Vi fikk vår første hund for 1,5 år siden og elsker å være hundeeiere. Vi var på forhånd bekymret for om vi ville være spreke nok til å gi hunden det den trenger av mosjon og skaffet oss en rase som ikke er så krevende i forhold til aktivitet og mosjon. I fjor sommer var hun så liten at vi gikk ikke  lange turer med henne.

Fra i fjor høst og i vinter har vi økt vår og hundens aktivitet slik at vi tobente nå har blitt rekordspreke!!

Dagen er liksom ikke komlett uten en times gå tur eller småjogging, enten i skogen på stier eller langs grus og traktorveier. Siden vi er to til å dele på turene og vi ofte går turer med henne hver for oss får hunden vanligvis til sammen mellom en og to timer mosjon, i tillegg til endel tid rundt gårdsplassen på småbruket mens vi er ute og ordner med hester og hage osv. Hun er ikke så mye alene.

Men, nå i det siste så er hun så treeeeg! Hun er overhodet ikke motivert for tur og stanser og ønsker å snu når vi er på vei ut. Vi varierer mellom en 4-5 turvalg og retninger men hun beveger seg knapt på vei ut fra gården og såvidt rusler bortover. Kjæresten min ønsker egentlig å jogge i jevnt tempo en 4-5 km men da har vi tydeligvis helt feil rase!  Så snart hun småtraver av gårde i et rolig tempo har hun et perfekt tempo for min smak så vi tvinger henne jo ikke til å løpe akkurat, men hun virker ikke som  hun ønsker å gå på tur. Selv ikke på kjølige overskyete dager der hun har ligget å sovet hele dagen frem til ettermiddagen og bare vært i hagen og tisset.

Har noen tips eller erfaringer til å enten øke motivasjonen hennes eller om det kan være noe galt? Jeg har tenkt på varmen, at hun ikke må bevege seg for mye med all den pelsen. Får man ikke mosjonert hunder med polarpels overhodet om sommeren? Er det en periode akkurat nå som det begynner å bli varmt?

I går kjørte vi noen km og gikk tur på et helt nytt sted og da var hun seg selv igjen og vi gikk 4-5 km i ulendt terreng i skogen. Da virket hun fornøyd og motivert igjen. Når vi går turer fra huset vårt øker hun gjerne farten på vei hjem igjen og plikt traver hjemover for å bli fortest mulig ferdig kan det virke som..... Merkelige lille hunden. Hvor mange timer i døgnet er det normalt at en voksen hund sover. Blir de vårslappe? Hun virker bare litt mere trøtt enn vanlig. Vil gjerne være ute, men kan fint bare ligge i hagen og se på verden.... En dag hun var alene hjemme i maks antall timer (det skjer kanskje en gang i uka at hun er alene hjemme 9 timer) så kom jeg hjem og var sliten og slapp henne ut i hagen. Hun tisset og så la hun seg ned ved hagestolen der jeg satte meg og slappet av. Ingen behov eller ønske om å bevege seg rundt, bare å være sammen med meg.

Er rasen virkelig så rolig? Jeg klager ikke på det altså. Hun er vidunderlig ukomplisert og behagelig å være sammen med. Men jeg kunne ønske meg litt mer entusiasme for turer..... Nå som vi er så spreke og ønsker å være minst en time i bevegelse selv.

Har hun en yndlingsleke eller godbit? Du kan jo legge turene slik at du går først 500 meter, og så får hun leke med leken eller tygge på yndlingssnackset og dere kan ha det som stoppested og kose dere der en liten stund med snusing og bare kos, og så er det hjemover igjen. Og så øke avstanden litt for hver dag. Så da blir stoppestedet for turen supermorro! Og da kanskje motivasjonen øker litt for å gå dit i utgangspunktet? Istedenfor å bare gå/jogge dit, og så snu.

