Mine to lapske vallhunder stresser noe helt forferdelig med alle kattene i nabolaget her. Jeg prøver å unngå å gå for mye turer rundt her jeg bor. Og hvis vi er ute i hagen har jeg de alltid under oppsyn, og tar de inn når de begynner å bjeffe og ule.

De får mye mosjon og trening, og lever et svært bra hundeliv. Jeg jobber med de hele tiden, og prøver iherdig å få de til å fatte at de ikke får være ute når de bråker (bjeffer og uler). Veldig ofte slipper jeg ut bare én om gangen, for å minske stresset, - siden de girer hverandre opp.

Men nå er veldig mange av naboene sure og irriterte. Jeg synes virkelig ikke jeg og hundene fortjener dette, - når hundene begynner å bråke går det max 1-2 minutter før jeg har stoppet dem, enten ved å ta dem inn, eller ved avledning.

Det er ENORMT mye katter i dette boligområdet! Litt på fleip sier jeg at det er mer katter enn folk! Vi har en liten hage som jeg har gjerdet inn, for at hundene skulle kunne få gå litt fritt. Men nå tar katter og naboer snart knekken på oss... Det er nesten ingen som hilser, og mitt inntrykk er at særlig yngste hunden er sliten av å måtte "passe" på alle kattene her. Jeg er ikke helt sikker på om bjeffingen er en form for varsling, eller jakt/gjeterlyst. Antageligvis alt på en gang... Jeg prøver å ikke bli alt for stressa og gi blaffen i naboene, - men hundene har et alt for høyt stressnivå ute.

Hva gjør jeg???

Er hundene ute alene? Sammen med deg?

Hundene er ute sammen med meg 90% av den tiden de er ute. Det hender at de er ute, mens jeg er inne, men da er jeg like i nærheten. Som regel står da verandadøra oppe, mens jeg driver med noe inne. Så jeg har god kontroll på hva de foretar seg ute.

Jeg har har to hunder og de kan ikke være alene ute. Da starter de opp med bjeffing, en begynner og nummer to stemmer i. Et minutt eller to høres lenge ut for naboer som ikke skjønner seg på hund. Slik er det bare, og hvis man først begynner å irritere seg så er det nesten gjort.

Som hundeier til ikkebjeffende individ så må jeg si at jeg også irriterer meg GRØNN over naboens bjeffemaskin.... Selv om det sikkert bare går to minutter fra de begynner til de er inne i huset igjen. Jeg tenker "faan, der er spetakkelet i gang igjen" hver gang, selv om det kan gå en uke mellom hver gang.

Bjeffing er UTROLIG irriterende og for oss som ikke har det problemet så er det litt: hva faan er greia??!! Kan du ikke få bikkja til å holde kjeft??

Ville sluttet å ha de ute, pronto. Du sier de stresser, så da går jo gjevinsten opp i spinningen i tillegg til grinete naboer. Arrester meg gjenre; men der ikke vallhunder kjent for gjeting/vokting og lyd? At det var litt av hensikten med rasens utvikling (si ifra når folk kom og passe på dyr/eiendom?)?? Kan ikke forvente så mye annet da, kanskje...?

Jeg tror du kan trene dette bedre, men da må du slutte å ha hundene alene ute i det hele tatt. Og du må arbeide med å endre hundenes forventning til kattene. Kattene bør bli et signal om å utføre ett eller annet som ikke medfører bjeffing. Kindereggmetoden kan fungere greit, evnt begynne med direkete betining før du introduserer kinderen.

Selv synes jeg at 1-2min med bjeffing er lenge og ikke så overraskende at hundene blir stresset.

