Noen her som har erfaring med Irsk og Engelsk setter og kan fortelle meg forskjellene på disse to rasene?

Har lest det jeg kommer over av info av begge rasene på Nesk og Nisk men ønsker å høre deres personlige erfaringer av disse rasene.

Har lest at IS er mer stri enn ES, hva er din erfaring?

har forstått det sån at ES går litt større på jakt en det IS gjør. hva er din erfaring?

det kan gjerne bli en diskusjon av dette :D

(Ønsker at alle som svarer holder seg til temaet)

Vi har engelsk settere og har møtt en god del irsker, det er ingen store forskjeller. Alt handler om hvilken linjer hundene kommer fra. Du bør kjøpe hos en oppdretter som vet hva h*n holder på med og som fokuserer på den type hunden du vil ha. Både når det gjelder jakt og gemytt. Vi har to engelsk settere, den ene søker stort (avogtil litt for stort) og den andre holder bedre kontakt, er alltid innenfor synsvidde. 

Jeg liker personlig best engelsk setteren, men det er kun for at jeg har vokst opp med den rasen. Irskene er også noen herlige skapninger, har sett mange flinke hunder på fuglehundprøver. Både engelske og irske. Irskene kan sikkert være strie, men vil ikke si at de er værre enn engelsk setteren. Vil ikke påstå å si at setterne er stri i utgangspunktet, men det vil alltid finnes unntak. Engelsk setteren har fått på seg et rykte for å være vimsete, noe som ikke har stemt med noen av våre hunder :)

Her må gå du etter magefølelsen og du bør bruke tid på å finne en flink oppdretter. Det er mye rart avl innenfor jakthund-rasene (også andre raser og da, ikke kun jakthunder). Altså det er mange folk som bare avler for å avle liksom. 

Jeg har ikke engelsk setter, men har irsk setter. Og har kjøpt av seriøs oppdetter som avler etter både jaktprestasjoner, utstilling og gemytt. Jeg har hatt vorsteh tidligere og vokst opp med vorsteh. Men jakter ikke selv. Så selve jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om. 

Det jeg derimot merker meg er at irsk setteren er veldig selvstendig og har tildels stor radius fra eier. Større enn vorsteh som jeg er vant til fra tidligere. Men min vet alltid hvor jeg er og kommer på innkalling, om enn med en viss ertelyst noen ganger ;) Min irske er "hard i hodet", og er veldig uredd og nyskjerrig og "tåler en trøkk". Men er overhodet ingen "førstegangshund", for hun er ikke spesielt lett å dressere fordi hun er så ekstremt uredd, nyskjerrig og avledbar. 

Og jeg opplever den irske som hardere og tøffere enn vorsteh som jeg har hatt tidligere flere av. 

Det eneste du i dag er rimelig sikker på er forskjellig mellom dem ulike setterne er fargen på dem. Resten er det nok mye større forskjell innen samme rase en det er mellom rasene.Tror du bør ha større fokus på å sjekke ut litt ulike linjer og oppdrettere fremfor å se bare på forskjell mellom rasene.

Jeg har både irsk, engelsk og gordon settere nå og ser ingen store forskjeller på rasene men det er endel forskjell mellom dem ulike hundene. Så prøv å bestem deg for hvilken farge du synes er penest og begynn å sjekke litt mer innen den rasen du liker best. Det kan nok være fornuftig å høre litt med flere som kjenner rasene og oppdretterne godt for å få tips

Pelskåpa:

Jeg har ikke engelsk setter, men har irsk setter. Og har kjøpt av seriøs oppdetter som avler etter både jaktprestasjoner, utstilling og gemytt. Jeg har hatt vorsteh tidligere og vokst opp med vorsteh. Men jakter ikke selv. Så selve jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om. 

Det jeg derimot merker meg er at irsk setteren er veldig selvstendig og har tildels stor radius fra eier. Større enn vorsteh som jeg er vant til fra tidligere. Men min vet alltid hvor jeg er og kommer på innkalling, om enn med en viss ertelyst noen ganger ;) Min irske er "hard i hodet", og er veldig uredd og nyskjerrig og "tåler en trøkk". Men er overhodet ingen "førstegangshund", for hun er ikke spesielt lett å dressere fordi hun er så ekstremt uredd, nyskjerrig og avledbar. 

