Ygramul:

Jeg synes det er en veldig spennende problemstilling:

Eier leverer hunden fra seg. Leverer den til en institusjon med formål om å omplassere den. Institusjonen finner så ut at de ikke ønsker å omplassere den (la oss ignorere om det er godt eller dårlig). Institusjonen undersøker med oppdretter om den vil ha den tilbake. Institusjonen spør om eier vil ha hunden tilbake. Ingen vil ha denne hunden.

Spørsmålet jeg synes er interessant her, er hvem som da har ansvaret å ta seg av hunden videre. Dette er jo nesten blitt en vare som ingen vil ha, og hvem har da ansvaret? Jeg mener vel at ansvaret er hos den formelle eieren, men denne vil jo ikke ha hunden? Han har gitt fra seg ansvaret, og skjøvet problemet over på noen andre. Institusjonen er jo nesten låst hvis de hverken vil ha hunden eller får lov å avlive den?

Kan man virkelig som eier gi fra seg en ting, nekte å ta det tilbake men samtidig fortsatt ha råderett over det? 

Kan jeg gi min hund til en tredjepart, nekte å ta den tilbake men samtidig nekte tredjeparten å bestemme hva han vil gjøre med den?

Jeg kjenner som sagt ikke spesifikt til "Hundehjelpen", og synes utifra bloggen at dette virker som en ganske enkel hjemmesnekra organisasjon. Men jeg mener det er helt feil at de skal måtte formidle og ta imot absolutt alt av hunder som ramler inn i dørene hos dem. Det er en liten organisasjon som baserer seg i stor grad på hjelp fra frivillige i form av fosterhjem o.l., og derfor forstår jeg godt at de setter noen grenser på hva slags hunder de ønsker å ha ansvaret for og hva slags hunder de ikke engasjerer seg i. (Dette kan man godt mene at er forkastelig måte å drive hunderedning på, det blir en annen diskusjon igjen.) Jeg mener at det ikke er riktig at man som organisasjon er forpliktet til å knytte seg til hunder man ikke ønsker å formidle videre bare fordi eier nekter å ta den tilbake. Hvor lenge skal det i så fall pågå? Hva skjer i de tilfellene det ikke gjelder en valp, men en voksen hund? Rettssituasjonen ville jo vært helt likt? Vi bare føler mer i denne saken fordi det var en valp. 

Jeg mener jo at det ikke er så enkelt som det du skriver ovenfor. Man må ta med i beregningen hvilke prognoser de gir ovenfor hunden, samtidig som kompetansen er mangelfull i forhold til å vurdere dette. Hadde man sagt dette er noe vi ikke kan vurdere, dere må kontakte noen andre, så helt greit. Men det er ikke tilfellet. De har selvsagt også full mulighet til å levere hunden tilbake, noe de burde gjøre og la eier selv ta ansvar. Jeg står som eier på alle mine hunder, om min mor tar med seg en hund og gir den til en omplasseringsorganisasjon og undertegner noen papirer så er det av null betydning siden hunden formelt er min. Det er en selvfølge at man har papirene i orden når man skal drive med slikt.

Ygramul:

Jeg synes det er en veldig spennende problemstilling:

Eier leverer hunden fra seg. Leverer den til en institusjon med formål om å omplassere den. Institusjonen finner så ut at de ikke ønsker å omplassere den (la oss ignorere om det er godt eller dårlig). Institusjonen undersøker med oppdretter om den vil ha den tilbake. Institusjonen spør om eier vil ha hunden tilbake. Ingen vil ha denne hunden.

Spørsmålet jeg synes er interessant her, er hvem som da har ansvaret å ta seg av hunden videre. Dette er jo nesten blitt en vare som ingen vil ha, og hvem har da ansvaret? Jeg mener vel at ansvaret er hos den formelle eieren, men denne vil jo ikke ha hunden? Han har gitt fra seg ansvaret, og skjøvet problemet over på noen andre. Institusjonen er jo nesten låst hvis de hverken vil ha hunden eller får lov å avlive den?

 

Enig. Jeg kjøpte en omplasseringshund via Finn.no for et par år siden. Det viste seg at den hadde egenskaper som forrige eier ikke hadde opplyst om, og som gjorde at jeg ikke kunne ha den.  Dvs jeg hadde den i 6 mndr for å gi den litt tid. Den hadde en fryktaggresjon mot barn som virkelig satt i ryggmargen, og passet derfor ikke i et hjem med både egne barn og andre barn ut og inn av huset.