Det er sant som Tantrum skriver altså, at man er utrolig var for bjeffing når man selv enten ikke har hund, eller har en som aldri bjeffer. Min er alltid stille, og jeg legger EKSTREMT godt merke til hunder som lager lyd. Jeg vet godt at jeg selv er heldig / har valgt en rase som ikke har det på seg å bjeffe mye, så jeg skjønner jo at det ikke er alle som har det sånn. Jeg skjønner også at det er veldig stressende for deg å ha det som du har det, men prøv å sett deg inn i naboene sin situasjon. De er mange. Du er én. Når det er mange som mener noe annet enn deg, er det ofte sånn at det er du som "tar feil", og må ta en tur i tenkeboksen. 

Dette med å ta de inn så fort de bjeffer, tror jeg ikke har mye for seg egentlig. De får jo bjeffet i et minutt eller to, og det er belønning nok for de. Om det ligger til rasen å varsle, så er det nettopp det de er avlet frem til, og da er det vanskelig, og også ulogisk å skulle plukke det av de. Det høres ut som du har hunder som ikke bør stå ute og i det hele tatt få muligheten til å varsle. Om de får masse trening og mosjon ellers så er det jo heller ikke en nødvendighet at de er i hagen på egenhånd.  

Mine lapphunder får aldri lov til å være ute alene. de har vært det før, ingen suksess... Det er hunder med ganske sterkt vaktinnstint og en stemme de elsker å bruke. Så selv om det er lettvint og idyllisk, så er det langt fra ideelt med en slik hund. For hver gang den får muligheten til å jage en katt, jo vanskeligere vil det bli å få bukt med dette.

Tantrum: Selv om du har hund som ikke bjeffer, mener du virkelig at folk med andre raser ikke har kontroll på hundene sine? At det er "bare" å få de til å være stille? Og at de som har valgt en rase som varsler skal flytte langt uti gokk, fordi vi skal leve i et samfunn der det skal være så stille som i graven?

Og ellers: Hunder skal ikke bjeffe, - men vi mennesker bråker hele tiden... Og det er greit...?

Vi skal ha full kontroll på alt våre hunder foretar seg, - men er det OK at de som velger å ha katt gir blaffen i hva kattene foretar seg? Her er de på alle lekeområdene for barna, i alle hagene, pisser ned blomsterbedene her hos meg og naboene, gjemmer seg under terrassene hopper opp i  trampolinene, holder hylekor om natta, formerer seg ubegrenset, krangler om revir, jakter og dreper det de kan av fugler, - og er nesten like hellige som kuene i India...???

Enkelte jeg har truffet her jeg bor, har faktisk spurt om jeg ikke bare kan slippe løs hundene, - så de kan "rydde opp litt" i nabolaget... ;ppp ... Så det er "heldigvis" NOEN som er like fortvilet som meg - de er fortvilet over kattepiss, fugledød og ødelagte blomsterbed.

Jeg snakker ikke om å "la hundene gå ute" - uten oppsyn. Jeg snakker om å i det hele tatt kunne være ute i egen hage, enten mens jeg sitter ute selv og "slapper av" eller gjør noe sammen med dem (én eller begge samtidig). Men her ligger kattelukta så tungt over området at hundene bare sitter med nesa i været og prøver å finne ut hvor kattene har gjemt seg denne gangen...

Hundene endrer faktisk atferd når vi går tur og fjerner oss/kommer hjemover. Med en gang vi nærmer oss boligområdet begynner nesa å gå, og de begynner å speide etter kattene. Så jeg har minst to utfordringer som jeg strever noe vanvittig med:

- Hvordan håndtere hundene

- Hvordan forholde seg til naboene

Oi, vet ikke om jeg hadde orket å ha det slik. Å ha noen hunder som er gærne etter katter i et område hvor det tydeligvis kryr av katter.

Bra du stiller spørsmål her for å prøve og få bukt med problemet da, for katter som går løse kan ingen gjøre noe med, de gjør liksom som de vil, hehe, sånn er de bare.

Flytt vekk fra katter og sure naboer!!?

virak:

- Hvordan håndtere hundene

Har du vært borti metoden som Bergljot har nevnt?

