|
Jeg gir ofte frossent, da jeg ikke planlegger på forhånd hva de skal få til neste måltid.
Sheltien bryr seg døyten, frossent er like greit som tint visstnok. Blandingsfrøkna foretrekker tint, eller i det minste ikke dypfrossent (eller, noen av favorittkjøttslaga er det ett fett for henne åssen serveres, er det godt nok så ser det ikke til å hefte henne heller - men det meste pleier hun å vente ut litt før hun spiser av det, sleike litt på, dersom det er for frossent). Så jeg pleier å skylle hennes kjøtt under litt kaldvann dersom de får det rett fra fryseren, få bukt med det steinharde frostlaget utenpå, så hun slipper vente på at det skal skje av seg selv.
Sheltien er også en slukhals (tygger alt av bein godt, men har det så innmari travelt med å få all maten svelgbar), så for ham er det i grunn en fordel med frossent, han virker litt mer tilfreds når det har tatt ham noen minutter å tygge i seg kjøttstykket istedetfor innhalert på to sekunder. Derfor lar jeg hans kjøttbit ligge i kjøleskapet og hennes sin ligge på benken dersom jeg har tatt opp noe mat de skal få "snart, etterpå".
Lagt til: Ja, og det som blir liggende igjen går som regel i søpla. For det dreier seg helst om beinrester som er i hardeste laget. Mine får måltider, ingen selvregulering her i huset (da hadde sheltien forspist seg, tviler på at han noensinne kan lære seg å regulere seg), nemlig. Men iblant får de dobbel dagsrasjon eller noe sånt på en gang da (på bekostning av andre dagers matmengder, litt mindre her og der pga massemye der), bare for å gi dem noe stort å jobbe med. Og da hender det noe går til kjøleskapet til senere, da tispa kan finne på å ta pause før hele stykket er spist opp.
|