Hunden min hadde en periode hvor hun omtrent nektet å gå tur ved veien/fortauet der vi bor (er ikke noen annen vei å velge mellom). Og hun syns dette var såååååå kjedelig at hun bare stoppet, eller satte seg ned, eller prøvde å snu. Ville heller leke i hagen :P
Så vi gikk turer i skogen og langs sjøen og kjørte til andre områder og gikk tur, og det syns hun var stas. De siste månedene har jeg trent mye gå pent trening når vi går tur på fortauet, noe som involverer masse godbiter og oppmerksomhet. Så nå syns hun det er helt greit å gå der igjen. :P Var vel bare FOR kjedelig å bare gå frem og tilbake på samme ruta uten noe særlig variasjon.

Får hun en hviledag eller to innimellom?

Ellers, ja, jeg har hørt flere som sliter med at hundene trenger litt akklimatisering på våren/tidlig om sommeren, før de venner seg til varmen og kanskje får kvittet seg med vinterpelsen. Og så blir de kvikkere etterhvert.

Turene (joggingen) går vel ikke mye på asfalt? Tenkte meg at isåfall kunne det jo hende det er tungt for leddene/sliter på potene.

Men joda...rasen er rolig :)

Jeg ville lagt om turene og sett om det hjalp. du beskrev at da dere kjørte ett sted og hun fikk løpe løs var hun seg selv. Det kan tyde på at turene dere tar hun med på hjemme er ubehagelige, av en eller annen grunn. ENten at de er for lange(at det kan være noe fysisk galt med henne og) eller at type tur ikke er noe hun er konfortabel med, enten at dte kan ha med underlag å gjøre eller at dere faktisk jogger... 

Det er jo mange forskjellige måter å gå tur på. Noen går mer tur for sin egen del og har ikkja på slep der den hele tiden skal følge eierens tempo og ønsker. Noen går tur der hunden er i fokus der den får god tid på seg til å snuse, lese avisa og kose seg. Så jeg ville prøvd å analysere litt  hvilke turer som funker og hva som ikke funker. Antageligvis har hun nå laget seg ett lært mønster på at noen av turene dere går hjemmefra ikke er noe behagelige og at hun da stopper opp uansett hva dere skal. Så for å bryte det mønsteret ville jeg kun gått korte turer med henne løs en periode, der hun styrer tempo og alt, og se om det klarer å snu om på at hun forbinder tur med noe demotiverende.

Hunder kan såklart synes at området dere går i osv er kjedelig, men jeg tror at ofte det ligger en annen grunn i bunn,dersom hunden er demotivert for å gå tur. Det kan være alt fra at noe i miljøet der dere går er ubehagelig/skummelt, måten turene gåes på, underlag etc eller nå varmen.

Men alt kan jo ha noe med klimaet å gjøre og, at hun må vende seg til varmen. Men jeg ville uansett tatt hensyn til at hun ikke vil. For det er garantert en god grunn til at hun ikke vil på tur, greia blir bare å finne ut hva grunnen er:)

Sikker på at hun er frisk og ikke har vondt noe sted?

Vi kan jo ikke ha henne løs, det er jo båndtvang! :-) Men hun går alltid i lang line med sele på. De fleste turene går i skog og mark, evt langs grusvei men da går hun jo grøfta - ikke på asfalt. Hun hun går stort sett alltid med slakk i lina - vi følger hennes tempo mest mulig og hun er grei og tilpasser seg når vi snakker til henne - uten å måtte stramme lina. De eneste gangene lina er stram er når jeg må trekke henne med meg fordi det er fullstendig stans og ingen tegn til bevegelse fremover i nærmeste fremtid og hun ignorerer at jeg ber henne komme.

