Pelskåpa:

men_kjære_deg...:

 

Pelskåpa:

 

 

Jerko:

 

 Ja det er lett å ikke tenke så mye over ting og tang, men samtidig er dette litt rart om en tenker litt over det. For det første handler det om ett levende vesen, ikke en bil eller en annen død gjenstand en ikke tar vare på. For det andre er det noe som kalles logikk, og det er vi faktisk veldig flinke med å benytte i forhold til en rekke andre ting. Jeg bør ikke henge i taklampa for da kan den til slutt falle ned, jeg bør ikke slå lillebror i hodet med noe hardt flere ganger om dagen for da kan han til slutt få en uopprettelig skade, jeg bør ikke sitte å vippe med stolen til stadighet for da vil den etterhvert gå i stykker osv. osv., men jo jeg kan godt røske i båndet med stor kraft daglig for det vil nok ikke ha noen innvirkning på muskler og ledd osv. Forstå det den som kan.

 

Eller har noen en logisk forklaring på dette fenomenet?:)

 

 

Mangel på empati??

 

 

Om du kaller den mangelen situasjonsbetinget, så kanskje. Mennesket er sammensatt, etikk, moral og empati vil alltid være flytende og varierende. Påvirkning kan flytte den bestes grenser, eller gjøre midlertidig (heltids) blind.

 

Men evnen til å se andre enn seg selv er ofte IKKE situasjonsbetinget, men oftere personlighetsbetinget. Og har også mye med modenhet å gjøre. 

Det kan du se feks på barns utvikling. De er oftest ekstremt selvfokuserte i småbarnsalder, og må LÆRE at det å feks slå noen faktisk gjør vondt for den som blir slått. Rundt 4 - 6 års alder begynner de fleste å forstå det. Og de som ikke forstår tvinges til å lære at det ikke er LOV til å slå. 

I tenåringsfasen slår selvfokuseringen inn igjen. Om enn med andre uttrykk. Etterhvert som man blir voksen ser man jo at verden ikke dreier rundt sin egen navle og at man må ta hensyn. Mange gjør det fordi de SER at andre kan lide under mangel på hensyn, noen må lære under "tvang" og fordi det ikke "lønner seg" å ikke vise hensyn. Men de mangler altså empati,og selv om de har lært det i noen situasjoner, så overfører de det ikke til andre. Evnen mangler rett og slett. 

Avatar:

 

men_kjære_deg...:Om du kaller den mangelen situasjonsbetinget, så kanskje. Mennesket er sammensatt, etikk, moral og empati vil alltid være flytende og varierende. Påvirkning kan flytte den bestes grenser, eller gjøre midlertidig (heltids) blind.

 

Empati er ikke nødvendigvis noe som blir gitt hunder uavhengig hvor empatisk en person egentlig er. Hundesynet er ofte noe man drar med seg fra barndommen.

Jeg har opplevd mange ganger å ikke bli trodd når jeg sier jeg har en hund som er dårlig til å spise. "Alle hunder sluker alt" "Hunder er alltid sultne" "alle hunder tigger"... De skaper en fantasiverden som de tror blint på.

På samme måte er det en bråte folk som mener at hunder plages ikke av at man rykker i båndet fordi de har pels/den ville skreket om det var vondt/hunder er annerledes skapt enn oss mennesker, de har ikke de samme følelsene.

Dette er skadelige ideer som går i sosial arv, utrolig seglivede, sansynligvis fordi de er behagelige.

Jepp, det er ikke en målestokk på et menneskes empatiske evne. Som du skisserer er det sammensatt.

Hvorvidt slike skadelige vaner som på en måte er hjernevasket inn som regel blir holdt ved fordi de er behagelige- det er jeg jeg ikke enig i. Man vet ofte ikke bedre/reflekterer over hodet ikke over sine vaner/uvaner før man blir konfrontert med andre fakta. Som man da ikke søker selv, fordi man rett og slett aldri har tenkt over det. Fordi man er "hjernevasket". Vi har alle hatt slike aha/å herregud, hva har jeg gjort-opplevelser en eller annen gang gjennom livet- vedrørende noe ved vår fremferd/metode. Det er menneskelig det, og overhodet ikke noe jeg ser ned på.

