Jeg vet at hannhunder som har tendens til usikkerhet/lavt mot kan få forsterket usikkerheten sin etter at de er kastrert.

Men jeg lurer på.... gjelder dette tisper også? Jeg leste en plass at etter kastrasjon ville tisper få økt testosteron produksjon. Testosteron er jo det hannenne får mindre av etter at de er kastrert og som kan gjøre dem litt mer pysete.  Så egentlig skulle en tro at usikre tisper ville bli litt tøffere etter en kastrasjon?

Noen som kan noe om temaet?

Mi ble kastrert for noen år tilbake. Det var lite endring i adferd, men om noe så ble hun mer leken og litt mer stabil i humøret. Min er en nervøs hund av natur og startet livet i et dårlig hjem, men hun er blitt tryggere hvert år jeg har hatt henne. Det året hun ble kastrert ble hun også tryggere, men om det var resultat av alder, trening, kastreringen eller en kombinasjon er usikkert. Eneste jeg kan si sikkert er at hun ble litt mer valpete, og mer stabil i humøret. 

Jeg vil tro at de fleste tisper vil bli litt jevnere i humøret, vi vet jo alle hva pms er :P Men hvorvidt de blir tryggere er jeg ikke så sikker på. Mindre østrogen og mer testosteron i forholdet gjør kanskje at man blir litt tøffere. Men jeg har mine tvil om at det kan forandre så veldig på problemer med usikkerhet. Med mindre usikkerheten da er relatert til syklusen og hormonsvingninger :) Noe det sikkert er for mange, hormoner er noe skikkelig herk iblant.

Dette var interessant! Jeg har en kastrert tispe, og hun er mer stabil i humøret (hun var mye plaget med innbildt svangerskap deluxe.....type sinna/ressursforsvar x100), MEN hun er mye mer utagerende mot hunder. Så kanskje hun har blitt tøffere og vil bølle mer med andre hunder. For hun var ikke usikker før kastreringen akkurat.
Annen endring i atferd er vel at hun har blitt, tja ikke akkurat roligere, men mer rolig når hun først er rolig. :P Altså veldig på topp når hun er gira, og veeldig rolig når hun slapper av.

Nja:) Det er nok flere hormoner og større forskjeller ute og går enn at det skulle virke sånn.

Tror nok hanner har en relativt mye større andel "mannlige" hormoner, enn tisper?

Så det fører til tap av noe hormonproduksjon. Felles for begge kjønn er at det kan føre til vektøking. Men ikke trenger gjøre det. Og at de kan få en ustyrtelig pelsvekst. Det tror jeg kanskje kan bli værre hos tisper enn hos hanner.

Problemer med blære og kanskje også tarmfunksjonen etterpå tror jeg også er vanligere hos tisper enn hanner. Fordi inngrepet er større. Og risikoen for arrvev etc. blir større ved en større operasjon.

Så må man kastrere en tispe pga innbilt med negativ inflytelse skyldes det igjen ofte at hormonene ikke er helt i velbalanse. Og resultetet er oftest at det gavner hormonbalansen å gjøre det.

Hos noen tisper er innbildt også noe som kan gi "hormonell" livmorbetennelse (i motsetning til akutte) og det er jo en grunn til å ev. gjøre det.

Så for mange raser har avlen klusset så mye med hormonene at det kan bli en følge av avlen.

Mens det på sunne friske hunder sjeldent er noe behov.

mi ble kastrert for litt over 1 år siden.Har ikke merket noen endring på hun i det hele tatt.Men,merket ingen humør svigninger osv før/etter løpetid eller da;)

Nå har jeg akkurat "spasert" ut av et Webinar med Gry Løberg om kastrering av hund, og kastrering av tisper øker aggresjon- både mot andre hunder og mot eier- så en fryktaggressiv tispe kan bli mye verre. Kan ikke huske om hun sa noe om angst/usikkerhet (hjelpes, for en gullfiskhjerne jeg har...).

men_kjære_deg...:

Nå har jeg akkurat "spasert" ut av et Webinar med Gry Løberg om kastrering av hund, og kastrering av tisper øker aggresjon- både mot andre hunder og mot eier- så en fryktaggressiv tispe kan bli mye verre. Kan ikke huske om hun sa noe om angst/usikkerhet (hjelpes, for en gullfiskhjerne jeg har...).

Var det bra webinaret? Skal 5/6. 
Og huff, håper det er bare justeringene i hormonene på Gaia, 2 mnd siden kastrering og hun er blitt ei megge mot andre hunder til tider. Går bra når hun har gått tur ei stund, men stoppe å hilse er bare å glemme, da er det hoppe rett på. Faktisk glefsa etter meg og for første gang, under kloklipp da men likevel. Merker stor forandring. Håper det kun er overgang. 

