Jeg pleier å bøye meg ned og løpe bakover mens jeg klapper i hendene. Da får han et ekstra gir. Og så belønner jeg med å kaste ball - det beste han vet. :) Det er sirkus nok for oss.

Jeg har trent inn innkalling ved først og fremst og belønne for hver gang valpen kommer av seg selv, på eget initiativ. Og etterhvert legge på et innkallingsord. Dvs benytt sjansen når valpen kommer løpende mot deg; belønn og bruk innkallingsordet.  Videre kan du ha valpen løs og gå litt sånn på måfå, ikke gå den veien bikkja regner med at du skal gå. Også belønne hver gang hunden følger deg. Jeg pleier ikke å gjemme meg for valpen, men noen ganger bare snur jeg og går andre veien uten å si noe, dermed lærer de seg å alltid følge med hvor jeg er.

Når du trener innkalling, så pass på i starten at du ikke kaller inn hvis du er usikker på om hunden vil komme, hvis den f eks snuser på en ekstra spennende flekk. Sørg for at du lykkes oftest mulig. Kaller du inn ofte uten at hunden kommer, blir det avlæring.

I begynnelsen er det ok å bruke såkalt valpe-innkalling, dvs at noen står å holder igjen bikkja, mens du går unna, og belønner masse når valpen kommer løpende.

Jeg avpasser belønning etter farten på innkallingen, og det blir ikke riktig å alltid skulle være klovn for å få hunden til å komme. Klarer du imidlertid å stoppe den hvis den flyr etter nabokatta, så er det jo på plass med litt jubel.

Hvis du benytter alle de anledningene hvor hunden kommer til deg av seg selv, og belønner ekstra godt for det er mye gjort i innkallingstreningen.

Når han var valp så var det sirkus for å få han til å komme, og bursdag og julaften når han kom. Lærte det slik på valpekurs og funket som bare det. 

Nå roper jeg bare " Pelsen, kom hit" eller " Pelseeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeen" i god lys stemme, så kommer han. Så er det ros, leke eller godis. 

Gjør det som funker for deg :) 

En annen ting jeg gjør er å alltid plystre på hundene inne når de får mat, eller hvis de skal få en godbit fra kjøkkenbenken. Noe som jo skjer hver dag. Denne plystrelyden funker som bare det på som innkallingslyd.

Jeg er ganske rolig av meg jeg og, jeg pleier å rope på dem med lys, glad stemme, og løper deretter andre veien,. Da kommer de i full fart.

Trenger egentlig ikke å gjøre det lenger, nå kommer de omtrent uansett, men gjør det av og til slik at innkalling blir gøy for dem.

Jeg vet det kan føles ukomfortabelt å klovne seg, men det er gull verdt i innkallingstrening. Du finner din egen måte etterhvert. Jeg er langt ifra så høylydt som hundetreneren på mitt kurs var. Men jeg har funnet en balanse på hva jeg tør å gjøre som bikkja fortsatt synes er utrolig morsomt. Det er verdt å prøve seg fram, tro meg!

Hvis jeg vil ha litt mer fart på bikkja så løper jeg (fra henne). Når hun kommer frem så må vi jo ha belønning utenom det vanlige, hvor mye sirkus man lager kan jo variere, men det bør være en superbelønning iblant.

Min hund synes det er ekstra stas om jeg veiver med armene og ler. Latter blir hun helt ellevill av, og det er jo ikke så rar ting å gjøre tross alt. Eller om jeg "ramler" så jeg kommer ned på hennes høyde og hun kan hoppe litt på meg.

Jeg har brukt mye drakamp på innkalling. Bikkja elsker det! Drakamp med lyd og lett puffing. Somregel lar jeg bikkja vinne, eller så ber jeg henne slippe og kaster leken så vi får mer lek utav det. Det også er sirkus som ikke er for flaut å gjøre :)

Litt jubling og klapping ser kanskje rart ut. Jeg vet jeg syntes det var helt dust i starten. Men så snart jeg så hvor bra belønning det faktisk var så glemte jeg å bry meg om at det var sirkus jeg lagde. Det er veldig gøy!