Og jeg opplever den irske som hardere og tøffere enn vorsteh som jeg har hatt tidligere flere av. 

 

Dette er jeg enig i. IS er en utrolig aktiv, positiv, tøff og snill hund. Jeg synes nesten den er for "optimistisk". Den synes alt er spennende og bra og det kan være vanskelig å overbevise den om at noe er/skal være mer spennende enn annet.

Pelskåpa: er det din erfaring at IS er tøffere enn KV?

Tusen takk for flotte svar har vært i kontakt med noen oppdrettere på ES før jeg la ut denne tråden. 

grunnen til at jeg spør er fordi jeg fikk en ordentlig trang til å vite mere om IS og forskjellene på disse to rasene. jeg trodde som dere skriver at det er mere forskjell individuelt enn på rasene, men ble veldig i tvil etter å ha lest om IS på nette(mange forskjellige steder). 

Hvilken av rasene syntes du er mest allround? 

hunden jeg skal ha i hus kommer til å bli brukt til sykling/kickbike, dra pulk, kløv, jogging, den vil bli trent til å være med på jakt, skigåing, telt turer osv. (selvfølgelig med hensyn til hundens alder, vekst og at den er frisk, bare sån at ingen kan halshugge meg på noe sånt)

Pjåtten:

 

Pelskåpa:

 

Jeg har ikke engelsk setter, men har irsk setter. Og har kjøpt av seriøs oppdetter som avler etter både jaktprestasjoner, utstilling og gemytt. Jeg har hatt vorsteh tidligere og vokst opp med vorsteh. Men jakter ikke selv. Så selve jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om. 

Det jeg derimot merker meg er at irsk setteren er veldig selvstendig og har tildels stor radius fra eier. Større enn vorsteh som jeg er vant til fra tidligere. Men min vet alltid hvor jeg er og kommer på innkalling, om enn med en viss ertelyst noen ganger ;) Min irske er "hard i hodet", og er veldig uredd og nyskjerrig og "tåler en trøkk". Men er overhodet ingen "førstegangshund", for hun er ikke spesielt lett å dressere fordi hun er så ekstremt uredd, nyskjerrig og avledbar. 

Og jeg opplever den irske som hardere og tøffere enn vorsteh som jeg har hatt tidligere flere av. 

 

 

Dette er jeg enig i. IS er en utrolig aktiv, positiv, tøff og snill hund. Jeg synes nesten den er for "optimistisk". Den synes alt er spennende og bra og det kan være vanskelig å overbevise den om at noe er/skal være mer spennende enn annet.

Pelskåpa: er det din erfaring at IS er tøffere enn KV?

Ja, mer nyskjerrig på ALT. Og uredd. Vorsteh er anelse mer reservert (hvis man kan si noe slikt om en fuglehund....) og mer førerorientert. Var bla på fjelltur i vinter sammen med min opdretter (som har IS, vorsteh og pointere, totalt 10 hunder) med to IS unghunder. For at de ikke skulle stikke av tok vi også med oss to-tre vorsteh, voksne, fordi disse holder seg i nærheten av oss. De voksne IS måtte da være hjemme. For de stikker langt.

McDreamy:

Tusen takk for flotte svar har vært i kontakt med noen oppdrettere på ES før jeg la ut denne tråden. 

grunnen til at jeg spør er fordi jeg fikk en ordentlig trang til å vite mere om IS og forskjellene på disse to rasene. jeg trodde som dere skriver at det er mere forskjell individuelt enn på rasene, men ble veldig i tvil etter å ha lest om IS på nette(mange forskjellige steder). 

Hvilken av rasene syntes du er mest allround? 

hunden jeg skal ha i hus kommer til å bli brukt til sykling/kickbike, dra pulk, kløv, jogging, den vil bli trent til å være med på jakt, skigåing, telt turer osv. (selvfølgelig med hensyn til hundens alder, vekst og at den er frisk, bare sån at ingen kan halshugge meg på noe sånt)

Jeg bruker min irske til alt det du ramser opp her. Hun elsker å løpe (er avlet fra trekklinjer med tildels svært gode premieringer) og trekker på kommando, bærer kløv (uten vekt i ennå) uten å kny. Veldig aktiv ute med tydelig av-knapp inne. Rolig inne-hund uten mye vandring og uro.

