fordi vi ville ha en hund som er fredelig inne og aktiv ute!  Vi skal bruke henne til jakt og til trekking, og som turkamerat i skogen og på fjellet.  Nå er hun ett år og vi kunne ikke vært mer fornøyd - hun er rolig og stillferdig innendørs, vennlig og sosial i møte med andre mennesker og hunder, og sprek som bare det på tur.  Jaktinstinkter og trekklyst er på topp, og hun er velvillig og lettrent.  Men vi forberedte oss godt og kjøpte fra en meget dyktig oppdretter. 

Jeg valgte Border Collie fordi jeg ville ha en hund jeg kunne trene hva som helst med. En hund som var med på alt, og som liker oppmerksomhet. Samtidig ville jeg ikke ha en hund som var for stor, og som ikke hadde vokt/vakt i seg. Kanskje spesielt fordi de er så lette og belønne, og det finnes alltid noe man kan finne på å trene på. Også synes jeg de er fine :)

Jeg valgte puddel fordi vi har en sønn som er allergisk, da vi fant ut at han tålte puddel var saken grei, og jeg har ikke angret et sekund.

Nå har vi 3 pudler

Far har engelsk setter fordi han jakter og liker den rasen best. Jeg skal kjøpe meg cocker spaniel fordi jeg digger rasen, både personligheten og utsendet. Livlige små krabater :) Neste hunden blir en golden retriever. Har vokst opp med rasen og de er bare så utrolig herlige. 

Det blir ikke fart uten bart!

Mofassah:

Det blir ikke fart uten bart!

Fæst uten skijnnvæst osv...

 Bartedyr er noe for seg selv:)

Shetland sheepdog.
Fordi de passer meg utmerket mtp "turhund". For meg er det hunder som egner seg godt i norsk natur, i norsk klima. Pels som fungerer ute i naturen, og ganske selvrensende, lite rensking og børsting og vasking selv om man farer gjennom vegetasjon og gjørme osv. Og som medfører at bikkja sjeldent eller aldri behøver påkledning (akkurat vår sheltie har for myk pels, ikke helt den pelskvaliteten jeg synes de skal ha eller er vant til at fleste har, riktignok.. så han må kles på en kondomdress når snøen er ikke knusktørr og ikke for tungvåt til å ramle rett av - for å ungå ekstrem kladding). Og det må være en hund som har gode anlegg for å kunne gå løs, ergo lite jaktinnstinkt og en trang til å være relativt nær folka sine, og relativt "føreroppmerksom". Størrelsesmessig foretrekker jeg hunder i kategorien liten til medium, praktisk mtp bil bl.a. (spesielt når man har mer enn en hund). Sheltien er akkurat stor nok, mindre nærmer seg egentlig "for liten hund". ..Også er det noe ved gjeterhundtypen som rett og slett bare tiltrekker meg :)
Og akkurat sheltien kjente jeg jo greit til fra før, så det var ikke uten grunn at det primært var sheltie vi så etter når vi endte opp med ham vi har nå. Samboeren min introduserte meg for rasen. Når han flytta inn hos meg og kattene måtte jo selvfølgelig hans ti år gamle tispe, Milja, være med på lasset. Og hun ga meg enormt bra førsteinntrykk av rasen. (Hehe, hun ga de to kattene mine også et himla bra inntrykk - De hadde ikke vist særlig til godvilje angående hunder som var med besøk hjem til meg, eller hunder de så ute, frem til da - Men de ble litt mer avslappa til konseptet "hund", og den dag i dag, to og et halv år siden Milja døde, er de fremdeles spesielt positivt innstilt til fremmede hunder dersom de er sheltier - "Det er sånn Miljahund, det går bra.") Og vi hadde jo passet et par sheltier for venner etterhvert også, mange anledninger av alt fra låne med på tur til å ha hunden hjemme hos oss i dagesvis, både mens vi enda hadde Milja og det halvåret vi selv var hundeløse. Så jeg var enig med samboern i at en slik hund ville jeg gjerne ha ny av i hus når Milja en gang ble borte. At det er en relativt sunn og langtlevende hunderase er også er viktig poeng.

Blandingshund.
(Ukjent av hva i alle dager, men man kan gjette på papillon og jack/parson utifra utseende og en del oppførsel. Men man aner jo i grunn ikke, vet ikke engang om det er ørten generasjoner blanding eller to renrasa foreldre :) Og det er egentlig ikke så nøye)
Fordi hun rett og slett hørtes ut som en topp hund mtp å fungere sammen med sheltien vi allerede hadde i hus, og for vårt hundehold (anskaffet som voksen hund, og fikk veldig god feeling angående forrige eiers opplysninger, stolte på at ting som ble sagt stemte og at det ikke var noe man burde vite som IKKE ble nevnt). Annerledes på en del punkter er hun jo, men de viktige tingene er dette med: Gode anlegg for å være løs på tur, kropp og pels som egner seg bra for turing i norsk natur, og ellers dette med å fungere godt sammen de firbeine vi har fra før og med oss, som sagt.
At hun er mer selvstendig, har større radius når uten bånd, mer "utspekulert" og ikke fullt så "diltende" type førerorientert som sheltien, det er liksom bare sånn hun er og ikke direkte negativt. Selv om jeg synes det er innmari behagelig og praktisk med hvordan sheltien vår er på det området (og de typisk er), så liker jeg henne for den hun er. Hun er kul, selv om han er "en enklere sjel" på et vis :) Når jeg ber hundene om noe de egentlig ikke vil, så vil sheltien sukke men bli med med en gang, hun derimot vil muligens protestere (og hun sier faktisk "UFF!") før jeg ler og sier "jo, du må :)". Hun er såvidt mindre enn sheltien, og sånn sett litt i feil retning ift hva jeg så for meg å anskaffe som hund nr2 (tenkte på sheltiestørrelse og OPPOVER egentlig), men det telte plutselig ikke så mye når jeg først begynte å vurdere henne som nytt tilskudd i familien. Hun er ikke FOR liten hund (eyh, hun er akkurat stor nok til at minste TOGOkløven passer henne :D om få uker har også hun kløv på vei i posten!), og alt det andre er jo viktigere, enn mitt egentlige ønske om "bittelitt større hund" før jeg fant henne.