PS: Bra at valpen din er flink til å komme :) Men det er ikke sikkert det varer når puberteten kicker inn, da hender det man trenger litt ekstra ammunisjon ;)

Alternativ til klovneri i innkallingsTRENING:

Finn en å trene med som holder hunden din i bånd. Bruk favorittleka og gir ham skikkelig opp med den (f.eks kong i snor el). Løp så fra hunden og i det du er 10-15 meter fra roper du "kom!" og fortsetter å løpe med leka i hånden. Figuranten slipper hunden i det du sier "kom!". Jeg kan garantere en hund som kommer som en kanon. Når hunden når deg igjen leker du skikkelig som belønning.

Når du har trent sånn en periode fortsetter du på samme måte, men den forskjellen at du ikke løper FRA hunden, men står og venter på ham. Lek skikkelig som belønning. Etterhvert kan du se om du kan få til det samme alene, dvs. at du ber ham stå eller sitte og bli, og så går du unna og roper. Har du trent nok med figurant har han helt sikkert skikkelig forventning til en god leke-belønning. 

Å være sjenert og ikke tørre å ajere når man trener er en hemsko. Som kan ødelegge treningen.

Det betyr ikke at du må klovne så veldig. Men du må tørre å bruke tullestemmen, og røre på deg. Selvom det er mennesker rundt deg som kan se det:)

Skal du bry deg om hva folk rundt deg mener og tror får du ikke trent ordentlig:)

Og som de andre skriver, du får finne din egen måte. Men noe bør du klare å legge i det:) uansett hvem som ser på. Og stort sett ser det teit ut:) enten man gjør slik eller sånn.

Zapp:

Å være sjenert og ikke tørre å ajere når man trener er en hemsko. Som kan ødelegge treningen.

 

Ja, litt må man by på seg selv, men det trenger ikke å ta helt av. Ser ofte på kurs at menn ikke klarer å by på seg selv. De synes sikkert det er flaut, og "har" ofte bare et toneleie å by på, det litt autoritære. Og gjerne ganske dårlig kontakt med bikkja.

Jeg gjør ikke det :p For det første er det flaut og for det andre er det jo litt kjipt om hunden ikke kommer de gangene du ikke kan/orker/vil gjøre det... Tenker de trenger å klare å komme når jeg ser vanlig ut, akkurat som at vi lærte på valpekurs at vi skulle se normal ut ved passering så hunden ikke ble avhengig av at vi veivet med armene foran den med godbiter... Hehe.

Om de ikke kommer når jeg roper navnet 1 gang roper jeg bare en morsom lyd så pleier de å komme =)

Fluehjerne:

Jeg gjør ikke det :p For det første er det flaut og for det andre er det jo litt kjipt om hunden ikke kommer de gangene du ikke kan/orker/vil gjøre det... Tenker de trenger å klare å komme når jeg ser vanlig ut, akkurat som at vi lærte på valpekurs at vi skulle se normal ut ved passering så hunden ikke ble avhengig av at vi veivet med armene foran den med godbiter... Hehe.

Om de ikke kommer når jeg roper navnet 1 gang roper jeg bare en morsom lyd så pleier de å komme =)

Men dette erjo som alle andre belønninger. Man bruker det ikke hver gang. Bare i starten, deretter trapper man ned eller varierer. Jeg kaller som oftest inn med et helt stille "kom her", sirkuset lagde jeg mest når hun var unghund, og nå kommer sirkuset som belønning, innkallinga er normal. Av og til får hun bare et klapp og en kos eller ros, av og til en godis, mens andre ganger belønner jeg med å løpe, herje og leke. Greia er jo at de ikke skal vite når belønning kommer eller hvilken belønning som venter. På den måten må de alltid komme som en rakett i tilfelle det skjer noe morsomt ;)

pokoli:

Fluehjerne:

Jeg gjør ikke det :p For det første er det flaut og for det andre er det jo litt kjipt om hunden ikke kommer de gangene du ikke kan/orker/vil gjøre det... Tenker de trenger å klare å komme når jeg ser vanlig ut, akkurat som at vi lærte på valpekurs at vi skulle se normal ut ved passering så hunden ikke ble avhengig av at vi veivet med armene foran den med godbiter... Hehe.