McDreamy:

Tusen takk for flotte svar har vært i kontakt med noen oppdrettere på ES før jeg la ut denne tråden. 

grunnen til at jeg spør er fordi jeg fikk en ordentlig trang til å vite mere om IS og forskjellene på disse to rasene. jeg trodde som dere skriver at det er mere forskjell individuelt enn på rasene, men ble veldig i tvil etter å ha lest om IS på nette(mange forskjellige steder). 

Hvilken av rasene syntes du er mest allround? 

hunden jeg skal ha i hus kommer til å bli brukt til sykling/kickbike, dra pulk, kløv, jogging, den vil bli trent til å være med på jakt, skigåing, telt turer osv. (selvfølgelig med hensyn til hundens alder, vekst og at den er frisk, bare sån at ingen kan halshugge meg på noe sånt)

Jeg har bare erfaring fra IS, men stor interesse for alle fuglehunder. Mitt inntrykk er at det er like store (om ikke større) variasjoner innen èn  rase som mellom de ulike rasene.

Generelt er vel ES og Pointer regnet som de rasene med størst søk. KV, SV og KLM søker tradisjonelt trangere, det samme med GS. IS har nok også generelt et stor søk. Jeg forstår imidlertid at utviklingen den siste tiden er at stadig flere raser avles mot et større søk, dette blant annet for å kunne hevde seg på prøver. Mitt inntrykk er derfor at rase har i utgangspunktet ikke så mye å si, det er de enkelte linjene som er viktigst. F.eks finnes det linjer innen både IS og ES som hevder seg veldig bra på skogsprøver, mens andre har fokus på høyfjellet.

Når jeg skal se etter ny hund, kommer jeg til å velge blant linjer som har et trangere søk. Skal man jakte i skogen er det ikke noe særlig med en hund som søker langt unna.

Pelskåpa:

Pjåtten:

 

Pelskåpa:

 

Jeg har ikke engelsk setter, men har irsk setter. Og har kjøpt av seriøs oppdetter som avler etter både jaktprestasjoner, utstilling og gemytt. Jeg har hatt vorsteh tidligere og vokst opp med vorsteh. Men jakter ikke selv. Så selve jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om. 

Det jeg derimot merker meg er at irsk setteren er veldig selvstendig og har tildels stor radius fra eier. Større enn vorsteh som jeg er vant til fra tidligere. Men min vet alltid hvor jeg er og kommer på innkalling, om enn med en viss ertelyst noen ganger ;) Min irske er "hard i hodet", og er veldig uredd og nyskjerrig og "tåler en trøkk". Men er overhodet ingen "førstegangshund", for hun er ikke spesielt lett å dressere fordi hun er så ekstremt uredd, nyskjerrig og avledbar. 

Og jeg opplever den irske som hardere og tøffere enn vorsteh som jeg har hatt tidligere flere av. 

 

 

Dette er jeg enig i. IS er en utrolig aktiv, positiv, tøff og snill hund. Jeg synes nesten den er for "optimistisk". Den synes alt er spennende og bra og det kan være vanskelig å overbevise den om at noe er/skal være mer spennende enn annet.

Pelskåpa: er det din erfaring at IS er tøffere enn KV?

 

Ja, mer nyskjerrig på ALT. Og uredd. Vorsteh er anelse mer reservert (hvis man kan si noe slikt om en fuglehund....) og mer førerorientert. Var bla på fjelltur i vinter sammen med min opdretter (som har IS, vorsteh og pointere, totalt 10 hunder) med to IS unghunder. For at de ikke skulle stikke av tok vi også med oss to-tre vorsteh, voksne, fordi disse holder seg i nærheten av oss. De voksne IS måtte da være hjemme. For de stikker langt.

Ok. Jeg har en stund vurdert KV eller SV neste gang, men hører stadig at dette er vesentlig mer hund enne settere (på godt og vondt). Du synes ikke det altå?