Jeg tror kanskje varmen er et punkt, i tillegg til at det er mulig at kjæresten min har mast litt mye på henne for å få opp tempoet. Vi prøver å ha turer på hennes premisser, men hun virker litt lei av turene rundt her. Kanskje ikke så mange andre hunder som legger igjen spennende ting å lukte på. Hun nekter også stort sett å tisse og bæsje på stiene i skogen. Det må bare gjøres i grøfta langs grusvei eller traktorsti. Merkelige lille dyret...

Vi prøver nok å ta flere turer på nye steder for da var hun helt annerledes og med mye mer driv og entusiasme. Jeg vil også prøve å legge de fleste turene forbi bekker eller vann så  hun kan drikke og avkjøle seg underveis. Hun digger å løpe rundt i vann!

Som fersk hundeeier får man liksom inntrykk av at alle hunder bare lever for å gå tur. Men vår er fornøyd så lenge vi er hjemme og i nærheten og hun kan rusle rundt i hagen eller ligge å sove med oss i nærheten. En grunn til at vi trekker henne med på tur er at hun må bevege seg litt før hun får igang magen og driter. Det gjør hun aldri hjemme. Jeg lurer også på om det kan være litt ubehag i magen hennes hvis hun har gått lenge uten å drite og at hun derfor ikke har lyst til å bevege seg. Når hun har ruslet noen km og får ut dritten blir det alltid mer futt.

Uansett interessant med andres erfaringer.

Hei!

Eurasiere er generelt rolige hunder uten det helt store aktivitetsbehovet, men hvis man har en aktiv livvstil med dem så tror jeg egentlig de er med på det meste. Så litt merkelig hvis dette har skjedd så brått. Min egen frøken ser virkelig ikke poenget med å jogge, så det har vi gitt opp for lengst, men er ellers med på det meste av lange turer i skog og mark! Hun sover også MYE i løpet av dagen, stort sett mesterparten av tiden når vi er inne :)

Vår reagerer i alle fall på varmen, hun blir generelt mer slapp og daff og fortere sliten når hun synes det er varmt, og dermed pleier vi som regel å legge opp de lengre turene enten tidlig på morgenen eller på kveldene når det er litt kjøligere i lufta. På denne måten blir det litt mer "futt" i henne og alle får mer ut av turen :)

Er det lenge siden hun har hatt løpetid da? Har hørt at tisper med innbildt svangerskap ofte ikke er spesielt interesserte i å forlate huset for lenge av gangen, og at de ofte ligger og sturer og sover mye mer enn normalt. Kan jo være en hormonell fase hun er i akkurat nå?

Kjenner meg igjen i det du skriver. Min tispe hadde en periode fra ca 2mnd før andre løpetid og til nå i slutten av løpetida at hun var kjeeeempetreig på tur. Nå siste par ukene har hun fått mer opp piffen igjen. Hun er nå 19mnd så i hennes tilfelle var det nok løpetid og hormoner. Er glad for at hun er mer "våken" igjen for å si det sånn, ble korte turer med lite futt. Følte liksom at jeg måtte "tvinge" henne ut på tur, og det er ikke så gøy, er mye bedre å se gleden i øynene deres på tur og glade haler som sier "gøy gøy gøy" :)

om dette er noe som vedvarer bør vet være neste stoppested. (syns det hørtes alt for kjent ut.)

Det kan være at underlaget er feil, at turterenget er for kjedelig, at det er hunder/annet hunden opplever som truende på veien som den støter på hver gang.

Kanskje dere har vært for strenge i gå i bånd opplæringen? Hunden gidder ikke fordi alt er på deres premisser?

Hvis hun hadde vært like treg alltid så hadde jeg nok gått til vet ja. Men når vi var på tur på et nytt sted så var hun jo seg selv igjen. Så det virker som om det er motivasjonen som svikter....

Rora:

Hvis hun hadde vært like treg alltid så hadde jeg nok gått til vet ja. Men når vi var på tur på et nytt sted så var hun jo seg selv igjen. Så det virker som om det er motivasjonen som svikter....

