Heisann

Etter mange år med ønsketenkning og etterhvert grundig planleggning har tiden endelig kommet for at vi snart får en liten valp :) 

Jeg har alltid hatt en ide om hvordan jeg ønsker å oppdra hunden og straff er uaktuelt for meg. Det jeg lurer på er hvordan dere takler andre folk som skal fortelle dere hvordan hunden bør oppdras? Det har overasket meg om hvor mange "tips" jeg har fått fra andre, og det helt uten å spørre (som oftest har de ikke hatt hund selv engang). Jeg legger meg lite opp i andres tanker om hundeoppdragelse, kanskje mest fordi det er så få som har hund, så hvorfor skulle jeg- hehe

Jeg ser jo at det egentlig er en god tanke fra de rundt meg, men hvordan sier man at det er uaktuelt å bruke sprayflaske på bjeffing, at jeg ikke har tenkt til å sperre hunden i et lite bur i 8 timer,at jeg ikke kommer til å klype/dytte når den gjør noe galt, at jeg ikke har tenkt til å "stjele" maten for å vise at jeg har førsteretten, og at jeg overhode ikke har tenkt gni snuten i urinen for å lære den å  bli stueren(JA det var et seriøst tips! ). 

Sist jeg fikk et "tips" sa jeg bare at jeg har andre metoder jeg har tenkt å bruke, problemet er at når jeg sier det på en (etter min mening) hyggelig måte så blir det ugrei stemmning.Jeg er ikke redd for å være uenig, eller å stå på mitt, men kjedelig med ugrei stemmning i familieselskap. Vanligvis kommer jeg alltid greit overens med folk, men her stopper det. Har til og med nesten krangla med ei god venninne som knapt har tatt i en hund, om hireaki og straff(da var ikke stemmninga så god, hehe) 

Er dette noe jeg bare må finne meg i å høre, er det en del av hundepakka som jeg ikke har oppdaget? Orker dere å diskutere valgene deres hver gang det dukker opp noen som vil noe annet? 

Hyggelig om noen gidder å gi meg noen tanker om hvordan dere gjør det.

Hever et øyenbryn, og svarer "hvorfor?"/"hæ?"/"det ser jeg virkelig ikke poenget med.."
..Dersom det blir uttalt som en bastant påstand, eller noe i den duren

Om noen spør om "burde man ikke", eller sier at de "har alltid hørt at", litt mer samtalevillig åpning på det, litt mindre "du er idiot om du ikke gjør sånn og sånn" - svarer jeg mer utdypende på "det ser jeg ikke poenget med.."-svaret mitt, er kanskje hyggeligere i tonefallet, åpner SELV for videre samtale om det, osv :)

Får jeg førsteinntrykket som at det ikke vil nytte å prate om det, så prater jeg ikke om det, ordlegger meg avvisende. Trokke på sånt, nei det ser jeg ikke poenget med, osv. Starter det på en bedre måte, så kan jeg gjerne prate om det, og ordlegger/oppfører meg ikke avvisende (og nedlatende.. må innrømme jeg kan få den refleksen også) i svaret mitt, men forklarer på en grei måte hva jeg mener om saken.

Også kommer det jo an på hvem, og ikke bare hvordan :) Kjenner man folk fra før, så kan man jo være "skarpere" i startsvaret enn mot enkelte andre fordi man vet det går bra, man blir ikke uvenner av den grunn osv, eller man vet man kommer lengst ved å svare høfligere enn man føler for i de første setningene, man kjenner hverandre som mennesker, og/eller vet noe om bakgrunnen for antakelser/påstander de kommer med, og kan tilpasse seg litt deretter. Og noen kjenner man godt nok til at man vet helt klart fra start av at det ikke er noe å diskutere, bare å avvise som "det er uaktuelt for MEG og min hund" ;)

Men viktigst, nesten - Lær deg å svare på et vis som IKKE oppfordrer til videre diskusjon om du ikke ønsker det skal eskalere :) Man behøver ikke opptre surt og slemt for å gjøre det, bare avvise alle forsøk på diskusjon. Din hund. Dine valg. Har det bra, ellers takk.

Det er en del av pakka...samtidig så trenger en litt mer erfaring enn hva man har lest seg til for å kunne svare skikkelig, og det vet de. 

Du får det samme uansett hvor i hundeverden en beveger seg, og om en skulle følge alle de rådene og forholde seg til all kritikken en får, så må en enten gjøre alt mulig på en gang, aller ingenting i det hele tatt :)  Satt på spissen.