Jeg fant en omplaseringsvirksomhet som ville ta henne i mot, mot at jeg betalte ett gebyr på 3000 kr. I kontrakten vi skrev var det ett punkt som sa at dersom de etter lang tid ikke hadde lykkes i å komme noen vei med henne, og heller ikke hadde funnet egnet hjem, hadde de tillatelse til å avlive.

Heldigvis fikk hun ett nytt hjem etter ytterligere 3 mndr. Litt landlig og uten barn.

Dvs at for denne hunden tok det altså ni mndr og noen tusen før den kom til det rette hjemmet.  Det var en unghund og jeg mener det var verdt det.

Red; jeg tok kontakt med forrige eier som selvfølgelig aldri hadde sett noe til problemene som hadde dukket opp. Hun synes egentlig at det var helt greit å avlive hunden som etter hennes egen beskrivelse 6 mndr tidligere var helt problemfri. :/

For å drive med omplassering må organisasjonen få hundene overført FRA eier TIL seg. Som i en "salgskontrakt" for å ha lov til å omplassere den vidre. Så tidligere eier fyller ut et skjema med opplysninger om hunden, overdrar EIERSKAPET og betaler for omplasseringen. Her 1.500 kroner.

Et omplasseringsforetak kan ikke påta seg hunder de ikke har kapasitet til å oppstalle, eller kunnskap nok til å håndtere vidre.

Oftest vil vel org. se hunden og bekjentgjøre seg såpass med den forut overdragelsen? at de vet det er eller ikke, en hund de kan ta i mot? før de tar seg betalt. Og før de får eierskapet overført til seg?

Men papirmessig skal altså hunden skifte eier. Til omplasseringsforetaket. Før de har lov å vidreformidle den.

Og da har de selvfølgelig "lov" til å avlive. Men det blir fryktelig feil å ta betalt for omplassering og i stedet avlive. Medmindre det skulle være veldig graverende forhold som ikke var kjent. Og som tilsier at det er "eneste" utvei.

Noe det ikke er. Med en frisk valppå 4 mnd.

Det er en ærlig sak å ikke ha kapasitet for øyeblikket. Eller å ikke ha kompetanse til å kunne. Men da MOTTAR man ikke under dekke av å skulle omplassere. Da avslår man. Og henviser ev. eier VIDRE til andre foretak. Som har kapasitet og kompetanse?

Var jo spesiell lesning på FB-siden deres..Herregud, for en vits av en organisasjon

Zapp:

For å drive med omplassering må organisasjonen få hundene overført FRA eier TIL seg. Som i en "salgskontrakt" for å ha lov til å omplassere den vidre. Så tidligere eier fyller ut et skjema med opplysninger om hunden, overdrar EIERSKAPET og betaler for omplasseringen. Her 1.500 kroner.

 

Et omplasseringsforetak kan ikke påta seg hunder de ikke har kapasitet til å oppstalle, eller kunnskap nok til å håndtere vidre.

Oftest vil vel org. se hunden og bekjentgjøre seg såpass med den forut overdragelsen? at de vet det er eller ikke, en hund de kan ta i mot? før de tar seg betalt. Og før de får eierskapet overført til seg?

Men papirmessig skal altså hunden skifte eier. Til omplasseringsforetaket. Før de har lov å vidreformidle den.

Og da har de selvfølgelig "lov" til å avlive. Men det blir fryktelig feil å ta betalt for omplassering og i stedet avlive. Medmindre det skulle være veldig graverende forhold som ikke var kjent. Og som tilsier at det er "eneste" utvei.

Noe det ikke er. Med en frisk valppå 4 mnd.

Det er en ærlig sak å ikke ha kapasitet for øyeblikket. Eller å ikke ha kompetanse til å kunne. Men da MOTTAR man ikke under dekke av å skulle omplassere. Da avslår man. Og henviser ev. eier VIDRE til andre foretak. Som har kapasitet og kompetanse?

Men vet vi det da, at betaling har skjedd? De skriver jo dette i bloggen sin:

Moren var redd for at de skulle angre på valget og lurte på om vi kunne holde hunden 1 uke før den ble lagt ut til omplassering

Jeg har som sagt vært i kontakt med en annen omplasseringsorganisasjon en gang før. De tok seg i hvert fall friheten til å ta imot hunden provisorisk, og se den an 14 dager i fosterhjemmet før jeg måtte betale omplasseringsgebyr og den formelt ble skrevet over til dem.

