Ygramul:Jeg ser en stor tendens her inne på canis (og på andre hundefora forøvrig) om å ville redde, trene opp, sosialisere og krisehjelpe enhver hund. Det er utrolig bra, fordi vi på canis har antakeligvis mer kompetanse og kunnskap om hund enn mange andre som har en "vanlig familiehund". Men vi er i absolutt mindretall. Folk flest ønsker seg et problemfritt hundehold. Og så å si ingen går inn i et hundehold man vet kommer til å være problematisk på forhånd. Det er trist at en valp måtte avlives, det er det absolutt. Men med tanke på hvor mange voksne hunder som avlives fordi de ikke passer inn i standard kriteriene for en "enkel familiehund" så er det kankskje like greit at denne ble avlivet allerede nå, fremfor å bli omplassert flere ganger og få enda større problemer?

Ygramul: Så jeg tar det for god fisk at de fikk ok til avlivning.

syvendefar:

 

Her diskuterer man en fire måneders valp som man valgte å avlive istedet for å omplassere. Hvem var disse trenerne som vurderte hunden og hvilken kompetanse hadde de i forhold til indirekte å foreslåv avliving av valpen? I tillegg har Hundehjelpen visstnok ingen betenkeligheter som helst med å importere helt ukjente gatehunder for omplassering. Det til tross for at våre myndigheter har gått høyt opp på banen med å fraråde slik import, både av hensyn til smittsomme sykdommer og medbrakt innvollsorm som ikke er ønskelige her til lands. Senest i radio idag advarte en av våre mest kjente hundeatferdsfolk mot slik import p g a at det er observert øking i mentale brister hos slike importerte gatehunder, noe som kan være farlig m h t uprovoserte angrep, spesielt mot barn.

 

Jeg synes det virker merkelig at denne organisasjonen ikke maktet å huse denne valpen i forsøk på omplassering til kyndige folk, og det de driver med forøvrig virkelig svært betenkelig, f eks den saken med  finn.no-rottweileren.

MEN, jeg synes da oppdretter og eier er vel så mye å klandre i forhold til den lille stakkars valpen. Og rent praktisk så er det vel veterinær som muligens har forsømt seg i forhold til å sjekke eierskap/tillatelser.

Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning? Sånn som at han var imot det? Det står ikke spesifisert i bloggen at han hadde avtalt det, men det står da vitterligen ikke det motsatte heller? Sunn fornuft sier meg at hvis jeg gir fra meg en hund, og ikke vil ha den lenger, ikke vil ha den tilbake og moren min sier ok til avlivning så er jeg lizzom inneforstått med det? Når de i tillegg skriver på facebook at det var ok med eier slår jeg meg til ro med det. Jeg kan ikke annet enn å forholde meg til det de faktisk skriver.

At de importerer gatehunder er forkastelig. Jeg synes i grunn hele organisasjonen virker bak mål, men nå diskuterer jeg denne spesifikke saken: Å prøve å omplassere en veldig usikker valp er vanskelig. Sjansen for at denne kommer tilbake og blir omplassert igjen er veldig stor. 

Uansett, hvis jeg må fordele skyld her hadde opdretter fått mest av skylda, tett etterfulgt av eier. 

Ser på FB-siden i en kommentar som ble postet for 4 timer siden at de avlivet med eiers godkjennelse.

Ang at de har overtatt et valpekull med hittehunder så er disse overtatt av venner av hundehjelpen som bor i Spania.

Greit med litt fakta, selv om organisasjonen fremstår useriøs.

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

syvendefar:

 

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

Det står ingen ting som helst om at eier var innforstått med avliving men at Hundehjelpen skulle beholde hunden i en til eieren fikk den omplassert.Årsaken var visstnok at hunden var redd enkelte personer på eierens arbeidsplass.  Mentaltesting og avliving var Hundehjelpens påfunn.

 

Det står i en kommentar på FB-siden deres i dag. Fra leder av organisasjonen:

"valpen ble avlivet med eiers godkjennelse bare så det er nevnt. "

"valpen ble avlivet fordi eier ikke ville ha den tilbake og vi takket nei til omplassering. Valpen var blitt trent hardt med straff av en hundetrener her regionen og ble avlivet fordi vi ikke hadde tid og kompetanse akkurat da til å ta vare på hunden."