La det skylle over deg, hør på det du synes er fornuftig i forhold til din hund, men samtidig som det er flott med idealer, så blir hverdagen annerledes okke som.

Med hensyn til straff:  Du kan ikke trene en hund uten straff - det er typen straff du må være bevisst på.

Så gøy at du akal få hund...etterhvert :)

Ja, alt det `rare` du har hørt kommer du sikkert til å få høre igjen, og etterhvert kan det dukke opp mere `rare` ting ;) Det er liksom en av greine med å ha hund :P

Selv har jeg ikke opplevd så mye av dette, møter i ny og ne mannen i gata som skal ha meg til å "ta bikkja" ol...men det er ytterst sjelden.

Lykke til videre, enn så lenge kan du jo bruke tid på å sette deg inn i div. raser (eller om du har bestemt deg?) Oppsøk noe seriøse hundemiljøer (kanskje det er en hundeklubb i nærheten hvor du bor) der får du nok mer vettuge samtale/tipsr, enn fra random folk.

Det er bra at en har tanker og mål om hvordan en vil oppdra valpen (og barna en kanskje får). Nå er det ikke alltid det blir slik en tror når valp (eller baby) kommer :) Har etter tre barn og en hund svelget en del kameler. Ikke at du akal høre på alt det "rare" folk vil komme med, vil bare at du skal være oppmerksom på det. Og, neida, jeg driver ikke med fysiske avstraffelser av beistet, men klarer nok ikke alltid å være så positiv som jeg hadde tenkt :)

Lykke til med valp!

Jeg gidder egentlig ikke å diskutere det. Har egentlig ikke hatt noe problem med det, men det har skjedd et par ganger at folk har spurt om jeg klapser til han i fjeset når han drar i båndet eller hvorfor jeg bruker bur osv, og da bare forklarer jeg tankegangen.

Det har skjedd et par ganger at folk har sagt at da de var i en lignende situasjon slo de hunden i fjeset med knyttet neve, og da gidder jeg ikke å diskutere. Tror at den type person ikke er spesielt åpen for diskusjon av bedre metoder.

Men det hjelper å kunne en god del læringsteori og psykologi, for da kan jeg forklare på en vitenskaplig måte hvorfor min metode er bedre, og det er vanskelig for noen som er helt uvitende å argumentere mot det. Da får jeg bare til svar at det de gjorde "fungerte for meg".

Hvis det er snakk om en metode som helt fint kan virke, men som jeg ikke vil bruke på min hund, bare sier jeg at jeg bruker en annen metode.

Er egentlig ingen grunn til å krangle om det, og hvis man forklarer på en skikkelig måte er det den andre personens problem dersom de ikke tåler at man er uenig og ikke vil ha råd. Og noen ganger det like greit å bare nikke og si seg enig, og så bare gjøre det på sin egen måte likevel. Når man da treffes igjen senere og hunden oppfører seg slik den skal er det mye enklere å argumentere for sin egen metode.

Takker for svar! For nok bare finne meg i det da. Syns bare det er merkelig at det er så mange som mene så mye om detta.. jaja. 

Valpen kommer om fire uker og gjett om jeg gleder meg! Nå skal det sies at jeg er ikke fersk med hundehold, men nå får jeg min!! :) og med straff tenker jeg nok først og fremst på klyping og den slags idiotier.

Og vet jo at ting blir aldri som en hadde tenkt, -Det hadde vert kjedelig det 

Ofte bare nikker og smiler jeg om jeg ikke gidder å argumentere. Hvis jeg har lyst på en diskusjon er det greit å spørre hvorfor dem har valgt den metoden. En metode som kanskje innebærer å påføre sin beste venn smerte.

soybetta:

Takker for svar! For nok bare finne meg i det da. Syns bare det er merkelig at det er så mange som mene så mye om detta.. jaja. 

Er ikke merkelig egentlig, folk skal da ha meninger om alt ;)

Se bare på barne oppdragelse feks, er jo så mye forskjellig som folk mener der også.