Nemi-XX:

 

men_kjære_deg...:

 

Nå har jeg akkurat "spasert" ut av et Webinar med Gry Løberg om kastrering av hund, og kastrering av tisper øker* aggresjon- både mot andre hunder og mot eier- så en fryktaggressiv tispe kan bli mye verre. Kan ikke huske om hun sa noe om angst/usikkerhet (hjelpes, for en gullfiskhjerne jeg har...).

 

 

Var det bra webinaret? Skal 5/6. 
Og huff, håper det er bare justeringene i hormonene på Gaia, 2 mnd siden kastrering og hun er blitt ei megge mot andre hunder til tider. Går bra når hun har gått tur ei stund, men stoppe å hilse er bare å glemme, da er det hoppe rett på. Faktisk glefsa etter meg og for første gang, under kloklipp da men likevel. Merker stor forandring. Håper det kun er overgang.

*Øker forekomsten av- skulle det stå. Sukk, formulerer meg som en gullfisk og :P

Det kan visstnok ta litt tid (opptil 3 mnd. mon tro? )  før hormonene stabiliseres, så det du opplever kan være en overgang :)

Det interessante var å se hva som påvirkes hos tisper óg, og at læring overkjører evt. virkning av kastrasjon i det lange løp. Så læring er oftest problemet (ikke hormonell adferd), aggressiv adferd er selvforsterkende i høyeste grad.

For ikke å snakke om at det eneste positive (om det nå er det) ved kastrering av hannhund er en klar minskning av seksuelt motivert atferd. Resten av aspektet (om det påvirkes) påvirkes kun negativt (frykt, aggresjon o.l).

Men det skal du få høre selv :P Ja det var bra, veldig tankevekkende! (Tatt i betraktning av at jeg glemte bort hele greia og kom ikke på det før det var gått 25 min...)    Men jeg tror jeg fikk med meg alt om hund ja.

Flott :) Gleder meg til å lære mer om emnet, er ikke bekymret ennå, hun er jo ikke voksen heller så, er nok mye rart som raser rundt i kroppen der ;)

Min ble mindre offensiv i forhold til andre hunder etterpå, gir tilsynelatende mer blaffen, velger (oftere) heller å gå unna enn å svare, liksom... Men hun var jo som du (Hera Hiromi)vet veldig plaget pga hormonforstyrrelsene før kastrering. 
Jeg snakket med Camilla på Hinna Dyreklinikk om dette, hun holder på med videreutdannelse i atferd ved et universitet i England.  Jeg mener å huske hun sa at de kunne bli mere usikre etter kastrering? Ta en prat med henne, kanskje? Jeg følte jo at det var det som skjedde med min, men det ikke er veldig tydelig og jeg er fortsatt ikke sikker på hva endringen egentlig består i. Hun er så "oppdragelsesstyrt" at det strengt tatt ikke er så lett å tolke. 

Hun fikk også betydelig mindre pels i stedet for mere. Det skjer også. 

så er det bra at noen tar opp de mulige negative sidene også.

De vi eiere får vite er jo ofte risikoen ved narkose og ved en stor operasjon. Og lite om hvilke forskjellige endringer som kan komme av. Som i forhold til gemyttet.

Nå var begge mine godt voksne da de ble kastrert og personligheten var nok temmelig satt. Så ingen negative følger der. På gemyttet. Men så hadde vel ingen av de særlig kort lunte fra før av:)

På hannhunder anbefaler vel noen å gjøre dette før kjønnsmodningen er over. Og disse tidligkastrerte hannene blir jo liksom ikke hanner:) mens senere kastrering på hannhunder sjeldent fjerner "problemene" medmindre de er en direkte følge av hormonnivået.

En bekjent kastrerte sin tispe ettersom hun var plaget med innbilt svangerskap, og hun har gått fra å være en trivelig og omgjengelig hund til å bli et utagerende bjeffemonster.

Jeg har kastrert begge de to tispene jeg har hatt så langt og det var ingen adferdsendring i negativ forstand. Vi oppnådde det vi ønsket; at hunden skulle slippe voldsomme hormonsvingninger og plager med innbilt svangerskap. 