Om de ikke kommer når jeg roper navnet 1 gang roper jeg bare en morsom lyd så pleier de å komme =)

Men dette erjo som alle andre belønninger. Man bruker det ikke hver gang. Bare i starten, deretter trapper man ned eller varierer. Jeg kaller som oftest inn med et helt stille "kom her", sirkuset lagde jeg mest når hun var unghund, og nå kommer sirkuset som belønning, innkallinga er normal. Av og til får hun bare et klapp og en kos eller ros, av og til en godis, mens andre ganger belønner jeg med å løpe, herje og leke. Greia er jo at de ikke skal vite når belønning kommer eller hvilken belønning som venter. På den måten må de alltid komme som en rakett i tilfelle det skjer noe morsomt ;)

Normanna:

Alternativ til klovneri i innkallingsTRENING:

Finn en å trene med som holder hunden din i bånd. Bruk favorittleka og gir ham skikkelig opp med den (f.eks kong i snor el). Løp så fra hunden og i det du er 10-15 meter fra roper du "kom!" og fortsetter å løpe med leka i hånden. Figuranten slipper hunden i det du sier "kom!". Jeg kan garantere en hund som kommer som en kanon. Når hunden når deg igjen leker du skikkelig som belønning.

Når du har trent sånn en periode fortsetter du på samme måte, men den forskjellen at du ikke løper FRA hunden, men står og venter på ham. Lek skikkelig som belønning. Etterhvert kan du se om du kan få til det samme alene, dvs. at du ber ham stå eller sitte og bli, og så går du unna og roper. Har du trent nok med figurant har han helt sikkert skikkelig forventning til en god leke-belønning. 

Gjorde dette selv på lydighetskurs og det funka som gull. Men resultatet ble at Bikkja dro kursleder overende når jeg ropte. (da var det ikke meningen at kursleder skulle slippe hunden før etter jeg hadde løpt noen meter til etter innkallingsordet).

Viktigs av alt når du trener innkalling på egenhånd; 9/10 ganger etter du har kalt inn hunden, send den ut igjen etter belønningen. Da lærer den ikke at innkalling betyr moroa slutter når den kommer. Så den skjeldne gangen du må kalle inn hunden for å sette den i bånd/bil blir ikke det innlært som en vane.

Jeg pleier å sette meg på huk og da begynner hun allerede å løpe, og når jeg roper "kom, ja, kom da" med en herlig overentusiastisk stemme, så setter hun opp farta. Noe annen veiving trenger jeg egentlig ikke. 

Men du må ikke være flau. Når jeg går forbi og ser andre trener hunden sin, så bare smiler jeg og blir glad av å se på de. De fleste tenker sikkert akkurat det samme om de ser deg. :) 

Man trenger ikke overdrive, så veldig:) og det er jo tross alt bare snakk om hvordan innkære. For et sikkert resultat vidre. Men som Amatør skriver. Noen, oftest menn klarer ikke (overhodet) å tulle og tøyse litt. Og har ikke lyd i seg til å bruke det som hverken oppmuntring eller belønning.

Når enkelte menn sier "bra. Så går stemmen ned på a.

Så i blandt bør de heller si fiiint. For å få lagt på riktig stemme til at det ikke skal høres negativt ut. Eller fliiiink hund.

Så ingen tvilom at det er vanskeligere å trene hund om man er veldig "hemmet" som person.

Jeg gir da blanke i hva folk måtte tro om meg, men å leke klovn mens hunden ikke er oppmerksom på meg gjør jeg ikke. Når hunden er på vei kan jeg bli skikkelig morsom, men klovn vil det nok neppe kalles. Kan vel fint finne på å legge meg på rygg og la hunden hoppe oppå meg og spise noen godbiter der om underlaget er ok. Eller spurte avgårde med hunden mens den jakter en leke/godbit i hånden. Og noen ganger kan man klappe i hendene og kaste godbiter som hunden får snappe i luften. Jeg varierer. Trenger ikke gå amokk hver gang. Bare ofte nok til at hunden har en skyhøy forventning om å komme. Og dessuten bør hunden få de gjeveste belønningene når det er masse forstyrrelser på gang. Men slapp av, da er det gjerne snakk om andre hunder og hundemennesker er vandt til at andre hundemennesker gjør rare ting når de trener hundene sine. Det er liksom legitimt da. Selv liker jeg friheten det gir til å være litt tåpelig, man lever nå bare en gang.