Det viktigste er at du finner en metode du trives med selv, og som funker for både hunden og deg ;)

Når det gjelder ting som ÅPENBART er helt bak mål, som å trykke valpen i uhellet om den tisser inne, så pleier jeg å forklare hvorfor det IKKE virker. Type: det som skjer om man gjør det, er at valpen bare blir redd for å gjøre fra seg når du er i nærheten, og dermed tør den ikke gjøre fra seg på tur, men gjemmer seg vekk inne og gjør fra seg bak sofaen eller noe. Og så må man huske på at valper er som babyer, de har ikke blærekontroll, og plutselig bare tisser de før de vet om det selv. :P

Føler at sånn konstruktiv tilbakemelding (hos dem som går an å diskutere med) kommer best igjennom, siden de da forstår HVA som skjer, og HVORFOR. :)

Ellers må man nok regne med en del rare tips og råd. Hehe.. Om det er snakk om straff så kan du jo bare si at du ikke vil at hunden din skal bli redd deg.
Når det gjelder min hund og folk belærer meg om straffemetoder, så sier jeg at straff virker mot sin hensikt, og hunden min er såpass sterk i kroppen og hodet at hun sikkert hadde tatt igjen til slutt. Det er ikke en rase som "gir seg" så lett. Så treningen må være utspekulert fra min side så hun har det gøy og VIL gjøre det jeg sier. :P

Gratulerer med kommende valp!

Kommer veldig an på hvem som sier noe. Er det nære så kan jeg gjerne ta diskusjonen fordi jeg vet at vi ikke blir uvenner likevel. Er det folk jeg ikke kjenner så spiller jeg gjerne litt dum. "ååååååå, går deeeeet an? Det tror jeg ikke jeg får til å gjøre. Er ikke så flink å være streng og sånn."

Kan gjerne sitte å høre på bullshitten til folk en god stund, nikke og smile og tenke inni meg; herreguuuuud for en idiot. Noen folk skjønner man at man ikke klarer å overbevise uansett og da er ikke diskusjonen vits å ta. Tenker at klarer jeg å la vær å eksplodere, så er jeg en "større" person.

Jeg pleier å si enkelt og greit at jeg ikke støtter oppunder mobbing og bølleatferd og derfor er slike teknikker (som du her nevner) fullstendig uaktuelt for meg. Det er veldig sjeldent noen ymter frempå det ene eller det andre om hvordan jeg oppdrar min hund...

Om det er mulig å nå inn til personen som ber meg ta i nakken, legge i bakken f.eks. når hun utagerer, så svarer jeg med en sammenligning. Gjerne noe folk forstår. Sånn som "Hadde du blitt mindre redd for edderkopper om jeg dro deg i håret hver gang du hylte når du så en?" Da holder folk somregel kjeft, for de vet hva svaret på DET er :)

Kommer det noen bastant og sier at sånn og sånn må jeg gjøre for å bli kvitt det og det, sier jeg bare at "Det kommer ikke på tale". Jeg føler jeg har godt nok grunnlag til å gjøre rede for hvorfor det ikke kommer på tale også. Samtdig slenger jeg gjerne inn, om det passer seg, at hadde noen lagt hånd på bikkja mi, DA hadde jeg blitt sint da. Og da backer folk unna. Pleier å si det med en rolig hverdagslig tone, med en sylskarp undersnert slik at folk ikke kan bli sure, men vet jeg mener alvor.

soybetta:

Heisann

Er dette noe jeg bare må finne meg i å høre, er det en del av hundepakka som jeg ikke har oppdaget? Orker dere å diskutere valgene deres hver gang det dukker opp noen som vil noe annet? 

Hyggelig om noen gidder å gi meg noen tanker om hvordan dere gjør det.

 

Du må nok finne deg i å høre endel tips. Man kan jo ikke bestemme hva andre mennesker vil si.

Men de har heller ingen rett til å bestemme hva du skal synes om tipsene, og de har ingen rett til å bestemme din reaksjon.

Jeg orker alltid diskutere. Dessverre.  Nå hjelper det å være ett erfarent inngrodd hundemenneske. Det er få som forteller meg ting. Og om de gjør, så har jeg alltid ett svar. Men jeg husker alle rådene jeg fikk før....grøss og gru.

Du kan jo si det som det er, at tipsene du får servert, er meget gammeldagse. Og at du ikke vil behandle en hund på den måten, når det nå finnes mange bedre og like effektive metoder.

Dette kan sies i alle sammenhenger og selskap, mener jeg. Nikke og bare smile, syns jeg ingenting om, da dyrevern bør gå foran god stemning.

