Tuvane:

 Jeg kommer nok ikke til å frigjøre meg fra det før han er voksen. Det er dessverre ikke alle mennesker (selv om de er oppegående) som håndterer hunder på en måte jeg synes er akseptabel, mange har helt merkelige tankesett og har sett på CM på TvNorge. Før du vet ordet av det prøver de seg på en eller annen rar metode som de har sett eller hørt om, og skremmer livet av hunden. Det er ikke mange som har så god kunnskap som folk her på canis...

Angelcharm:

Bergljot:

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

jeg har sære hunder, som har en sær eier

Jeg har rimelig avslappede bikkjer, med ne nokså avslappet eier ( det er ikke arrogant ment ) :) Så om folk er rimelig oppegående, ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle greie å ta godt vare på hundene mine :)

Nei, jeg har dessverre ikke så folkevante hunder. Å først bo på ei øy og siden midt i ingenmannsland er ikke sjakktrekk i så måte. Spesielt med lite mulighet for  god miljøtrening. Den feilen skal jeg ikke gjøre igjen.  Doberen, som sagt, null problem. De andre stiller litt krav til evnt passere. Familien har passet RRen et par ganger, men det gikk ikke så bra. Velment fra ende til annen, men kompetansen var nok litt fraværende. F.eks fikk de beskjed om at hun ikke skulle få dra i bånd, det førte til at de løpte så fort de maktet for at hun ikke skulle kunne dra.(for et syn, Lille bollen må ha vært såå happy) Og hhen har sine behov og særtrekk som ikke nødvendigvis alle kan dekke og som ikke passer hos alle.

Sånn for Gaias skyld hadde hvem som helst kunnet passe henne, sånn for min egen skyld så er det familie og nære venner som brukes til slikt.
Bikkja går godt overens med alle og ville nok overlevd ei helg med kun tisseturer og overforing på vafler. 

Jerko:

 

Tuvane:

 

 

 Jeg kommer nok ikke til å frigjøre meg fra det før han er voksen. Det er dessverre ikke alle mennesker (selv om de er oppegående) som håndterer hunder på en måte jeg synes er akseptabel, mange har helt merkelige tankesett og har sett på CM på TvNorge. Før du vet ordet av det prøver de seg på en eller annen rar metode som de har sett eller hørt om, og skremmer livet av hunden. Det er ikke mange som har så god kunnskap som folk her på canis...

 

 

Faktisk er det mange som har så god kunnskap og vel så det som folk her på canis og jeg har vært her inne en stund:) 

 

Ja, det er mulig du kjenner mange som har "god kunnskap" om hund, men det er ikke mange jeg kjenner som både bruker positive metoder og er ansvarlige osv. De fleste har jo gode hensikter, men det betyr jo ikke at de aner hva de holder på med og hvordan det de gjør/ikke gjør påvirker hunden.

Havanaislove:

 

Jerko:

 

Tuvane:

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

Det er ikke bikkja som er sær, det er jeg. ;) Bølla elsker alle han, men han er aller mest glad i meg, og jeg er så glad i ham at jeg ikke vil overlate ham til folk jeg ikke stoler 110% på.

Jobb litt med å frigjøre deg litt fra det og du vil få ett enda bedre forhold til bikkja di:)

 

 

Hva for noe? Jobbe med seg selv fordi en ikke ønsker å legge hunden sin i andres hender uten å stole 100% på vedkommende?

Det er fullstendig normalt mener nå jeg, og opptil hver enkelt.

Dømmer overhodet ikke eiere som har latt meg passe deres hunder uten å ha kjent meg veldig godt på forhånd, men synes overhodet ikke det er merkelig at noen ikke ønsker dette, inkludert jeg kunne aldri i verden overlatt min hund til noen jeg ikke virkelig stolte på, og det uansett hvordan hunden min hadde vært.

Samme her. Ingen som jeg ikke stoler 100% på får passe Bølla. Jeg kommer aldri til å overlate ham til hvem som helst, han betyr alt for mye for meg til at jeg er villig til å ta sjansen på at han ikke blir behandlet bra.