De som derimot får fakta på bordet, men velger å fortsette på tross av at de er blitt gjort oppmerksomme på evt. konsekvenser- de kan man diskutere moralen til.

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

 

men_kjære_deg...:

 

 

Pelskåpa:

 

 

Jerko:

 

 Ja det er lett å ikke tenke så mye over ting og tang, men samtidig er dette litt rart om en tenker litt over det. For det første handler det om ett levende vesen, ikke en bil eller en annen død gjenstand en ikke tar vare på. For det andre er det noe som kalles logikk, og det er vi faktisk veldig flinke med å benytte i forhold til en rekke andre ting. Jeg bør ikke henge i taklampa for da kan den til slutt falle ned, jeg bør ikke slå lillebror i hodet med noe hardt flere ganger om dagen for da kan han til slutt få en uopprettelig skade, jeg bør ikke sitte å vippe med stolen til stadighet for da vil den etterhvert gå i stykker osv. osv., men jo jeg kan godt røske i båndet med stor kraft daglig for det vil nok ikke ha noen innvirkning på muskler og ledd osv. Forstå det den som kan.

 

Eller har noen en logisk forklaring på dette fenomenet?:)

 

 

Mangel på empati??

 

 

Om du kaller den mangelen situasjonsbetinget, så kanskje. Mennesket er sammensatt, etikk, moral og empati vil alltid være flytende og varierende. Påvirkning kan flytte den bestes grenser, eller gjøre midlertidig (heltids) blind.

 

Men evnen til å se andre enn seg selv er ofte IKKE situasjonsbetinget, men oftere personlighetsbetinget. Og har også mye med modenhet å gjøre. 

Det kan du se feks på barns utvikling. De er oftest ekstremt selvfokuserte i småbarnsalder, og må LÆRE at det å feks slå noen faktisk gjør vondt for den som blir slått. Rundt 4 - 6 års alder begynner de fleste å forstå det. Og de som ikke forstår tvinges til å lære at det ikke er LOV til å slå. 

I tenåringsfasen slår selvfokuseringen inn igjen. Om enn med andre uttrykk. Etterhvert som man blir voksen ser man jo at verden ikke dreier rundt sin egen navle og at man må ta hensyn. Mange gjør det fordi de SER at andre kan lide under mangel på hensyn, noen må lære under "tvang" og fordi det ikke "lønner seg" å ikke vise hensyn. Men de mangler altså empati,og selv om de har lært det i noen situasjoner, så overfører de det ikke til andre. Evnen mangler rett og slett. 

 

Det jeg gjorde i mitt først innlegg omkring dette var at jeg benyttet settinger der læring i høy grad også har gjort sitt, oppdragelse / folkeskikk for å si det på den måten. Samtidig henger vel også den empatiske evnen litt i hop med kunnskap. Ikke på den måten at de som mangler kunnskap ikke har empati, men en kan lettere gå seg fast, bli blindet osv. om kunnskapen mangler, alternativene ikke er tydelige. Empatien er der den, men den får av ulike årsaker ikke fritt spillerom fordi en er litt blindet.

 

Jeg er ikke helt enig i at EVNEN henger i hop med kunnskap. Kunnskap om hva som er rett og hva som er galt, og som man lærer. Forhåpentligvis tidlig og i rikt monn. Empati er for meg et begrep som rommer mer,Empati har med evnen til å FORSTÅ en annens følelser eller sinnstilstand.Gresk: "empatheia", bokstavelig: "inn-følelse."  innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. Et viktig moment i empati, som skiller det fra egosentrisme, er at man opplever de andres motiver, for eksempel, som deres, og ikke bare sine egne; i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.