Du kan og si at du foretrekker å høre på ekspertene, og skal derfor gå kurs og lignende. :)

.:Doggirl:.:

Om det er mulig å nå inn til personen som ber meg ta i nakken, legge i bakken f.eks. når hun utagerer, så svarer jeg med en sammenligning. Gjerne noe folk forstår. Sånn som "Hadde du blitt mindre redd for edderkopper om jeg dro deg i håret hver gang du hylte når du så en?" Da holder folk somregel kjeft, for de vet hva svaret på DET er :)

 

Slike svar, er kjempebra :)

Jeg tar det til meg viss jeg vet at de folkene som sier det har mer og bedre erfaring med hundetrening enn det jeg har. Viss ikke, så hever jeg bare ett øyenbryn og sier "hvorfor det?" Det er ikke de som bestemmer hvilken måte jeg skal trene hunden min på. De har ikke noe med måten jeg trener hunden på, så lenge jeg ikke gjør hunden vondt. Alle har sin egen måte å trene hunden på, på samme måte som noen sier "dekk" og noen sier "ligg" når hunden skal ligge på kommando. 

Å, du glade julestemning .. hørt om han som midt i familieromjulsmiddagen med onkler og tanter og det som verre er, ble fortalt av en av de tilstedeværende at de brukte strøm-bjeffehalsbånd på sin 16 uker gamle valp?

Det ble månelyst, kan man si. Og familie kan være så mangt - noen forbannet meg for å ha ødelagt stemninga (som om jeg bryr meg - hva med bikkja?), mens andre berømte meg for å tørre å si fra.

Vel, poenget mitt er vel at ærlighet varer lengst. Jeg gidder ikke pakke inn ting mer enn høyst nødvendig. Sier noen at jeg (om enn aldri så vennskapelig) må lørve bikkja i nakkeskinnet, så vil det sjeldent bli nikking og neiing. Det må være greit å si "sorry, det der tror jeg ikke på at vil funke" uten å være ufin - bare ærlig ;)

Man skulle ikke behøve å finne seg i at noen mishandler hundene sine, eller at noen anbefaler deg å gjøre det.

Hvis det er fremmede folk (utrolig hvor mange som legger seg opp i ting og kommer med forslag til hva jeg skal gjøre og ikke gjøre med "den søte valpen"), pleier jeg bare å høre på og la dem si sitt før jeg unnskylder meg og forlater stedet. Hvis det derimot er kjentfolk eller familie argumenterer jeg for mitt syn og forklarer bakgrunnen for at jeg gjør som jeg gjør (læringsteori osv), og da blir de ofte litt lange i maska når de hører forklaringen og så er det slutt på mer mas. Har hatt noen "morsomme" diskusjoner med Mamma, f. eks den gangen pelsdotten hang som en klegg i genseren hennes. Hun hyler "slipp, slipp, slipp, slipp, slipp!" med opprørt stemme, og pelsen drar hardere og hardere. :P Når han endelig slipper, klager Mamma på at han ikke adlyder "slipp" og at han bare fortsetter, og jeg forteller henne at, a) han kan ikke slipp ennå, og b) det eneste du nå har lært han er at han skal henge i genseren når noen sier slipp. :P

Jeg tar sjansen og tipser om at det heter besserwisser  

Ha ha, du har oppdaget dette du også! Vi fikk oss vår første valp for - du store det har gått 17 måneder siden hun kom nå. Det er værst i starten syntes jeg. Da var jeg også ekstra mye rundt omkring med valpen for sosialisering og vi var på kurs osv. Nå er det ikke så mange som prøver å belære meg lenger - bortsett fra svigermor...

Jeg hadde ikke et veldig godt forhold til svigermor før - men en hund har ikke akkurat hjulpet på for å si det sånn. Hun er av "den gamle skole" og prøver å belære oss siden hun hadde masse hunder for endel år siden. Siden hun ikke får gjennomslag for noen av "rådene" sine mumler hun nå "drittbikkje" hver gang hun ser hunden vår. Vi ser henne heldigvis ikke så ofte og sjeldnere blir det nå pga hunden.

Det er jo utelukkende hennes problem egentlig, men er utrolig provoserende for meg.

Hunden vår bjeffer når det kommer folk inn på gården vår. Hun bjeffer veldig lite - men hun sier ifra når det kommer noen - og det er ikke et problem for noen andre enn svigermor. Hun mener hunden bør knipses på snuta eller straffes på en måte fordi hun sier ifra når vi får besøk. Akkurat som det ville gitt hunden et bedre forhold til nye mennesker.

Men, uansett - når jeg får håpløse råd har jeg dreid samtalen inn på generellt innlæringsteori, motivasjonsteori og sagt at jeg synes det er veldig interessant å lese om hvordan dyr lærer nye ting og at det har skjedd mye interessant forskning på det området de siste 20-30 årene og at det er mange nye metoder innen hundetrening som er mere vanlig nå og som viser seg å fungere veldig bra.

