Baba:

 

Pølsetante:

 

 

Dersom hundens hverdag i stor grad vil bestå av tisseturer i hagen vil jeg i alle fall ikke anbefale Cavalier. For frøkna mi er en dagstur i fjellet toppen av lykke, og vi går minimum en time tur hver dag. Som sagt, for lite aktivitet kan bidra til hjerteproblemer selv om hunden i utgangspunktet er frisk.

 

 

Ikke stort sett! Av og til må den tåle det, la oss si skikkelige turer 80% av dagene. Og 20 % dager med bare lufting i løpestreng eller hundegård. Men på ingen måte stort sett bare hage-lufting. 

Ca. 2 dager i uka uten tur høres mye ut, synes jeg... De tåler det (i alle fall psykisk), men det er ikke heldig for den fysiske helsen. Man må huske på at Cavalieren opprinnelig var en jakthund, og selv om de naturligvis ikke er like krevende som bruksrasene så har de fremdeles litt jakt i seg. Cavalieren er heller ikke en hund som hører hjemme i hundegård eller løpestreng.

Når det er sagt så er det en helt fantastisk rase gemyttmessig, snill og god som dagen er lang. Men min mening er at man bør kunne tilby hunden et aktivt liv der de får brukt seg litt, gjerne en form for hundesport. Frøkna mi går spor, og vi har også vært innom både lydighet og agility.

Ser flere har nevnt Tibbe, tror kanskje det er en rase som passer bedre :) Kjenner ikke rasen veldig godt, men har inntrykk av at de ikke er fullt så aktive som Cavalieren.

Holder også en knapp på Tibben. De Tibbene jeg kjenner blir gjerne med på en lang skogstur i friskt tempo, men kan også greie seg med noen runder i hagen av og til. Sosiale, hengivne hunder som pleier å gå fint sammen med katter. For en erfaren hundeeier skulle det vel ikke være noe problem å lære dem litt lydighet til husbruk heller.

Typisk selskapshund som trenger lite mosjon. Engelsk bulldog/franks bulldog/mops noen av disse kanskje???

Chihuahua kanskje? Ikke ofte jeg anbefaler dem til noen, men her høres det jo ut som om det kan passe ganske bra :) De trives godt med små oppgaver innendørs, lange turer og lufting i hagen. Lydighet for gøy er bare stas det! Og masse kos og selskap. 
Eneste er at de lett kan fryse om vinteren, men en ullgenser eller varmedekken fikser det :)  

Zapp:

For å ha med på lengre turer i blandt bør ikke beina være for korte.

Noen av selskapsrasene har nok litt liten dressurbarhet for en som er vant til hunder med potensiale Så jeg ville droppet Tibber og den sorten.

At den tilhører Spanielene skulle man ikke tro:)

De andre Spanielene er fine alle sammen. Høy dressurbarhet men myke og vennligsinnede.

Bedlingtonterrier er en merkelig terrier. Rolig og fin, men også selstendig, trenbar og langbent nok til turbruk. Tror man kan barrbere de ned så ofte som det må til. Uten at de er fullt så krevende i pelskvaliteten som Puddlene. Som hadde vært et alternativ om de ikke krevde så mye pelstell.

Så har du langhårshunder som kan holdes kortere i pelsen, som Havanaisen og minilabbetussen. Hva nå den heter igjen:)

Tibetansk terrier?

Må bare si at navnet Tibetansk spaniel er egentlig misvisende, de er ikke en spanieltype, men fikk navnet etter den rasen i Europa de lignet mest på. Det "rette" navnet på en tibbe er vel egentlig Jemtse Apso (Apso=den pelsrike).

Ellers så vil jeg jo tro at en tibetansk spaniel kan være en god rase for moren til T.S . Men ser at (naboen min har en sånn) blant annet så kan de være litt sta. Hvis de ikke vil gå, så går de heller ikke. Men denne rasen kan tåle å ikke gå så mye ut en dag, og kan likevel være veldig aktive neste dag...