Det motsatte vil være egosentrisme som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen. 

men_kjære_deg...:

Hvorvidt slike skadelige vaner som på en måte er hjernevasket inn som regel blir holdt ved fordi de er behagelige- det er jeg jeg ikke enig i. Man vet ofte ikke bedre/reflekterer over hodet ikke over sine vaner/uvaner før man blir konfrontert med andre fakta. Som man da ikke søker selv, fordi man rett og slett aldri har tenkt over det. Fordi man er "hjernevasket". Vi har alle hatt slike aha/å herregud, hva har jeg gjort-opplevelser en eller annen gang gjennom livet- vedrørende noe ved vår fremferd/metode. Det er menneskelig det, og overhodet ikke noe jeg ser ned på.

De som derimot får fakta på bordet, men velger å fortsette på tross av at de er blitt gjort oppmerksomme på evt. konsekvenser- de kan man diskutere moralen til.

 

men_kjære_deg...:

Jepp, det er ikke en målestokk på et menneskes empatiske evne. Som du skisserer er det sammensatt.

Hvorvidt slike skadelige vaner som på en måte er hjernevasket inn som regel blir holdt ved fordi de er behagelige- det er jeg jeg ikke enig i. Man vet ofte ikke bedre/reflekterer over hodet ikke over sine vaner/uvaner før man blir konfrontert med andre fakta. Som man da ikke søker selv, fordi man rett og slett aldri har tenkt over det. Fordi man er "hjernevasket". Vi har alle hatt slike aha/å herregud, hva har jeg gjort-opplevelser en eller annen gang gjennom livet- vedrørende noe ved vår fremferd/metode. Det er menneskelig det, og overhodet ikke noe jeg ser ned på.

De som derimot får fakta på bordet, men velger å fortsette på tross av at de er blitt gjort oppmerksomme på evt. konsekvenser- de kan man diskutere moralen til.

 

Vi vil jo alle ulike grenser hva gjelder etikk og moral.  Hvem bestemmer hva som er etisk "riktig" ????

Angelcharm:

 

men_kjære_deg...:

 

Jepp, det er ikke en målestokk på et menneskes empatiske evne. Som du skisserer er det sammensatt.

Hvorvidt slike skadelige vaner som på en måte er hjernevasket inn som regel blir holdt ved fordi de er behagelige- det er jeg jeg ikke enig i. Man vet ofte ikke bedre/reflekterer over hodet ikke over sine vaner/uvaner før man blir konfrontert med andre fakta. Som man da ikke søker selv, fordi man rett og slett aldri har tenkt over det. Fordi man er "hjernevasket". Vi har alle hatt slike aha/å herregud, hva har jeg gjort-opplevelser en eller annen gang gjennom livet- vedrørende noe ved vår fremferd/metode. Det er menneskelig det, og overhodet ikke noe jeg ser ned på.

De som derimot får fakta på bordet, men velger å fortsette på tross av at de er blitt gjort oppmerksomme på evt. konsekvenser- de kan man diskutere moralen til.

 

 

Her syns jeg egentlig du beskriver veldig godt, hvorfor etiske diskusjoner er så viktige. Det handler om bevisstgjøring :)

 

Jeg digger etiske diskusjoner jeg :) Men det henger så tett sammen med metodevalg, at det som regel blir samme leksa oppat og oppat når det kommer til hund;) Men så er jeg en racer på å lese mellom linjene, og å ilegge folk både etiske og moralske verdier i hodet mitt- at det er vel derfor...:)

Pelskåpa:

 

 

Jeg er ikke helt enig i at EVNEN henger i hop med kunnskap. Kunnskap om hva som er rett og hva som er galt, og som man lærer. Forhåpentligvis tidlig og i rikt monn. Empati er for meg et begrep som rommer mer,Empati har med evnen til å FORSTÅ en annens følelser eller sinnstilstand.Gresk: "empatheia", bokstavelig: "inn-følelse."  innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. Et viktig moment i empati, som skiller det fra egosentrisme, er at man opplever de andres motiver, for eksempel, som deres, og ikke bare sine egne; i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.