Jeg har fått høre at jeg er for rolig når jeg trener hundene mine, så jeg har fokusert mye mer på å skulle være mer animert og klovnete og rose mye tydeligere osv. Men når jeg ser videoer av meg selv som trener er jeg fremdeles veeeeldig rolig i forhold til enkelte trenere jeg vet om. Og det er ikke fordi jeg er sjenert heller, for jeg er ikke spesielt sjenert og jeg er like rolig når jeg trener dem alene hjemme som ute på tur, det er bare sånn jeg er.

Men jeg tror ikke det spiller noen innmari stor rolle, jeg tror  hundene mine reagerer like mye på kontrasten fra det som er vanlig. F eks hvis jeg er veeeeldig stille og rolig til vanlig, og jeg prøver å være litt mer sirkus enn vanlig, vil hundene merke forskjellen og reagerer på det, selv om kanskje alle andre fremdeles synes at jeg er "for rolig".

For til tross for at folk mener jeg burde herje og skrike mer, har jeg ingen problemer med å trene hundene mine, og de reagerer med entusiasme når jeg prøver å være mer høylytt enn vanlig, og de reagerer med logring når jeg roser ekstra, selv om jeg ikke hyler og skråler.

Men kan ikke klovneri også ha motsatt virkning?

Ser for meg ett scenario der eier roper på hunden og den bare kikker opp på eier og kanskje kommer joggende rolig. For hunden har fått erfare at når den ikke reagerer med skuddstart eller bremser litt underveis, ja da blir det masse tøys og tull fra eier, og skikkelig underholdning for hunden.

Kan det ikke da ende opp med at man får en hund som ofte er treig på innkalling og som trenger konstant tøys og tull for å komme? Evt. at hunden går lei eller at man må tøyse mer og mer for hver gang/hver forstyrrelse? Instruktøren nevnte på dette sist gang, noe jeg aldri har tenkt over. Men han har jo helt rett. For det er nettopp dette som skjer med rottisen jeg låner innimellom som trenes trad m/ lokking. Hun bare kikket på meg til jeg begynte tøyse, og så løp hun fortere jo mer intensiv jeg ble. Hvis jeg ikke tøyset tok hun det veeeldig rolig...

Lotta bryr seg dessuten katta om hvor mye jeg tøyser på tur. Da bare ser hun på meg kort og går videre. Slikt klovneri bryr hun seg lite om utenfor husets fire vegger. Leverpostei på tube, håndtarget og hjernevasking ble løsningen for oss, og nå trener vi med god fremgang. På rottisen begynner innkallingen å bli bedre nå som jeg sluttet å leke klovn og heller begynte med grundig hjernevasking.

Silje&Lotta:

Men kan ikke klovneri også ha motsatt virkning?

Ser for meg ett scenario der eier roper på hunden og den bare kikker opp på eier og kanskje kommer joggende rolig. For hunden har fått erfare at når den ikke reagerer med skuddstart eller bremser litt underveis, ja da blir det masse tøys og tull fra eier, og skikkelig underholdning for hunden.

Kan det ikke da ende opp med at man får en hund som ofte er treig på innkalling og som trenger konstant tøys og tull for å komme? Evt. at hunden går lei eller at man må tøyse mer og mer for hver gang/hver forstyrrelse? Instruktøren nevnte på dette sist gang, noe jeg aldri har tenkt over. Men han har jo helt rett. For det er nettopp dette som skjer med rottisen jeg låner innimellom som trenes trad m/ lokking. Hun bare kikket på meg til jeg begynte tøyse, og så løp hun fortere jo mer intensiv jeg ble. Hvis jeg ikke tøyset tok hun det veeeldig rolig...

Lotta bryr seg dessuten katta om hvor mye jeg tøyser på tur. Da bare ser hun på meg kort og går videre. Slikt klovneri bryr hun seg lite om utenfor husets fire vegger. Leverpostei på tube, håndtarget og hjernevasking ble løsningen for oss, og nå trener vi med god fremgang. På rottisen begynner innkallingen å bli bedre nå som jeg sluttet å leke klovn og heller begynte med grundig hjernevasking.