Bergljot:

Angelcharm:

Bergljot:

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

jeg har sære hunder, som har en sær eier

Jeg har rimelig avslappede bikkjer, med ne nokså avslappet eier ( det er ikke arrogant ment ) :) Så om folk er rimelig oppegående, ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle greie å ta godt vare på hundene mine :)

 

Nei, jeg har dessverre ikke så folkevante hunder. Å først bo på ei øy og siden midt i ingenmannsland er ikke sjakktrekk i så måte. Spesielt med lite mulighet for  god miljøtrening. Den feilen skal jeg ikke gjøre igjen.  Doberen, som sagt, null problem. De andre stiller litt krav til evnt passere. Familien har passet RRen et par ganger, men det gikk ikke så bra. Velment fra ende til annen, men kompetansen var nok litt fraværende. F.eks fikk de beskjed om at hun ikke skulle få dra i bånd, det førte til at de løpte så fort de maktet for at hun ikke skulle kunne dra.(for et syn, Lille bollen må ha vært såå happy) Og hhen har sine behov og særtrekk som ikke nødvendigvis alle kan dekke og som ikke passer hos alle.

Bergljot:

Angelcharm:

Bergljot:

Jerko:

må være en del av dere som har litt "sære" bikkjer, der nærmest ingen utenom dere selv kan passe / gå tur med bikkjene deres. Eller er det bikkjene som er litt sære?;)

jeg har sære hunder, som har en sær eier

Jeg har rimelig avslappede bikkjer, med ne nokså avslappet eier ( det er ikke arrogant ment ) :) Så om folk er rimelig oppegående, ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle greie å ta godt vare på hundene mine :)

Nei, jeg har dessverre ikke så folkevante hunder. Å først bo på ei øy og siden midt i ingenmannsland er ikke sjakktrekk i så måte. Spesielt med lite mulighet for  god miljøtrening. Den feilen skal jeg ikke gjøre igjen.  Doberen, som sagt, null problem. De andre stiller litt krav til evnt passere. Familien har passet RRen et par ganger, men det gikk ikke så bra. Velment fra ende til annen, men kompetansen var nok litt fraværende. F.eks fikk de beskjed om at hun ikke skulle få dra i bånd, det førte til at de løpte så fort de maktet for at hun ikke skulle kunne dra.(for et syn, Lille bollen må ha vært såå happy) Og hhen har sine behov og særtrekk som ikke nødvendigvis alle kan dekke og som ikke passer hos alle.

Tuvane: 

 

Ja, det er mulig du kjenner mange som har "god kunnskap" om hund, men det er ikke mange jeg kjenner som både bruker positive metoder og er ansvarlige osv. De fleste har jo gode hensikter, men det betyr jo ikke at de aner hva de holder på med og hvordan det de gjør/ikke gjør påvirker hunden.

Jerko:

 Litt OT men jeg elsker brune dobere, utrolig stilige hunder:) Men jeg liker og hunder med litt særtrekk og litt motor.

Noen ganger når jeg ser på hundene mine gjør det vondt fordi de er så vakre. Hver på sin måte, både i utseende og pga væremåte.

Jerko:

 

Tuvane: 

 

Ja, det er mulig du kjenner mange som har "god kunnskap" om hund, men det er ikke mange jeg kjenner som både bruker positive metoder og er ansvarlige osv. De fleste har jo gode hensikter, men det betyr jo ikke at de aner hva de holder på med og hvordan det de gjør/ikke gjør påvirker hunden.

 

Ja jeg kjenner mange som kan mye om hund og de er både ansvarlige og har fokus på det positive. Flere av dem er opprinnelig av den "gamle" skolen også, og jeg hadde ikke vært det minst engstelig over å overlate Jerko til dem:)

 

Da er du jo heldig, men som nevnt, slik er det ikke nødvendigvis for alle. Hvis jeg ikke vet at hunden min har det bra og blir behandlet bra, da har ikke jeg det bra. Ergo, jeg vil ikke overlate hunden min til noen som jeg ikke er 100% sikker på at behandler hunden min bra.

Folk jeg kjenner godt nok til å vite at jeg stoler på dem angående håndtering og ansvarlighet og det å respektere mine beskjeder (stoler på at de er snille og greie med dyret, og at de tar til seg beskjeder om ting som må eller bør være slik og sånn (ting hunden ikke må få spise, ikke slippe løs bikkja uten tilstrekkelig kontroll, o.l.), og at jeg tror de kan hanskes med eventuelle småting som måtte være) :)
..Eller som samboern min kjenner godt nok og kan forsikre meg om at er til å stole på. Men da tror jeg at jeg ville møtt vedkommende først, om det var noen jeg ikke kjente til fra før.