En ting jeg lurer på er hvor "de" tar denne informasjonen fra? Er det gjort noen ordentlige undersøkelser på området adferdsendringer etter kastrasjon, eller er det personlige meninger.
For utifra det jeg kan se mener folk det som passer best til holdningen de har til kastrasjon. Altså folk som mener det er galt sier at det gjør hunder mer usikre og utagerende. Mens de som er for kastrasjon sier at hunder blir tryggere og gladere. Hvor er vitenskapen bak utsagnene?
Jeg bor et sted hvor kastrasjon er vanligere enn i Norge, og jeg har aldri hørt noen negative erfaringer om adferdsendringer. Tvertimot har jeg bare hørt om fornøyde eiere med gladere hunder.
Jeg føler det er et problem som går igjen i hundeverdenen. Mangel på skikkelige undersøkelser, og personlige erfaringer fremstilt som fakta. Noe som gjør meg skeptisk (til begge sider av saken) siden vi alle vet at personlige erfaringer er farget av personlige meninger og fordommer...

pokoli:

En ting jeg lurer på er hvor "de" tar denne informasjonen fra? Er det gjort noen ordentlige undersøkelser på området adferdsendringer etter kastrasjon, eller er det personlige meninger.
For utifra det jeg kan se mener folk det som passer best til holdningen de har til kastrasjon. Altså folk som mener det er galt sier at det gjør hunder mer usikre og utagerende. Mens de som er for kastrasjon sier at hunder blir tryggere og gladere. Hvor er vitenskapen bak utsagnene?
Jeg bor et sted hvor kastrasjon er vanligere enn i Norge, og jeg har aldri hørt noen negative erfaringer om adferdsendringer. Tvertimot har jeg bare hørt om fornøyde eiere med gladere hunder.
Jeg føler det er et problem som går igjen i hundeverdenen. Mangel på skikkelige undersøkelser, og personlige erfaringer fremstilt som fakta. Noe som gjør meg skeptisk (til begge sider av saken) siden vi alle vet at personlige erfaringer er farget av personlige meninger og fordommer...

yurij:

. Jeg har alltid syntes kastrering var ok helt til jeg fikk hjem en gammel kastrat selv. Han er som tatt ut av all skremselspropaganda. Så mitt syn på kastrering av hanner har snudd helt med erfaringen.

Problemet med personlig erfaring er at det ikke representerer sannheten generelt. Kanskje var han et ekstremt sjeldent tilfelle, eller ville hatt problemer uansett. Eller kanskje mine positive erfaringer bare har vært flaks og tilfeldigheter. Hvem vet? Derfor irriterer jeg meg når så mye "fakta" i hundeverdenen er basert på meninger framfor seriøse undersøkelser. Jeg stiller meg positiv til kastrering pga mine erfaringer, men det er jo irrelevant så lenge det bare er mine observasjoner, ikke en skikkelig, objektiv undersøkelse...

pokoli:

En ting jeg lurer på er hvor "de" tar denne informasjonen fra? Er det gjort noen ordentlige undersøkelser på området adferdsendringer etter kastrasjon, eller er det personlige meninger.
For utifra det jeg kan se mener folk det som passer best til holdningen de har til kastrasjon. Altså folk som mener det er galt sier at det gjør hunder mer usikre og utagerende. Mens de som er for kastrasjon sier at hunder blir tryggere og gladere. Hvor er vitenskapen bak utsagnene?
Jeg bor et sted hvor kastrasjon er vanligere enn i Norge, og jeg har aldri hørt noen negative erfaringer om adferdsendringer. Tvertimot har jeg bare hørt om fornøyde eiere med gladere hunder.
Jeg føler det er et problem som går igjen i hundeverdenen. Mangel på skikkelige undersøkelser, og personlige erfaringer fremstilt som fakta. Noe som gjør meg skeptisk (til begge sider av saken) siden vi alle vet at personlige erfaringer er farget av personlige meninger og fordommer...

pokoli:

Derfor irriterer jeg meg når så mye "fakta" i hundeverdenen er basert på meninger framfor seriøse undersøkelser.

Helt enig. Sånn som denne "30% av tisper får jurkreft", eller hva det nå er. På bakgrunn av dette fullstendig uinteressante tallet anbefaler min veterinær at alle tisper kastreres før sin første løpetid. Men nå er det vel ingen som har hund av rasen "gjennomsnitt", og ingen sier noe om at tallene varierer voldsomt fra rase til rase (f.eks. er jurkreftrisikoen bare 12% for Cavalier). Ikke nevner man et ord om at kastrering reduserer den beskyttende effekten østrogen har på hjertet heller, og at det for en rase som i utgangspunktet er utsatt for hjerteproblemer vil være svært uheldig å kastrere.

pokoli:

yurij:

. Jeg har alltid syntes kastrering var ok helt til jeg fikk hjem en gammel kastrat selv. Han er som tatt ut av all skremselspropaganda. Så mitt syn på kastrering av hanner har snudd helt med erfaringen.

