Jeg sitter og lurer...

Har dere en hund som er redd for barn, men ikke dine egne barn?

Altså, om en hund er utrygg rundt barn, og eier får barn selv, kan den da synes det er helt OK med eget bran i hus? Eller er det lang trening? Hvordan gikk det med hundene deres "til slutt"? Fullstendig harmonisk?

Har selv en basset som er redd for barn som er i småskolealder. Mens bittesmå 1 og 2 åringer går helt fint.

Fikk beskjed av oppdretter om at vi IKKE måtte få barn da han er utrygg på dem. Vi har heller ingen planer om det,- men jeg passer ofte barn. Hunden ligger da i gangen da jeg uansett ikke klarer å følge med en sprudlende 2åring og bikkja samtidig.

Men rent hypotetisk ser jeg dette som en treningssak og ikke faktisk LA VÆRE å å utsette familieforøkelse de neste XXX år.... men det er rent hypotetisk.

Min er veldig glad i nabojenta på 5-6 år, hun er forsiktig og rolig. Hun liker også stesøstra mi som er 11 år. Men generelt sett så holder hun ekstra øye med barn, og hvis de kommer for nærme så sier hun ifra. Rygger unna, utagerer og knurrer, altså veldig mye usikkerhet. Har trena mye i barnehagen og det går VELDIG opp og ned, noen ganger kan hun gå rett bort og snuse på hendene deres - andre ganger holder hun stor avstand.

Men stresser ikke med det, og jeg har ingen fremtidige barneplaner uansett, hvis jeg hadde det tror jeg det hadde gått helt fint. Da hun er usikker i starten, men når hun får litt tid på seg blir hun glad i alle :)

Jeg ser at jo mer energisk og voldomst kroppsspråk barna har, jo mer trekker hun seg unna. Barn stirrer også MYE!

ElvisPresley:

Jeg sitter og lurer...

Har dere en hund som er redd for barn, men ikke dine egne barn?

Altså, om en hund er utrygg rundt barn, og eier får barn selv, kan den da synes det er helt OK med eget bran i hus? Eller er det lang trening? Hvordan gikk det med hundene deres "til slutt"? Fullstendig harmonisk?

Har selv en basset som er redd for barn som er i småskolealder. Mens bittesmå 1 og 2 åringer går helt fint.

Fikk beskjed av oppdretter om at vi IKKE måtte få barn da han er utrygg på dem. Vi har heller ingen planer om det,- men jeg passer ofte barn. Hunden ligger da i gangen da jeg uansett ikke klarer å følge med en sprudlende 2åring og bikkja samtidig.

Men rent hypotetisk ser jeg dette som en treningssak og ikke faktisk LA VÆRE å å utsette familieforøkelse de neste XXX år.... men det er rent hypotetisk.

jeg tok over en voksen hund på 4 år som var livredd barn. Alle barn. I en slik grad at hun løp og gjemte seg når barn var i nærheten. Og krøp sammen i et hjørne om hun ikke hadde et sted å gjemme seg. Vi brukte 9 mnd på å lære henne å like våre egne barn. Og det tok et par år med systematisk trening, og der vi sørget for INGEN negative erfaringer med barn, før hun viste noen form for nyskjerrighet ovenfor besøkende barn. 

Våre barn ble grundig instruert og fulgte alle instruksjoner til punkt og prikke. Og til slutt var hun så trygg på dem at hun oppsøkte dem for kos og kontakt. Så det går an å trene en redd hund til å like barn istedefor å være redd og utrygg rundt dem. 

Begge hundene her elsker barn ! Men det er sikkert fordi dem har vokst opp med barn :) Eg tror om dere hadde fått barn så hadde hunden sikkert ikkje  vert redd barnet :)

Jeg slenger meg på denne, da jeg lurer på det samme.

Chico er skeptisk til fremmede, men jeg ser at han likevel lar fremmede barn komme nærmere enn fremmede voksne. Mens tispa mi er bare redd barn. Det går bra når barn er rolige, men med en gang de går fort, tramper eller leker høylydt så blir hun sinna, og "angriper" føttene deres ... 

Vår omplasseringshund er redd for barn, det er for at han har dårlig erfaringer med barn fra tidligere hjem. Han har mye bagasje altså. Han var også redd de fleste menn men det er nesten helt over nå, men barn er han like redd enda vi har gått forsiktig frem og har latt han kun få positive opplevelser med dem. 

Jeg hadde en omplasseringshund som var agressiv mot barn. Jeg trodde bestemt at dette kunne trenes på og det stemte til en viss grad. Hunden fikk positive opplevelser sammen med barn han kjente og gjorde stadig fremskritt. Helt til han fikk tilbakefall. Aldeles uventet angriper han et barn som bare gikk forbi. Jeg glemmer aldri synet og den snerrende lyden fra en hund som jeg ikke kjente igjen. Hunden ble avlivet og jeg skal aldri mer ha en hund som ikke er trygg sammen med barn.