Amatør.:

syvendefar:

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

Det står ingen ting som helst om at eier var innforstått med avliving men at Hundehjelpen skulle beholde hunden i en til eieren fikk den omplassert.Årsaken var visstnok at hunden var redd enkelte personer på eierens arbeidsplass.  Mentaltesting og avliving var Hundehjelpens påfunn.

Det står i en kommentar på FB-siden deres i dag. Fra leder av organisasjonen.

Jeg stiller meg forresten også vldig tvilende til disse "ekspertene", testene hørtes skikkelig luguber ut og ikke egnet for en liten valp. 

Likevel, valpen var jo tydeligvis en redd og nervøs liten sak, det er jo en grunn hvorfor den ble omplassert i første omgang. Engstelig, nervøs, med tendens til å bjeffe- det er jo ikke slik at nye eiere står i kø for noe sånt? 

Det må være lov å se litt utenfor Canis-bobla, og ta en titt inn i den virkelige verden. En verden der det til enhver tid er hundre- og tusenvis av valper til salgs. Man kan velge og vraker i valper i alle prisklasser, størrelser, farger og raser. Da velger den vanlige hundeeieren ikke en med mye bagasje og små og større skavanker. 

Jeg tør påstå at jeg har over gjennomsnitt erfaring og kunnskap med hund og trening, men dette er  ikke en valp jeg ville ønsket meg om jeg var på utkikk etter ny hund. Jeg kjenner en god del trenere og noen få atferdsterapeuter, og det er heller ikke slik at de til envher tid tar inn problemhunder inn i hjemmene og trener dem opp, rehabiliterer eller beholder dem selv. Man har ikke ubegrenset kapasitet som hundeeier, og selv om jeg godt kan forstå ønsket om å hjelpe alle søte små krabater som trenger hjelp, så er det ikke realistisk å fremstille det som at det "bare er å omplassere den".

Amatør.:

syvendefar:

 

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

Det står ingen ting som helst om at eier var innforstått med avliving men at Hundehjelpen skulle beholde hunden i en til eieren fikk den omplassert.Årsaken var visstnok at hunden var redd enkelte personer på eierens arbeidsplass.  Mentaltesting og avliving var Hundehjelpens påfunn.

 

Det står i en kommentar på FB-siden deres i dag. Fra leder av organisasjonen:

"valpen ble avlivet med eiers godkjennelse bare så det er nevnt. "

"valpen ble avlivet fordi eier ikke ville ha den tilbake og vi takket nei til omplassering. Valpen var blitt trent hardt med straff av en hundetrener her regionen og ble avlivet fordi vi ikke hadde tid og kompetanse akkurat da til å ta vare på hunden."

 

Seriøsiteten er til å ta og føle på.

syvendefar:

 

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

Det står på bloggen ingen ting som helst om at eier var innforstått med avliving men at Hundehjelpen skulle beholde hunden i en uke til eieren fikk den omplassert.Årsaken var visstnok at hunden var redd enkelte personer på eierens arbeidsplass.  Mentaltesting og avliving var Hundehjelpens påfunn.

 

Er det noen som har litt vrangbriller på i dag? Det at han ikke spesifikt sa "værsågod og avliv denne valpen for meg" betyr da ikke at han ikke syntes at det var helt ok, og at han ikke visste om det? Det står ingen steder at eier ikke visste om dette. Det står at moren både visste om det og var inneforstått med det. Hva er da det mest nærliggende: at eier vet om det eller ikke? 

Amatør.:"valpen ble avlivet fordi eier ikke ville ha den tilbake og vi takket nei til omplassering. Valpen var blitt trent hardt med straff av en hundetrener her regionen og ble avlivet fordi vi ikke hadde tid og kompetanse akkurat da til å ta vare på hunden."

syvendefar:

 

Amatør.:"valpen ble avlivet fordi eier ikke ville ha den tilbake og  vi  takket nei til omplassering. Valpen var blitt trent hardt med straff av en hundetrener her regionen og ble avlivet fordi vi ikke hadde tid og kompetanse akkurat da til å ta vare på hunden."