Problemet med personlig erfaring er at det ikke representerer sannheten generelt. Kanskje var han et ekstremt sjeldent tilfelle, eller ville hatt problemer uansett. Eller kanskje mine positive erfaringer bare har vært flaks og tilfeldigheter. Hvem vet? Derfor irriterer jeg meg når så mye "fakta" i hundeverdenen er basert på meninger framfor seriøse undersøkelser. Jeg stiller meg positiv til kastrering pga mine erfaringer, men det er jo irrelevant så lenge det bare er mine observasjoner, ikke en skikkelig, objektiv undersøkelse...

Joda,men at kastrering ihvertfall ikke hjelper slike hunder trenger man ikke statistisk sentralbyrå for å se.  Dette er sakset fra en undersøkelse på menn

: "Når menn produserer lite testosteron påvirker det også hans kognitive evner. Han gjør det dårligere på jobben, han kan mistenke kona for å ha andre forhold fordi han selv ikke får det til, og så setter han seg i sofaen med fjernkontrollen. I tillegg øker han risikoen for å få hjerte- og karsykdom, diabetes og skadelig bukfett"...

Red: her stod det også at lavt testosteron nivå gir dårligere pågangsmot og selvbilde...

yurij:

 

pokoli:

 

 

yurij:

 

. Jeg har alltid syntes kastrering var ok helt til jeg fikk hjem en gammel kastrat selv. Han er som tatt ut av all skremselspropaganda. Så mitt syn på kastrering av hanner har snudd helt med erfaringen.

Problemet med personlig erfaring er at det ikke representerer sannheten generelt. Kanskje var han et ekstremt sjeldent tilfelle, eller ville hatt problemer uansett. Eller kanskje mine positive erfaringer bare har vært flaks og tilfeldigheter. Hvem vet? Derfor irriterer jeg meg når så mye "fakta" i hundeverdenen er basert på meninger framfor seriøse undersøkelser. Jeg stiller meg positiv til kastrering pga mine erfaringer, men det er jo irrelevant så lenge det bare er mine observasjoner, ikke en skikkelig, objektiv undersøkelse...

 

 

Joda,men at kastrering ihvertfall ikke hjelper slike hunder trenger man ikke statistisk sentralbyrå for å se.  Dette er sakset fra en undersøkelse på menn

: "Når menn produserer lite testosteron påvirker det også hans kognitive evner. Han gjør det dårligere på jobben, han kan mistenke kona for å ha andre forhold fordi han selv ikke får det til, og så setter han seg i sofaen med fjernkontrollen. I tillegg øker han risikoen for å få hjerte- og karsykdom, diabetes og skadelig bukfett"...

Så kommer det veldig an på om det er en seriøs vitenskapelig undersøkelse det er sakset fra også da. Mange undersøkelser, spesielt de man gjerne finner i media er ufullstendige, mangelfulle eller rett og slett bare teorier som ikke er testet ferdig ennå.
I tillegg er det stor forskjell på det kognitive nivået til mennesker og hunder i utgangspunktet. De drives av ulike motivasjoner og har ulike mål og forventninger til livet. En menneskemann vil sannsynligvis føler seg som "mindre av en mann", noe som ikke betyr spesielt mye i hundens verden troligen siden de ikke har de samme sosiale forventningene eller følelsespekter osv..
Dessuten så kan vi ikke påstå hverken at det hjelper eller ikke hjelper utifra det vi (i denne diskusjonen) vet på dette tidspunkt. Det er poenget mitt. Vi vet ikke. Vi har bare personlige erfaringer å gå ut ifra, og de er så ulike som de kan få blitt. Kanskje har det ingenting å si hverken fra eller til på adferden. Spesielt for tisper.
Jeg kan jo si at jeg kjenner damer som er "kastrert" og som hverken er blitt mer eller mindre vennlige i ettertid. Men det er tvilsomt at denne erfaringen oversettes bra til tisper...

pokoli:

En ting jeg lurer på er hvor "de" tar denne informasjonen fra? Er det gjort noen ordentlige undersøkelser på området adferdsendringer etter kastrasjon, eller er det personlige meninger.
For utifra det jeg kan se mener folk det som passer best til holdningen de har til kastrasjon. Altså folk som mener det er galt sier at det gjør hunder mer usikre og utagerende. Mens de som er for kastrasjon sier at hunder blir tryggere og gladere. Hvor er vitenskapen bak utsagnene?
Jeg bor et sted hvor kastrasjon er vanligere enn i Norge, og jeg har aldri hørt noen negative erfaringer om adferdsendringer. Tvertimot har jeg bare hørt om fornøyde eiere med gladere hunder.
Jeg føler det er et problem som går igjen i hundeverdenen. Mangel på skikkelige undersøkelser, og personlige erfaringer fremstilt som fakta. Noe som gjør meg skeptisk (til begge sider av saken) siden vi alle vet at personlige erfaringer er farget av personlige meninger og fordommer...