Det motsatte vil være egosentrisme som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen. 

jarvi:

Vi vil jo alle ulike grenser hva gjelder etikk og moral.  Hvem bestemmer hva som er etisk "riktig" ????

 

Det er derfor det er vanskelig å "diskutere", som jeg skrev tidligere er det flytende og varierende. Og det er derfor det blir så himla høy temperatur, om man drar noens moral eller etiske syn i tvil. Det er så personlig som det blir...

jarvi:

Vi vil jo alle ulike grenser hva gjelder etikk og moral.  Hvem bestemmer hva som er etisk "riktig" ????

 

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

 

 

Jeg er ikke helt enig i at EVNEN henger i hop med kunnskap. Kunnskap om hva som er rett og hva som er galt, og som man lærer. Forhåpentligvis tidlig og i rikt monn. Empati er for meg et begrep som rommer mer,Empati har med evnen til å FORSTÅ en annens følelser eller sinnstilstand.Gresk: "empatheia", bokstavelig: "inn-følelse."  innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. Et viktig moment i empati, som skiller det fra egosentrisme, er at man opplever de andres motiver, for eksempel, som deres, og ikke bare sine egne; i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.

Det motsatte vil være egosentrisme som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen.

 

Jeg mener at kunnskap påvirker på bred basis, da også det empatiske. Innlevelsen, evnen til å sette seg inn i må være der i utgangspunktet, men hva denne innlevelsen ender med i ulike situasjoner er også avhengig av den enkeltes kunnskap / kompetanse om dette og hint.

 

Akkurat. En jente kan nøkke i båndet til hunden som drar, men slår hunden seg på noe og hyler til vekkes empatien tvert. Fordi det uttrykkes- på et "mennesklig" vis og gjenkjennes.

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

 

 

Jeg er ikke helt enig i at EVNEN henger i hop med kunnskap. Kunnskap om hva som er rett og hva som er galt, og som man lærer. Forhåpentligvis tidlig og i rikt monn. Empati er for meg et begrep som rommer mer,Empati har med evnen til å FORSTÅ en annens følelser eller sinnstilstand.Gresk: "empatheia", bokstavelig: "inn-følelse."  innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. Et viktig moment i empati, som skiller det fra egosentrisme, er at man opplever de andres motiver, for eksempel, som deres, og ikke bare sine egne; i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.

Det motsatte vil være egosentrisme som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen. 

 

Jeg mener at kunnskap påvirker på bred basis, da også det empatiske. Innlevelsen, evnen til å sette seg inn i må være der i utgangspunktet, men hva denne innlevelsen ender med i ulike situasjoner er også avhengig av den enkeltes kunnskap / kompetanse om dette og hint.

 

 Det er bla vist at evnen til nettopp empati er knyttet til spesifikke områder og funksjoner i hjernen. Og at det hos feks mennesker med dyssosiale/asosiale personlighetsforstyrrelser eller med nevropsykiatriske diagnoser, så er nettopp disse områdene endret - de er mindre ev der er liten eller ingen biokjemisk aktivitet i disse. 

Så da hjelper det ikke med kunnskap på selve evnen. Disse kan LÆRE at det ikke lønner seg for dem selv å ikke vise empati. Og at det å ikke ta hensyn er knyttet opp mot enten fravær av belønnin ev straff. Læring i det å vise hensyn. Men ikke evne til å se andre. For det gjør de ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange i en befolkning dette gjelder. Graden vil selvfølgelig også variere. 

men_kjære_deg...:

jarvi:

Vi vil jo alle ulike grenser hva gjelder etikk og moral.  Hvem bestemmer hva som er etisk "riktig" ????