Vi hadde altså ikke tid eller kompetanse.

 

Eh ja? Skal en omplasseringsorganisasjon ta imot alt av hunder uansett? De allerfleste har regler og retningslinjer om hva slags hunder de ikke formidler. Som de selv også skriver: vi har et ansvar i ettertid også når vi omplasserer hunder. 

Akkurat det synes jeg faktisk er en ganske ok holdning.

Ygramul:

syvendefar:

 

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

Det står på bloggen ingen ting som helst om at eier var innforstått med avliving men at Hundehjelpen skulle beholde hunden i en uke til eieren fikk den omplassert.Årsaken var visstnok at hunden var redd enkelte personer på eierens arbeidsplass.  Mentaltesting og avliving var Hundehjelpens påfunn.

 

Er det noen som har litt vrangbriller på i dag? Det at han ikke spesifikt sa "værsågod og avliv denne valpen for meg" betyr da ikke at han ikke syntes at det var helt ok, og at han ikke visste om det? Det står ingen steder at eier ikke visste om dette. Det står at moren både visste om det og var inneforstått med det. Hva er da det mest nærliggende: at eier vet om det eller ikke? 

 

Nok et sitat: Spurte deretter om hun ville ta tilbake hunden og trene den selv. Det hadde de desverre ikke tid eller kompetanse til fortalte hun meg og at oppdretter som sagt hadde sagt nei til å ta hunden tilbake. Jeg tilbydte meg å ta hunden med til avlivning og fikk godkjenning av moren til det. Hun skulle gi beskjed til sønnen at hunden var avlivet når han kom hjem fra arbeid.

Ygramul:

syvendefar:

Amatør.:"valpen ble avlivet fordi eier ikke ville ha den tilbake og  vi  takket nei til omplassering. Valpen var blitt trent hardt med straff av en hundetrener her regionen og ble avlivet fordi vi ikke hadde tid og kompetanse akkurat da til å ta vare på hunden."

Vi hadde altså ikke tid eller kompetanse.

Eh ja? Skal en omplasseringsorganisasjon ta imot alt av hunder uansett? De allerfleste har regler og retningslinjer om hva slags hunder de ikke formidler. Som de selv også skriver: vi har et ansvar i ettertid også når vi omplasserer hunder.

Bergljot:

 

Ygramul:

 

syvendefar:

 

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

Det står på bloggen ingen ting som helst om at eier var innforstått med avliving men at Hundehjelpen skulle beholde hunden i en uke til eieren fikk den omplassert.Årsaken var visstnok at hunden var redd enkelte personer på eierens arbeidsplass.  Mentaltesting og avliving var Hundehjelpens påfunn.

 

Er det noen som har litt vrangbriller på i dag? Det at han ikke spesifikt sa "værsågod og avliv denne valpen for meg" betyr da ikke at han ikke syntes at det var helt ok, og at han ikke visste om det? Det står ingen steder at eier ikke visste om dette. Det står at moren både visste om det og var inneforstått med det. Hva er da det mest nærliggende: at eier vet om det eller ikke? 

 

 

 

Nok et sitat: Spurte deretter om hun ville ta tilbake hunden og trene den selv. Det hadde de desverre ikke tid eller kompetanse til fortalte hun meg og at oppdretter som sagt hadde sagt nei til å ta hunden tilbake. Jeg tilbydte meg å ta hunden med til avlivning og fikk godkjenning av moren til det. Hun skulle gi beskjed til sønnen at hunden var avlivet når han kom hjem fra arbeid.

Det betyr jo ikke at han ikke var enig i det.

Jeg synes det blir veldig mye synsing her. Sikkert helt i orden å koble inn mattilsynet (som generelt burde sett over alle omplasseringsorganisasjoner rutinemessig), men å koble inn politiet i en sak der absolutt ingenting peker på at eier ikke var enig i avgjørelsen om avlivning? 

