Ja hva betyr din hund for DEG og hund generelt? Er den tur og treningskamerat, hjelperedskap, familiemedlem, venn, allt som betyr noe?

Det er jo ingen tvil om at vi canisere har ett spessiellt forhold til hunden vår. Hvordan er ditt?

Min hund er min aller beste venn. Hun er et fullverdig medlem av familien og siden jeg ikke har barn, blir det lett å tenke på henne på den måten siden hun også trenger omsorg og at jeg legger til rette for at hun skal ha en fin hverdag. I tillegg er hund min hovedinteresse. Det er det jeg bruker størsteparten av fritida mi på og jeg elsker å lære om og av hunder. Kunne rett og slett ikke tenkt meg et liv uten. Hadde blitt mye pc, innesitting og ekstra kilo da i hvertfall ;)

Det er ingen tvil om at hunden min, og hund generelt, betyr mye for meg. Hos oss er den først og fremst en familievenn og turkamerat som gjør hverdagen enda litt bedre! :) Det at hunden viser så stor tilknytning og tillit til deg som menneske og eier, gjør en på mange måter litt ydmyk overfor dette dyret som gir så mye av både kjærlighet og glede! Dyr er nok viktige uansett for et menneske, men en hund tror jeg man får et ekstra spesielt forhold til. :)

Han betyr mer enn jeg kan forklare med ord.

Han er min edelsten, min beste venn, min hund og min partner. Han er uerstattelig og ingen kan noen gang ta hans plass. Det finnes bare en Pels, og han betyr mer for meg enn jeg noen gang kunne forestilt meg. 

Rex betyr masse for meg ! Han er min bestevenn ! Trofast, livlig og verdens snilleste ! Han kan vere med på alt ! Han er gullverdt og verdens beste familie medlem ! Han er turkamerat, trenings kamerat og alt mulig ! Han gjorde meg sporty ! Før var eg ein slamp som satt og så på tv dagen lang ... 

Ingen menneske er så nær meg som Rex er ! Han hjelper meg med å finne all gleden i hunde trening !  Han er fantastisk livlig og drar meg med ut på lange turer ! 

Kan si ein ting og det er : Eit liv uten hund hadde bare vert kjedelig ! 

Han er sengevarmer og tukammerat. blir mer artig med sykkelturrer, joggeturer mm, dessuten er jeg aldri helt alene sammen med han

Da jeg kjøpte hunden min som 16-åring var det mest for å ha en turkamerat, men det tok jo ikke lang tid før han ble langt mer enn det... Han er et familiemedlem og bestekompisen min. Vi er veldig knyttet til hverandre, og når han ikke er med meg blir det et stort tomrom.

Hunden min er et fullverdig familiemedlem, barnet mitt, turkompis, sengevarmer og min aller beste venn.

Vet ikke helt hva jeg skulle gjort hvis jeg ikke har hatt han, antagelig vært en sofasliter som har sittet foran pcen 24 timer i døgnet.

Han er grunnen til at jeg orker å stå opp og komme meg ut hver dag :)

Alt :) Rett og slett!

Hunden min er den eneste som er her for meg hver eneste dag. Alle de andre i familien er borte i korte eller lengre perioder. Barna (mine og hans) er hos sine andre foreldre og mannen min jobber hjemmefra lange perioder av gangen.

Jeg har aldri misstrivdes med å være alene, men etter at jeg fikk hund er jeg ikke ensom heller lenger, og det er godt.

I tillegg kommer jeg meg ut på tur nesten hver deg og det skjedde nesten aldri før.

Etter at jeg ble syk betydde vår forrige hund ALT for meg. Hun var min beste venn og holdt meg med selskap, dag ut og dag inn, lyttet på alt jeg hadde å si, trøstet meg, ga meg styrke i hverdagen. Uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Da hun ble akutt syk og vi måtte la henne forlate oss, føltes det som om noen hadde revet bort hjertet mitt, og det gjør det fremdeles.

Lille Bølla har heldigvis klart å snike seg inn i hjertet mitt han også, og uten han hadde det vært fryktelig å komme gjennom tiden etter at vår forrige hund døde. :( Han kan aldri erstatte henne på noen måte, og han har en helt annen personlighet, men jeg er så utrolig glad at jeg har ham.

