Dette ser jeg titt og ofte.

Hunden bjeffer og eieren holder rundt snuten på hunden - stirrer den i øynene og ber den gjerne med sint stemme om å ti stille.

Jeg tenker om og om igjen - vil denne metoden fungere???

hva synes dere?

Jeg ville ikke valgt denne metoden men har jo enda ikke hatt en skikkelig bjeffebikkje:)

Idioti, tenker jeg. Og de har åpenbart ikke lest denne:

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=BOK163

Om det er "skikkelig bjeffebikkjer" de bruker denne metoden på er det vel ganske tydelig at det ikke virker ;)

Jeg holder av og til tuppa mi foran munnen når hun bjeffer. Ikke hardt eller noe, bare legger hånda foran slik at lyden dempes (f.eks om det er veldig tidlig eller veldig seint). Hehe.. Boffene hennes blir så rare og dempede gjennom hånden. *muff* *muff* Heldigvis bjeffer hun ikke mye. :)

Men til TS, nei, tror ikke en sånn metode funker noe særlig. Blir vel litt på linje med å knipe valper i munnen når de biter.

Søsteren min holder Theo rundt snuten vist han setter skikkelig i gang. Hun har tinitus, så det gjør kjempe vondt i ørene hennes pga den skarpe stemmen hans. Hun sier ikke noe til han, og han blir litt forfjamset og titter rart på henne... Å lyden blir litt sånn: muff...

Jeg holder han ikke rundt snuten, men vist han bjeffer veldig eller girer seg veldig opp og får erte raptussene sine. Holder jeg han under hode, ser han i øynene og sier: Slutt å boffe eller Nå er det nok...

Theo bruker øyekontakt veldig mye til meg. Han kan ligge å se meg i øynene lenge da vi koser eller han vil noe.

Det funker veldig bra i alle situasjoner, uten om da det kommer noen på døren...

Nå bjeffer heldigvis Theo sjelden, så er ikke det største probleme vi har...

Men vist man bruker det, og det ikke funker er det vel kanskje en ide å prøve noe annet...

Jeg vokste opp med at folk gjorde det på hunder som bjeffet eller bet som valp/ung. Jeg har aldri vært typen å reagere med utbrudd. Jeg husker jeg alltid ble fortalt da jeg var liten.. Begynner hunden å bite deg så bare hold den rundt snuten og klem.. Jeg gjorde det motsatte å lot den valpebite meg. Jeg likte ville hunder da jeg var liten, og godtok hopping osv, jeg trampet ikke på foten til hunden, jeg såg på det som å starte en krig eller hvertfall være idiot mot hunden. Så da de voksne dro hundene i nakken og sleit seg ihjel pleide jeg å gå henn å klappe hunden etterpå, det rev litt i nervene mine da jeg såg dem holdt på.. 0g høre hunden hyle og få vondt. Jeg forstod ikke noe om hundetrening da jeg var liten, men forstod at hunden fikk vondt og jeg derfor ville gjøre den litt glad igjen. Jeg synes mye av det dem gjorde i hverdagen mot hundene var meningsløst. Det er mange som har lite peiling, som tar hundene i nakken om den valpebiter. . Men når hunden er voksen og den eksempel ikke vil sitte, så klikka dem. Knurret dem på noe ble det også galt. Jeg forstod aldri dette, hvorfor hundene skulle bankes for alt dem gjorde som var feil i eierens øyner. Hunden blir jo ødlagt av det, for mennesker er forskjellig. Noen klemmer hunden i snuten om den bjeffer, noen legger den i bakken og slår den osv. Hunden forstår jo ingenting. For ikke alle mennesker en hund er i kontakt med er ute etter å skade den på hver minste ting, mens noen av de den er i kontakt med gjør det. Hunden blir jo redd, nervøs og kansje ustabilt farlig av dette? Et normalt menneske som hører smertehyl ifra et dyr får vondt i hjertet, da sier det seg selv at det som skjer er galt. Mens noen "tenner" og blir "opphisset" av det, sånne folk trenger en seriøs omgang med psykologer. Det sier seg selv om hunden hyler eller skriker i oppdragelsen så er det en alvorlig feil i metoden. Da jeg fikk hund for 4 år siden visste jeg sikkert ikke så mye om hund, men da jeg gikk turer med folk og dem alltid skulle gjøre det og det med hunden, kjefte, denge osv. Jeg skjønte aldri hvorfor dem måtte være så stygg med hunden sin. Jeg tenkte alltid da jeg gikk ut døren "dette er for hundens skyld, nå skal den få det gøy", også må de være tilskuere til vold? Jeg sluttet etterhvert å lufte hundene med sånne folk, og jeg sluttet kontakt i en lengre periode også selv om det var i familien. Jeg har sagt hva jeg mener til noen av dem, om behandlingen. Opp igjennom årene har jeg også fått tilsnakk om at jeg aldri kjefter på hundene mine, eller tar dem, eller snakker med dem osv... Men i mine øyer har jeg et godt forhold til hundene og jeg føler ikke de lider unødvendig, jeg gjør det hvertfall ikke med vilje som å eksempel skade dem. Å hvorfor skal folk kritisere meg for at jeg ikke skulle ha snakket med hundene mine så mye, når det meste dem sier til sine egne hunder er kjefting og sure kommandoer som gå å legg deg!?