Samboeren min sier bare kort og tydelig at "Vår hund skal IKKE straffes!" og så diskuterer ikke han noe mer. Jeg forter meg stort sett å legge til at vi heller prøver å unngå at hun oppnår noe ved uønsket oppførsel, og at hun er veldig grei til å samarbeide med oss hvis hun bare forstår sammenhengene.

Vi har også vært borte hos andre med hunden og jeg har bedt dem om å ikke gi hunden mat eller godbiter HVIS de ikke først ber henne om å "gjøre noe". Be henne om Sitt, Bamse, eller Legg Deg - så kan hun få godbit. Men hun må gjøre seg fortjent til det først. Det blir for enkelt for henne hvis hun får godbiter for å bare være søt - det er hun jo hele tiden...  Det var en som faktisk ble sur av det og mente han for f... burde kunne gi hunden så mye godbit han ville i hans hjem.....

Det jeg også passer på å putte inn i sånne samtaler er hvor deilig rolig steming det er når man ikke trenger å heve stemmer eller kjefte på bikkja. Hun er vant til å bli snakket til i en rolig snill tone og adlyder helt rolige kommandoer og fingerbevegelser. Jeg pleier å nevne at det er godt å slippe et forhold til hunden som er basert på konflikt, straff og maktkamp men som heller dreier seg om samarbeid og at vi forstår hverandre.

- Og til slutt anbefaler jeg alle som ønsker å diskutere å lese "ikke skyt hunden" selv om de ikke har hund, fordi den er sååå interessant!

soybetta:

Heisann

Etter mange år med ønsketenkning og etterhvert grundig planleggning har tiden endelig kommet for at vi snart får en liten valp :) 

Jeg har alltid hatt en ide om hvordan jeg ønsker å oppdra hunden og straff er uaktuelt for meg. Det jeg lurer på er hvordan dere takler andre folk som skal fortelle dere hvordan hunden bør oppdras? Det har overasket meg om hvor mange "tips" jeg har fått fra andre, og det helt uten å spørre (som oftest har de ikke hatt hund selv engang). Jeg legger meg lite opp i andres tanker om hundeoppdragelse, kanskje mest fordi det er så få som har hund, så hvorfor skulle jeg- hehe

Jeg ser jo at det egentlig er en god tanke fra de rundt meg, men hvordan sier man at det er uaktuelt å bruke sprayflaske på bjeffing, at jeg ikke har tenkt til å sperre hunden i et lite bur i 8 timer,at jeg ikke kommer til å klype/dytte når den gjør noe galt, at jeg ikke har tenkt til å "stjele" maten for å vise at jeg har førsteretten, og at jeg overhode ikke har tenkt gni snuten i urinen for å lære den å  bli stueren(JA det var et seriøst tips! ). 

Sist jeg fikk et "tips" sa jeg bare at jeg har andre metoder jeg har tenkt å bruke, problemet er at når jeg sier det på en (etter min mening) hyggelig måte så blir det ugrei stemmning.Jeg er ikke redd for å være uenig, eller å stå på mitt, men kjedelig med ugrei stemmning i familieselskap. Vanligvis kommer jeg alltid greit overens med folk, men her stopper det. Har til og med nesten krangla med ei god venninne som knapt har tatt i en hund, om hireaki og straff(da var ikke stemmninga så god, hehe) 

Er dette noe jeg bare må finne meg i å høre, er det en del av hundepakka som jeg ikke har oppdaget? Orker dere å diskutere valgene deres hver gang det dukker opp noen som vil noe annet? 

Hyggelig om noen gidder å gi meg noen tanker om hvordan dere gjør det.

Jeg kommer godt overens med andre og liker ikke ugreie situasjoner, er på ingen måte en kverulant og snakker heller for lite enn for mye når det gjelder ting andre mener. Jeg synes du skal stå for dine meninger, når det kommer til hund sier jeg akkurat det jeg mener er rett for meg og våre hunder. Jeg har maaaange ganger fått hørt det i forskjellige sammenhenger (blant annet jaktmiljøet) at RIOS ikke funker og at det er umulig å trene en hund til VK-klassen ved å kun trene etter RIOS-prinsippene (positiv trening). Joda, begge hundene våre er lykkelige og jakter veldig bra. De begge kom ganske fort opp i VK, ble litt sur da folk ikke trodde vi trente RIOS, at vi bare sa det for å få status og for å bli "store" innen jaktmiljøet. RED: Men vi er ikke de eneste da som trener Rios, flere og flere hiver seg med nå.