Jeg har blitt UTROLIG sær på hvem som får passe hunden min. Jeg er verre enn værst når det kommer til katastrofetanker, og finner som oftest en eller annen grunn til at noen ikke er "god nok" til å passe han. 

Satt å tenkte, og de eneste som jeg STOLER på når det kommer til hundepass, foruten om samboeren min, er mine foreldre. Noe av grunnen her er at jeg kan komme med innstrukser, være helt krakilsk, belærende og masete uten at de tror jeg er gal. 

Nå skal vi få noen andre i slekta til å passe han et døgn, og jeg får vel bare finne meg i det!

Tror ikke det er så uvanlig. ;) Jeg tenker katastrofetanker bare jeg ikke er hjemme med Bølla, og jeg har store problemer med å overlate ham til andre. Han har hatt barnevakt en gang, og da var jeg ikke bekymret i det hele tatt, fordi hun som passet han har en annen valp (bestevennen til Bølla) og i tillegg skulle passe en annen valpekompis. Jeg vet at de har det toppen sammen, og at de er på et trygt sted, og at han liker seg der. Jeg var nesten overrasket over hvor lite bekymret jeg var. Men å overlate ham til noen andre... nei, det er vanskelig.

Absolutt kun min mor (som vi begge bodde hos tidligere) eller min samboer.

Han er 9 år og har aldri blitt passet av noen andre enn det, bortsett fra maks noen få timer av besteforeldrene mine eller samboeren til min mor, og noen andre skal heller aldri passe han, enkelt og greit. :-)

Tja, det er ven en håndfull venner (hunde-), foreldre, min lillebror og oppdretter. Mao. personer som jeg vet behandler Bartelaila bra:) 

Her er det kun min mor som har hatt henne hvis hun må overnatte.. Ellers så er det kun en venninne som har fått ha henne om dagen en gang :)

Jeg er utrolig sær når det gjelder hvem som får passe henne.. Så jeg er glad min mor sier ofte ja! :))

Hvem som helst som tilbyr seg og som er sterk nok til å holde igjen en fyrrig riesenhann på nesten to år.

Jeg også er veldig sær på dette. jeg betaler gjerne noen lapper for en passer om jeg vet den får kos og turer av en som har interesse for hunder og som er glad i de. ikke en gammeldags oppdrager som slår og skriker eller som ikke gidder ta seg av den.

de er i besittelse av sunn fornuft kan de passe gammern, styrke er i så måte underordnet.

Er kunn moren til samboeren min som får lov å passe han, ikke en gang moren min får lov, hun er ikke glad i hunder heller da. broren til samboeren min spurte men jeg er i tvil. han var fryktelig streng med sin egen staff han hadde for et år siden, så tror nesten ikke jeg tør overlate han til han en natt. Jeg er veeeeeldig sær altså.

spørs hvem det er. doberen kunne nok fått det fint hos enhver som gidder å gå tur med henne og kose litt. Men det er seffers bare hundevenner som hadde fått lov.

De andre er det bare et par stk som hadde fått lov.

Jeg lar kun min mor passe hunden min =) Så dette er nok ikke noe uvanlig :)

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

Jeg er utrolig sær på hvem som får passe hundene mine..

Førstevalget mitt er foreldrene mine (egentlig mest lillebroren min ;P). Da gir jeg gjerne lillebroren min noen sedler for å passe dem (når det er mer enn bare et par dager) for da vet jeg at han VIL og at det ikke bare blir enda en plikt ;) Da er de ikke mer alene hjemme enn en skoledag, trives kjempegodt, og både foreldrene mine og lillebror vet godt hvordan de er på godt og vondt, og hva man skal passe på og ikke ;) + de er oppgående og sjemmer heller hundene bort enn å være for strenge ;)

Andrevalget er samboeren min ;P Det er fordi han sjønner ikke heeeeelt at det ikke skal være helt greit å både være borte fra dem en hel arbeidsdag, dra hjem å lufte dem, for så å stikke ut igjen og ikke kommer hjem før på kvelden... Uansett hvor mange ganger jeg sier at det blir litt VEL mange timer uten selskap... Han er utrolig glad i dem og er ellers en ypperlig passe-kandidat, men han har litt for mye annet han har lyst å finne på når jeg for en gangs skyld ikke er hjemme ^^

Hvis andre skulle passet dem hadde jeg nok sendt med en "Bruksanvisning", med regler og tips. Og hadde nok sagt alt muntlig i tillegg  ;) Jeg hadde også ringt og oppdatert meg på hvordan det gikk flere ganger om dagen .. 

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

jeg har sære hunder, som har en sær eier

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

Det er ikke bikkja som er sær, det er jeg. ;) Bølla elsker alle han, men han er aller mest glad i meg, og jeg er så glad i ham at jeg ikke vil overlate ham til folk jeg ikke stoler 110% på.

Bergljot:

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

jeg har sære hunder, som har en sær eier

Bergljot:

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

 

jeg har sære hunder, som har en sær eier

Husker en sommer jeg hadde Jerko liggende i bilen og kjæresten til en i min familie spurte om hun kunne gå tur med han. Hun hadde aldri truffet Jerko før. Javist sa jeg, bare gå og hent han i bilen og ta deg en tur, og så hun gjorde, jeg var ikke med ut engang. Jeg var fullstendig avslappet i forhold til at Jerko sørget for at hun kom vel hjem igjen:)

Tuvane:

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

 

Det er ikke bikkja som er sær, det er jeg. ;) Bølla elsker alle han, men han er aller mest glad i meg, og jeg er så glad i ham at jeg ikke vil overlate ham til folk jeg ikke stoler 110% på.