Pjåtten:

 

Pelskåpa:

 

 

Pjåtten:

 

 

Pelskåpa:

 

Jeg har ikke engelsk setter, men har irsk setter. Og har kjøpt av seriøs oppdetter som avler etter både jaktprestasjoner, utstilling og gemytt. Jeg har hatt vorsteh tidligere og vokst opp med vorsteh. Men jakter ikke selv. Så selve jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om. 

Det jeg derimot merker meg er at irsk setteren er veldig selvstendig og har tildels stor radius fra eier. Større enn vorsteh som jeg er vant til fra tidligere. Men min vet alltid hvor jeg er og kommer på innkalling, om enn med en viss ertelyst noen ganger ;) Min irske er "hard i hodet", og er veldig uredd og nyskjerrig og "tåler en trøkk". Men er overhodet ingen "førstegangshund", for hun er ikke spesielt lett å dressere fordi hun er så ekstremt uredd, nyskjerrig og avledbar. 

Og jeg opplever den irske som hardere og tøffere enn vorsteh som jeg har hatt tidligere flere av. 

 

 

Dette er jeg enig i. IS er en utrolig aktiv, positiv, tøff og snill hund. Jeg synes nesten den er for "optimistisk". Den synes alt er spennende og bra og det kan være vanskelig å overbevise den om at noe er/skal være mer spennende enn annet.

Pelskåpa: er det din erfaring at IS er tøffere enn KV?

 

Ja, mer nyskjerrig på ALT. Og uredd. Vorsteh er anelse mer reservert (hvis man kan si noe slikt om en fuglehund....) og mer førerorientert. Var bla på fjelltur i vinter sammen med min opdretter (som har IS, vorsteh og pointere, totalt 10 hunder) med to IS unghunder. For at de ikke skulle stikke av tok vi også med oss to-tre vorsteh, voksne, fordi disse holder seg i nærheten av oss. De voksne IS måtte da være hjemme. For de stikker langt.

 

 

Ok. Jeg har en stund vurdert KV eller SV neste gang, men hører stadig at dette er vesentlig mer hund enne settere (på godt og vondt). Du synes ikke det altå?

Jeg er nok mer vorsteh-person enn setter-person. Og KV er mye hund for penga ;) Mest på godt. Jeg syns KV har vært lettere å dressere, de tåler minst like mye som min IS (som er usedvanlig tøff i hodet), men de har "virret" mindre og vært mer fører-orienterte.Og samtidig har de ikke vært så "harde" i hodet som ISen.  Jeg kjøpte IS fordi det var kompromiss mellom KV som jeg ville ha og ES som gubben ville ha. Han liker litt "sartere" fugle-hunder enn jeg gjør. Og ingen slår KV som familiehund (de tåler jo ALT fra barn), all-arounder ift aktiviteter og også til jakt sier de som bruker den til det.

Pelskåpa:

Pjåtten:

 

Pelskåpa:

 

 

Pjåtten:

 

 

Pelskåpa:

 

Jeg har ikke engelsk setter, men har irsk setter. Og har kjøpt av seriøs oppdetter som avler etter både jaktprestasjoner, utstilling og gemytt. Jeg har hatt vorsteh tidligere og vokst opp med vorsteh. Men jakter ikke selv. Så selve jaktegenskapene skal jeg ikke uttale meg om. 

Det jeg derimot merker meg er at irsk setteren er veldig selvstendig og har tildels stor radius fra eier. Større enn vorsteh som jeg er vant til fra tidligere. Men min vet alltid hvor jeg er og kommer på innkalling, om enn med en viss ertelyst noen ganger ;) Min irske er "hard i hodet", og er veldig uredd og nyskjerrig og "tåler en trøkk". Men er overhodet ingen "førstegangshund", for hun er ikke spesielt lett å dressere fordi hun er så ekstremt uredd, nyskjerrig og avledbar. 

Og jeg opplever den irske som hardere og tøffere enn vorsteh som jeg har hatt tidligere flere av. 

 

 

Dette er jeg enig i. IS er en utrolig aktiv, positiv, tøff og snill hund. Jeg synes nesten den er for "optimistisk". Den synes alt er spennende og bra og det kan være vanskelig å overbevise den om at noe er/skal være mer spennende enn annet.

Pelskåpa: er det din erfaring at IS er tøffere enn KV?