Jag tycker det kunde vara bra att kontrollera med veterinär att hunden mår bra. Är man på ett nytt ställe kan det hända att det är så mycket intressant att snusa på och titta på att hunden glömmer att det gör ont för en stund.

Rora:

Vi kan jo ikke ha henne løs, det er jo båndtvang! :-) Men hun går alltid i lang line med sele på. De fleste turene går i skog og mark, evt langs grusvei men da går hun jo grøfta - ikke på asfalt. Hun hun går stort sett alltid med slakk i lina - vi følger hennes tempo mest mulig og hun er grei og tilpasser seg når vi snakker til henne - uten å måtte stramme lina. De eneste gangene lina er stram er når jeg må trekke henne med meg fordi det er fullstendig stans og ingen tegn til bevegelse fremover i nærmeste fremtid og hun ignorerer at jeg ber henne komme.

Jeg tror kanskje varmen er et punkt, i tillegg til at det er mulig at kjæresten min har mast litt mye på henne for å få opp tempoet. Vi prøver å ha turer på hennes premisser, men hun virker litt lei av turene rundt her. Kanskje ikke så mange andre hunder som legger igjen spennende ting å lukte på. Hun nekter også stort sett å tisse og bæsje på stiene i skogen. Det må bare gjøres i grøfta langs grusvei eller traktorsti. Merkelige lille dyret...

Vi prøver nok å ta flere turer på nye steder for da var hun helt annerledes og med mye mer driv og entusiasme. Jeg vil også prøve å legge de fleste turene forbi bekker eller vann så  hun kan drikke og avkjøle seg underveis. Hun digger å løpe rundt i vann!

Som fersk hundeeier får man liksom inntrykk av at alle hunder bare lever for å gå tur. Men vår er fornøyd så lenge vi er hjemme og i nærheten og hun kan rusle rundt i hagen eller ligge å sove med oss i nærheten. En grunn til at vi trekker henne med på tur er at hun må bevege seg litt før hun får igang magen og driter. Det gjør hun aldri hjemme. Jeg lurer også på om det kan være litt ubehag i magen hennes hvis hun har gått lenge uten å drite og at hun derfor ikke har lyst til å bevege seg. Når hun har ruslet noen km og får ut dritten blir det alltid mer futt.

Uansett interessant med andres erfaringer.

Det er sandt som du seier, men bur ikke dere på småbruk, syntes jeg leste det. Dere har da sansynligvis en god del inn og utmark som hører til gården. Muligens noe dere forpakter også??

På egen eigendom er det ikke påtvunget båndtvang. Kan jo ha noen rolige turer på inn og utmark med henne laus. Og legge inn noen kjekke ting som lek osv i korte inntervaller.

En annen ting har dere lært henne sporsøk? Det er noe dei aller fleste hunder synes er kjempe kjekt. Du kan jo lære dei til å søke etter hva som helst. Jeg lærte min først å søke etter meg og min mann, tennisballen og godbiter. Han digger det. Holder nå på å lære inn søk etter kantareller. Er jo genialt om man kan bruke hunden til å finne mere av skogens gull! Dei blir godt slitne både kropp og sinn av søk. Og det er en kjekk avveksling for hunden.

Da kan jo f.eks din jogge glade mann, jogge ut i marka å legge ut sporet, jogge tilbake eller være rosinen i pølsa i slutten av sporet. Så får både han og hunden forandring.

Lykke til!

Vi har nok et mikrobruk. 20 mål - og av de er 4 mål skog - og der går hun jo løs - så lenge det ikke er i nærheten av løpetid og jeg følger med på henne. Vi drømmer om å få gjerdet inn hele eiendommen for da hadde hun hatt god lekeplass! Men det er liksom ikke stor nok plass til skikkelig tur - bare hundre meter i hver retning liksom....

Men jeg har tenkt igjennom hva hun prøver å si og jeg lurer på om det kan ha noe med

1.  "jogging er dødskjedelig!"