Med unntak av bjeffing, tenker jeg at en finsk lapphundtispe kan passe jeg da. De er lettstelte, akkurat passe store, selvstendige, tåler å ha rolige perioder selv om de blir med på alt. Er du på jakt etter en voksen hund, så finner man jo fort ut hvordan den er i forhold til bjeffing. Har selv hatt 3 FL, og da jeg f.eks. hadde bekkenløsning i 4 mnd, lå de og slappet av på sofaen og tok livet med ro til mor kunne være med på lengre turer igjen...

Det er flere med tibber som konkurrerer i agility, og en 8eller fler9 har høyste nivå/klassifisering/premiering i spor. Så de er absolutt lærevillige. så har man drevet med brukshund, er det mye hund i en tibbe og, bare den får lov til å være det.

KariKråkerøy:
Glemte å få med at en tibbe ikke er en hundegård eller løpestrenghund.

Så om ikke tibben er så fryktelig lett-trent bestandig, så er den iallefall en god trener ;)



Men til TS: Ser moren din for seg en hund bare til tur og selskap, eller ønsker hun en litt trenbar hund som hun kan trene med i gode perioder? Bør den kunne gå løs på tur?

Puddel vil jo være fin :-) lettlært og omgjenglig og ikke noen brauting vil jeg si :-)

Maturin:
Men til TS: Ser moren din for seg en hund bare til tur og selskap, eller ønsker hun en litt trenbar hund som hun kan trene med i gode perioder? Bør den kunne gå løs på tur?

De tibbene jeg kjenner, pluss min egen går løse i på tur i skogen utenom båndtvangstiden. holder seg stort sett på stien, stikker ikke av men kan somle og snuse litt. Kommer på innkalling. Klatrer i fjell og er veldig utholdende på tur.

Takk skal du ha. Da falt alle brikkene på plass:)

For Spaniel kunne det bare ikke væree. Så fullstendig i andre enden av dressurbarhetskalaen.

Jeg tror ikke helt jeg kjøper innlegget om alle disse innkallbare Tibbene:)

Jeg kjenner en god del og de har stort sette eiere med lang hundeærfaring. Og løse?

Bare der det ikke finnes farer. Og det betyr at de er ikke innkallbare (overhodet) men de kommer:) når de føler for det.

Så jeg syns det er veldig feil å lalle hunder for"selskapshunder" Som om hele klassen selskapshunder skulle være det?

Vi har Schutshunder og tidligere kamphunder klassifisert i selskapsgruppen. I mangel på engne grupper.

Og de har ingen ting til felles med det som kan kalles (uten ironi) for skjødehunder.

Og de er vel ikke akkurat noe for en dame med MYE hund på baken?

Du, om noen, burde jo være klar over at innkalling dreier seg mer om metodevalg og trening, enn om rase og type hund?  Nå kjenner ikke jeg noen tibber, men om de er i utgangspunktet tenkende og selvstendige hunder, kan det godt være at trege og dårlige innkallinger skyldes gammeldags trening ;-)

Nei, jeg tror ikke det. Jeg har selv måttet ha med katten på en del turer med hundene. Og til å være katt:) så var hun relativt "lydig". Men en katt er ikke en hund. Og jeg syntes det var slitsomt å ha henne med. Men så har jeg alltid hatt hunder som følger på meg, ikke omvendt.

Og der tror jeg enkelte av selskapsrasene er "annerledes" enn andre. Som i en kombinasjon av lav trenbarhet og høy selvstendighet. Som hos katter:)

Og mange sammenligner Tibber med katter.

Jeg har hatt hunder med lav trenbarhet selv. Som fint har kunnet være løse på samme måten. Så llenge man tar bådet av og på kun der det er trygt. De stikker ikke av:) Men da er man avhengig av at de "følger" på. Om de ikke gjør det, så blir det som katten.

Nå var det bare ment som et eksempel da. Mange av disse rasene er store personligheter og veldig "nære" til mennesker.

Og det finnes store hunder med noe av samme væremåten.

Så jeg forsøkte vel bare få fram at de små rasene ikke har likheter til hverandre, fordi om de er små. Og fordi om de er plassert under selskapshunder.