 

Ja, mer nyskjerrig på ALT. Og uredd. Vorsteh er anelse mer reservert (hvis man kan si noe slikt om en fuglehund....) og mer førerorientert. Var bla på fjelltur i vinter sammen med min opdretter (som har IS, vorsteh og pointere, totalt 10 hunder) med to IS unghunder. For at de ikke skulle stikke av tok vi også med oss to-tre vorsteh, voksne, fordi disse holder seg i nærheten av oss. De voksne IS måtte da være hjemme. For de stikker langt.

 

 

Ok. Jeg har en stund vurdert KV eller SV neste gang, men hører stadig at dette er vesentlig mer hund enne settere (på godt og vondt). Du synes ikke det altå?

 

Jeg er nok mer vorsteh-person enn setter-person. Og KV er mye hund for penga ;) Mest på godt. Jeg syns KV har vært lettere å dressere, de tåler minst like mye som min IS (som er usedvanlig tøff i hodet), men de har "virret" mindre og vært mer fører-orienterte.Og samtidig har de ikke vært så "harde" i hodet som ISen.  Jeg kjøpte IS fordi det var kompromiss mellom KV som jeg ville ha og ES som gubben ville ha. Han liker litt "sartere" fugle-hunder enn jeg gjør. Og ingen slår KV som familiehund (de tåler jo ALT fra barn), all-arounder ift aktiviteter og også til jakt sier de som bruker den til det.

Mannen din, synes han det er stor forskjell på ES og IS?

Pjåtten:

 

 

 

Mannen din, synes han det er stor forskjell på ES og IS?

Han har bare hatt en ES tidligere, men han syns nok av den IS vi har nå er roligere inne enn den ES han har hatt tidligere (før vi ble gift).

Ut i fra de 2 vi har hatt i familien, 1 es og 1 is.

Så vil jeg si es er mer stressa og vimsete, is mer fokussert og håndterlig... (kort sagt/beskrevet)

Men igjen, dette er ut i fra 2 individer ;)

Tarantino:

Ut i fra de 2 vi har hatt i familien, 1 es og 1 is.

Så vil jeg si es er mer stressa og vimsete, is mer fokussert og håndterlig... (kort sagt/beskrevet)

Men igjen, dette er ut i fra 2 individer ;)

Det er mitt inntrykk også. har lånt noen ES og løpt med dem, og de stresser og vimser mye mer enn IS.

Pelskåpa:

 

Tarantino:

 

Ut i fra de 2 vi har hatt i familien, 1 es og 1 is.

Så vil jeg si es er mer stressa og vimsete, is mer fokussert og håndterlig... (kort sagt/beskrevet)

Men igjen, dette er ut i fra 2 individer ;)

 

 

Det er mitt inntrykk også. har lånt noen ES og løpt med dem, og de stresser og vimser mye mer enn IS.

Ja , vet ikke om det er sånn "det skal være"

Tross var is`n yngre enn es`n...så man ville jo tro det skulle være motsatt, men nei da :P *ler*

Ikke så masse erfaringer med noen av de.. Men for noen år siden passet familien en herlig ES gutt.. Fantastisk lynne, rolig inne og full fart ute.. Møtt noen IS´er og syns de fleste er bare vimsette og ser litt "borte" ut.. Mulig jeg bare har vert uheldig med møtene altså :)

Men om jeg skulle hatt en av de to hadde jeg helt klart valgt en ES :)

(jada, har møtt flere enn bare den vi passet over lengre tid)

Jeg har hatt ES og synes både IS og GS er mer vimsete,så tror det handler veldig om indivdet:-). Min ES var ikke noen rasetypisk ES og fikk stadig kommetarer om at ho ikke oppførte seg som noe typisk vanlig setter. Ute var ho veldig målrettet og hadde mye jaktinstinkt,men fin å jogge,sykle og snøkjøe med fordi ho gikk veldig opp i oppgaven ho fikk. Så det var aldri noe vims hit og dit, inne var bryteren slått av og bikkja bare slappa av og sov... Oppdretter av uansett type setter trur jeg har veldig mye å si, finn type linjer som passer for deg. Noen avler mer på utstillingslinjer og andre avler kun på dyktige jaktindivider. Oppdretter jeg kjøpte i fra avler på begge deler,og det kan virke som at det er mange gode allround hunder derfra.:-)

