jeg vet ikke bare lest en bok om en som hevdet at det var ikke bare bare å ha med en veldig dominant hund å gjøre. ser jo problemet i å ha en dominant hund også. Den vil jo neppe underdanne seg uten en skikkelig fight og kan vel være temmelig stri ha med å gjøre som familiehund med flere (eiere) også da barn. Men i bruks sammenheng er det sikkert ypperlig med ett strire vesen. så tror det kommer mye anpå hva man skal bruke hunden som jeg da.

cain:

jeg vet ikke bare lest en bok om en som hevdet at det var ikke bare bare å ha med en veldig dominant hund å gjøre. ser jo problemet i å ha en dominant hund også. Den vil jo neppe underdanne seg uten en skikkelig fight og kan vel være temmelig stri ha med å gjøre som familiehund med flere (eiere) også da barn. Men i bruks sammenheng er det sikkert ypperlig med ett strire vesen. så tror det kommer mye anpå hva man skal bruke hunden som jeg da.

Underdanne seg? Jeg trodde det var samarbeid vi drev med?

nå tenker jeg på hunder da ;-) men har jo hørt om hunder som utfordrer de minste i flokken når det gjelder både mat og leker

cain:

jeg vet ikke bare lest en bok om en som hevdet at det var ikke bare bare å ha med en veldig dominant hund å gjøre. ser jo problemet i å ha en dominant hund også. Den vil jo neppe underdanne seg uten en skikkelig fight og kan vel være temmelig stri ha med å gjøre som familiehund med flere (eiere) også da barn. Men i bruks sammenheng er det sikkert ypperlig med ett strire vesen. så tror det kommer mye anpå hva man skal bruke hunden som jeg da.

Hvorfor er det en fordel at den underordner seg andre hunder bortsett fra i brukssammenheng?

sa ikke at det var en fordel. Dette er jo bare ren teori tenking fra min side men mener bare at en dominant hund vil mulig passe godt innen bruks pga den vil være stri og nervesterk samt ikke bli skremt og distrahert fra arbeidet. en ikke fullt så stri hund tror jeg vil være mer hengiven. ikke at jeg har noen fasitt. skulle kanskje latt være å skrive her ;-)

Det er vel ikke noen fordel med en stri hund, uansett hva man ønsker å bruke - eller ikke bruke den til. En nervesterk hund derimot... :)

Ikke er jeg klok (: men når jeg hør ordet alfta tenker jeg på en film som jeg så når jeg var liten. Silver Fang =) Riki, Benizakura, Ben mm. Der har vi i vert fall filmverdens alfahunder tenker jeg =) =)

Det er vel det som er hele poenget?

Det er bare ord, som vi alle putter vår egen tolkning i.

Selvom jeg bare omtaler de helt "ekstreme" som "dominante" så er det vel fordi jeg har levd med den sorten hunder så lenge alt alt annet blir noe annet:)

Alikevel har jeg ingen problemer med f.eks Normannas tolkning av dominant hund. Og innser absolutt at lille selskapshatten min ER det. I den betydningen. Så lenge han klarer å få vankehundene sine til å se han som det. For der bruker han uinteligensen og fornuften sin. Og går ikke over streken. Som han gjør hjemme:)

For min egen del har jeg problemer med å definere en dominant hund, for dominans er vel noe som forbindes med eierskap eller kontroll. En hund som viser aggresivitet f eks - er den dominant eller aggresiv. For aggresjon er en sosial atferd som i de fleste tilfeller kan forklares. Og om en hund - eller en valp for den saks skyld - knurrer for å forsvare maten sin, - er den da dominant, aggressiv eller er det noe annet?

Idag har vi vel et annet begrep for dominans som forteller om hvor ivrig eller besluttsom en hund er for å hevde eierskap eller kontrollere noe? Men det er helst for en tidsavgrenset periode. Så om man skal bruke ordet dominans er det vel svært avhengig av situasjonen? I noen situasjoner kan hunden oppfattes som "dominant" og i neste øyeblikk ikke.

Ordet "dominant" blir omtrent like vanskelig som ordet "lederskap".....

Jeg velger å tolke ordet "dominant" i betydningen "selvsikker", "ikke-nervøs", med evnen til å dempe andre hunder slik at der blir ro i rekkene. Og selvsikre, trygge hunder er rolige. Og lar seg ikke så lett egge opp av usikre, redde, utrygge hunder. 