Også lurer jeg fremdeles på et løsningsforslag her. Eier vil ikke ha. Familie til eier vil ikke ha. Opdretter vil ikke ha. Hundehjelpen vil ikke ha heller. Hvor i all verden skulle denne valpen da? Hvem skulle tatt seg av den? Jeg har litt erfaring med en annen omplasseringsorganisasjon, og "prøvetiden" der går også begge veier: De bestemmer seg for om de ønsker å omplassere hunden eller ikke etter en prøvetid på noen dager. Sier de nei, får eier hunden tilbake.

Ygramul:Jeg synes det blir veldig mye synsing her. Sikkert helt i orden å koble inn mattilsynet (som generelt burde sett over alle omplasseringsorganisasjoner rutinemessig), men å koble inn politiet i en sak der absolutt ingenting peker på at eier ikke var enig i avgjørelsen om avlivning?

Synes jeg hadde lest noe om dette tidligere

Blogg

Ygramul:

Bergljot:

 

Ygramul:

 

syvendefar:

 

Ygramul:Igjen: Står det noen steder at eier ikke var INNFORSTÅTT med avlivning?

Det står på bloggen ingen ting som helst om at eier var innforstått med avliving men at Hundehjelpen skulle beholde hunden i en uke til eieren fikk den omplassert.Årsaken var visstnok at hunden var redd enkelte personer på eierens arbeidsplass.  Mentaltesting og avliving var Hundehjelpens påfunn.

 

Er det noen som har litt vrangbriller på i dag? Det at han ikke spesifikt sa "værsågod og avliv denne valpen for meg" betyr da ikke at han ikke syntes at det var helt ok, og at han ikke visste om det? Det står ingen steder at eier ikke visste om dette. Det står at moren både visste om det og var inneforstått med det. Hva er da det mest nærliggende: at eier vet om det eller ikke? 

 

 

 

Nok et sitat: Spurte deretter om hun ville ta tilbake hunden og trene den selv. Det hadde de desverre ikke tid eller kompetanse til fortalte hun meg og at oppdretter som sagt hadde sagt nei til å ta hunden tilbake. Jeg tilbydte meg å ta hunden med til avlivning og fikk godkjenning av moren til det. Hun skulle gi beskjed til sønnen at hunden var avlivet når han kom hjem fra arbeid.

Det betyr jo ikke at han ikke var enig i det.

Jeg synes det blir veldig mye synsing her. Sikkert helt i orden å koble inn mattilsynet (som generelt burde sett over alle omplasseringsorganisasjoner rutinemessig), men å koble inn politiet i en sak der absolutt ingenting peker på at eier ikke var enig i avgjørelsen om avlivning? 

Også lurer jeg fremdeles på et løsningsforslag her. Eier vil ikke ha. Familie til eier vil ikke ha. Opdretter vil ikke ha. Hundehjelpen vil ikke ha heller. Hvor i all verden skulle denne valpen da? Hvem skulle tatt seg av den? Jeg har litt erfaring med en annen omplasseringsorganisasjon, og "prøvetiden" der går også begge veier: De bestemmer seg for om de ønsker å omplassere hunden eller ikke etter en prøvetid på noen dager. Sier de nei, får eier hunden tilbake.

Nå synser du like mye som oss andre. Spørsmålet er vel heller hvem eller hva man synser til fordel for. Jeg synes man godt kan være kritisk til akkurat dette spørsmålet. For det jeg leser er at de ikke avklarer med den faktiske eier hva som skal gjøres.

Problemet er dermed ikke nødvendigvis denne aktuelle saken, men de rutiner og retningslinjer man har for å håndtere problemstillinger som dukker opp. Sier man at man ikke har kompetanse til å fikse et problem, så har man heller ikke kompetanse til å vurdere problemet og burde følgelig ikke sette noen prognoser. Hele redegjørelsen for hvordan de behandler hunder til omplassering er etter mitt syn et eneste stort varselsignal og jeg undrer fælt over kompetansen på de som har gjennomført den såkalte testen.

Et annet problem jeg har med dette er hvordan de håndterer saken i etterkant. Roing og redegjørelser der den ene ikke stemmer med den andre. Det er ikke profesjonelt.

