Vår lille raring bjeffer ganske mye generelt, men bare når han vil ha mat, godis eller ut. Men det har seg sånn at når jeg og min samboer holder rundt hverandre, klemmer eller kysser, så setter han i gang. Det er aldri agressiv bjeffing - den har en lysere tone og er rett og slett litt happy-/masebjeffing. Hvorfor i all verden gjør han dette?? Det er til tider morsomt og til tider slitsomt :P

Mine demper masse når gubben og jeg kysser.  Logrer, snur hodet til siden, slikker seg på nesa, gjesper, rister seg osv.  Når det ikke funker, går de ned i lekestilling.  Jeg tror rett og slett de tror vi sloss..  Ikke så hyggelig det da.   

Min også demper veldig når samboer og jeg klemmer eller kysser. Da kommer hun og skal gå i mellom, dytter snuta og kroppen sin mellom oss, prøver rett og slett å "bryte" oss opp. 
Hun er generelt en liten fredsmekler; har jeg det travelt på tur og setter opp tempoet og mener at vi må skynde oss, får hun veeeeldig god tid, og demper meg ved å gå saaakte og gjespe.

Her skal alt være i sin skjønneste orden til enhver tid, må vite! ;-) 

sånn kjedelig og snusfornuftig og ikke veldig romantisk:

hunder med instinktene i orden går i mellom for å skille når individer i flokken kommer for nær hverandre - noe som oppfattes som truende.. Hvis folk fekter eller veiver - som når barn krangler og lekesloss - er det ekstra skummelt. Atferden tjener til å ungå konflikter / bittskader osv.osvv 

Min egen tåler ikke at folk tar på meg. Da en venninne ville demonstrere "prikkedøden", var hun kjapt og med advarende bjeffing, men helt unødvendig i mellom oss.

Mer i sin orden var det den gangen en narkoman gikk i lommene mine for å finne verdisaker under et ransforsøk...

Vår bjeffer,og drar i armer,hopper,leker for seg selv,biter på ting,-ja han gjør "alt" for å få oppmerksomhet..

Verst er det når kjæresten kommer hjem,da kommer han for å gi meg ett kyss,og det blir nesten "slåsskamp" mellom oss hvem som skal ha "pappa"..

Var søtt i begynnelsen,men nå er det bare plagsomt-rekker han ikke helt opp men kan hoppe opp op på en stol,e.l,fo å skille oss,ja så gjør han det også..

Noen som har noen hjelpende tips??

Mine hunder lærte som valper er at dette var normaladferd fra oss voksne, så det har aldri vært noe problem her hos noen av dem.

Kanskje dere som har problemer med dette kysser alt for lite? :-P

Her klines det "hele" tida uten at bikkja bryr seg. Om jeg derimot prøver å kose en av kattene.... da blir det bråk! Men det er sjalusi da :)

Rottielover<3:

Vår bjeffer,og drar i armer,hopper,leker for seg selv,biter på ting,-ja han gjør "alt" for å få oppmerksomhet..

Verst er det når kjæresten kommer hjem,da kommer han for å gi meg ett kyss,og det blir nesten "slåsskamp" mellom oss hvem som skal ha "pappa"..

Var søtt i begynnelsen,men nå er det bare plagsomt-rekker han ikke helt opp men kan hoppe opp op på en stol,e.l,fo å skille oss,ja så gjør han det også..

Noen som har noen hjelpende tips??

 

Om du vet når typen kommer hjem så kan du sette hunden i et annet rom eller i bånd. Ellers kan man jo gjøre noe sånt som at dere for en tid tar mye på hverandre, og så har dere med godbiter som dere kaster bort til hunden hver gang dere er borti hverandre. Og så utvider dere etter hvert til at dere kan klemme, kysse og helt til råkline før dere gir godbit. Evnt kan dere utstyre dere med kong fylt med noe snadder eller godbiter nok til et godbitsøk og gå rett på kyssingen med en gang og gi hunden noe å holde på med mens dere er opptatt. Og så gjør man godbitene mindre og mindre for hver gang.

Mannen min er sjømann og når han kommer hjem etter så lang tid ute så lar jeg hundene få hilse før vi kysser, er så koselig å se hvor lykkelig de er for å se ham.

Setteren her blir (enda mer) ko-ko hvis noen klemmer på MEG. Da hopper hun opp og varsler, bjeffer og bærer seg....

Egentlig greit syns jeg siden jeg løper mye alene med hund på stier rundt omkring.