Skal vi finne ut om det er riktig å straffe og volde hundene, så må vi tenke tilbake på barndommen. Hva følte du da du såg mannnen trampe hunden på potene? Eller klemme den rundt snuten? Bite den i ørene? Løfte den i nakken. osv?? Fikk du hjerteskjær, så får du et signal i deg om at dette er feil behandling. Men så er det folk som bare blir vokst opp med det, lært det og gror fast i det sånn at det blir like tradisjonelt som å spise ribbe på julaften. Så det du må gjøre er å tenke tilbake på barndommen hva som er rett og galt. En voksen mann har mye testosteron, og stress i hverdagen mens et barn er fredfult. Et barn er ikke ute etter å skade et dyr. Det er ustabile voksne med masse hormoner pluss dette stresset i hverdagen som får frem dette, så denne treningen er ikke annet enn "sinne-utbrudd". I et barns øyner ser dette brutalt ut og det er sannheten. Det er brutalt og galt.

Jeg har ikke gjort det foreløpig, men om leonbergeren vår plutselig finner på å bli drittkjerring på et sted som f. eks. veterinær, ved en barnehage eller lignende så kan det vel hende jeg finner på å bare ta forsiktig rundt munnen hennes en gang for å få henne til å stoppe så hun ikke skremmer livdriten av folk/dyr... Hun høres riiiimelig skummel ut når hun bjeffer :P Men foreløpig funker kutt ut helt fint.

Jeg har brukt det og har sett det brukt og det har virket. Kommer nok litt an på hvorfor hunden bjeffer også, og om man gjør det riktig.

Slik jeg lærte det bare holder man hunden rundt snuten. Poenget er å ta fra hunden stemmen. Man trenger ikke stirre den i øynene eller skjenne på den. Man bare holder den til den slapper av. Når den har slappet av i minst 5 sekunder slipper man. Hunden vil da mest sannsynlig prøve seg igjen, og da bare gjentar man. Etter dette vil hunden slappe av.

Så dette brukt på en 6 mnd gammel BC som var på kennel og måtte gå forbi flere bjeffende hunder på vei til sin egen kennel. Den bjeffet fordi den var oppgira, ikke fordi den var redd eller sint. Tidligere bare ble den slept videre til sin egen kennel, og ingenting forandret seg. Så prøvde man snute-holde-metoden, stod utenfor kennelen til en hund som hoppet mot nettingen og ville leke, denne hunden var da ca 1 meter unna.

Etter to ganger roet BC´en seg og det var ikke noe problem etter det. Når hunden har roet seg belønner man seff for riktig oppførsel.

Bjeffing er jo et symptom på noe som hunden opplever og reagerer på. Å ta fra hunden muligheten til å bjeffe med å holde den rundt snuten blir veldig feil i mine øyne, og veeeeldig langt ifra å drive 100% positivt, slik som dette forumet egentlig står for. 

Det  er jo så mange andre måter å forebygge og fjerne bjeffing på at det blir litt avleggs å fortsatt hode rundt snuten til hunden.