 

 

Det er derfor det er vanskelig å "diskutere", som jeg skrev tidligere er det flytende og varierende. Og det er derfor det blir så himla høy temperatur, om man drar noens moral eller etiske syn i tvil. Det er så personlig som det blir...

Pelskåpa:

 

 Det er bla vist at evnen til nettopp empati er knyttet til spesifikke områder og funksjoner i hjernen. Og at det hos feks mennesker med dyssosiale/asosiale personlighetsforstyrrelser eller med nevropsykiatriske diagnoser, så er nettopp disse områdene endret - de er mindre ev der er liten eller ingen biokjemisk aktivitet i disse.

Så da hjelper det ikke med kunnskap på selve evnen. Disse kan LÆRE at det ikke lønner seg for dem selv å ikke vise empati. Og at det å ikke ta hensyn er knyttet opp mot enten fravær av belønnin ev straff. Læring i det å vise hensyn. Men ikke evne til å se andre. For det gjør de ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange i en befolkning dette gjelder. Graden vil selvfølgelig også variere.

Jo men nå snakker du om noe annet:) Ikke om empati kan være flytende og varierende etter situasjon og kunnskapsnivå. For det kan den. Om du ikke vet at noe gjør vondt fysisk eller psykisk for en annen part, er det ikke empatimangel det står på.  Evnen til å tenke seg til, er noe annet enn empati i seg selv. Og det er ikke alle som greier å tenke seg til, for egen maskin.

Pelskåpa:

Jerko:

 

Pelskåpa:

 

 

 

Jeg er ikke helt enig i at EVNEN henger i hop med kunnskap. Kunnskap om hva som er rett og hva som er galt, og som man lærer. Forhåpentligvis tidlig og i rikt monn. Empati er for meg et begrep som rommer mer,Empati har med evnen til å FORSTÅ en annens følelser eller sinnstilstand.Gresk: "empatheia", bokstavelig: "inn-følelse."  innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. Et viktig moment i empati, som skiller det fra egosentrisme, er at man opplever de andres motiver, for eksempel, som deres, og ikke bare sine egne; i empati kan andres motiver avvike fra ens egne.

Det motsatte vil være egosentrisme som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen. 

 

 

Jeg mener at kunnskap påvirker på bred basis, da også det empatiske. Innlevelsen, evnen til å sette seg inn i må være der i utgangspunktet, men hva denne innlevelsen ender med i ulike situasjoner er også avhengig av den enkeltes kunnskap / kompetanse om dette og hint.

 

 

 Det er bla vist at evnen til nettopp empati er knyttet til spesifikke områder og funksjoner i hjernen. Og at det hos feks mennesker med dyssosiale/asosiale personlighetsforstyrrelser eller med nevropsykiatriske diagnoser, så er nettopp disse områdene endret - de er mindre ev der er liten eller ingen biokjemisk aktivitet i disse. 

Så da hjelper det ikke med kunnskap på selve evnen. Disse kan LÆRE at det ikke lønner seg for dem selv å ikke vise empati. Og at det å ikke ta hensyn er knyttet opp mot enten fravær av belønnin ev straff. Læring i det å vise hensyn. Men ikke evne til å se andre. For det gjør de ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange i en befolkning dette gjelder. Graden vil selvfølgelig også variere. 

Jerko:

 

men_kjære_deg...:

 

 

jarvi:

 

Vi vil jo alle ulike grenser hva gjelder etikk og moral.  Hvem bestemmer hva som er etisk "riktig" ????

 

 

Det er derfor det er vanskelig å "diskutere", som jeg skrev tidligere er det flytende og varierende. Og det er derfor det blir så himla høy temperatur, om man drar noens moral eller etiske syn i tvil. Det er så personlig som det blir...