De fleste av mine venner som faktisk kan noe om hund bruker ikke positiv trening og kan være altfor harde mot jenta mi.. Når vi er på besøk hos noen av dem må jeg konstant minne dem på at de ikke skal ta tak i valpen min, da blir hun redd. 

Så jeg tørr faktisk ikke la dem passe henne ettersom de glemmer seg så fort ut. Valpen her kan ikke "gå ned fra sofaen" .. hun snakker ikke norsk, og det hjelper ikke når de tar tak i henne og kaster henne på gulvet eller holder henne opp etter nakkeskinnet...

Så da lar jeg heller de jeg føler at godjenta mi har det bra hos passe henne, ellers blir jeg hjemme :)

(må bare si at dette har skjedd bare 1 gang, men jeg ser at de kan glemme seg ut så jeg må alltid passe på hele tiden når vi er på besøk. Så da går besøket veldig greit)

hmm jeg er litt sær på den måten at jeg heller lar fremmede som jeg vet kan hund passe han fremfor familie og personer jeg kjenner godt. En periode hvor jeg fikk kneet ut av ledd og bodde i campingvogn med bikja 18 timer unna fam og venner prøvde jeg først å finne noen fremmede i nærheten, men endte opp med å sende han de 18 timene til ei god vennine av meg. Jeg savnet gutten noe voldsomt, men det overrasket meg at jeg var så rolig og trygg på det. Så etter en mnd hos henne måtte voffen bo en mnd hos pappa og der følte jeg meg ikke like trygg lenger og tenkte mye mer på voffen min. Endte opp med at jeg kom hjem til gutten min etter han hadde vært hos pappa en mnd.

Når jeg skulle på klassetur tilbød huseier seg å passe voffen og dumme lille meg har ikke baller nok til å takke nei. Jeg visste hunden min ikke ville få noen turer og bli overfora på mat han ikke tålte så endte opp med å ikke dra. (andre grunner som spillte inn også, men var letta på min og min hund sine vegene)

Jeg kan la fremmede som jeg vet kan hund ta han med på tur sånn uten videre, men får helt noia når noen i min familie eller slekt skal ta han med. Bikja oppfører seg og blir loggrende med, men jeg stoler rett og slett ikke på folk som aldri har hatt hunder og forventer de skal leve opp til Lassie.(og disse har små barn som får ture frem og styre som de selv vil) Stoler på hunden min i barn og hund situasjoner, men min hund er allt for meg og jeg vil ikke ha beskjed om at han har bitt. Han er ett dyr og alle har jo sin grense

Jerko:

 

Tuvane:

 

 

Jerko:

 

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

 

Det er ikke bikkja som er sær, det er jeg. ;) Bølla elsker alle han, men han er aller mest glad i meg, og jeg er så glad i ham at jeg ikke vil overlate ham til folk jeg ikke stoler 110% på.

 

Jobb litt med å frigjøre deg litt fra det og du vil få ett enda bedre forhold til bikkja di:)

 

Jeg kommer nok ikke til å frigjøre meg fra det før han er voksen. Det er dessverre ikke alle mennesker (selv om de er oppegående) som håndterer hunder på en måte jeg synes er akseptabel, mange har helt merkelige tankesett og har sett på CM på TvNorge. Før du vet ordet av det prøver de seg på en eller annen rar metode som de har sett eller hørt om, og skremmer livet av hunden. Det er ikke mange som har så god kunnskap som folk her på canis...

Hvemsomhelst kan passe bassetgutten min =)

Det ender som regel med at den som MELDER SEG FRIVILLIG neste gang er en jeg må betale =(

Pappa og to venninner får til nød passe han en natt. Ellers er det bare storesøster som duger. 

Jerko:

 

Tuvane:

 

 

Jerko:

 

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

 

Det er ikke bikkja som er sær, det er jeg. ;) Bølla elsker alle han, men han er aller mest glad i meg, og jeg er så glad i ham at jeg ikke vil overlate ham til folk jeg ikke stoler 110% på.

 

Jobb litt med å frigjøre deg litt fra det og du vil få ett enda bedre forhold til bikkja di:)

 

Hva for noe? Jobbe med seg selv fordi en ikke ønsker å legge hunden sin i andres hender uten å stole 100% på vedkommende?

Det er fullstendig normalt mener nå jeg, og opptil hver enkelt.

Dømmer overhodet ikke eiere som har latt meg passe deres hunder uten å ha kjent meg veldig godt på forhånd, men synes overhodet ikke det er merkelig at noen ikke ønsker dette, inkludert jeg kunne aldri i verden overlatt min hund til noen jeg ikke virkelig stolte på, og det uansett hvordan hunden min hadde vært.

Det kommer veldig an på hvem av hundene det gjelder, og for hvor lang tid.

Oscar kan bli passet over lengre tid av hvem som helst. Det eneste kravet er at de er oppegående og snille folk, som behandler gutten min bra og gir han nok tur og oppmerksomhet.

Laila hadde et veldig tilbakefall i oppførsel etter å ha bodd hos min mor i nesten to måneder, så hun vil vi helst ikke overlate til noen andre før hun er voksen. Unntaket er foreldrene og broren til samboer, evnt. pappaen min, men da helst bare for en helg. Hun ble nemlig så bortskjemt hos "mormor" at vi fremdeles har et par småting, som f.eks. hoppe opp i sofaen uten lov, vi må jobbe med.

Emil er så liten enda, bare 12 uker, så han vil jeg uansett ikke sette bort nå. Da er det isåfall bare snakk om noen timer, eller en dag, og hos noen han kjenner.