Man kan jo klovne når hunden velger selv å komme. Noen ganger for at den er kjapp på å reagere, noen ganger for at den langer uten, innimellom for at det skjedde noe forstyrrende og den likevel fortsatte, for at den kom helt inn til deg osv. Veldig mange hunder setter mer pris på klovneri og leking fremfor leverpostei på tube. Det kan fungere supert som belønning :-) Men i likhet med deg og din instruktør har jeg ikke stor tro på å klovne før hunden reagerer, kommer e.l.

Bergljot:

 

 

Man kan jo klovne når hunden velger selv å komme. Noen ganger for at den er kjapp på å reagere, noen ganger for at den langer uten, innimellom for at det skjedde noe forstyrrende og den likevel fortsatte, for at den kom helt inn til deg osv. Veldig mange hunder setter mer pris på klovneri og leking fremfor leverpostei på tube. Det kan fungere supert som belønning :-) Men i likhet med deg og din instruktør har jeg ikke stor tro på å klovne før hunden reagerer, kommer e.l.

Jo, selvsagt kan det være en fin belønning. :) Jeg tøyser og leker fortsatt med rottisen, men det er kun etter at hun har kommet bort. For jeg ser for meg at det er litt for å få hunden til å skifte til høyere gir om man allerede starter når hunden er underveis. Og hunden kan vel fort plukke opp at "om jeg bremser litt nå, da blir mor enda mere morsom!".

Silje&Lotta:

Bergljot:

 

 

Man kan jo klovne når hunden velger selv å komme. Noen ganger for at den er kjapp på å reagere, noen ganger for at den langer uten, innimellom for at det skjedde noe forstyrrende og den likevel fortsatte, for at den kom helt inn til deg osv. Veldig mange hunder setter mer pris på klovneri og leking fremfor leverpostei på tube. Det kan fungere supert som belønning :-) Men i likhet med deg og din instruktør har jeg ikke stor tro på å klovne før hunden reagerer, kommer e.l.

Jo, selvsagt kan det være en fin belønning. :) Jeg tøyser og leker fortsatt med rottisen, men det er kun etter at hun har kommet bort. For jeg ser for meg at det er litt for å få hunden til å skifte til høyere gir om man allerede starter når hunden er underveis. Og hunden kan vel fort plukke opp at "om jeg bremser litt nå, da blir mor enda mere morsom!".

Neida, man må bare være bevisst hva man belønner og når. Det er faktisk veldig lurt å belønne kjapp respons, det er noe man vil ha. Og samme med at man innimellom velger å belønne kjapp fart, eller at den overså en forstyrrelse. Like viktig som at hunden kommer inn. Du får liksom ikke en hund som kommer helt inn om den ikke reagerer, likeså overser forstyrrelser. Og jeg vil at hunden skal være kjapp. :-)

Da min eldste var ung var hun veldig redd fremmede mennesker. Så når jeg trente innkalling på kurs med henne gikk det saaakte. Hjemme var hun turbohund på innkalling. Så en dag forsøkte jeg å KLOVNE opp tempoet hennes. Dvs ikke litt, men full pakke. Og da gikk det fra sakte og ned i sneglefart:)

Så fordi hun var redd de andre deltakerne som stod linet langs innkallingsløypa. Så førte mitt forsøk på å få henne til å øke farten til at hun i stedet dempet.

Og demping kan skje med mindre redde hunder også.

Men jeg tror folk missforstår NÅR det skal klovnes jeg.

De aller første gangene hvor en figurant f.eks holder hunden og eier løper i fra. Så er eier i sprang fra og roper først mens hunden holdes tilbake, så når den slippes. Og er ikke hunden veldig rask da? så kan eier fortsette å løpe lengre fra. Og ev. klovne litt. Men hovedklovningener jo i innkomsten. Aldri ved selve innkallingen.

Og når hunden lærer seg hvilke bevegelser eier bruker for å få topp fart og intensitet. Så kan det brukes for å øke farten til maks mulig under innkalling på lang avstand. F.eks.

Men det er de gangene man enten trener ordentlig. Eller de gangene man får en knallbra innkalling tross en veldig vanskelig forstyrrelse. Som man kanskje ikke var helt sikker på.

Man flyr jo ikke rundt og klovner når man kaller inn i det daglige.

Og hunder trenger ikke mer enn kanskje 10-15 gode innkallingsøkter. Før de er ferdigtrent på innkalling.