Jeg har hatt slik hund. Som var rolig uansett hva vi kom borti. Og som dempet "hele verden" slik at det alltid var ro og fred rundt henne. Og ingen yppet seg. Dominant? Mulig det. Men da i positiv betydning av ordet. 

Jeg velger å drite i dominant, har til dags dato ikke fått bruk for uttrykket etter jeg ble hundeeier, og fokuserer på det hundene mine gjør i de ulike situasjoner. Det funker greit for meg.

Uenig i den:)

Fir min del eksisterer det ikke DOMINANS i hundeværden.

Det forbeholder jeg menneskers mer og mindre bevisste bruk av.

Dominans er noe man utøver. Altså en handling.

Domiunant derimot er "genetisk" som i øyenfarge, hårfarge eller hva.

Altså noe vi har. Ikke noe vi gjør.

Jeg har X-øyne og X-hårfarge. Som i medfødt "dominant" farge, i forhold til arveanleggene mine.

Sånn sett er en dominant hund født sånn:) Og UTØVER ikke dominans, overhodet. Det foregår nok helst hos mer laverestående individer:) eller hos folk med rare legninger:)

red.

Bergljot:Jeg velger å drite i dominant, har til dags dato ikke fått bruk for uttrykket etter jeg ble hundeeier, og fokuserer på det hundene mine gjør i de ulike situasjoner. Det funker greit for meg.

For ikke lenge side observerte jeg to pelskledde i en flokk med definert struktur. Den ene av de pelskledde strente bort til noe mat den ville ha tak i. Som et lyn var "sjefen i huset" borte hos den matglade og med strittende bust og mye lyd fortalte at "kom ikke her og komme her". Den sultne klasket seg ned  med sida på bakken og markerte underdanighet. Så gikkt "brummeren" noen skritt unna, den sultne reiste seg og spiste maten sin og freden og roden rådde igjen i heimen.

Bilde fra opptrinnet av et sekunds varighet finner du her.

Zapp:

Uenig i den:)

Fir min del eksisterer det ikke DOMINANS i hundeværden.

syvendefar:

Bergljot:Jeg velger å drite i dominant, har til dags dato ikke fått bruk for uttrykket etter jeg ble hundeeier, og fokuserer på det hundene mine gjør i de ulike situasjoner. Det funker greit for meg.

Det lukter nå stygt da, om du skulle drite i det mener jeg :) men etter min mening er dominans vs underlegen en situasjonsbetinget greie, som gjerne er over i løpet av mindre enn et sekund. Den ene parten viser et tegn eller gir en lyd eller begge deler og den andre velger om den vil svare med aggresjon eller bøye av.

For ikke lenge side observerte jeg to pelskledde i en flokk med definert struktur. Den ene av de pelskledde strente bort til noe mat den ville ha tak i. Som et lyn var "sjefen i huset" borte hos den matglade og med strittende bust og mye lyd fortalte at "kom ikke her og komme her". Den sultne klasket seg ned  med sida på bakken og markerte underdanighet. Så gikkt "brummeren" noen skritt unna, den sultne reiste seg og spiste maten sin og freden og roden rådde igjen i heimen.

Bilde fra opptrinnet av et sekunds varighet finner du her.

:-D

Jaja, den dagen jeg får bruk for begrepet så skal jeg nok vite å finne ut av det. Men ellers er det på en måte litt unødvendig for meg å sette ord på hva hundene mine gjør seg i mellom. For meg har det hatt mer viktighet å observere, evnt intervenere, sette inn tiltak i etterkant, forebygge osv. Det er stort sett mine terskler som avgjør her i gården når nok er nok. Hva som foregår mellom hundene dem i mellom innenfor disse tersklene legger jeg meg ikke så mye opp i. Det er så mye jeg skal mene noe om ellers liksom. Men selvsagt det er jo et viktig tema, men så fremt man ikke har et problem mellom husholdningens hunder så ser jeg ikke helt nødvendigheten av å forske så mye i det. Jeg er redd jeg kommer til kort likevel. ;-) Og om man har et problem mellom husholdningens hunder så har jeg aldri brukt ordet dominans når jeg har gjort forsøk på å hjelpe, for med en gang den katten er ute av sekken, så er det som om det er det eneste folk ser. AAAh, Hunden er DOMINANT, må vite!!

