Jeg har som de fleste vet hatt en hund som har vært redd for barn og snappet etter de.....:(

Så å få Susie som er en labbe som er superglad i barn er litt (kan vi si) rart for oss:)

Lurer bare på et par ting:

- Når Susie skal hilse på barn så passer jeg jo på at alt går rolig får seg men noenganger litt vanskelig med en overlykkelig labbe så hun kan faktisk noen ganger skremme de med sin glede. 

Det jeg mener da er at hun kan komme for brått på de slik at de blir redde.

Nå er kanskje jeg rimelig hypersenesitv når det kommer til barn og hund siden jeg har hatt en hund som har gjort det hun har gjort så tips på hvilken måte det er best at hun møter barn på og selvsagt hva jeg bør gjør mottas med stoooor takk:)

PS: dette gjelder barn i familien så det hadde vært greit at de føler seg trygg på Susie. Hun er enda kun 7 mnd. og har ikke fått sin første løpetid:)

Har ikke noen supergode råd, sikkert andre her som kan bidra mer. Men jeg ville bedt barna snu seg med èn gang hun ble for voldsom så de ikke ga henne oppmerksomhet, og så distrahert valpen til noe annet som er mer gøy. Et annet tips er å dele ut hundegodis og be barna si "sitt" - skjer det hver gang valpen nærmer seg barnet, vil den lære seg å sette seg foran barn, noe som er en GOD egenskap også i voksen alder! Men har hunden allerede "skremt" dem er det jo ikke så lett for barna kanskje :)

Det var et lite tips, du får sikkert noen bedre også, men jeg ville egentlig bare si at jeg synes IKKE du er hypersensitiv, da jeg har en søster som i hele sin oppvekst var veldig redd hunder. Det er veldig viktig å forebygge, og det er viktig å ta barnas frykt på alvor, ikke bare si "det er ikke noe å være redd for, hun er bare glad". Synes du er flink jeg :)

Red: la til noe

kan godt bruke sittkommando ved hilsing på barn, og håpe at hun delv setter seg etterhvert i barnehilsing.

Hvis du må trene på overhilsing kan du begynne med voksne og så gå nedover i alder på figurantene.

Dvs. reiser hun seg så avbryter figuranten. Og prøver igjen. Ofte fungerer det fint i starten at figuranten ikke ser direkte på hunden som i gå i mot. Blikkontakt kan godt komme først når hunden belønnes.

Zapp:

kan godt bruke sittkommando ved hilsing på barn, og håpe at hun delv setter seg etterhvert i barnehilsing.

Hvis du må trene på overhilsing kan du begynne med voksne og så gå nedover i alder på figurantene.

Dvs. reiser hun seg så avbryter figuranten. Og prøver igjen. Ofte fungerer det fint i starten at figuranten ikke ser direkte på hunden som i gå i mot. Blikkontakt kan godt komme først når hunden belønnes.

ok, det høres jo rett ut det men bare for å dobbeltsjekke så vil jeg ikke signalisere noe negativt mht. at barnet kommer bort til henne når hun sitter???

Zapp:

kan godt bruke sittkommando ved hilsing på barn, og håpe at hun delv setter seg etterhvert i barnehilsing.

Jeg gir alltid Knutsen "fri" når han skal hilse på unger.

På den måten kan han selv flytte sin intimsone dersom han synes at noen kommer for brått på, og han havner ikke i noen konflikt med en sittkommando gitt av meg.

Men nå har jeg en hund som er rolig rundt barn. Labben til Gracie er sikkert en annen skål.

Edit: rettet opp en ELENDIG setningsoppbygging....jiiises...

Hundebankeren:

 

Zapp:

 

kan godt bruke sittkommando ved hilsing på barn, og håpe at hun delv setter seg etterhvert i barnehilsing.

 

 

Jeg gir alltid Knutsen "fri" når han skal hilse på unger.

På den måten kan han selv flytte sin intimsone dersom han synes at noen kommer for brått på, og han havner ikke i noen konflikt med en sittkommando gitt av meg.

Men nå har jeg en hund som er rolig rundt barn. Labben til Gracie er sikkert en annen skål.

Edit: rettet opp en ELENDIG setningsoppbygging....jiiises...