Hun høres ut som en perfekt papilloneier;)

Papillon er spreke og aktive hunder, men aksepterer fint hagelufting uten å gå en på nervene. Med litt omtanke i starten trenger de slett ikke bli så bjeffete som de har rykte på seg for å være. Selskap er viktig for en papillon, så en pensjonist er en fin eier.

Om hun velger en stamtavle med lite pels, trenger slett ikke pelsstellet være noe problem. Veldig lærevillige, men fullt i stand til å ta det med ro.

Pølsetante:

 

Baba:

 

Pølsetante:

 

 

Dersom hundens hverdag i stor grad vil bestå av tisseturer i hagen vil jeg i alle fall ikke anbefale Cavalier. For frøkna mi er en dagstur i fjellet toppen av lykke, og vi går minimum en time tur hver dag. Som sagt, for lite aktivitet kan bidra til hjerteproblemer selv om hunden i utgangspunktet er frisk.

 

 

 

Ikke stort sett! Av og til må den tåle det, la oss si skikkelige turer 80% av dagene. Og 20 % dager med bare lufting i løpestreng eller hundegård. Men på ingen måte stort sett bare hage-lufting. 

 

 

Ca. 2 dager i uka uten tur høres mye ut, synes jeg...

De tåler det (i alle fall psykisk), men det er ikke heldig for den fysiske helsen. Man må huske på at Cavalieren opprinnelig var en jakthund, og selv om de naturligvis ikke er like krevende som bruksrasene så har de fremdeles litt jakt i seg. Cavalieren er heller ikke en hund som hører hjemme i hundegård eller løpestreng.

Jeg ville sagt Mops jeg. Selv om jeg ser du er redd for daltingen. Ja, Mopsen er en dalt, men man kan da trene inn "bli". Jeg har Mopsedalten hengende på slep hele dagen selv, men når jeg skal ting jeg ikke vil ha han med på så ber jeg han bare bli også er det mottatt. Uten problemer. De kan klare seg uten tur et par dager i uken, selv om de selvsagt helt vil ut og gjerne på lange turer. Rasen ellers er fryktelig grei å ha med å gjøre. Lettlært om du trener positivt, alt som er godt er verdt å jobbe for! Bjeffer ikke fælt, håndterlig størrelse og utrolig grei mot alt av dyr og mennesker. Send meg gjerne PM om du vil høre mer :-)

Normanna:

Min rottis har en dag i uken hvor hun ikke får tur. Og det går aldeles utmerket. Så om en hund ikke takler 3 dager hver 14 dag uten tur, så vil jeg si at det er en mosjonsmessig krevende rase. Så fremt hunden ellers får brukt seg skikkelig mht til både aktivisering og mosjon, samt selskap med sin familie, så vil jeg nærmest kreve av en hund at den fint kan takle dager uten mosjon en gang i blant.

Cavalieren tåler helt fint dager uten tur. Det er ikke det jeg sier. Det er slettes ingen krevende rase, men det er en rase som er i faresonen for hjerteproblemer. Det er grunnen til at jeg mener det kan være "skummelt" med lavt aktivitetsnivå. Vil man ha en frisk Cavalier så behandler man den ikke som en sofapute.

Pølsetante:

 

Normanna:

 

 

Min rottis har en dag i uken hvor hun ikke får tur. Og det går aldeles utmerket. Så om en hund ikke takler 3 dager hver 14 dag uten tur, så vil jeg si at det er en mosjonsmessig krevende rase.

 

 

 

Cavalieren tåler helt fint dager uten tur. Det er ikke det jeg sier. Det er slettes ingen krevende rase, men det er en rase som er i faresonen for hjerteproblemer. Det er grunnen til at jeg mener det kan være "skummelt" med lavt aktivitetsnivå. Vil man ha en frisk Cavalier så behandler man den ikke som en sofapute.

Normanna:

 

Det er vel ingen hunder som skal behandles som en sofapute. Jeg bare reagerte på at du mente 20% dager uten tur var for mye for en cavalier. Om aktiviteten forøvrig er god nok så stusser jeg over at det er et problem. 