Særlig her inne florerer det jo med alternativer om tar bort ÅRSAKEN til at hunden bjeffer, og folk er stort sett flinke til å ikke fokusere på symptomet - bjeffingen. Merkelig da, at enkelte fortsatt velger å ta et tilbakeskritt i utviklingen og bruke straff fremfor å sette seg inn i hundens situasjon og legge opp til mestring og belønning.

Nei, snuteholding er bare enda en måte å påføre hunden ubehag. Forstå det den som kan.

Nata:

Bjeffing er jo et symptom på noe som hunden opplever og reagerer på. Å ta fra hunden muligheten til å bjeffe med å holde den rundt snuten blir veldig feil i mine øyne, og veeeeldig langt ifra å drive 100% positivt, slik som dette forumet egentlig står for. 

Det  er jo så mange andre måter å forebygge og fjerne bjeffing på at det blir litt avleggs å fortsatt hode rundt snuten til hunden.

Særlig her inne florerer det jo med alternativer om tar bort ÅRSAKEN til at hunden bjeffer, og folk er stort sett flinke til å ikke fokusere på symptomet - bjeffingen. Merkelig da, at enkelte fortsatt velger å ta et tilbakeskritt i utviklingen og bruke straff fremfor å sette seg inn i hundens situasjon og legge opp til mestring og belønning.

Nei, snuteholding er bare enda en måte å påføre hunden ubehag. Forstå det den som kan.

Fluehjerne:

 Ikke at det tilsynelatende virker å hjelpe noe å prøve å venne henne til det heller. Men syns ikke jeg skal tillate knurring heller.

Avatar:

Fluehjerne:

 Ikke at det tilsynelatende virker å hjelpe noe å prøve å venne henne til det heller. Men syns ikke jeg skal tillate knurring heller.

Å ikke tillate knurring løser ingenting, vert i mot lærer du hunden din til å bite uten å varsle!!!

Fluehjerne:

Nata:

Bjeffing er jo et symptom på noe som hunden opplever og reagerer på. Å ta fra hunden muligheten til å bjeffe med å holde den rundt snuten blir veldig feil i mine øyne, og veeeeldig langt ifra å drive 100% positivt, slik som dette forumet egentlig står for. 

Det  er jo så mange andre måter å forebygge og fjerne bjeffing på at det blir litt avleggs å fortsatt hode rundt snuten til hunden.

Særlig her inne florerer det jo med alternativer om tar bort ÅRSAKEN til at hunden bjeffer, og folk er stort sett flinke til å ikke fokusere på symptomet - bjeffingen. Merkelig da, at enkelte fortsatt velger å ta et tilbakeskritt i utviklingen og bruke straff fremfor å sette seg inn i hundens situasjon og legge opp til mestring og belønning.

Nei, snuteholding er bare enda en måte å påføre hunden ubehag. Forstå det den som kan.

Nå kan jeg bare svare for meg selv, men vi driver vel med 98% positiv trening såfremt det ikke noe kan skremme andre. Når min hund knurrer eller bjeffer på en skremmende måte lar jeg henne vite det med streng stemme og om det ikke funker kommer jeg nok til å klappe igjen nebbet til hun roer seg. Uansett om hun er redd for barn, saltposer, katter eller hva det er, så syns jeg ikke at naboene skal bure seg inne fordi om. Ikke at det tilsynelatende virker å hjelpe noe å prøve å venne henne til det heller. Men syns ikke jeg skal tillate knurring heller.

Nå finnes det langt flere alternativ enn naboer som burer seg inne pga en hund som knurrer til alt eller å fortelle at det ikke er greit(hva du nå legger i det).

Nata:

Bjeffing er jo et symptom på noe som hunden opplever og reagerer på. Å ta fra hunden muligheten til å bjeffe med å holde den rundt snuten blir veldig feil i mine øyne, og veeeeldig langt ifra å drive 100% positivt, slik som dette forumet egentlig står for. 

Det  er jo så mange andre måter å forebygge og fjerne bjeffing på at det blir litt avleggs å fortsatt hode rundt snuten til hunden.