Jeg tror mange kan oppleve at en hund som er redd for barn vil kunne akseptere egne barn da de som flokkdyr aksepterer dem som en del av flokken. Men med egne barn følger også andre barn, dvs barn som kommer på besøk, og da blir en skeptisk og redd hund et problem.

T@nj@:

Jeg hadde en omplasseringshund som var agressiv mot barn. Jeg trodde bestemt at dette kunne trenes på og det stemte til en viss grad. Hunden fikk positive opplevelser sammen med barn han kjente og gjorde stadig fremskritt. Helt til han fikk tilbakefall. Aldeles uventet angriper han et barn som bare gikk forbi. Jeg glemmer aldri synet og den snerrende lyden fra en hund som jeg ikke kjente igjen. Hunden ble avlivet og jeg skal aldri mer ha en hund som ikke er trygg sammen med barn.

Men det er forskjell på å være aggressiv mot og redd for. 

Vår var redd for, men aldri aggressiv mot. Hun bare løp og gjemte seg. EN gang ble hun presset opp i et hjørne av en 6-åring som var på besøk og som ikkke "lystret ordre". Men hun bet ikke. Jeg fikk avverget det før det kom SÅ langt. Fordi hun ikke var aggressiv. Bare redd. 

Pelskåpa:

T@nj@:

Jeg hadde en omplasseringshund som var agressiv mot barn. Jeg trodde bestemt at dette kunne trenes på og det stemte til en viss grad. Hunden fikk positive opplevelser sammen med barn han kjente og gjorde stadig fremskritt. Helt til han fikk tilbakefall. Aldeles uventet angriper han et barn som bare gikk forbi. Jeg glemmer aldri synet og den snerrende lyden fra en hund som jeg ikke kjente igjen. Hunden ble avlivet og jeg skal aldri mer ha en hund som ikke er trygg sammen med barn.

 

Men det er forskjell på å være aggressiv mot og redd for. 

Vår var redd for, men aldri aggressiv mot. Hun bare løp og gjemte seg. EN gang ble hun presset opp i et hjørne av en 6-åring som var på besøk og som ikkke "lystret ordre". Men hun bet ikke. Jeg fikk avverget det før det kom SÅ langt. Fordi hun ikke var aggressiv. Bare redd. 

Jeg har aldri hatt en hund som er spesielt utrygg ovenfor barn. Han syns heller barn er trygger eå omgås enn voksne iblandt, så jeg har egentlig ikke erfaring på dette.

Men jeg vil likevel tippe det at dersom du går frem riktig og i starten av bli-kjent-fasen tar mye hensyn til hunden, tar ting i hundens tempo uten å gi den noen ubehagelige opplevelser med dette barnet og utsetter den litt og litt i små positive posjoner for dette barnet, at ting vil med tid kunne gå seg fint til. Men da krever det jo endel fra alle parter såklart.

Hannbikkja mi er ikke særlig fan av andre hannhunder, men han har likevel klart å bli kompis med ett par han har fått tid til å få positive opplevelser med og fått lov å bli kjent med over tid på hans tempo. Det blir jo ikke helt det samme, men jeg har erfaring med at selvom hundene er redd for noe spesifikt, kan de likevel vende seg til enkelte individer. Men det tar såklart ekstra lang tid å bygge opp en fullverdig tillitt, men er man klar over hundens usikkerhet, så er det jo enklere å forebygge og gjøre ting riktig fra starten av og da føler jeg man har ett godt utgangspunkt for å kunne lykkes.

De fleste som er agressive mot barn er vel redde /engstelige for dem? Fordi de oppfører seg så utrolig annerledes enn voksne mennesker. Barn går rett og slett ikke å instruere heeele tiden, og så er det jo også viktig at barn får være barn akkurat som det er viktig at hund får være hund.

Jeg hadde ikke tord å ta inn en omplasseringshund som var redd barn. Rett og slett fordi man ikke vet hva som har skjedd. Som Monicamor skriver - en hund som har dårlig erfaring med ett barn kan bygges opp igjen av et annet barn. Men hva når man ikke vet hva som har skjedd? Man vet ikke hvor mange ganger ting har skjedd eller i hvilke situasjoner. Noen er jo redd barn bare fordi de løper og er høylytte og uforsiktige. Andre er redde dem fordi barn, vitende eller uvitende, har vært direkte slemme mot hunden.

Derfor ville jeg trent og trent og trent hvis jeg kjente historikken til hunden. Men ikke tord å ha en redd hund rundt barn som jeg ikke visste årsaken til at var redd.