Lekkert bilde, forresten :-)

Hos små barn ser man ofte at dominante "individer" forsøker utøve dominans i forhold til andre små barn. Og hvilke andre små barn som er mottagelige og hvilke ikke. Så ser man hva de ikke-mottagelige avstedkommer:) dvs. den dominante ungen lærer fort at det bare er et fåtall andre barn som lar seg dominere. Og at det ikke gavner egen sak. At de gjør det:) Og så lærer de å legge bånd på seg, for å oppnå det de ønsker. Ev.

Så om to "jevnbyrdige" unge hannhunder ryker i slosskamp er det for å måle "krefter" på flere plan.

Og jevnbyrdige innebærer en relativt lik "rang" i egne øyne, i situasjonen. Og situasjoner er jo ikke nødvendigvis den samme for hund A som for hund B.

Så unge dumme hunder kan godt være litt "tuppen og Lilølemor. 

Men dominant betyr fremgerskende. Og dominans betyr å herske (over) noen andre. Ikke over  noe, som mange forveksler det med.

Og hunder som sloss gjør det oftest over "noe". Og sjeldent for å få ansvar..

Barn som skal herske over andre barn bare for å herske over de? Nei, beklager, der steiler jeg totalt! Det er så fjernt fra den verden jeg kjenner at jeg kan ikke få gitt uttrykk for det sterkt nok.

Zapp:Men dominant betyr fremgerskende. Og dominans betyr å herske (over) noen andre. Ikke over  noe, som mange forveksler det med.

Dominans.

Litt som Canispanelet.

men_kjære_deg...:

Dominans.

Litt som Canispanelet.

syvendefar:

 

men_kjære_deg...:

 

Dominans.

Litt som Canispanelet.

Det kommer vel litt an på i hvilken sammenheng ordet brukes? Men jeg ser ordboka bruker "være herre over, rå over," - det blir vel det samme som å kontrollere resurssene?

 

Det greier du vel fint å finne ut av selv, tenker jeg :) Jeg holdt på å bryte meg da jeg så enda en dominanstråd- helt til jeg trykket på den, og så at det bare var kjære RRene som var på tokt :)

Jeg sier meg enig med syvendefar her: Dominans er ikke en bestående egenskap, men en varierende egenskap knyttet til situasjon, type ressurs, sammensetningav individer og viktighet av ressurs for den enkelte :)

syvendefar:

Zapp:Men dominant betyr fremgerskende. Og dominans betyr å herske (over) noen andre. Ikke over  noe, som mange forveksler det med.

Dominans handler vel vanligvis om kontroll av resursser? Og for det finns det etologisk begrep som er mer anvendbart og dekkende enn dominans.

Jerko:

syvendefar:

Zapp:Men dominant betyr fremgerskende. Og dominans betyr å herske (over) noen andre. Ikke over  noe, som mange forveksler det med.

Dominans handler vel vanligvis om kontroll av resursser? Og for det finns det etologisk begrep som er mer anvendbart og dekkende enn dominans.

Da er det vel jeg som er dominant da, siden jeg i stor grad kontrollerer ressursene;) Men jo jeg er enig og slik sett kan Jerko av og til være dominant, mens andre ganger ikke. Det er også noe med vissheten om at ressursene ikke blir borte selv om noen andre er først ute, det kan se ut som noen eldre hunder med mye erfaring har fått den vissheten plantet inn i seg i en slik grad at de ofte ikke føler behov for å "vise" hvem som er "sjefen". Mens andre igjen de "lærer" aldri. Sånn sett syns jeg også dette tilen viss grad har med mestring å gjøre, ihvertfall blant hunder. Blant ulver noe annerledes.

Red: Men ja, jeg er enig i at det også har noe med mestring å gjøre :)

syvendefar:

Men vanligvis går man vel gjennom livet uten å utøve denne dominansen. Noen kan gjøre det, selvfølgelig, f eks de som jevnlig banker opp samboer eller ektefelle eller bedriver psykisk terror for å markere et eller annet, men folk flest - og dyr - har neppe et slikt behov for å markere seg i det vanlige.