Særlig her inne florerer det jo med alternativer om tar bort ÅRSAKEN til at hunden bjeffer, og folk er stort sett flinke til å ikke fokusere på symptomet - bjeffingen. Merkelig da, at enkelte fortsatt velger å ta et tilbakeskritt i utviklingen og bruke straff fremfor å sette seg inn i hundens situasjon og legge opp til mestring og belønning.

Nei, snuteholding er bare enda en måte å påføre hunden ubehag. Forstå det den som kan.

Nata:

Bjeffing er jo et symptom på noe som hunden opplever og reagerer på. Å ta fra hunden muligheten til å bjeffe med å holde den rundt snuten blir veldig feil i mine øyne, og veeeeldig langt ifra å drive 100% positivt, slik som dette forumet egentlig står for. 

Det  er jo så mange andre måter å forebygge og fjerne bjeffing på at det blir litt avleggs å fortsatt hode rundt snuten til hunden.

Særlig her inne florerer det jo med alternativer om tar bort ÅRSAKEN til at hunden bjeffer, og folk er stort sett flinke til å ikke fokusere på symptomet - bjeffingen. Merkelig da, at enkelte fortsatt velger å ta et tilbakeskritt i utviklingen og bruke straff fremfor å sette seg inn i hundens situasjon og legge opp til mestring og belønning.

Nei, snuteholding er bare enda en måte å påføre hunden ubehag. Forstå det den som kan.

Er delvis enig, bjeffer hunden fordi den er redd eller aggressiv må man jobbe med årsaken først og fremst. Men har man en hund som bjeffer på alt som går forbi huset eller fordi den er veldig opprømt og man kan ikke unngå situasjonen hvor den er veldig opprømt, synes jeg det er en helt grei metode. Muligens positiv straff per definisjon, men hunden får ikke vondt, og opplever minimalt ubehag. Det er ikke fysisk ubehag som er målet, men å tvinge hunden til å slappe av.

F eks BC-valpen som jeg nevnte over. Vi kunne ikke unngå å go forbi en rekke bjeffende, hoppende hunder i kennelen. Og hunden var for opprømt til å fokusere. Den kastet seg mot de andre hundene og bjeffet, og alternativet var å slepe den forbi de andre hundene hver gang og ikke lære hunden noenting, eller man kunne stoppe bjeffingen og deretter belønne for at hunden var rolig.

Et annet eksempel er en hund som bjeffer konstant på kurs fordi den er så oppgira av alle de andre hundene. Hvis du har sett metoden brukt vil du oppdage at hunden ikke ser  kuet og redd og etterpå, den er fremdeles glad og opprømt, men den kontrollerer bjeffingen.

Aller først - Zatii: å holde hånden foran går i mitt hode helt greit. Hunden fortsetter jo å bjeffe, og selvom det ikke hjelper, fordi hunden ikke lærer noe av det, så skader det sannsynligvis ikke heller - det må du jo se på egen hund;)
Det er, som du også sier, når en holder rundt snuten at det for meg blir feil.

Mvjnz:

 

Er delvis enig, bjeffer hunden fordi den er redd eller aggressiv må man jobbe med årsaken først og fremst. Men har man en hund som bjeffer på alt som går forbi huset eller fordi den er veldig opprømt og man kan ikke unngå situasjonen hvor den er veldig opprømt, synes jeg det er en helt grei metode. Muligens positiv straff per definisjon, men hunden får ikke vondt, og opplever minimalt ubehag. Det er ikke fysisk ubehag som er målet, men å tvinge hunden til å slappe av.

F eks BC-valpen som jeg nevnte over. Vi kunne ikke unngå å go forbi en rekke bjeffende, hoppende hunder i kennelen. Og hunden var for opprømt til å fokusere. Den kastet seg mot de andre hundene og bjeffet, og alternativet var å slepe den forbi de andre hundene hver gang og ikke lære hunden noenting, eller man kunne stoppe bjeffingen og deretter belønne for at hunden var rolig.

Et annet eksempel er en hund som bjeffer konstant på kurs fordi den er så oppgira av alle de andre hundene. Hvis du har sett metoden brukt vil du oppdage at hunden ikke ser  kuet og redd og etterpå, den er fremdeles glad og opprømt, men den kontrollerer bjeffingen.