 

På ulike nivå har en ofte noen "kjøreregler" etiske retningslinjer, disse er ikke en fasitt men noe "vi har kommet fram til jamfør det vi mener er god dyrevelferd osv." Slike retningslinjer har en på alle felt, i politiet, i helsevesenet osv. Som samfunn har vi også noen slike. På de private nivå er det i stor grad opp til den enkelte innen visse grenser, men det å diskutere hvorfor en tar ulike valg, forkaster noe, velger noe annet er både nyttig og viktig. I den sammenheng  kan en gjerne si at "jeg liker ikke ditt valg fordi.... Det syns jeg er helt greit, men igjen kommer evnen til saklighet inn:)

 

Jojo, og innen disse vedtatte "sannheter", kan den ene ytterkanten synes den andre ytterkanten er moralsk forkastelig. Og vice versa. Der kommer kanskje empatien inn igjen- eller egosentrismen?

men_kjære_deg...:

 

 

Jojo, og innen disse vedtatte "sannheter", kan den ene ytterkanten synes den andre ytterkanten er moralsk forkastelig. Og vice versa. Der kommer kanskje empatien inn igjen- eller egosentrismen?

men_kjære_deg...:

Jerko:

 

men_kjære_deg...:

 

 

jarvi:

 

Vi vil jo alle ulike grenser hva gjelder etikk og moral.  Hvem bestemmer hva som er etisk "riktig" ????

 

 

Det er derfor det er vanskelig å "diskutere", som jeg skrev tidligere er det flytende og varierende. Og det er derfor det blir så himla høy temperatur, om man drar noens moral eller etiske syn i tvil. Det er så personlig som det blir...

 

På ulike nivå har en ofte noen "kjøreregler" etiske retningslinjer, disse er ikke en fasitt men noe "vi har kommet fram til jamfør det vi mener er god dyrevelferd osv." Slike retningslinjer har en på alle felt, i politiet, i helsevesenet osv. Som samfunn har vi også noen slike. På de private nivå er det i stor grad opp til den enkelte innen visse grenser, men det å diskutere hvorfor en tar ulike valg, forkaster noe, velger noe annet er både nyttig og viktig. I den sammenheng  kan en gjerne si at "jeg liker ikke ditt valg fordi.... Det syns jeg er helt greit, men igjen kommer evnen til saklighet inn:)

 

Jojo, og innen disse vedtatte "sannheter", kan den ene ytterkanten synes den andre ytterkanten er moralsk forkastelig. Og vice versa. Der kommer kanskje empatien inn igjen- eller egosentrismen?

Tror også en del av folks måte å oppdra hundene på kommer via oppdragelse av dem selv. At foreldre som bruker korrigering og rykk i bånd, ofte lærer dette videre til barna. Og slik tror barn (som gjerne er LETT påvirkelige) at de gjør det rette, uten å stille spørsmål ved det. For foreldre har jo som regel rett ikke sant?

Har selv sett dette, uten at jeg kan koble barnas måte å korrigere på direkte opp mot foreldre. Der to gutter i 13 års alderen er ute på tur med en GS valp på 4-5 mnd. Og hvor den som holder i båndet rykker noe helt forferdelig i hunden bare den går å snuser. Enten så har guttene sett dette fra egne foreldre, eller andre steder, eller så tror de at de gjør rett. Flere grunner kan det jo være, men det trenger vi ikke dra inn her.

Men heldigvis er det også en god del som vokser opp og som SELV leter etter forskjellige måter å trene hund på.

Men når det gjelder det etiske/uetiske aspektet med denne diskusjonen så blir det jo som sagt tidliger opp til hver enkelt å definere hvor den grensa går.

Angelcharm:

 

men_kjære_deg...:

 

Jerko:

 

men_kjære_deg...:

 

 

jarvi:

 

Vi vil jo alle ulike grenser hva gjelder etikk og moral.  Hvem bestemmer hva som er etisk "riktig" ????

 

 

Det er derfor det er vanskelig å "diskutere", som jeg skrev tidligere er det flytende og varierende. Og det er derfor det blir så himla høy temperatur, om man drar noens moral eller etiske syn i tvil. Det er så personlig som det blir...