Tuvane:

Jerko:

 

Tuvane: 

 

Ja, det er mulig du kjenner mange som har "god kunnskap" om hund, men det er ikke mange jeg kjenner som både bruker positive metoder og er ansvarlige osv. De fleste har jo gode hensikter, men det betyr jo ikke at de aner hva de holder på med og hvordan det de gjør/ikke gjør påvirker hunden.

 

Ja jeg kjenner mange som kan mye om hund og de er både ansvarlige og har fokus på det positive. Flere av dem er opprinnelig av den "gamle" skolen også, og jeg hadde ikke vært det minst engstelig over å overlate Jerko til dem:)

 

 

Da er du jo heldig, men som nevnt, slik er det ikke nødvendigvis for alle. Hvis jeg ikke vet at hunden min har det bra og blir behandlet bra, da har ikke jeg det bra. Ergo, jeg vil ikke overlate hunden min til noen som jeg ikke er 100% sikker på at behandler hunden min bra.

har ganske mange hunder imitt hus og tar med så mange, helst alle, om vi skal være borte mere enn en halv dag! men av og til så trenger også jeg pass til flokken. Datter som bor hjemme og kan rutinene er ett alternativ. sønn i nabolaget ett annet, men han er ikke fullt så rutinert... andre er lite aktuelt, egentlig. Må jo være hjemme hod oss. vanskelig å ta med 9 stk og høre med noen om de kan passe dem :-)

Jerko:

 

Joda men jeg er ikke uenig i det, jeg forstår at du føler det slik. Kjæresten som jeg nevnte i ett annet innlegg kjente jeg, selv om hun ikke hadde hatt nærkontakt med bikkja mi tidligere. Jeg kjente henne som ett fornuftig og godt menneske som jeg stolte på, da var det egentlig underordnet at hun ikke var så hundevant. Men det avhenger selvsagt av hunden også, Jerko er både trygg og selvstendig og ikke minst lydhør og førernær.

 

Jeg er helt trygg på Bølla jeg også, han er veldig trygg og takler de fleste situasjoner helt utmerket. Men han kan nok være veldig sta og kanskje litt for selvstendig for noen som ikke kjenner han godt, og jeg kan se for meg at det kan oppstå situasjoner (f. eks ved valpebiting) som andre kan reagere feil på. Det er overraskende mange som tror at valpen er aggressiv når han biter, og det er jo overhodet ikke tilfelle...

Førstevalget er moren og stefaren min. De behandler ham som et familiemedlem, kan gi ham nok mosjon, og er veldig glade i ham. De skjemmer han nesten bort, og jeg vet at han har det som plommen i egget hos dem, samtidig som han har klare regler.
Storesøsteren min er andrevalget, og det er bare fordi hun er hakket mindre interessert.

Det er ikke det at han krever så mye eller er vanskelig å ha med å gjøre, han er snill og grei og er fornøyd med en liten tur om dagen i perioder, det er JEG som er sær. Men så betyr han alt for meg, så jeg mener jeg har retten til å være overbeskyttende. :P

De aller fleste, så lenge de ikke skryter av Cesar Millan, samt at de tåler å ha hund i sofaen, og klarer å kommunisere verbalt med bikkja istedet for å røske i båndet, dra henne hit og dit og straffe henne for ting hun får lov til.

Hun er en enkel sjel.

Tuvane:

 

Jeg er helt trygg på Bølla jeg også, han er veldig trygg og takler de fleste situasjoner helt utmerket. Men han kan nok være veldig sta og kanskje litt for selvstendig for noen som ikke kjenner han godt, og jeg kan se for meg at det kan oppstå situasjoner (f. eks ved valpebiting) som andre kan reagere feil på. Det er overraskende mange som tror at valpen er aggressiv når han biter, og det er jo overhodet ikke tilfelle...

..Og det mangler ikke akkurat alternativer å velge i dersom vi en dag behøver pass til en eller begge av våre kjekke små, når vi ikke er heeeelt hysteriske på hvem som får passe dem men forholder oss til "det tror jeg vil gå bra" ;) Senest i dag fikk samboern høre at det bare var å si fra om vi plutselig trengte hundepass i fem uker altså!
Og det er jo fint. For kennel-alterntivet er egentlig ikke et alternativ for min del. Det er sikkert mange fine flotte av det slaget rundtomkring, hvor hunder flest har det toppers. Men for meg så funker det ikke helt å sette bort mine firbente til folk jeg absolutt ikke kjenner.