Det jeg f.eks stusser over er at alle de førerhundene som er kastrert, ikke ser ut til å ha noen som helst negative bivirkninger adferdsmessig. De blir ikke fryktaggressive eller usikre. Hvorfor ikke? Jeg er klar over at de er nøye utvalgt, men om en kjent direkte bivirkning av kastraksjon var usikkerhet og større tendens til aggresjon så burde man vel konstatert det på et såpass stort utvalg som førerhundene? 

yurij:

 

 Dette er sakset fra en undersøkelse på menn

: "Når menn produserer lite testosteron påvirker det også hans kognitive evner. Han gjør det dårligere på jobben, han kan mistenke kona for å ha andre forhold fordi han selv ikke får det til, og så setter han seg i sofaen med fjernkontrollen. I tillegg øker han risikoen for å få hjerte- og karsykdom, diabetes og skadelig bukfett"...

Red: her stod det også at lavt testosteron nivå gir dårligere pågangsmot og selvbilde...

Jeg tror førerhundene kastreres så tidlig at det er derfor:)

Dette er også det vanlige i enkelte land hvor man kastrerer mer rutinemessig enn hos oss.

Og tidlig betyr før de er kjønnsmodne. Tror det er vanlig med helt ned til 5-6 mnd. alderen.

Mulig jeg husker feil? men tror de norske førerhundene kastreres før fylte 9 mnd i hvertfall.

Som i rundt 7-8 mnd. alderen for en Labrador. Elller var det 6-7:)

Etter det har det visstnok ikke samme effekten.

Og jeg opplever det som nokså feil veg å gå i avlen, når man nærmest rutinemessig må kastrere tisper som ikke skal i avl. For å unngå ev. livmorbetennelser.

En eller annen svensk undersøkelse som jeg tror er av de seriøse vet.faglige har tatt for seg økningen av forekomstene av livmorbet. de senere årene kontra tidligere. Og det var store tallforskjeller.

Så at man må fordi er bare her og nå. Og så er det viktig å kartlegge hvorfor (for det er ikke normalt) og endre årsakene i avlen. I stedet.

pokoli:

 

yurij:

 

. Jeg har alltid syntes kastrering var ok helt til jeg fikk hjem en gammel kastrat selv. Han er som tatt ut av all skremselspropaganda. Så mitt syn på kastrering av hanner har snudd helt med erfaringen.

 

Problemet med personlig erfaring er at det ikke representerer sannheten generelt. Kanskje var han et ekstremt sjeldent tilfelle, eller ville hatt problemer uansett. Eller kanskje mine positive erfaringer bare har vært flaks og tilfeldigheter. Hvem vet? Derfor irriterer jeg meg når så mye "fakta" i hundeverdenen er basert på meninger framfor seriøse undersøkelser. Jeg stiller meg positiv til kastrering pga mine erfaringer, men det er jo irrelevant så lenge det bare er mine observasjoner, ikke en skikkelig, objektiv undersøkelse...

Alt hva Løberg presenterte i går kveld er det gjort undersøkelser på- til dels svært store og omfattende. Eneste som muligens ikke kunne være relevant, var at den amerikanske rasepopulasjonen kan være forskjellige fra den europeiske.

Hun skulle prøve å komme med en liste over undersøkelsene/litteratur senere i sommer.

Så det er overhodet ikke tatt ut av luften, og det er meget omfattende.

men_kjære_deg...:

 

 

Alt hva Løberg presenterte i går kveld er det gjort undersøkelser på- til dels svært store og omfattende. Eneste som muligens ikke kunne være relevant, var at den amerikanske rasepopulasjonen kan være forskjellige fra den europeiske.

Hun skulle prøve å komme med en liste over undersøkelsene/litteratur senere i sommer.

Så det er overhodet ikke tatt ut av luften, og det er meget omfattende.

Jeg regnet ikke med at det var tatt fra luften egentlig, jeg har stor respekt for Løberg. Men jeg skulle gjerne ha sett på disse undersøkelsene selv. Kun fordi jeg har merket et gjennomgående problem i hundemiljøer med at meninger brukes som fakta mens den seriøse vitenskapen mangler. Interessant emne da!