2. "Kuer er livsfarlige!"

Fordi kuene har jo sluppet ut igjen. Det er ungdyr som står like ved oss og de løper og hopper og kommer nysgjerrig til gjerdet når vi går forbi. Og rora tror at hun døøøør! Hun smatt bort til gjerdet en gang for ca et år siden og da fikk hun støt - på oksegjerdet. Det smalt greit og er nok det vondeste hun har opplevd noensinne.

Hun var fokusert på kuene idet det smalt - så hun gir dem alt ansvar og all skyld for den smerten og hun aner ikke når de vil gjøre det mot henne igjen.

Vi har ikke gjort noe stort nummer ut av det. Forbi må vi og vi prøver å være rolige og avslappede og oppmuntrende. Men hun vet bedre enn oss hvor stor risiko det er å gå forbi så hun hater de meterne.

Det gikk greiere på slutten av året i fjor, men nå har kuene dukket opp igjen og er skumlere en noensinne. Så det kan jo legge en demper på turgleden. Vi merker ingen tegn på at hun ikke er frisk iallefall. Hun er ikke så tapper til å skjule smerter og ubehag. I starten på løpetida synes hun fryktelig synd på seg selv og vil bare sitte og koooose og få trøst. Hun hadde løpetid i april. Merker ingen andre tegn til innbilt svangerskap, men har jo ingen erfaring med det. Nå var vi på tur et annet sted to dager på rad og da var hun 100% seg selv igjen og travet i vei i skogen i en times tid. I går svømte og lekte hun i vannet til og med og alt var bare kjempegøy.

Jeg tror vi rett og slett har fått en voksen, rolig og avbalansert hund som elsker å være hjemme i hagen og ikke er understimulert eller stressa - slik man kan føle nærmest er normalen blandt hunder. I tillegg til at hun synes noen turer kan være skumle eller kjedelige. Så vi kutter ut rene joggeturer og lar henne bestemme tempoet. Snart er det uansett for varmt for meg også å jogge - iallefall på dagen. Så utrolig deilig vær med lange lyse kvelder der man kan gå turer i skogen.

Jeg synes turen burde gå til veterinæren. Heller fjorten ganger for mye enn en for lite.

Jeg hadde også tatt meg en tur til veterinæren - som Bergljot sier er det mye bedre å dra for ofte enn å droppe det den ene gangen det faktisk er noe alvorlig. Jeg har omtrent vært stamkunde hos veterinæren, både pga at Akila var mye syk (allergi, mageproblemer, hudproblemer, UVI), men også fordi man blir litt hønemor etter hvert, og da synes jeg det er så mye bedre å betale for det konsultasjonen koster, bare for å få vite at det ikke er noe farlig.

Har du prøvd kindereggøvelsen med kuene? Det er ikke noe gått for henne å måtte gå forbi noe hun er livredd hver dag, og hvis hun virkelig er skikkelig redd, da kan det hende at hun assosierer det å gå tur med noe innmari skummelt.

klompen:På egen eigendom er det ikke påtvunget båndtvang.

Jo, det er det!

Som andre her sier:  Veterinæren først. 

I tillegg hadde jeg nok prøvd å erstatte turen en dag eller to i uka med andre aktiviteter, som spor, innlæring av lydighetsøvelser/triks eller konsentrasjonsoppgaver.  Lekt med hunden og gjort andre ting enn bare å løpe langs veien.

Takker for alle råd, men er mindre bekymret nå enn før faktisk. Er vanligvis nokså hønemor selv. Men har tenkt litt og sett på hunden og tror ikke vi trenger veterinær faktisk.