Hundene våre har aldri bare vært en "turkamerat", de er en del av familien og er svært viktige for oss.

Lurer på hva jeg hadde skrevet her om dette spørsmålet kom om noen måneder eller et år. Har mye å lære om henne enda.

Nå har frøkna vært her i en ukes tid, og allerede er hun en del av familien. Uten å sammenligne hund og barn er hun "barnet" vårt. Har blitt hønemor og må alltid passe på ting som ikke kunne falle meg inn tidligere. Blir bekymret over at hun ikke alltid spiser opp maten sin og kanskje er litt løs i magen. Men det er sånn det skal være  Syns hun er verdens vakreste, morsomste og flinkeste. Blir jo så stolt når hun sier ifra om at hun må på do! Blir sittende å stirre og smile til henne når hun lager søte lyder i søvne. 

De er mine lykkepiller!

Jeg bare digger den her stripen av Nemi:

http://ylvas.net/edina2003/nemi.html

Både mannen og jeg har et veldig nært forhold til dem. Vi prater mye om dem, ler av alt det søte og morsomme de gjør, smiler til hverandre når vi synes de er ekstra søte.

Vi har lært veldig mye om hund av dem, ettersom særlig den ene ikke har vært enkel. Det har jo gitt noe motgang og tvil, men har også satt i gang noen tenkerunder og gitt oss mange erfaringer som folk med enkle hunder ikke får.

Vi har fått et mer begrenset liv, ettersom den ene ikke kan være med på alt. Han vil ikke ha noe å gjøre med fremmede, og sier fra om det. Men for vår del er det verdt det, Han gir oss så store gleder hver eneste dag med å være den han er.

Hundene er familiemedlemmer, venner, turkamerater, de er "barna" våre, vi er forferdelig glad i dem.

Jeg har et litt i overkant nært forhold til den ene, og et vanlig forhold til den andre. De blir brukt til å rehabilitere meg, fordi at jeg ikke var frisk i "topplokket" før. Kjøpt og betalt, av eget iniativ. Psykolog trenger jeg ikke lenger, når jeg har kjøpt 2 stk. og har dem her 24/7. Jeg vet jeg har forandret meg etter jeg fikk han siste, fordi jeg har et ansvar og han fortjener anstrengelsene. Så kort sagt, jeg ser ann salaten før jeg skulle ha trøkket i den nå

Hundene er alt for meg Nå har jeg nettopp fått en til også, så nå har jeg 3 amerikanske cocker spaniel. Så livet er bare herlig å våkne til hver morgen når 3 lykkelige haler møter meg. De har hjulpet meg masse gjennom sykdom, har hatt kreft og er nå ufør så de er med meg overalt, jeg kommer meg ut hver dag takket være dem, møter masse nye folk som gjør meg mere sosial. Kan takke hundene mine for det meste Kan ikke tenke meg et liv uten hund

Jeg innså her en dag at uansett hva annet som skjer i livet mitt og uansett hvor lei meg jeg blir av det - så er hunden min der, en stabil og trygg stein for meg som forstår mer enn jeg aner.

Så vil si hunden min betyr relativt mye basert på det der.

• jeg får daglig motion - det er bare mere oplagt at komme ud hver dag når man har en turkammerat med sig
• jeg har nogle givtige fritidsinteresser - vi træner agility og jagt i klub, det betyder socialt samvær, gode snakke og god træning - det er også sjovere at træne herhjemme dagligt, når man er samme med andre om det en gang i ugen også
• jeg har en hund at kæle med - det er bare hygge
• jeg får mindst et godt grin hver dag - hun er en lille humørspreder
• jeg får unikke naturoplevelser - hun opdager tit ting i anturen, som jeg ikke gør
• alt - livet er for ensomt uden hund -> en gang hundeejer altid hundeejer ;o)

De er mitt intresse, min familie, mine trofaste venner og mine partners =)

er bestevennen som er med overalt, som følger meg uansett hvor jeg har tenkt meg hen og som aldri snur meg ryggen :) som får meg til å skjerpe meg og komme meg opp hver eneste dag, for hadde jeg ikke hatt hund, så veit jeg ikke helt om jeg hadde giddi å komme meg opp av senga