Nå skal det nevnes at etter jeg fikk hund nr 3 i hus har jeg forsont meg med tanken på at pass, det fikser jeg selv. Kan ikke hundene være med, så er det ikke en plass det er verdt å reise til. Jeg trives godt med å ha de med meg, og gleder meg over de tingene vi kan gjøre sammen. Skulle det vise seg at jeg måtte ha hjelp ved sykdom e.l, så tror jeg at det skulle gått greit å få hjelp av de som kan. I fremtiden derimot, når jeg har fått etablert meg et sted, vil jeg forsøke å få til en avtale med noen på fast basis. På gjentjenestenivå, "jeg passer dine, mot at du passer mine" eller noe sånt.

Bergljot:

Nå skal det nevnes at etter jeg fikk hund nr 3 i hus har jeg forsont meg med tanken på at pass, det fikser jeg selv. Kan ikke hundene være med, så er det ikke en plass det er verdt å reise til. Jeg trives godt med å ha de med meg, og gleder meg over de tingene vi kan gjøre sammen. Skulle det vise seg at jeg måtte ha hjelp ved sykdom e.l, så tror jeg at det skulle gått greit å få hjelp av de som kan. I fremtiden derimot, når jeg har fått etablert meg et sted, vil jeg forsøke å få til en avtale med noen på fast basis. På gjentjenestenivå, "jeg passer dine, mot at du passer mine" eller noe sånt.

Vi har katter også, 3 stk. Og det er jo faktisk vanskeligere, mtp det å reise vekk. Man kan ikke bare putte kattene hjemme hos noen andre (med mindre man har innekatter, og det har ikke vi). Så vi må ha folk som bor her med dem når vi er borte (og da kunne vedkommede lett ha fått passa bikkjedyra våre også i samme slengen, om personen ønsket/gadd, hvis det ikke passet for oss å ta dem med på turen).
Så vi har uansett tatt valget "firbente i huset" fremfor "enkelt å reise når man vil" :) Fordi det plager oss ikke, det er ikke så mye vi har behov for å farte rundt i grunn, trives hjemme og har aldri higet etter ferieturer type sologvarme!sydentur! f.eks. ;p

Maturin:

De aller fleste, så lenge de ikke skryter av Cesar Millan, samt at de tåler å ha hund i sofaen, og klarer å kommunisere verbalt med bikkja istedet for å røske i båndet, dra henne hit og dit og straffe henne for ting hun får lov til.

Hun er en enkel sjel.

Syntes denne var bra. MITT problem er at det er så stor del i slekta mi som liker Milan, ikke liker hunder inne på stua overhodet, som røsker i kobbelet og som kan finne på å denge hundene.....

Så dermed blir det heller kennel..... 

Det er et vanskelig valg. Han som passet favoritten av hundene er død nå, så det blir nok hundehotellet. Ikke typisk kennel, men et hundehotell med eget rom og seng, planter og vindu.. Noe av det samme som mennesker har, bare for hunder. Så det er nok der hundene mine ender. Jeg har hatt de på kennel tidligere. Enten ligger de i bur, ellers står de i en skitten deprimerende bås. Så favoritten er det ingen som får passe, utenom dette hotellet. 0g tispa tviler jeg nok også på at noen får passe, det blir hvertfall ikke lengre enn 1 dag og til noen som respekterer hunder.

Altfor mange i familien har ikke så god greie på hund og forståelse. Da jeg fikk hund sa faren min at jeg måtte ta hunden i nakken fordi moren gjorde det. Jeg forstod veldig lite av det, for jeg skjønte ikke hvor i nakken vi måtte ta i såfall og på hvilken måte. Jeg vil ikke ta sjansen på å la sånne ødlegge hundene.

Veldig få, begrenset til familie egentlig og et par venner. 

Grunnen er at hunden min har visse egenskaper som jeg ikke anser som forenelig med at hvem som helst skal passe den. De må kunne følge mine instrukser, ha et normalt hundesyn og ikke anta at de kjenner hunden best eller at ting ikke er så farlig som jeg mener det kan være i gitte situasjoner.

Hvem som helst, så lenge dem bryr seg om hund og er snille. Synes det er kjekt at hunden(e) er vandt tl at folk er forskjellige. Dessuten er det retrievere, og de går godt overens med alt mulig.