 

Det kommer vel litt an på hvor god aktiviteten forøvrig er? Nå vet jo ikke jeg hvordan TS definerer en "skikkelig tur", men om helsen er såpass dårlig som det gis inntrykk av her så blir det vel neppe dagsturer i fjellet? Jeg hadde i hvert fall ikke tatt sjansen på en Cavalier dersom 20% av livet kun skulle bestå av tisseturer i hagen. Men det er nå bare min mening, og jeg har aldri påstått at jeg sitter på fasiten.

Pølsetante:

 

Normanna:

 

 

Det er vel ingen hunder som skal behandles som en sofapute. Jeg bare reagerte på at du mente 20% dager uten tur var for mye for en cavalier. Om aktiviteten forøvrig er god nok så stusser jeg over at det er et problem. 

 

 

 

Det kommer vel litt an på hvor god aktiviteten forøvrig er? Nå vet jo ikke jeg hvordan TS definerer en "skikkelig tur", men om helsen er såpass dårlig som det gis inntrykk av her så blir det vel neppe dagsturer i fjellet? Jeg hadde i hvert fall ikke tatt sjansen på en Cavalier dersom 20% av livet kun skulle bestå av tisseturer i hagen. Men det er nå bare min mening, og jeg har aldri påstått at jeg sitter på fasiten.

Nå skal ikke jeg gå inn på min mors detaljerte helsetilstand, men dagsturer i fjellet er ingen umulighet, i perioder. Akkurat som at i perioder vil turene bli begrenset til postkassa og tilbake over noen dager. Dersom småhunder med korte bein og rykte på seg til å være sofapoteter får uverdige og dårlige liv av å ha en og annen dag uten langtur så blir jeg sterkt bekymret for tja, ca 95 % av alle hunder i Norges land. Selv brukshunder bør vennes til, og lære seg at det kan komme dager som tilbringes på trappa/i sofa/på puta osv. 

Trenbarhet er ikke så alfa og omega, så lenge det er mulig å få inn litt grunnleggende lydighet. Vi har en kar som etter ryktet skal være både trenbar og lettlært. Kan ikke noe :-p Og motsatt; en som ikke nødvendigvis har oddsen på sin side for å lære kan lære "alt" om man finner den metoden som funker. Og mamma har tid til å pjuske med slikt. 

Takk for alle svar sålangt =) Har fått litt å tenke på, og papillon hadde vi ikke tenkt på, enda vi kjenner rasen litt. 

Baba:

Dersom småhunder med korte bein og rykte på seg til å være sofapoteter får uverdige og dårlige liv av å ha en og annen dag uten langtur så blir jeg sterkt bekymret for tja, ca 95 % av alle hunder i Norges land.

Det er sikkert ikke alle småhunder/selskapshunder som sliter like mye med hjertet som Cavalieren gjør? Du sier jo selv at du er skeptisk i forhold til "syk-rase"-ryktet, og som tidligere nevnt så er det ikke bare oppdretter som har et ansvar her, men eier må også være bevisst på faren for livsstilsykdommer. For Cavalieren er en enkel rase, som dessverre fører til at mange som bare vil ha en "kosehund" å gå småturer med velger en Cavalier. Også blir det ramaskrik og spetakkel om at rasen er så syk når den plutselig får hjerteproblemer. Da har man skutt seg selv litt i leggen, mener nå jeg.

Bichon havanais høyrest i grunn perfekt ut for mor di, bortsett frå pelstellet. Det er ganske mykje pelsstell med ein hund som skal ha lang pels, men ein kan også velge å klippe pelsen, og då blir det ikkje SÅ utruleg mykje pelsstell. Havanaisen er veldig kosete, og treng heller ikkje lange turar (kan lærast opp til det om ein vil det). Havanaisen er altså ein perfekt selskapshund.

Tanta til mamma hadde ein japansk spisshund då ho levde. Vil tru dei heller ikkje har behov for lange turar og mykje pelsstell. Denne kan vel også vere aktuell, vil eg tru?