To år skulle verdens beste hund ha blitt, i går. Slik ble det ikke, og jeg greier ikke helt slippe taket...

Jeg greier nå å skrive om henne, men ikke snakke, for da griner jeg bare. SÅ mye kan en hund gripe tak i en, selv om en er godt voksen, veldig rasjonell i hodet, kyniker, har født fem barn og fått litt mer juling enn gjennomsnittet. 

Ja noen fester seg ekstra godt i hjerterota...Men så heldige dere var, som fikk gleden av hverandre. Selv om det bare ble for en kort stund.. utgjorde dere hele forskjellen i hverandres liv :) Det BLIR lettere etterhvert..og man kan smile av alle de gode stundene og minnene igjen :) *klem*

Så utrolig trist!
Jeg sitter her med tårer i øynene..

Jeg er sikker på at hun har det bra nå, og våker over deg og passer på deg og familien din.

*klem* 

Så fine ord. Kondolerer. 

Jeg gråter sjeldent når jeg leser sånne historier på nett, men denn rørte meg til tårer. Hun så virkelig nydelig ut og hun hørtes ut som den perfekte hund. Jeg skulle så inderlig ønske dere kunne få de 15 årene sammen, men det er ingen tvil om at hun ble elsket høyt og hadde ett godt liv den korte tiden hun fikk.

Håper at det med tiden blir lettere å smile å le mens du forteller om henne. Ta vare på de gode minnene.

"klem"

Uff, så trist! Fikk ikke med meg det om Kati før nå heller jeg. Stor klem og snutenuss herfra!

Dette rørte meg også til tårer, og jeg føler virkelig med deg Pelskåpa.

En varm klem fra meg.

Takk for gode ord. Jeg har alltid vært veldig knyttet til hundene mine, men aldri noen gang sørget så intenst over en hund. Jeg griner hver gang jeg tenker på henne.

Og jeg har blitt hysterisk redd for Raptus Rødhette som jeg har igjen - og MÅ vite hvor hun er til enhver tid, og at jeg har kontroll på henne. Og blir hysterisk om hun forsvinner et øyeblikk. I går hadde hun gått inn på badet og lagt seg der, og lukket døren etter seg. Jeg fant henne ikke på et tidspunkt og fikk hetta fullstendig.... 

Jeg skulle ikke lest slike historier...

Kondolerer så mye!

Feller en tåre for deg nå Pelskåpa. Stor klem fra meg.

Dette var trist å lese, virkeligheten kan være hard. Kondolerer på det sterkeste! 

Nei kjære!!

Sesi og? Du har virkelig fått dosen din for resten av livet. 

men_kjære_deg...:

Nei kjære!!

Sesi og? Du har virkelig fått dosen din for resten av livet. 

Ja...det kan man si. 
Og håper at dosen er full nå. Hysterisk redd for Raptus.... 

Kondolerer

Grusomt å miste hunder, særlig de som er nærme.

Jeg tipper Rødhette Raptus klarer seg fint:)

Kondolerer så utrolig mye med tapet ditt, utrolig fint og rørende det du har skrevet om ho.. Utrolig nydelig hund på bildene.. Trøsteklemmer fra to og firebeinte her.

Kondolerer så utrolig mye med tapet ditt, utrolig fint og rørende det du har skrevet om ho.. Utrolig nydelig hund på bildene.. Trøsteklemmer fra to og firebeinte her.

Det er så vanskelig å finne ord.. Men det gjør meg så inderlig vondt å lese dette, og jeg føler sånn med deg. 

Virkelig. 

Og herre, så vakker hun var.

Det må være ufattelig grusomt å miste unge hunder. 10 år er ikke nok det heller, eller femten, eller tjue for den del, for å føle at "det går greit" at de dør. Men når det er hunder som bare har fått noen få år, som man bare har fått noen få år sammen med, så er det nettopp det.. Alle de årene man MISTER. Skulle hatt, trodde man skulle få, og dersom verden var rettferdig burde fått. Hunden skulle hatt alle disse neste årene, skulle levd glad og lykkelig og rett og slett levd livet.. Og man skulle være så heldig å dele disse årene med den.

Det er bedritent, og noe jeg håper jeg aldri må oppleve selv med egne firbente.

Ønsker om mange gode år fremover for deg og Raptus Rødhette.

Jeg får vondt i hjertet bare av å lese om Sesi. Og det stikker enda ved tanken på min drømmehund, som døde gammel og mett av dage, for to år siden. Det blir kanskje lettere, en gang?

Jeg finner ikke ordene helt på norsk, så: I´m sorry for your loss.

Så heldige dere var som hadde hverandre, selv om tiden dere fikk sammen var kort.

Pelskåpa:

To år skulle verdens beste hund ha blitt, i går. Slik ble det ikke, og jeg greier ikke helt slippe taket...

Jeg greier nå å skrive om henne, men ikke snakke, for da griner jeg bare. SÅ mye kan en hund gripe tak i en, selv om en er godt voksen, veldig rasjonell i hodet, kyniker, har født fem barn og fått litt mer juling enn gjennomsnittet. 

Jeg tror noen hunder bare griper ekstra tak i en rundt hjerterota. Der kjemien er så til de grader til stede. Jeg tror mange opplever dette som har hatt flere hunder.

Det var trist å lese om Sesi,og jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig å snakke om henne. Det er liksom lettere å skrive. Skulle virkelig ønske at dere fikk flere år sammens men slik blir det ikke alltid. Og det kan føles blodig urettferdig. Men når de har smerter og ingenting kan gjøres så må man bare la de slippe. Hun har ikke mere vondt nå,men hun er i hjertet ditt hvor enn du går,og hva enn du gjør.

Noen sår vi aldri gro,ikke helt. Men det legger seg sakte men sikkert en skorpe på de slik at de ikke svir så innmari mye lengre. Let frem de gode stundene dere hadde sammens når det røyner på,og ja,det er lov å grine. I bøttevis.

Hvil i fred,vakre jenta. Trøsteklem fra meg.

Uff så ung !! Kondolerer masse !!! 

så utolig trist.

Tenker på deg. *Klem*

Fint skrevet, og veldig trist lesing. Føler med deg og håper du snart kan finne nye gleder. 
*klem*