Hehe, ble endel uthevinger i innlegget ditt. Skal allikevel forsøke å holde meg kortfattet i kommentarene mine:)
Jeg ser ikke helt forskjellen på en redd hund som bjeffer og en oppgira hund som bjeffer? de to momentene her som jeg funderer på: skal ikk den oppgira hunden få anledning til å lære å ikke bjeffe på en positiv måte liksom den redde, fordi den er oppgiret?
Og det andre - hunden er oppgira av en grunn - det ligger noe bakenfor det forhøyete stessnivået - forventing? redsel eller usikkerhet? Skal ikke det tas hensyn til? Hvorfor gå tilbake til snuteholding når det fungerer godt med andre metoder? (har selv en liten bjeffer, og vet hvordan det er når hunden får det for seg å bjeffe på alt hjemme. Og drar med seg den andre osv. Men det er jo rimelig enkelt å stoppe positivt - bare å lære at det lønner seg å gi oppmerksomhet til meg og høre på hva jeg sier, for da blir det kos og ros og til og med en godbit, kanskje. Null snuteholding. Og bjeffingen er betydelig redusert.)

Kan godt hende at du selv ikke synes det er noe ubehagelig at noen holder deg foran munnen så du ikke får uttrykket deg. Men jeg tviler på at hunden synes det er stas. Og mine mistanker bekreftes når du sier at metoden virker. En straffbasert metode fungerer bare dersom det oppleves som så ubehagelig for hunden at den reduserer atferden som får den konsekvensen. Ergo er det nok mer enn litt ubehagelig. Men det er nok et spørsmål om definisjoner. Ubehag er ubehag.
Å tvinge hunden til å slappe av høres litt paradoksalt ut. Jeg pleier å oppmuntre gneldrebikkja mi til å gjøre en annen aktivitet når hun bjeffer - en aktivitet som jeg vet at fører til avslapping etter kort tid. F.eks. å legge seg i senga si så jeg kan klappe henne rolig på magen mens jeg snakker til henne og holder kontakten hennes, eller komme på fanget mitt - under et teppe. Det tar sjelden så mye som ti sekunder før hun slutter helt å bjeffe, og i løpet av neste halve minuttet gidder hun ikke å lytte heller. Og hun er/har vært svært, svært var på lyder, og er egenrådig som en terrier skal være. Men, en velger jo metode etter hva en selv ønsker.

Ang.BC-en. Dersom alternativet var å slepe den forbi de andre hundene, så hadde jeg sett meg om etter andre alternativer. F.eks. bytte på burene, slik at BC-en får ligge ytterst i rekka? så den slipper å gå forbi en haug stressa hunder før den kommer frem til eget bur? Bare et alternativ, uten at jeg kjenner til utformingen på stedet.
Å knipe igjen snuten så hunden finner det ubehagelig, for så å tro at hunden på mirakuløs og plutselig måte takler å gå forbi de andre hundene, er å være naiv, synes jeg. Nei, hunden uttrykker seg ikke lenger. Men den føler fortsatt det samme. Om det da ikke har gjort det verre for hunden. Noe det egentlig tyder på, siden den ikke engang tør å bjeffe lenger. Når menneskene truer en hund på den måten, midt oppi en haug stressa og kanskje for hunden noe skumle hunder, så mister hunden den eneste tryggheten i situasjonen- et stabilt og godt menneske - det mennesket som hunden henger fast i via båndet. Når mennesket også straffer hunden, tviler jeg på at hunden har det nor bedre med seg selv.
Ja, den slutter å bjeffe. Men det er bare en gode for nettopp mennesket. Bjeffing er ikke farlig. Det er følelsene bak bjeffingen en skal ta hensyn til. Og det er ikke så enkelt når en i stedet velger å kvele symptomet på at hunden ikke har det helt godt. Men selvsagt, mye mer lettvint for mennesket de minuttene det gjelder.
Men ja, å holde rundt snuten til hunden lærte den definitivt noe...