Hadde det vist seg i løpet av disse 14 dagene at de ikke ville ta min hund, og jeg samtidig hadde nektet å ta den hjem igjen, så hadde den jo også havnet i en slags "dødsone".

Man vet jo ikke om man har kapasitet eller kompetanse før man har sett hunden og hatt den i oppstalling en liten stund? 

Amatør.:

syvendefar:

 

Amatør.:"valpen ble avlivet fordi eier ikke ville ha den tilbake og  vi  takket nei til omplassering. Valpen var blitt trent hardt med straff av en hundetrener her regionen og ble avlivet fordi vi ikke hadde tid og kompetanse akkurat da til å ta vare på hunden."

Vi hadde altså ikke tid eller kompetanse. Men å importere utkjente gatehunder har de både tid og kompetanse til.

 

Se en av mine tidligere innlegg. Gatehund-kullet er overtatt av venner av hundehjelpen som bor i Spania.

Jeg forsvarer ikke denne organisasjonen, jeg synes det hele virker dønn useriøst, men vi kjenner jo ikke FAKTA hverken i den ene eller andre retningen.

Men som tidligere skrevet synes jeg det er rart at ingen av de innvolverte partene(spes oppdretter som går helt fri), kunne brukt litt tid på denne valpen slik at den kunne bli omplassert til kyndige folk for en second opinion.

De forandrer tydeligvis det som står på Fb alt ettersom det kommer kommentarer og etter eget forgodtbefinnenede. Men på bloggen står det da vitterlig at valpene skal til Norge.

Red. les fort før de sletter den også...

Red red. Mer

belle:

 

 

 

De forandrer tydeligvis det som står på Fb alt ettsom det kommer kommentarer og etter eget forgodtbefinnenede. Men på bloggen står det da vitterlig at valpene skal til Norge.

Red. les fort før de sletter den også...

Ja, der står det noe annet, ja. Uff, mye som skurrer der i gården.

Tydeligvis ganske mange hunder som skal importeres..... Hva kan vitsen være, bortsett fra å tjene penger. Sånne små søte blandingser er jo så moderne, desverre.

Ja det gjør det. Og hele greia er egentlig bare fryktelig trist. For jeg er sikker på at det er dyrekjære velmenende mennesker som driver organisasjonen. Og de har helt sikkert gjort mye bra for hunder rundt om også. Hadde de bare ikke gått ut over sitt kompetanseområde, hatt litt bein i nesa og sagt at dette kan vi dessverre ikke ta på oss, så hadde det vært så mye bedre.

Leste bare innlegget til TS, og føler for å dele historien til vår frøken.

Hun er en rottweiler jente,på nå 2 år.
Vi kjøpte henne da hun var 5-6mnd,av oppdretter.
Oppdretter hadde kjøpt henne tilbake, fordi de første kjøperne tenkte å avlive henne. pga at de hadde vært til en adfersterapeut som abefalte avliving. for denne hunden kom aldri til å få et verdig liv. Hun var redd for alt(gå på gress,gå på grus++++),og det lyste agresjon av øynene hennes!hun var rett og slett farlig!

Til høsten nå,så har vi hatt henne i 2 år,og hun er bare heelt herlig! hun stolte på meg 110% fra dag en. har måttet jobbe litt ekstra med tillitt til guttungen,men aldri vært noe problem. Hun er skeptisk på andre unger,liker de,men blir litt usikker.
Grunnen til det er at 1.kjøpere lot barna holde på som de ville.hunden fikk ikke ligge i ro,og om hun knurra-ble hun tatt(hardt rekner jeg med). hun snappa etter guttungen noen ganger,men skjønte fort at her får jeg være hund,og kan si fra med et knurr.og ikke lange tida etter,så begynte hun å bare gå unna når hun ville være i fred. -Nå får hunden være i fred,men når hun ligger under bordet på stua,så må hun dele plass med ungen.
På plassen sin,er hun helt i fred.

Vi har og hatt noen runder hos kiropraktor,da hun var låst fra nakken og hele veien bak. Noe kiro. var ganske sikker på at kom av for hard behandling.