 

På ulike nivå har en ofte noen "kjøreregler" etiske retningslinjer, disse er ikke en fasitt men noe "vi har kommet fram til jamfør det vi mener er god dyrevelferd osv." Slike retningslinjer har en på alle felt, i politiet, i helsevesenet osv. Som samfunn har vi også noen slike. På de private nivå er det i stor grad opp til den enkelte innen visse grenser, men det å diskutere hvorfor en tar ulike valg, forkaster noe, velger noe annet er både nyttig og viktig. I den sammenheng  kan en gjerne si at "jeg liker ikke ditt valg fordi.... Det syns jeg er helt greit, men igjen kommer evnen til saklighet inn:)

 

Jojo, og innen disse vedtatte "sannheter", kan den ene ytterkanten synes den andre ytterkanten er moralsk forkastelig. Og vice versa. Der kommer kanskje empatien inn igjen- eller egosentrismen?

 

Det handler vel mer om å ha ulike verdinormer, enn om empati eller egosentrisme?

 

Også det.

forøvrig gi en blomst til Avatar som "turde" å starte en tråd som dreier seg om etikk

men_kjære_deg...:

 

Pelskåpa:

 

 

 Det er bla vist at evnen til nettopp empati er knyttet til spesifikke områder og funksjoner i hjernen. Og at det hos feks mennesker med dyssosiale/asosiale personlighetsforstyrrelser eller med nevropsykiatriske diagnoser, så er nettopp disse områdene endret - de er mindre ev der er liten eller ingen biokjemisk aktivitet i disse.

Så da hjelper det ikke med kunnskap på selve evnen. Disse kan LÆRE at det ikke lønner seg for dem selv å ikke vise empati. Og at det å ikke ta hensyn er knyttet opp mot enten fravær av belønnin ev straff. Læring i det å vise hensyn. Men ikke evne til å se andre. For det gjør de ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange i en befolkning dette gjelder. Graden vil selvfølgelig også variere.

 

 

Jo men nå snakker du om noe annet:) Ikke om empati kan være flytende og varierende etter situasjon og kunnskapsnivå. For det kan den. Om du ikke vet at noe gjør vondt fysisk eller psykisk for en annen part, er det ikke empatimangel det står på.  Evnen til å tenke seg til, er noe annet enn empati i seg selv. Og det er ikke alle som greier å tenke seg til, for egen maskin.

Nei, jeg snakker ikke om noe annet :) :) 

For det er her jeg er fundamentalt uenig. Jeg mener at empati som sådan absolutt ikke kan være flytende. Enten er den der, eller så er den ikke der. :) 

Enten har du intakt hjernefunksjon for denne evnen, eller ikke. Ja eller nei. 

UTØVELSEN av den kan selvfølgelig variere alt etter hva man har lært. Hvis man ikke har lært at noen får vondt av "ett eller annet" som man heller aldri har erfart selv kan gjøre vondt, så har man ikke kunnskap om at man i denne situasjonen burde hatt annen adferd. 

Men empati, som begrep, mener jeg altså ikke er flytende. Enten har du puls, eller så har du ikke. Selv om pulsfrekvensen selvfølgelig kan variere. :)

Pelskåpa:

 

men_kjære_deg...:

 

 

Pelskåpa:

 

 

 Det er bla vist at evnen til nettopp empati er knyttet til spesifikke områder og funksjoner i hjernen. Og at det hos feks mennesker med dyssosiale/asosiale personlighetsforstyrrelser eller med nevropsykiatriske diagnoser, så er nettopp disse områdene endret - de er mindre ev der er liten eller ingen biokjemisk aktivitet i disse.

Så da hjelper det ikke med kunnskap på selve evnen. Disse kan LÆRE at det ikke lønner seg for dem selv å ikke vise empati. Og at det å ikke ta hensyn er knyttet opp mot enten fravær av belønnin ev straff. Læring i det å vise hensyn. Men ikke evne til å se andre. For det gjør de ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange i en befolkning dette gjelder. Graden vil selvfølgelig også variere.