Åja, jeg har selv brukt metoden før, jeg. På min eldste hund da han var valp og unghund. Det fungerte ikke for meg. Men kanskje jeg ikke hadde en myk nok hund. Eller kanskje jeg ikke klemte hardt nok eller lenge nok. Hvem vet. Han rev seg ihvertfall ut av grepet mitt flere ganger, husker jeg. Og var like oppsatt på det jeg hadde strafet ham for etterpå. Kanskje enda mer.
Og jeg har vært på de kursene hvor det er én eneste hund som bjeffer og bjeffer og bjeffer. Og jeg har opplevd at den hunden fikk holdt rundt snuten sin gang på gang. Like stressa. Kanskje mer stressa etter at eieren begynte å plage den i tillegg til at den ikke taklet situasjonen. Ja, også tidde den jo litt rett etter noen grep, ikke alle. Og begynte å nibjeffe igjen av den minste ting. Å trene "bråstopp" under marsj med den hunden i samlingen var ikke enkelt - for vi kastet en leke bak oss helt i starten. Hunden ble helsprø av å se den leke komme flygende, og selv sitte fast i båndet. Og fikk snuten holdt igjen. Gang på gang.
Ikke en voldsomt effektiv metode, kanskje. Og ikke den beste for hunden. Beste for hunden var nok å få lov til å trene litt utenfor gruppen. F.eks. på andre siden av det høye, tette rekkverket. Og trene på kontakt og andre enkle og nyttige øvelser som passer i situasjonen, som fjerner noe av stresset og øker mestringsfølelsen sammen med andre hunder og i den situasjonen. Men nei, vi på dette kurset gikk for snuteholding hele gjengen;)

Andre ganger har slikt ikke vært lov. Det gjaldt i de tre neste klubbene som jeg var på kurs hos. To av disse hadde en sånn bjeffer. Den første eieren husker jeg var skikkelig stressa. Men hunden ble satt i bilen og eieren fikk en reprimande i forhold til hans eget kroppsspråk, og beskjed om å enten roe seg ned eller å trene et annet sted, for han var, med sin innbitte halvvisken av stygge ord til bikkja, bare nok et uromoent i en presset situasjon. Da hadde også en av tispene løpetid;)
Ingen holding, men de trente på enklere øvelser, hadde oftere pauser og belønnet dobbelt så mye, da løpetid er kjempeflott å trene f.eks. kontakt ved for en hannhundeier. Funket fint det, og selvom det var noe mer lyd i hunden, så dempet det seg mye i løpet av timen.

Siste kurset men en bjeffehund var det ingen som brydde seg overhodet. Verken eieren, de andre hundene eller instruktøren. Og treningen av hundene ble tilpasset individene uansett, så da ble det faktisk mer eller mindre stille etter noen ganger på kurs.

De to siste gangene ble det stille fordi hunden selv ikke så den store årsaken til å bjeffe etter en stund. Ikke fordi hunden ble tvunget til det. Noe som ikke fungerte for den hunden i første tilfelle uansett.

Fluehjerne:

Har sagt kutt ut da hun har knurret på barnet og ba henne i sitt og hun måtte vente til hun roet seg før barnet kom bort og hilste og da gikk det fint. 

...

 Bite de kommer hun heller aldri til å få mulighet til siden hun er i bånd der det er barn og jeg aldri lar henne gå bort eller lar unger gå bort til henne uten at jeg har 99,9% kontroll.

Hun får ikke kommer bort til barna. Men du la barn komme bort for klappe hunden etter at hunden har knurret på barnet, og når hunden er i bånd?
Er det haltigrime du har på hunden, siden du er 99.9% sikker på å kunne dra den bort den gangen den hopper over knurringen?
(Jeg vet ikke om du har sett dette klippet fra youtube? Handler om en hund i kort bånd fra halsbånd som biter en journalist som klapper den. Skulle jo tro at politimannen her hadde 99,9% kontroll.)

Nata:

Fluehjerne:

Har sagt kutt ut da hun har knurret på barnet og ba henne i sitt og hun måtte vente til hun roet seg før barnet kom bort og hilste og da gikk det fint. 

...

 Bite de kommer hun heller aldri til å få mulighet til siden hun er i bånd der det er barn og jeg aldri lar henne gå bort eller lar unger gå bort til henne uten at jeg har 99,9% kontroll.