Å trene på noe en hund kan er bare tull. Og svekker oftest bare utførelsene. Annet enn når man tar en treningsøkt for gøy og for vedlikehold av suveren utførelse. Da selvfølgelig med kjempegod belønning. Inklusive litt "sirkus" EV:

Bergljot:
Neida, man må bare være bevisst hva man belønner og når. Det er faktisk veldig lurt å belønne kjapp respons, det er noe man vil ha. Og samme med at man innimellom velger å belønne kjapp fart, eller at den overså en forstyrrelse. Like viktig som at hunden kommer inn. Du får liksom ikke en hund som kommer helt inn om den ikke reagerer, likeså overser forstyrrelser. Og jeg vil at hunden skal være kjapp. :-)

Ja, ønsker selvsagt de skal snu om tvert fra enhver forstyrrelse. Så det er ikke dumt å belønne med noen sprell idet hunden setter opp farten altså? Hmm, dette må testes ut på rottisen :)

Zapp:

Da min eldste var ung var hun veldig redd fremmede mennesker. Så når jeg trente innkalling på kurs med henne gikk det saaakte. Hjemme var hun turbohund på innkalling. Så en dag forsøkte jeg å KLOVNE opp tempoet hennes. Dvs ikke litt, men full pakke. Og da gikk det fra sakte og ned i sneglefart:)

Så fordi hun var redd de andre deltakerne som stod linet langs innkallingsløypa. Så førte mitt forsøk på å få henne til å øke farten til at hun i stedet dempet.

Og demping kan skje med mindre redde hunder også.

Men jeg tror folk missforstår NÅR det skal klovnes jeg.

De aller første gangene hvor en figurant f.eks holder hunden og eier løper i fra. Så er eier i sprang fra og roper først mens hunden holdes tilbake, så når den slippes. Og er ikke hunden veldig rask da? så kan eier fortsette å løpe lengre fra. Og ev. klovne litt. Men hovedklovningener jo i innkomsten. Aldri ved selve innkallingen.

Og når hunden lærer seg hvilke bevegelser eier bruker for å få topp fart og intensitet. Så kan det brukes for å øke farten til maks mulig under innkalling på lang avstand. F.eks.

Men det er de gangene man enten trener ordentlig. Eller de gangene man får en knallbra innkalling tross en veldig vanskelig forstyrrelse. Som man kanskje ikke var helt sikker på.

Man flyr jo ikke rundt og klovner når man kaller inn i det daglige.

Og hunder trenger ikke mer enn kanskje 10-15 gode innkallingsøkter. Før de er ferdigtrent på innkalling.

Å trene på noe en hund kan er bare tull. Og svekker oftest bare utførelsene. Annet enn når man tar en treningsøkt for gøy og for vedlikehold av suveren utførelse. Da selvfølgelig med kjempegod belønning. Inklusive litt "sirkus" EV:

Lotta demper uten tvil meg når jeg prøver å leke med henne på steder hun ikke er helt komfortabel med som ute på tur eller på kurs der det er mye stress. Som i å snu seg bort fra meg når jeg i det hele tatt viser frem leka. Og gud forby om jeg begynner erte med den! Da snur hun rompa til og går.. Ellers kan hun leke ganske intensivt her hjemme, på jordet, borte på besøk til venner og andre trygge steder.

Nå reagerer hun hvertfall med skuddstart og full fart hver gang jeg gir signalet og har enda ikke feilet. Å få signalet betyr jo at hun skal få det hun synes er verdens beste belønning, nemlig leverpostei. Så nå som hun kan signalet er det bare igjen å trene med gradvis større forstyrrelser. Har hittil kallt henne inn når hun løper vekk fra meg, når hun snuser, når hun har ertet på katten, når hun spiser hestmøkk o.l. Ikke de største forstyrrelsene, så det gjenstår en del. Men bruker signalet sjeldent og med forsiktighet for å unngå utvasking. Har også en kommando til som betyr "jogg hit/kom nærmere/bli med", og bruker for det meste denne i hverdagen, men den er ikke så sterk når det kommer til forstyrrelser fordi det er litt labert med belønning ;)

Men rottisen som elsker klovnerier vil jeg nok prøve ut dette grundigere med, selv om det er noe ala dette jeg har gjort med henne og tidligere hunder. Er vel alltids fint å gjøre seg opp flere erfaringer med forskjellige metoder :)