Jeg har to hvite dvergschnauzere som bjeffer på stort sett alt her i verden. Eks, når det kommer noen, når det går noen på veien, når vi går tur og møter noen så bjeffer de.

De bjeffer selvom jeg bare har med den ene på tur også. Begynner å bli Veldig slitsomt. Er frustrerende at de bjeffer på hver minste ting.

Har gått valpekurs med hu som er 2år og har gått både valpekurs, nybegynner kurs og videregående kurs med hu som er 4,5 år. Har også fått privattimer med ei. Syns at dette ikke har hjulpet. Så nå vet jeg igrunn ikke hva jeg skal gjøre.

Så noen her inne som har noen tips og triks å komme ?

Jeg tror jeg vet en del om hvorfor hun bjeffer lite. Leiligheten min er relativt godt isolert, så hun hører ikke hele tiden så mye fra gangen. Om hun hadde fått ligge ute i gangen, hadde hun nok ligget mer på vakt.

Lite lyd i leiligheten. Jeg "går foran med et godt eksempel". Har forskjell på inne og utestemme. Er det mye krangling, roping, kjefting og høy musikk, bråker (dvs bjeffer) hunden også. Høy lyd aksepteres av flokken.

Om hundene står å bjeffer på alt som går forbi, dra for gardina slik at de ikke ser ut. Om de løper ut i gangen og bjeffer, hent dem hver eneste gang. Snakk til dem med lav stemme.

Belønn når de ikke bjeffer, i situasjoner der de pleier å bjeffe. Jobb med kontakt.

Asepter at bjeffing er komunikasjon, og ved å akseptere at du har fått informasjonen og nå er det ok, kan du få stoppet den. Kjøp en bok om bjeffing - husker ikke tittelen, men det er noe slikt som "det høylytte språket" eller lingnende...

Konklusjon: Du må nok akseptere at du har bjeffende hunder, men sørg for å tren inn en stopp bjeffing komando slik at de ikke holder på i evigheter.

Avatar:

Asepter at bjeffing er komunikasjon, og ved å akseptere at du har fått informasjonen og nå er det ok, kan du få stoppet den. Kjøp en bok om bjeffing - husker ikke tittelen, men det er noe slikt som "det høylytte språket" eller lingnende...

Konklusjon: Du må nok akseptere at du har bjeffende hunder, men sørg for å tren inn en stopp bjeffing komando slik at de ikke holder på i evigheter.

"Bjeffing - språket som høres" av Turid Rugaas? Selges her på Canis.

Har ei vaktbikkje sjøl. Helt ærlig så har jeg ikke anelse om hva man skal gjøre med gaulinga. For min del er det helt greit hvis hun bjeffer på ukjente og uvante lyder, det kan tross alt være til hjelp for meg. Verre er det med bjeffinga på andre hunder.

 Det eneste jeg har funnet som fungerer på bjeffing, og det fungerer ikke engang godt, er avledning med favorittleken hennes. Vi trener en del kontakt og starter hun for fullt, viser jeg henne leken og ber om kontakt. Får jeg det så tar vi en drakamp. Om jeg får kontakt er avhengig av hvor interressant det hun bjeffer på er.

Har tenkt på Rugås sin bjeffebok jeg også! Skal på seminar med henne i år og gleder meg til å høre om lydene til dyret mitt :)

Her hadde jeg et hell i uhell. Hunden min bjeffa en gang på en annen hund som gikk forbi, så klarte jeg med et uhell å trokke henne på foten, og jeg sa bare "unnskyld" med ren refleks. Hun forsto selvfølgelig ikke hva jeg sa, men var bare en refleks. :p  Etter dette slutta hun å bjeffe. Hell i uhell rett og slett. Hehe, dette var selvsagt ikke et råd.. Bare en meddelelse :)

millamedhund:

 

Avatar:

 

Asepter at bjeffing er komunikasjon, og ved å akseptere at du har fått informasjonen og nå er det ok, kan du få stoppet den. Kjøp en bok om bjeffing - husker ikke tittelen, men det er noe slikt som "det høylytte språket" eller lingnende...

Konklusjon: Du må nok akseptere at du har bjeffende hunder, men sørg for å tren inn en stopp bjeffing komando slik at de ikke holder på i evigheter.

 

 

 

"Bjeffing - språket som høres" av Turid Rugaas? Selges her på Canis.

veldig god bok!

Tusen takk for utrolig fine svar. Det som jeg syns er veldig irriterende er når vi går tur og møter en som går eller en dame med hund eller hva som helst egentlig så bjeffer de som besatte. Jeg prøver med avledning med godbiter og lignende, men uansett hvordan godbiter eller hvordan jeg gjør det så bjeffer de på alt. Jeg begynner kanskje å bli litt for frustert over det hele å da merker jo selvfølgelig hundene det også. Så da har jeg følelsen av at de bjeffer enda mere.

Tror rett og slett jeg tenker litt for mye på at de IKKE skal bjeffe når vi møter noen.

ThereseE: når er det seminaret med Rugås? :)

millamedhund:

"Bjeffing - språket som høres" av Turid Rugaas? Selges her på Canis.