Var på tur ut fra gården vår igjen nå - i solsteken - for at hun skal få gjort fra seg før hun blir alene noen timer. Lot henne gjøre alt i sitt tempo og stresset henne ikke. Vi har en hund som gir masse demping ved stress, press og mas og noen ganger undervuderer vi hva hun oppfatter som press. Men dempende signaler betyr jo å titte alle andre steder, snuse, gjespe, slikke seg rundt munnen, være umulig å få kontakt med osv. Typisk det hun har gjort når vi har skullet ut på tur når jeg tenker meg om - særlig det punktet om å være håpløs å få kontakt med og være veldig unnvikende og uinnteressert.

Så idag løsnet det så snart hun hadde fått gå veeelig rolig ned til veien og snust masse på turen. Så travet hun fornøyd i vei, til tross for varmen. Jeg må ta i for å gå like raskt som henne, men når jeg slo over i rolig jogg, så bremser hun, ser bebreidende på meg og stanser nesten helt opp - som for å si at " hvis du skal jogge kan du jogge alene!". Hun har ikke en cm konkurranseinnstinkt iallefall! Hun vil gå foran, i sitt tempo uten stress og mas og da holder hun god fart og snuser på masse og er happy og seg selv.

Så nå skal jeg gå mest mulig turer som ikke går forbi kuene, og variere mer, og passe på å iallefall krysse veien når vi skal forbi kuene. Jeg har liksom ikke villet gjøre noe spesielt forbi dem siden det bare er tøys, men hun er som dere skjønner ganske flink til å oppdra oss til å få det slik hun vil.

Hundetrenere av "den gamle skolen" vil sikkert kalt henne fryktelig bortsjemt. Men jeg synes det er fint at hun forteller oss hva hun vil så godt hun kan. Til gjengjeld prøver hun jo å forstå meg og er utrolig samarbeidsvillig og lydig på de tingene som er viktigere for meg enn for henne. Hun er virkelig ikke noen problemhund selv om vi hører på henne på noen områder.

klompen:

 

 

 

Det er sandt som du seier, men bur ikke dere på småbruk, syntes jeg leste det. Dere har da sansynligvis en god del inn og utmark som hører til gården. Muligens noe dere forpakter også??

På egen eigendom er det ikke påtvunget båndtvang. Kan jo ha noen rolige turer på inn og utmark med henne laus. Og legge inn noen kjekke ting som lek osv i korte inntervaller.

Haha, det hadde vært deilig det, om man bare kunne kjøpt seg noen mål skog og sluppet bikkjene løs der i båndtvangstida. Dessverre er det ikke helt slik det funker. Uansett hvem som eier  hva så SKAL hunden være inngjerdet eller i bånd i båndtvangstida.

Vi hadde samojed som NEKTA å bli med på tur. Han kunne godt bli med ut, men da kun i LAAAAANGSOMT tempo.....veldig langsomt...

Så han boikotta alle forsøk på løpe-og trekkturer sammen med huskyene.....

Nå i det siste har hunden altså vært langsommere på tur, og generelt ikke like ivrig på langturer - det er ikke rett og slett grunnet varmen? Hunden har tross alt mye pels, og kan ta litt tid å tilvenne seg sommervarmen som plutselig (iallefall her) er kommet de siste ukene.

Her er hunden også mye flinkere til å gå bare vi er kommet over en viss avstand fra hjemmet, eller kjører et helt annet sted for å gå tur. Veldig opptatt av snusing eller markering nærme sitt eget hjem - det er ikke like interessant når vi er utenfor rekkevidde av hans hjem, og dermed går bedre. Ingen ting i veien med hunden av den grunn, og går gjerne mil på turer så lenge han får pause og det ikke er i den verste varmen.

Noen hunder tror jeg bare ER veldig bedagelig anlagt av seg, uten et der er en "grunn" bak. Akkurat som hos tobente. Noen liker å gå 5 mil på ski og sykle 5 mil hver dag, andre vil helst sitte under ullpleddet og drikke te. Uten at det ene er mer moralsk enn det andre eller mer riktig enn det andre. Vi bare ER ulike.