Hun var nok "agressiv" til en viss grad hos a.terapeut,men de burde jaggu ha skjønt at det var fordi hun var usikker på menneskene og situasjonen. og hun var 4 mnd!!
Så de der terapeutene tenker jeg mitt om. joda,finnes nok de som VET hva de gjør,men de er nok ikke i flertall!

Hun kan fortsatt være litt usikker og "brysk" mot fremmede,men det ordner seg nok.

Oppdretter er faktisk så fornøyd med det jeg har fått til med hunden,så de har tilbudt meg to hunder til! (litt selvskryt )

Det virker som om hundehjelpen er mer interessert i å hjelpe utenlandske hunder enn de som allerede er i norge. De avlivde en norsk valp på 4 måneder, så setter dem igang med å importere romania hunder. Jeg har lest kommentarer på facebook der de som driver hundehjelpen skriver at de ikke har mulighet til å hjelpe alle hunder. Hvorfor tok de da imot 4 mnd. valpen om de ikke hadde mulighet til å følge det skikkelig opp? Jeg har lest skriveri ifra hundehjelpen og omtale om hundehjelpen. I mine øyner er hele organisasjonen søppel og folkene som driver dem ser ikke ut til å være ute etter annet enn penger. De følger ikke opp saker, og får dem noe vanskelig å bryne seg på så gir dem opp før det har startet. Organisasjonen bør anmeldes. Om det er noen her som bor i rogaland og kjenner til denne galskapen i det virkelige, og ikke bare på internett.. Så håper jeg dere anmelder dem så de blir stoppet. De ødlegger for de seriøse. Dyrebeskyttelsen Norge er ikke noe bedre.

Med "her" refererte jeg til dette omplasseringsforetaket.

Om noen venter med omreg. og betaling har ingenting med saken å gjøre. De har ikke lov til å omplassere før en hund er overført. Og da selvfølgelig heller ikke til å avlive den.

Zapp:

Med "her" refererte jeg til dette omplasseringsforetaket.

Om noen venter med omreg. og betaling har ingenting med saken å gjøre. De har ikke lov til å omplassere før en hund er overført. Og da selvfølgelig heller ikke til å avlive den.

Takk for at du tar deg bryet, jeg kjenner jeg blir helt forvirret her. 

Jeg har fortsatt ikke fått svar på det jeg lurte på: Hva de skulle ha gjort, siden eier ikke ville ha den tilbake, ikke moren hans heller, og ikke oppdretter. Og siden de ikke ville ha den selv. Jeg er nok litt treig i oppfatningen her (og leste helt fra begynnelsen på FB at eier hadde gitt sitt ok til avlivning, men at foretaket fikk kjeft fra hans omgangskrets)..

*dobbelpost igjen*

Svaret på det er veldig enkelt:

HVIS de HADDE fått overført hunden på seg (og tatt betalt) Så står de fritt til å gjøre som de synes.

Hvis de IKKE hadde overtatt hunden?

Så skulle de returnert den til eier. Og hvis eier ikke lukket opp, for å ta med det scenarioet også? levert den til Falck.

Da ville hunden faktisk blitt omplassert:) om eier ikke hentet den.

Så dette er ikke det spor vanskelig.

Enten var det "deres" hund. (på papiret) eller så var det ikke det.

Jeg sendte mail til Gry Løberg, rett og slett for å høre hva hun syntes om saken. Viktig å understreke at hun ikke kjenner saken annet enn det som står, og at hun først og fremst svarte på generell basis! :) 

" Hei XX

Jeg synes det er vanskelig å mene noe om denne saken, men kan si noe generelt. Når et atferdsproblem dukker opp tidlig hos en hund, for eksempel som valp. Da er prognosen ofte dårligere enn om det dukker opp etter at hunden har blitt voksen. Når det starter tidlig er det ofte manglende sosialisering eller/og arvelige faktorer som spiller inn (Det kan være andre ting også, men de nevnte er de vanliste). Frykt er en av de få atferdene som viste seg å være konsistente etter en valpetest. Det vil si at valper som ble testet ved 7 ukers alder og som var redd mennesker eller/og hunder, ofte var redde etter at de var blitt voksne også.

