Frida er en 12 mnd blanding av jaktlabrador og eng. springer spaniel med tilhørende stor arbeidslyst og driv. Vi har gått på forskjellige lydighetskurs, og har nå begynt å trene agility. Hun jobber kjempebra og koser seg så  lenge vi er på banen, men på disse kursene er det jo vanligvis mye venting, og da piper hun konstant. Det samme skjer på tur, når vi blir stående eller sittende en stund i skogen, f.eks, da piper hun og vil videre.

Hun har en fin avknapp inne, og slår seg fint til ro der. Pipingen starter altså i situasjoner der det veksler mellom aktivitet og ro, hvor hun altså ikke finner roen.

Noen tips til hvordan jeg kan trene på dette? Jeg belønner henne de gangene hun er stille, men da blir det fort at hun "er på jobb" igjen, og sitter oppmerksomt og venter på neste belønning, dvs hun slapper altså ikke av.

Det er ikke noe stort problem, dette her, men kan det løses greit, så vil jeg jo gjerne det!

Noen som har noen tanker?

Jeg hadde nok bare arbeidet med dette ved å belønne stillhet og dempende signaler. Da får du i det minste snudd forventningen, som jo er det som kaver henne opp. Etter hvert, når forventningen skifter og belønningene trappes ned, kan det tenkes at roen kommer. Evnt kan du jo lære inn burleker.

Å lære en aktiv og potent hund å "pause" er en utfordring:)

Særlig i den alderen.

Du kan forsøke å lære inn pause etter at hunden har blitt såpass sliten at det går bra. F.eks på langtur, ved å binde henne en meter fra deg og sette deg halveis med siden / ryggen til. Si gjerne "pause" eller et annet valgt ord. Og ikke vent ut hunden for lenge. 

Jeg hadde også en jeg "juksetrente" litt med bak ryggen hvis jeg stoppet og skulle prate med noen f.eks. Og det er egentlig ikke så lurt:)

Men man gjør sånne ting for å ikke fremstå med helt rabiat unghund:)

Hei! Vi har samme problemet! Snart borte her nå da, men kan prøve å gi deg litt tips om hva vi gjorde.

For det første vil jeg si at det hjelper på at de blir gamlere som regel ;) Men det er også viktig å trene på ro. Start enkelt så kan du med tid og stunder begynne å krev ro i kradvis vanskeligere og vanskeligere situasjoner. 

Når du er på kurs, har du da hunden i bilen i pausene? Hvis ikke så begynn med det. Ha den gjerne i bur i bilen og dekk til buret med feks et pledd så den ikke kan se ut. Parkere et lengre stykke unna for en periode kan også fungere, så ikke alle går rett forbi bilen. Med mye gradvis trening kan hunden ligge å slappe av på "sidelinja" til slutt. 

I skogen. Nå som våren og sommeren kommer er det en fin tid for å trene ro i skogen. Bruk en del goværsdager til dette. Enklere for både deg og hunden å slappe av når det ikke er surt og kaldt. Husk hunden merker godt hvordan din atferd er. 

Ta med et godt sitteunderlag som du og hunden kan dele. Fint om det gjerne blir en skikkelig gåtur ut av det hele også, så hunden får brukt litt energi før den må falle til ro. Ha gjerne med vann til hunden som den kan ha i en skål ved plassen dere skal sitte. Du setter deg ned og gir hunden beskjed om å legge seg ved din side på sitteunderlaget. Den får ikke reise seg før du sier at det er greit. Se ann litt hva hunden gjør, reiser den seg for å drikke for deretter å legge seg igjen er det greit. Reiser den seg for å være rastløs så få den til å legge seg igjen. Husk du kan være bestemt uten å måtte "ta" hunden eller være sint. En ser det gjerne på hunden om den reiser seg for å drikke eller for å stresse.

Når hunden ligger rolig ros den gjerne litt, men ikke for mye. Du kjenner selv din hund best og hvet når det blir så mye ros at den girer seg opp.  "Leirplassen" sitter du på i 3 timer om du må. Sitt til hunden slapper av. Ta med deg nistepakke ;) Det er ikke meningen at hunden skal ligge 3 timer i strekk, løs gjerne opp med gjevne mellomrom for å leke eller trene på noe annet. Men ikke løs opp uten at hunden ligger stille uten en lyd. Du må ikke belønne sutring og stressing. Kanskje må du sitte 1 time før hunden roer helt ned første gangen, og da kan du løse opp når hunden har beholt denne roen en liten stund. Påenget er at dere er på en og samme plass lenge. Har man bare 5 minutter pause så vil hunden bli vandt til dette og mase når det går over disse 5 minuttene. Aldri reis deg fra en pause og fortsett turen uten at hunden er rolig! Da lærer den bare at det helper å mase. I tilegg er det viktig at du krever ro. Ikke la den gå rundt som den vil i et langt bånd. Når det er pause så er det pause. Da skal en ligge å slappe av, ikke vimse rundt, bundet fast i et tre, for å grave, spise pinner eller sutre. 