 

Ja, man må jo se an og lese hunden. Ber man om sitt, er det i alle fall lurt å sette seg på huk sammen med hunden, synes jeg. Alt avhengig av størrelsen, da.

Amatør.:

 

Hundebankeren:

 

 

Zapp:

 

kan godt bruke sittkommando ved hilsing på barn, og håpe at hun delv setter seg etterhvert i barnehilsing.

 

 

Jeg gir alltid Knutsen "fri" når han skal hilse på unger.

På den måten kan han selv flytte sin intimsone dersom han synes at noen kommer for brått på, og han havner ikke i noen konflikt med en sittkommando gitt av meg.

Men nå har jeg en hund som er rolig rundt barn. Labben til Gracie er sikkert en annen skål.

Edit: rettet opp en ELENDIG setningsoppbygging....jiiises...

 

 

 

Ja, man må jo se an og lese hunden. Ber om sitt, er det i alle fall lurt å sette seg på huk sammen med hunden, synes jeg. Alt avhengig av størrelsen, da.

Enig, sett deg på huk sammen med bikkja.

Glemte å nevne i mitt forrige at når han er "fri" og ikke i bånd - så er det opp til bikkja om han vil hilse eller ikke.
Prøver noen av ungene å gå etter, sier jeg bare at han ikke har lyst å hilse i dag, men kanskje en annen gang. 

Labradorer er ofte hilsemonstere. Og det krever mer selvbeherskelse for de å bli i kommandoen, enn for mange andre hundetyper.

De tåler også så mye av unger at det ikke er noen fare forbundet med å ikke gi de "fri" fluktvei:) når man selv er til stedet.

Så å sitte i møtesituasjoner med småbarn krever en stødig hund.

For litt mindre robuste hunder er ofte fri til å kunne trekke seg tilbake å foretrekke.

Jeg legger ned Kovu om barn skal hilse på ham, siden han er såppas stor. Men jeg følger da også med at han er komfortabel med det, såklart, og gir ham fri hvis han viser noe tegn til ubehag.

Hvis det bare er forbipasserende barn som vil hilse så holder jeg ofte hodet stille mens de får holde fram hånden til ham for å bli snust på, og så klappe ham litt på kroppen. Ellers vil han antageligvis velte dem med sin entusiasme. :)

Er dette i hilsesituasjon eller lekesituasjon egentlig? For i hilsesituasjon ser jeg ingen problem med å be hunden sitte dersom den er glad i barn. Du må selvsagt fortelle barna at de må være rolige også (passer fint å slenge det med når du ber dem si sitt ) ellers kan jo situasjonen snus til truende for hunden - men uansett vil det være veldig urettferdig å be den legge bånd på seg mens andre herjer mot den!

Dette gjelder selvsagt for hunden som selv vil hilse! Hvis hunden er usikker på barn er det ikke bra å tvinge den til å sitte og la dem "forsyne seg" av intimsonen dens. Det er jo to helt forskjellige utgangspunkt mtp hundens psykiske innstilling.

I lekesituasjoner hvis hunden blir for voldsom, må man jo fjerne den fra situasjonen.

Red: Ser at mitt innlegg var totalt unødvendig etter andres svar her *ler* Det gjelder å følge med!

I hilsemodus i unghundfasen egner seg dårlig til å sette seg ned med. Da veltes man relativt lett overende nåt hunden ikke sitter. Og det må man bare regne med at de ikke alltid gjør. Selvom.

Så det enkleste er ofte å selv stå med hunden på plass og be den sette seg. Nokså lik en treningsituasjon.

Alle Labradorer er selvfølgelig ikke like ille.

Men akkurat det med voldsom hilsemåte (og glede) er ofte den største utfordringen de har.

Jeg må si at jeg har vært veldig heldig med Susie når det gjelder hilsning på mennesker. Hun går forbi mennesker og hilser kun på de som viser at de vil hilse:) Hun hopper heller ikke - foreløpig iallefall. Selvsagt kan hun "krype" opp på fanget til folk hvis de setter seg på huk men er heller ikke da så voldsom:)

MEN hun er VELDIG glad i barn og kan noenganger gå litt fort fram:) Jeg skal prøve med sitt i hilsesituasjoner jeg og heller følge med på evt. dempin på henne jeg for det høres ut som den beste løsningen. 

Tusen takk for svar folkens og som sagt et luksusproblem, hehe:)