Det er eier av hunden som må godkjenne en ev avlivning, omplassering eller salg. Men om den formelle eier har overlatt hunden til en annen person ved muntlig avtale vil denne personen muligens ha myndighet til å kunne ta en avgjørelse. Dette er et juridisk spørsmål og jeg tror det ville vært best å forhøre seg med en som kan kjøpsloven, gjerne en jurist.

Et annet juridisk spørsmål er om en kan avlive en hund av hensyn til dyrevelferd? Og om en kan gjøre det uten eiers samtykke. Her må man også forhøre seg med en jurist.

Behandling av atferdsproblemer er ofte omfattende og lanvarig og krever at en er motivert for oppgaven. En trenger ikke selv inneha veldig mye kompetanse, men de råd en får må komme fra noen med kompetanse, slik at rådene er så riktige som mulig. Av og til vil man kunne anbefale avlivning av hensyn til hundens velferd, eiers velferd eller folks sikkerhet. Men dette vil kreve en helhetsvurdering. Om en hund bor hos en familie som ikke har motivasjon nok til å behandle hunden, men hundens velferd problem er stort - da kan det hende at det beste for hunden er å få slippe. Men om den samme hunden bor hos en annen eier som er motivert - da kan det hende det er en helt annen sak.

Prognosen på atferdsrpoblemet og type atferdsproblem, er avgjørende for om man velger behandling, omplassering eller avlivning. Prognosen avheger av mange ting; forhold ved hunden, bosted, livssituasjon og eieren. Det er viktig at vi også skiller etikk fra dyrevelferd. En død hund har ikke dårlig velferd, det er måten den dør på som er viktig. Men å velge å avlive en hund, det har med etikk å gjøre. Av og til lar vi vær å avlive hunder fordi vi selv mener det er mest etisk riktig, mens det kanskje ikke er det beste for dyrets velferd. Slike ting kan av og til være vanskelig å avgjøre. Og spesielt kan det være vanskelig om vi har et følelsesmessig engasjement i hunden. Om jeg skulle evaluert en hund ville jeg observert hunden i forhold til ulike miljø, situasjoner m.m. Intervjuet eier/de som har hunden og også forventet at hunden var sjekket av en veterinær i forkant. En rekke hunder har helseproblemer som årsak bak et atferdsproblem. Det er sjeldnere dette skjer hos valper, men det er greit å sjekke uansett. Håper jeg har svart på ting du lurte på. Ev kan du også ringe meg om du lurer på mer.

Vennlig hilsen Gry Løberg

Daglig leder Etolog MSc Companion Animal Behaviour Counselling "

Litt "off topic"; men mentaltesten som ble utøvet på valpen var da underlig? Nå har ikke jeg verdens mest stabile hund, men hun er ganske trygg på folk og fe som oppfører seg nogenlunde innenfor normalen. Om det kom en dame og LA SEG NED PÅ BAKKEN tror jeg frøkna hadde gått ut av sitt gode skinn. Ikke fordi hun er spesielt redd, men fordi hun har noen meninger om hvordan folk skal oppføre seg. 

Jeg hadde en festlig opplevelse på akkurat den.

Yngstefrøkna, litt skeptisk som type som valp syntes ikke tannvisning var noe ålereit. Så jeg blåste i det og stilte henne som valp med trekk for manglende tannvisning.

Vi var med for å trene:) Ikke for å "vinne" noe.

Men så var det en søt kvinnelig dommer som hadde så veeeldig lyst til å få henne forrest, så hun skulle fikse den tannvisningen. Trodde hun. I lommen hadde hun sånn twistpapir, så hun kraslet og raslet for å lokke da. Men mine hunder spiser ikke hverken twist eller noe annet i cellofan de. Så hunden assosierte ikke det som "godis". Dommeren havnet først på huk. Og da det heller ikke hjalp satt hun seg helt ned på gresset. Og lokket så intenst at valpen ble enda mer bekymret for tannvisning etter det her. Enn før:)

For hva var det den damen ville tro? hmmmm? veldig skummelt!

Normanna:

Litt "off topic"; men mentaltesten som ble utøvet på valpen var da underlig? Nå har ikke jeg verdens mest stabile hund, men hun er ganske trygg på folk og fe som oppfører seg nogenlunde innenfor normalen. Om det kom en dame og LA SEG NED PÅ BAKKEN tror jeg frøkna hadde gått ut av sitt gode skinn. Ikke fordi hun er spesielt redd, men fordi hun har noen meninger om hvordan folk skal oppføre seg. 