Jeg kjenner til begge deler- både familier der hunden misliker barn sterk, men elsker barnet i egen familie, og andre hunder som aldri ble vant til det nye familiemedlemet og måtte omplasseres. Man kan trene og prøve ut, men aldri helgardere seg for at det kommer til å fungere.

Vi har selv omplassert en hund som var veldig usikker rundt barn. Hun hadde aldri glefset, hun bare knurret og "gjemte seg" rundt barn. Når jeg selv ble gravid omplasserte jeg henne, fordi jeg ikke turte å ta sjansen å la en svær hund omgås en liten baby. Selvsagt skal småbarn og hund aldri være uten oppsyn, men det er noe annet å måtte holde vakt hvert eneste sekund, fordi hunden ikke tåler noenting.

Ygramul:

Jeg kjenner til begge deler- både familier der hunden misliker barn sterk, men elsker barnet i egen familie, og andre hunder som aldri ble vant til det nye familiemedlemet og måtte omplasseres. Man kan trene og prøve ut, men aldri helgardere seg for at det kommer til å fungere.

Vi har selv omplassert en hund som var veldig usikker rundt barn. Hun hadde aldri glefset, hun bare knurret og "gjemte seg" rundt barn. Når jeg selv ble gravid omplasserte jeg henne, fordi jeg ikke turte å ta sjansen å la en svær hund omgås en liten baby. Selvsagt skal småbarn og hund aldri være uten oppsyn, men det er noe annet å måtte holde vakt hvert eneste sekund, fordi hunden ikke tåler noenting.

Enig i dette - vi har jo en cane corso, omplasseringshund, som er tryggheten selv rundt barn. Det er ikke til å unngå at hvis barn skal kunne være med en hund, vil de være litt hardhente og ikke alltid skjønne hva de gjør. Men barna elsker hunden og hunden elsker oppmerksomheten - og tåler mye. Men vi skjermer henne selvsagt, kommer det barn hun ikke kjenner har jeg henne i bånd hos meg, og med barn hun kjenner har jeg alltid selen på så jeg kan lede henne vekk om det skulle være noe (hun er alltid "naken" ellers).

Forlater aldri et rom der barna og hunden er i sammen. Dette er jo bare forhåndsregler for en hund som faktisk utviser trygghet! For en hund som er redd og utrygg tror jeg bare ikke man makter å være flink nok - man har jo annet å gjøre midt oppi alt dette også.

Litt OT dette da; til TS så tror jeg du kan venne hunden til det, men som Ygramil sier, det finnes ingen garantier. Man må også innse hvor farlig det er for barna hvis hunden ikke takler barn og man selv ikke greier å passe på så mye som det krever. Men om 1 og 2 åringer går fint tror jeg hunden skal klare å venne seg til egne barn ettersom de utvikler seg fra 1-/2-åringer til skolealder - de er jo som en annen nevnte her da en del av flokken. Men det betyr slett ikke at den vil godta eller takle alle vennene til barna. Det er uansett ikke noe du vet før du er der. Og vær sikker på at hunden er redd "uten grunn" altså at den ikke har blitt mishandlet, men det regner jeg med at du gjør for virket som du hadde hatt den siden den var valp?

millamedhund:

 

 

Litt OT dette da; til TS så tror jeg du kan venne hunden til det, men som Ygramil sier, det finnes ingen garantier. Man må også innse hvor farlig det er for barna hvis hunden ikke takler barn og man selv ikke greier å passe på så mye som det krever. Men om 1 og 2 åringer går fint tror jeg hunden skal klare å venne seg til egne barn ettersom de utvikler seg fra 1-/2-åringer til skolealder - de er jo som en annen nevnte her da en del av flokken. Men det betyr slett ikke at den vil godta eller takle alle vennene til barna. Det er uansett ikke noe du vet før du er der. Og vær sikker på at hunden er redd "uten grunn" altså at den ikke har blitt mishandlet, men det regner jeg med at du gjør for virket som du hadde hatt den siden den var valp?

Nei, jeg har omplasseringshund =) Som jeg kjenner inn og ut! Men vi skal ikke ha barn så det er ikke et tema for oss... ennå.

Frøkena her var redd barn da var yngre var tydelig utilpass om noen ville hilse på/trakk seg unna.Så startet jeg jobbe i hundebutikk en periode hvor hun var med løs.Og der kom jo mange barn;)

Med rolig tilvenning og unger som satt seg ned til hun startet det gå bedre og bedre.Gikk fort til at unger ikke var noe farlig lengere.Søstra mi har ei som blir 2 år snart og de er kjempe gode venner;)

Så grunnen til at var utrygg var nok at ikke hilste så mye på barn da var helt ung og at mange barn er jo litt viltre/brå.