Du skriver flere ganger at vi på Canis og andre hundefora er over gjennomsnittet interessert i hundetrening. Enig. Og de som driver med omplassering burde man kunne regne med er over gjennomsnittet interessert i det de omplasserer og driver med. Dermed setter man seg først inn i drift av og regelverk rundt organsisajoner og omplassering. Man sørger for en minimum av kompetanse som grunnlag og øker på etter hvert som det blir mulig. Jeg synes at Hundehjelpen faller sørgelig igjennom i disse spørsmålene og måten denne saken er håndtert fra begynnelsen er et godt eksempel på hvorfor man skal ha en viss grunnkompetanse.

Bergljot:Problemet er dermed ikke nødvendigvis denne aktuelle saken, men de rutiner og retningslinjer man har for å håndtere problemstillinger som dukker opp. Sier man at man ikke har kompetanse til å fikse et problem, så har man heller ikke kompetanse til å vurdere problemet og burde følgelig ikke sette noen prognoser. Hele redegjørelsen for hvordan de behandler hunder til omplassering er etter mitt syn et eneste stort varselsignal og jeg undrer fælt over kompetansen på de som har gjennomført den såkalte testen.

Et annet problem jeg har med dette er hvordan de håndterer saken i etterkant. Roing og redegjørelser der den ene ikke stemmer med den andre. Det er ikke profesjonelt.

Du skriver flere ganger at vi på Canis og andre hundefora er over gjennomsnittet interessert i hundetrening. Enig. Og de som driver med omplassering burde man kunne regne med er over gjennomsnittet interessert i det de omplasserer og driver med. Dermed setter man seg først inn i drift av og regelverk rundt organsisajoner og omplassering. Man sørger for en minimum av kompetanse som grunnlag og øker på etter hvert som det blir mulig. Jeg synes at Hundehjelpen faller sørgelig igjennom i disse spørsmålene og måten denne saken er håndtert fra begynnelsen er et godt eksempel på hvorfor man skal ha en viss grunnkompetanse.

om det blir riktig ord? men jeg blir uvel av "organisasjonen" og syns det smaker av sosialpornografi.

Desto værre misshandlet, desto "bedre" objekt liksom?

Å brette ut om hvor ille enkelte hunder har hatt det trykker på feil knapper hos feil folk. I forhold til omplassering. Stakarsfaktoren trekker ikke nødvendigvis riktig type nye eiere til en omplasseringsorg.

En valp på 4 mnd er ikke en tapt sak. Og det er bare tull at man skal måtte trene eller jobbe hele døgnet med noe sånnt. Så hvis denne org. hadde opptrådt edruelig hadde de latt vær å feilinformere eierne på det viset. Så hadde kanskje eierne henvendt seg annetsteds for omplassering? 

Det er ingen 4 mnd gamle valper som er heldøgnsprosjekter. Alt etter rase / type er ro og trygghet hos folk med gode intensjoner og litt forkunnskap alt som skal til. For de fleste.

Og skulle det nå vise seg at akkurat dette var en valp som var mentalt så ute å kjøre at det ikke ville ende godt? så er det ingen som vet, kan gjette eller mene noe om det. Før det ev. blir forsøkt.

Hunder har en enorm tilpasningsevne. Og valper glemmer fort sin "fortid" når ny fremtid er etablert.

Det er derfor de er omplasserbare i så stor grad som de er.

Og man trenger ikke være hundekspert for å gi en valp et godt liv.

At det avlives mange hunder og også valper pga overproduksjon er sant. Men driver man omplassering er det vel det man skal? og ikke drive omport av "nisjehunder" i stakarskategorien. 

Fordi de SELGER?

syvendefar:

 

Amatør.:"valpen ble avlivet fordi eier ikke ville ha den tilbake og  vi  takket nei til omplassering. Valpen var blitt trent hardt med straff av en hundetrener her regionen og ble avlivet fordi vi ikke hadde tid og kompetanse akkurat da til å ta vare på hunden."