Så for fremtiden, siden disse to desverre ikke vil leve til vi blir gamle og skrøpelige selv, og jeg ergo må innfinne meg med at vi må ha andre hunder en gang i tiden for å fortsette å ha hunder i huset.. Blir det antakelig gjeterhund- og gårdshundtyper jeg går etter, av størrelse sheltie og litt oppover (islandsk fårehund MÅ jeg ha en dag!), eller kanskje noe større dersom det føles praktisk nok (korthårscollie frister, må innrømme det). Eventuelt kanskje flere blandingshunder også, men da vil det nok igjen bli voksne individer som behøver nytt hjem, som ved sist tilfelle, så jeg "vet hva jeg får". (Men såklart.. Skulle jeg ramle over et kull sheltie/islender f.eks., uhellsparring mellom sunne og friske foreldre, så skal man jo ikke se bortifra at jeg ville valgt valp derfra hvis jeg likevel var sånn halvveis på utkikk etter et lite nøste som tilskudd til familien)

Eg har ein Bichon Havanais. Eg valte denne rasen fordi mamma har samme rase, og vi vil begynne med eit lite familieoppdrett(er ikkje begynt enno, hehe!). Havanaisen er ein nydeleg rase som er med på alt. Den er veldig glad i mennesker - born som vaksne, og den elskar å omgås andre hundar.

Møtte ein gong på tur, ei dame som hadde ei havanais tispe, og eg gjekk tur med tispa til mamma. Dama var ikkje frå noreg, og ho spurte om det var ein hann eller ho. Eg sa det var ei ho, og då blei ho veldig skeptisk, for hennar var også ei jente. Ho trudde dei kom til å ryke i tottane på kvarandre, men dette var ikkje tilfelle!

Havanais-tispene, i motsetning til frisé-tispene(personleg erfaring), går like godt ilag med andre tisper som med hann-hundar. Havanaisen elskar kos og oppmerksomheit og er veldig lettrent og lærevillig! Den treng heller ikkje så mykje mosjon, men dei kan trenast opp til å vere med på lengre turar.

Havanaisen krevjer MYKJE pelstell, men dette er absolutt ikkje noko problem om du passar på å børste pelsen kvar dag. Dette har eg no gjort på kvaplen min, og har hittil ikkje hatt nokon problem med flokar. Blir kanskje litt verre når han skal skifte til voksenpels. Rasen er forresten også allergivennlig.

Jeg har langhåret Collie. Foreldrene mine hadde det da jeg var lita og har alltid ønska og ha samme rasen selv en gang. Så langt er jeg ikke skuffa over valget mitt

Her har akkurat Kooikerhund nummer to kommet i hus.

Da hunderase ble valgt for 5 år siden (jeg var 15 år) så var det begrenset hvor mye jeg visste om rasen. Jeg leste masse, men noenting gikk meg hus forbi. Vi fikk vite at det ikke egnet seg som førstegangshund, men vi tok heldigvis sjansen!

Kooikerne krever sitt, og jeg kunne vært flinkere i perioder. Men de får skogsturer, miljøtrening, litt hodebry og masse, masse kjærlighet.
Men når de får det de trenger, gir de tilbake i dobbel dose!

I tillegg er det jo ikke til å stikke under en stol at de er fantastisk vakre.
Jeg skjønner godt at de som er interessert i kooiker kan se seg litt blind på utseende.

Det var ingen tvil da nummer to skulle i hus. Det måtte bli kooiker!
Heller litt ekstra jobbing, når man får en så fantastisk venn i gjengjeld :-)

Jeg har en Belgisk Fårehund, Tervueren.

Jeg valgte denne rasen fordi jeg ville ha noe med fart i !

Jeg trener Lydighet og Agility. Hun elsker Agility, det renner nesten litt over for henne

Satser på konkurranse i både Lydighet og Agility.

Elsker denne rasen ! Så mye morro jeg har hatt med henne, og hun er bare 1 år og noen måneder !

Jeg har rottweiler fordi jeg ganske enkelt elsker rasen. De er sterke, robuste, elsker og jobbe og har et hærlig lynne.  

Jeg har Mops fordi jeg også elsker rasen! Utrolig personlighet, masse meninger og kommunikativ oppførsel.

Kan brukes til alt, samtidig som de ikke er skapt for noen type hundesport og dermed også blir en liten utfordring å jobbe med. Blidere hund skal du lete lenge etter, ekstremt lojal og kontaktsøkende. Villig til å gjøre alt for en godbit eller litt lek.

Frekk, freidig og festlig, nær og kosete, vilter og tøysete. Og faktisk veldig intelligent!

Ikke minst deres avvæpnende gemytt. Aldri hissig, går utrolig godt med alle slags dyr og barn. Finnes ikke antennelig.

En ekstremt omgjengelig partner som kan være med på alt. Håndterlig i størrelse uten å være fislete og skjør.

Rett og slett en utrolig flott kompanjong i livet! 

Chinese crested, nettopp fordi jeg falt for disse herlige små nakenfisene <3
De har en herlig unik personlighet! og er ape, katt, kenguru og hund i en og samme kroppen.. hehe :)