Nå er jo hester byttedyr og litt mere på alerten,men når jeg var på Starum gjorde hovedinstruktøren vår akkurat det der: Vi stod oppstilt alle sammen med fronten mot henne. Hun kom først gående rett mot hele flokken helt normalt,ingen reaksjon selvsagt. Så la hun seg ned på alle fire og krabbet mot dem. Alle flyktet.

Normanna:

Litt "off topic"; men mentaltesten som ble utøvet på valpen var da underlig? Nå har ikke jeg verdens mest stabile hund, men hun er ganske trygg på folk og fe som oppfører seg nogenlunde innenfor normalen. Om det kom en dame og LA SEG NED PÅ BAKKEN tror jeg frøkna hadde gått ut av sitt gode skinn. Ikke fordi hun er spesielt redd, men fordi hun har noen meninger om hvordan folk skal oppføre seg. 

Ja, det hørtes veldig rart ut. Hadde noen lagt seg på bakken foran min, hadde hun nok fått lekeraptus og vært all over vedkommende, for her er det litt sånn at menneske på gulvet= lek! Så det hadde nok heller ikke sett normalt ut. (det minst normale i settingen er vel uansett at folk legger seg ned på bakken.)

Zapp:

Svaret på det er veldig enkelt:

HVIS de HADDE fått overført hunden på seg (og tatt betalt) Så står de fritt til å gjøre som de synes.

 

Hvis de IKKE hadde overtatt hunden?

Så skulle de returnert den til eier. Og hvis eier ikke lukket opp, for å ta med det scenarioet også? levert den til Falck.

Da ville hunden faktisk blitt omplassert:) om eier ikke hentet den.

Så dette er ikke det spor vanskelig.

Enten var det "deres" hund. (på papiret) eller så var det ikke det.

Jeg vet ikke om Falck er så velvllig til å overta en hund som egentlig har en eier, jeg.  Dessuten mener jeg fortsatt at oppdretteren av denne hunden har opptrått veldig useriøst, og blåser i oppfølging så lenge vamlpen er solg og pengene mottat.

Det jeg synes er rart er at ingen ga denne valpen litt mer tid.

Veldig fint og utfyllende svar fra Gry Løberg, takk Pelsen!

Min hund hadde forresten gått fullstendig red-zone om noen la seg ned foran han. Det har han aldri sett før, og han har en tendens til å bli veldig høylytt når folk gjør ting han aldri har sett før... 

Det å gi hunden til Falck hadde jeg ikke tenkt på Zapp!

Alle hunder Falck mottar har en eier:)

Vi har ikke eierløse hunder i Norge. En hittehunder en funnet hund. Som har kommet bort fra eieren sin.

Og hvis man har en hund hos seg, som eier ikke vil hente, enten det er naboens eller vilt fremmedes? Så får man den innbragt:)

Men om pressen hadde fått nyss om at et omplasseringsforetak leverte hunder hos Falc, så ville nok omdømmet kanskje tatt skade.

Zapp:

Alle hunder Falck mottar har en eier:)

Vi har ikke eierløse hunder i Norge. En hittehunder en funnet hund. Som har kommet bort fra eieren sin.

Og hvis man har en hund hos seg, som eier ikke vil hente, enten det er naboens eller vilt fremmedes? Så får man den innbragt:)

 

Men om pressen hadde fått nyss om at et omplasseringsforetak leverte hunder hos Falc, så ville nok omdømmet kanskje tatt skade.

He he.. ja, jeg vet, jeg skrev bare litt klønete. Jeg mente heller at det spørs om Falck tar i mot en hund som har en eier som er kjent, og som ikke er på rømmen, men som har blitt en kasteball.

EN sånn sak er vel ikke en typisk Falck-greie.

Nei, det kan du si:)

Men hvorfor skulle noen fortelle det?

Du har jo litt samme problemstillingen når hunder ikke blir hentet på kennel etter ferie f.eks.

Kennelen må jo da bli kvitt hunden. Og de som har hjemmel til å foreta seg noe er jo politiet. 

Kennelen har jo ikke lov til å bare avlive (de heller) så for å få hjemmel til omplassering / avliving må de nesten "levere" til Falck:)

Om noen gjør det vet jeg ikke:)

Men det er jo noen regler for hittegods. Inklusive hunder.