 

 

Jo men nå snakker du om noe annet:) Ikke om empati kan være flytende og varierende etter situasjon og kunnskapsnivå. For det kan den. Om du ikke vet at noe gjør vondt fysisk eller psykisk for en annen part, er det ikke empatimangel det står på.  Evnen til å tenke seg til, er noe annet enn empati i seg selv. Og det er ikke alle som greier å tenke seg til, for egen maskin.

 

 

Nei, jeg snakker ikke om noe annet :) :)

For det er her jeg er fundamentalt uenig. Jeg mener at empati som sådan absolutt ikke kan være flytende. Enten er den der, eller så er den ikke der. :)

Enten har du intakt hjernefunksjon for denne evnen, eller ikke. Ja eller nei.

UTØVELSEN av den kan selvfølgelig variere alt etter hva man har lært. Hvis man ikke har lært at noen får vondt av "ett eller annet" som man heller aldri har erfart selv kan gjøre vondt, så har man ikke kunnskap om at man i denne situasjonen burde hatt annen adferd.

Men empati, som begrep, mener jeg altså ikke er flytende. Enten har du puls, eller så har du ikke. Selv om pulsfrekvensen selvfølgelig kan variere. :)

 

Ja sånn nå. Selvfølgelig en "skrivefeil" fra min side.

men_kjære_deg...:

 

Pelskåpa:

 

 

men_kjære_deg...:

 

 

Pelskåpa:

 

 

 Det er bla vist at evnen til nettopp empati er knyttet til spesifikke områder og funksjoner i hjernen. Og at det hos feks mennesker med dyssosiale/asosiale personlighetsforstyrrelser eller med nevropsykiatriske diagnoser, så er nettopp disse områdene endret - de er mindre ev der er liten eller ingen biokjemisk aktivitet i disse.

Så da hjelper det ikke med kunnskap på selve evnen. Disse kan LÆRE at det ikke lønner seg for dem selv å ikke vise empati. Og at det å ikke ta hensyn er knyttet opp mot enten fravær av belønnin ev straff. Læring i det å vise hensyn. Men ikke evne til å se andre. For det gjør de ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange i en befolkning dette gjelder. Graden vil selvfølgelig også variere.

 

 

Jo men nå snakker du om noe annet:) Ikke om empati kan være flytende og varierende etter situasjon og kunnskapsnivå. For det kan den. Om du ikke vet at noe gjør vondt fysisk eller psykisk for en annen part, er det ikke empatimangel det står på.  Evnen til å tenke seg til, er noe annet enn empati i seg selv. Og det er ikke alle som greier å tenke seg til, for egen maskin.

 

 

Nei, jeg snakker ikke om noe annet :) :)

For det er her jeg er fundamentalt uenig. Jeg mener at empati som sådan absolutt ikke kan være flytende. Enten er den der, eller så er den ikke der. :)

Enten har du intakt hjernefunksjon for denne evnen, eller ikke. Ja eller nei.

UTØVELSEN av den kan selvfølgelig variere alt etter hva man har lært. Hvis man ikke har lært at noen får vondt av "ett eller annet" som man heller aldri har erfart selv kan gjøre vondt, så har man ikke kunnskap om at man i denne situasjonen burde hatt annen adferd.

Men empati, som begrep, mener jeg altså ikke er flytende. Enten har du puls, eller så har du ikke. Selv om pulsfrekvensen selvfølgelig kan variere. :)

 

 

 

Ja sånn nå. Selvfølgelig en "skrivefeil" fra min side.

?

Pelskåpa:

 

men_kjære_deg...:

 

 

Ja sånn nå. Selvfølgelig en "skrivefeil" fra min side.

 

 

?

Der jeg hele veien har skrevet empati, skulle jeg skrevet noe annet. Som utøvelsen(?) av.