- Hvordan forholde seg til naboene

Jeg ville heller beklaget meg ovenfor naboene, ikke blitt sur tilbake på dem...så det ikke blir noen store diskusjoner.

Leste forresten et sted at hovedgrunn nr.1 til nabokrangler dreide seg om hundehold :P

virak:

Tantrum: Selv om du har hund som ikke bjeffer, mener du virkelig at folk med andre raser ikke har kontroll på hundene sine? At det er "bare" å få de til å være stille? Og at de som har valgt en rase som varsler skal flytte langt uti gokk, fordi vi skal leve i et samfunn der det skal være så stille som i graven?

Og ellers: Hunder skal ikke bjeffe, - men vi mennesker bråker hele tiden... Og det er greit...?

Vi skal ha full kontroll på alt våre hunder foretar seg, - men er det OK at de som velger å ha katt gir blaffen i hva kattene foretar seg? Her er de på alle lekeområdene for barna, i alle hagene, pisser ned blomsterbedene her hos meg og naboene, gjemmer seg under terrassene hopper opp i  trampolinene, holder hylekor om natta, formerer seg ubegrenset, krangler om revir, jakter og dreper det de kan av fugler, - og er nesten like hellige som kuene i India...???

Enkelte jeg har truffet her jeg bor, har faktisk spurt om jeg ikke bare kan slippe løs hundene, - så de kan "rydde opp litt" i nabolaget... ;ppp ... Så det er "heldigvis" NOEN som er like fortvilet som meg - de er fortvilet over kattepiss, fugledød og ødelagte blomsterbed.

Jeg snakker ikke om å "la hundene gå ute" - uten oppsyn. Jeg snakker om å i det hele tatt kunne være ute i egen hage, enten mens jeg sitter ute selv og "slapper av" eller gjør noe sammen med dem (én eller begge samtidig). Men her ligger kattelukta så tungt over området at hundene bare sitter med nesa i været og prøver å finne ut hvor kattene har gjemt seg denne gangen...

Hundene endrer faktisk atferd når vi går tur og fjerner oss/kommer hjemover. Med en gang vi nærmer oss boligområdet begynner nesa å gå, og de begynner å speide etter kattene. Så jeg har minst to utfordringer som jeg strever noe vanvittig med:

- Hvordan håndtere hundene

- Hvordan forholde seg til naboene

 

 

 

Nei, jeg mener virkelig ikke at hunder ikke skal bjeffe, jeg bare prøvde å forklare hvordan jeg med hund (som tilfeldigvis ikke bjeffer) føler over stadige bjeff fra en og samme hund ;) Og nei; jeg er fullt klar over at det at en hund bjeffer ikke er synonymt med en eier uten kontroll. Det er ulike terskler for bjeffing hos ulike raser og mellom individer av samme rase. Du har en rase som er kjent for lyd, jeg har det ikke. Men ditt hundehold irriterer tydeligvis dine naboer mer enn mitt hundehold gjør nettopp fordi dine bjeffer og min ikke gjør det (selv om du fint kan være en mye enklere nabo å forholde seg til enn det jeg nødvendigvis er, med eller uten hund med lyd).

Og nei; du kan fint bo der du bor for min del, men du må ikke bli så sur og hårsår over at jeg kan forstå frustrasjonen fra naboene dine og vet hvor irriterende det er selv. Jeg har barn, men liker ikke nødvendigvis at naboungene sparker ball i garasjeporten så det gjaller og hopper på trampoline fra 07 om morran til 10 på kvelden. Det er lov å irritere seg selv om man ikke har det samme problemet selv. Det er slikt folk gjør. Særlig der man bor tett på hverandre. Og siden folk eier husene og fritiden sin, er det hunder og hundeeiere som "må" føye seg.

