun brydde seg ikke om stingene i det hele tatt. Det hun brydde seg om var poten der hun hadde hatt veneflonen. Der klarte hun å slikke seg helt sår, så vi måtte bandasjere etter et par dager..
Vår var ikke interessert i å spise tørrfor. Heller ei kjøttbein. Når det var gått et par dager med meget lite matinntak bestemte vi oss for å kjøpte ei pølse med Propet (noe liknende Vom og Hundemat) og dette gikk rett ned. For meg var det veldig viktig at hun fikk i seg mye næring etter en slik operasjon. Å vente henne ut ang tørrforet var IKKE noe jeg ville gjøre da. I tillegg hadde hun vann tilgjengelig alltid da..
Som sagt så var vår helt klar for å løpe og tøyse allerede etter et par dager. Men dette nytter jo ikke. Så da begynte jobben med å holde bikkja rolig og opptatt, slik at hun ikke gikk på veggene. Stingene skulle tas etter 10-12 dager.
Vi var ute med henne i hagen og ned til postkassene, kun i bånd. Vi prøvde å holde henne fra å tøyse og fjase, men hun var 11 månder, så et par raptuser kom det. Så hun fikk kastet litt på fua før vi klarte å roe henne noen ganger. Heldigvis gikk det fint! Vi prøvde også å ikke la henne rulle seg så mye.
Mot slutten av disse 12 dagene hadde jeg henne med på kurs, men hun ble holdt ganske rolig, ikke noe lek eller tøys.
Alt gikk fint hos oss. Alt grodde sånn det skulle og arret kan nesten ikke sees idag.
I retrospekt så kunne vi nok gått korte, rolige turer i bånd med henne. Men vi var ekstra forsiktige da.
Så sånn var det hos oss=P
|