Vi hadde altså ikke tid eller kompetanse. Men å importere utkjente gatehunder har de både tid og kompetanse til.

 

Se en av mine tidligere innlegg. Gatehund-kullet er overtatt av venner av hundehjelpen som bor i Spania.

Jeg forsvarer ikke denne organisasjonen, jeg synes det hele virker dønn useriøst, men vi kjenner jo ikke FAKTA hverken i den ene eller andre retningen.

Men som tidligere skrevet synes jeg det er rart at ingen av de innvolverte partene(spes oppdretter som går helt fri), kunne brukt litt tid på denne valpen slik at den kunne bli omplassert til kyndige folk for en second opinion.

Foregår stor diskusjon på siden demmers på facebook og jeg blir bare mer og mer provosertog forvirra over svarene. I det ene øyblikket er det humant og det eneste rette å avlive valpen. Hadde vært dyreplageri om den fikk leve og i det neste skrytes det av at de omplasserer også nervøse, redde og det ene med det andre voksne hunder. En valp har jo mye større sjangser enn en voksen hund som gjerne har mange flere vonde hendelser bak seg.Hvorfor er det eneste rette å ompassere en voksen nervøs hund enn en liten valp?

Hadde man bare droppet å overanalysere adferd og heller gitt hunden ett trygt hjem med gode rammer og masse kjærlighet og tolvmodighet så tror jeg dette fort ville blitt mye bedre. Så vidt jeg kan se er det det denne valpen har manglet. Stabilitet i livet sitt og noen som setter seg ned og bruker tid med den og lærer den å kjenne.Tror ikke man trenger jobbe 24/7 i flere år for å få denne valpen trygg.

belgerine:

Synes jeg hadde lest noe om dette tidligere

Blogg

Utrolig at de har sluppet unna med dette. Stygge saker.

Jeg synes det er en veldig spennende problemstilling:

Eier leverer hunden fra seg. Leverer den til en institusjon med formål om å omplassere den. Institusjonen finner så ut at de ikke ønsker å omplassere den (la oss ignorere om det er godt eller dårlig). Institusjonen undersøker med oppdretter om den vil ha den tilbake. Institusjonen spør om eier vil ha hunden tilbake. Ingen vil ha denne hunden.

Spørsmålet jeg synes er interessant her, er hvem som da har ansvaret å ta seg av hunden videre. Dette er jo nesten blitt en vare som ingen vil ha, og hvem har da ansvaret? Jeg mener vel at ansvaret er hos den formelle eieren, men denne vil jo ikke ha hunden? Han har gitt fra seg ansvaret, og skjøvet problemet over på noen andre. Institusjonen er jo nesten låst hvis de hverken vil ha hunden eller får lov å avlive den?

Kan man virkelig som eier gi fra seg en ting, nekte å ta det tilbake men samtidig fortsatt ha råderett over det? 

Kan jeg gi min hund til en tredjepart, nekte å ta den tilbake men samtidig nekte tredjeparten å bestemme hva han vil gjøre med den?

Jeg kjenner som sagt ikke spesifikt til "Hundehjelpen", og synes utifra bloggen at dette virker som en ganske enkel hjemmesnekra organisasjon. Men jeg mener det er helt feil at de skal måtte formidle og ta imot absolutt alt av hunder som ramler inn i dørene hos dem. Det er en liten organisasjon som baserer seg i stor grad på hjelp fra frivillige i form av fosterhjem o.l., og derfor forstår jeg godt at de setter noen grenser på hva slags hunder de ønsker å ha ansvaret for og hva slags hunder de ikke engasjerer seg i. (Dette kan man godt mene at er forkastelig måte å drive hunderedning på, det blir en annen diskusjon igjen.) Jeg mener at det ikke er riktig at man som organisasjon er forpliktet til å knytte seg til hunder man ikke ønsker å formidle videre bare fordi eier nekter å ta den tilbake. Hvor lenge skal det i så fall pågå? Hva skjer i de tilfellene det ikke gjelder en valp, men en voksen hund? Rettssituasjonen ville jo vært helt likt? Vi bare føler mer i denne saken fordi det var en valp.