Og siden jeg ikke har problemet; for min del er det helt greit at naboen tar sine hunder inn når de står og bjeffer. Det løser problemet for meg ;) At de ikke får bukt med problemet skikkelig, er ikke mitt problem. Skjønner du?

Så egentlig er det to problemer her: Du må, for hundene dines sin del begrense friheten, slik at de ikke føler de må vokte hagen for katter til enhver tid og stresse seg opp på det. Det andre er at det kan hende at nabolaget må ta en real diskusjon rundt katteproblemet? Er det noen som eier alle disse kattene eller er det villkatter? For jeg har aldri hørt om at det er et så stort problem til vanlig i et nabolag!

Anja_S: Dette stedet er visst litt spesielt, når det gjelder katter. Det har jeg skjønt etter at jeg flyttet hit for snaut ett år siden. Katter er det jo overalt på "landet", men her er det helt ekstremt... Jeg har lurt på å ta kontakt med kommunen eller mattilsynet for å spørre om de er klar over hvordan det er her. En dame jeg pratet med lenger nedi her fortalte at hun ikke kunne lufte i huset med dørene åpne, for da hadde hun plutselig katter på besøk inne... 

Tarantino: Ja, jeg har vært borti metoden som Bergliot nevner. Og det fungerer i mange tilfeller. Problemet med å trene på denne måten i forhold til katter, er at de dukker opp der du minst venter det, og er borte igjen før du får sukk for deg. Og hundene blir "døve" når luktesansen tar så totalt over styringen....

Flåtten: Ja, jeg vurderer faktisk å flytte enda en gang. Selv om jeg ikke har bodd på dette stedet mer enn 10 måneder...

Tarantino: Jeg har ikke svart ett vondt ord tilbake til noen naboer, utrolig nok. Ikke blitt sur og grinete tilbake... Jeg har faktisk beklaget at hundene bråker, og sagt at de bjeffer fordi det er så mye katter her.Men jeg har faktisk også sagt til enkelte at kattene ikke får lov til å bestemme over meg og mitt liv! Det er jo det som faktisk er i ferd med å skje her...!

Folk eier husene og hagene sine, ja, - og jeg har prøvd å vise at jeg respekterer dem. Bl.a. ved å ta hundene inn. Men jeg blir sliten og lei når jeg skjønner at folk prater bak min rygg, og nesten ingen lenger hilser når vi passerer. Det burde være mulig å prate sammen på en voksen måte?

Jeg eier mitt hus og min hage også. Og de som har 5 katter og mere, burde respektere at jeg ikke liker at de erter opp hundene ved å myldre rundt i området. Jeg gjør alt jeg kan for å holde orden på hundene mine, - hvorfor kan ikke katteeiere holde orden på kattene sine?

Okey.

Om det er et så ille nabolag som du beskriver, så hadde jeg flyttet.

Syns ikke det virker koslig i det hele tatt.

Tarantino: Hadde det ikke vært for at jeg har flyttet noen-og-tjue ganger i mitt liv, så hadde jeg nok gjort det ganske raskt igjen. Nå trodde jeg faktisk at dette skulle være siste gang på LEEEENGE... Jeg må i alle fall bli så lenge at jeg finner et sted hvor jeg og hundene kan finne sjelefred og bare noen få (gode) naboer!

virak:

Tarantino: Hadde det ikke vært for at jeg har flyttet noen-og-tjue ganger i mitt liv, så hadde jeg nok gjort det ganske raskt igjen. Nå trodde jeg faktisk at dette skulle være siste gang på LEEEENGE... Jeg må i alle fall bli så lenge at jeg finner et sted hvor jeg og hundene kan finne sjelefred og bare noen få (gode) naboer!

Oj, det var mange ganger å flytte du :P

Har du mistrivdes de andre stedene også?

Nei, da! Halvparten av gangene står egentlig mine foreldre for. Så har det bare fortsatt slik... Skifte av jobber og livssituasjoner. Har bare mistrivdes på ett sted tidligere...