Raia123:

Jeg har hatt ES og synes både IS og GS er mer vimsete,så tror det handler veldig om indivdet:-). Min ES var ikke noen rasetypisk ES og fikk stadig kommetarer om at ho ikke oppførte seg som noe typisk vanlig setter. Ute var ho veldig målrettet og hadde mye jaktinstinkt,men fin å jogge,sykle og snøkjøe med fordi ho gikk veldig opp i oppgaven ho fikk. Så det var aldri noe vims hit og dit, inne var bryteren slått av og bikkja bare slappa av og sov... Oppdretter av uansett type setter trur jeg har veldig mye å si, finn type linjer som passer for deg. Noen avler mer på utstillingslinjer og andre avler kun på dyktige jaktindivider. Oppdretter jeg kjøpte i fra avler på begge deler,og det kan virke som at det er mange gode allround hunder derfra.:-)

Ser du har ESS nå. Hvordan er den i forhold til ES?

Tusen takk for masse flott info:D 

Jeg kan understreke at ingen av våre ES´er har vært vimsete. Vi har hatt en god del av dem ja. Så dette er veldig individuelt, man skal ikke dra alle under en kam. Vi bruker også våre hunder til agility,lydighet,jogging,sykling, vanlig turgåing osv. Våre funker både i høyfjell og lavland, har blitt 1premiert begge plasser. 

Både måten du trener på og gener spiller stor rolle når det gjelder hvordan hunden er. Har erfaring med alle stående fuglehunder og når det gjelder setterne er det mer forskjell innad rasen :)

red: Bare sånn til opplysning. Det er flest ES som har vunnet vinter nm (andøya), GS som nr 2. Om alle ES´er er vimsete og søker alt for stort hadde ikke ES vært en av de største premiesankerne. Så tror egentlig at ES´en har fått et veldig ufortjent rykte på seg. 

Men har ingenting imot IS, jeg synes de er utrolig nydlige og blir nok sikkert å anskaffe meg en slik en gang. Var ei tispe som het "Era Baghera" som gikk på samme parti med meg i fjor i semi finalen. Vi sto der alle å måpte da hun fikk 3 fuglesituasjoner MED røys og 1 uten røys på kun 20 min. 

Det jeg merker størst forskjell på ES og ESS e at ho jeg har nå er betraktlig mer lydhør og enkelere trenings og motivasjonmessig. Det er ikke mange timene dressur som har vært nødvendig å legge i ESS`n kontra ES`n jeg hadde. Så mitt valg på fremtidige hunder er helt klart ESS. Ho har liten rekkevidde på jakt i forhold til ES`n, ho er maks 20 meter unna uansett retning noe som da er ønskelig for jakt med ESS, ho er en god støkke og en fantastisk apportør både på land og i vann. Ho er godkjent ettersøkshund og var og er en fryd å jobbe med. ES tispa mi kunne ha en tendens til å lukka ørene nå ho fikk ferten av fugl, der er ESS tispa mi motsatt. Ingen problem å kalle ho av uansett spor. Men ESS frøkna mi er mye mere vimsete enn ES tispa mi var, ho svinser og vimser noe seriøst noen ganger,men klarer allikevel å holde seg innenfor go rekkevidde.:-) Jeg har dual pupose type springer,dvs mor er jaktvariant og far er utstillingstype,men begge foreldre er brukt på fasan og elgjakt i Sverige. Mi har mer jakttype utseende,kortere ører,mindre pels og mindre mer kompakt størrelse. ESS passer rett og slett bedre til meg og min jakt,så sjøl om jeg har et svakt hjerte for ES så blir det ESS på meg i neste hund også. Moro å jobbe med de og de har en hærlig vimsete personlighet:-):-)

Mye kommer nok an på både oppdretter, dressur, eier osv. Samtidig har jeg til gode å møte en IS med dårlig gemytt, mens jeg har truffet flere ES med særdeles dårlig gemytt. Derav blitt skikkelig (skikkelig) bitt av en, som kom bakfra og som jeg ikke engang visste var i nærheten før den hang i låret mitt. 

Så bortsett fra en ES fra min barndom, som var en kosehund av dimensjoner, har jeg, personlig, ganske "blandede" opplevelser med ES....