Var dette forståelig? Det er ivertfall slik vi har gjort det og jeg har sett stor framgang. Ivertfall på tur i skogen. Når sitteunderlaget kommer frem ligger hunden på det nesten før det er ferdig utrullet. 

Tusen takk for fint og utfyllende svar! Det med bilen funker ikke så bra på trening, for parkeringen er et godt stykke unna. Men i går, mot slutten av treningen klarte hunden faktisk å slappe av såpass at hun la seg skikkelig ned, du vet sånn skikkelig på skinka, ikke noe stiv dekk, og hun pep ikke HELE tiden... SKal virkelig prøve den lang-pause taktikken i skogen. Takk for tips!

Hvordan er hun i bil ellers? Si at du skal på butikken og hun ligger igjen i bilen. Slapper hun av da?

Du sier at:  Det med bilen funker ikke så bra på trening, for parkeringen er et godt stykke unna. Jeg forsto ikke helt hva du mente... Tror du det kan hjelpe om bilen er nermere? Isåfall prøv det, en må prøve seg litt frem :) Eller mente du at hun sutrer seg om bilen er langt unna? Har du prøvd å dekke til slik at hun ikke kan se det som skjer på utsiden?

Det jeg beskrev om pause i skogen fungerte ivertfall for oss. Jeg har en hund som LETT girer seg opp og slapper da ikke frivillig av. Han har blitt mye mye bedre enn han var for ett år siden, men det hender fortsatt at han må minnes på om at nå er det pause. Har også sakt "nå er det pause" hver gang vi har satt oss ned. 

Så lenge en passer på å ikke la hunden reise seg frivillig for å stresse så går det fort frem :) Når hunden har blitt 100% rolig på tur i skogen, kan en slakke litt på tøylene, men passpå så den ikke slår tilbake til gamle vaner. Nøkkelen for å lykkes er rett og slett mye tolmodighet, tid til å sitte leeenge og selv ha evne til å selv slappe av i pauser på tur. 

Hun er stille i bilen, men trives ikke der. SLapper av hvis hun er sliten, men ellers ligger hun med "knappen på". Pausene på trening er hyppige og korte, og bilen står 10 min gange unna, så det er litt uaktuellt å pause henne der.

Kjempegodt innlegg, nebby. Jeg sliter med det samme selv. I tillegg har jeg ikke bil, så jeg får ikke puttet henne bort under pausene, og jeg lurer virkelig på hva jeg skal gjøre. 

Men du skrev veldig smart om hvordan man kan trene inn ro. :) 

Da sjønner jeg at det er vanskelig å ha pause i bilen ja!

Pause uten å kunne sette hunden i bilen blir jo straks mye vanskeligere. Men påenget her vil også være å ikke la hunden vimse rundt og stå å stresse. Du kan jo prøve å gjøre det samme på trening som jeg skrev om i skogen. Litt vanskeligere blir det siden du kanskje må reise deg tidligere enn du vil fordi det er din tur igjen. Men du kan jo prøve. Faller hunden til ro og er rolig en liten stund, så kan du reise deg før det blir din tur. Så slipper du å måtte reise deg når hunden stresser fordi det er din tur å inn på banen. Sett dere gjerne et lite stykke unna, ikke la andre med sine hunder sitte ved siden av dere i starten, dette vil gjøre det vanskeligere. Etterhvert som hunden blir flinkere kan du øke vanskelighetsgraden. 

Det gjøres mye ved at en selv også faller helt til ro på bakken. Men av og på knapp ute er mye vanskeligere å få til enn inne. Men med mye trening og man er nøye med å ikke la hunden stresse så går det :) Belønner man i tilegg at hunden har vært rolig en stund så er man godt på vei!

Jeg har samme problem med hunden min. Både i bil og på pauser på tur begynner han å bjeffe og pipe... 

Det er noe en del hunder må lære. Mens andre er såpass rolige at de bare slapper av. Uansett.

Men at hundene bjeffer i pausing kan ha flere årsaker, Noen bjeffer (eller piper) pga høyt stress og lyst til å trene mer.

Andre bjeffer kanskje pga forstyrrelsene rundt bilen eller pauseplassen.

Desto hyprere hund. Desto vanskeligere å falle til ro når den har lyst på mer action:)

På tur ser vi det tydelig ved at tidlig pause er mye vanskligere enn sen pause på turen.

Å stoppe og prate med naboen de første 5 minuttene kan være håpløst. Mens det går fint halvannen time senere når man stopper for å prate med naboen på hjemtur.

Så da bruker man det for å trene opp toleransen.

I tilegg virker alder, modning og treningsærfaring til vår fordel.

Så i noen tilfeller vil det gå over. Helt av segselv:) etterhvert som hunden mestrer konseptene.

Mange ting er faktisk sånn:)

Og begynner man da å skulle "jobbe" med det som et problem? så oppnår man kanskje heller det motsatte av hva man ønsker.