Hun får ikke kommer bort til barna. Men du la barn komme bort for klappe hunden etter at hunden har knurret på barnet, og når hunden er i bånd?
Er det haltigrime du har på hunden, siden du er 99.9% sikker på å kunne dra den bort den gangen den hopper over knurringen?
(Jeg vet ikke om du har sett dette klippet fra youtube? Handler om en hund i kort bånd fra halsbånd som biter en journalist som klapper den. Skulle jo tro at politimannen her hadde 99,9% kontroll.)

Bergljot:

Fluehjerne:

Nata:

Bjeffing er jo et symptom på noe som hunden opplever og reagerer på. Å ta fra hunden muligheten til å bjeffe med å holde den rundt snuten blir veldig feil i mine øyne, og veeeeldig langt ifra å drive 100% positivt, slik som dette forumet egentlig står for. 

Det  er jo så mange andre måter å forebygge og fjerne bjeffing på at det blir litt avleggs å fortsatt hode rundt snuten til hunden.

Særlig her inne florerer det jo med alternativer om tar bort ÅRSAKEN til at hunden bjeffer, og folk er stort sett flinke til å ikke fokusere på symptomet - bjeffingen. Merkelig da, at enkelte fortsatt velger å ta et tilbakeskritt i utviklingen og bruke straff fremfor å sette seg inn i hundens situasjon og legge opp til mestring og belønning.

Nei, snuteholding er bare enda en måte å påføre hunden ubehag. Forstå det den som kan.

Nå kan jeg bare svare for meg selv, men vi driver vel med 98% positiv trening såfremt det ikke noe kan skremme andre. Når min hund knurrer eller bjeffer på en skremmende måte lar jeg henne vite det med streng stemme og om det ikke funker kommer jeg nok til å klappe igjen nebbet til hun roer seg. Uansett om hun er redd for barn, saltposer, katter eller hva det er, så syns jeg ikke at naboene skal bure seg inne fordi om. Ikke at det tilsynelatende virker å hjelpe noe å prøve å venne henne til det heller. Men syns ikke jeg skal tillate knurring heller.

Nå finnes det langt flere alternativ enn naboer som burer seg inne pga en hund som knurrer til alt eller å fortelle at det ikke er greit(hva du nå legger i det).

ikkje gjør dette vi gjorde det på Raija  og nå når vi holdert henne rundt munnen knurrer hun 

Fluehjerne:

Nata:

Fluehjerne:

Har sagt kutt ut da hun har knurret på barnet og ba henne i sitt og hun måtte vente til hun roet seg før barnet kom bort og hilste og da gikk det fint. 

...

 Bite de kommer hun heller aldri til å få mulighet til siden hun er i bånd der det er barn og jeg aldri lar henne gå bort eller lar unger gå bort til henne uten at jeg har 99,9% kontroll.

Hun får ikke kommer bort til barna. Men du la barn komme bort for klappe hunden etter at hunden har knurret på barnet, og når hunden er i bånd?
Er det haltigrime du har på hunden, siden du er 99.9% sikker på å kunne dra den bort den gangen den hopper over knurringen?
(Jeg vet ikke om du har sett dette klippet fra youtube? Handler om en hund i kort bånd fra halsbånd som biter en journalist som klapper den. Skulle jo tro at politimannen her hadde 99,9% kontroll.)

Bite de kommer hun heller aldri til å få mulighet til siden hun er i bånd der det er barn og jeg aldri lar henne gå bort eller lar unger gå bort til henne uten at jeg har 99,9% kontroll.

Ser du ikke at jeg skriver at hun får ikke komme bort til barn eller de får ikke komme til henne?

Hun får ikke hilse på barn og de får ikke hilse på henne. Det ene barnet som hun har hilst på etter hun knurret kom HJEM til oss og det er jo litt problematisk å unngå, men da holdt jeg henne i halsbåndet.

Forøvrig, så ser jeg ikke hvorfor i alle dager hun skulle bite.......... Hun er ikke aggresiv fordi om hun har knurret til barn EN gang.

For meg så det du beskrev ut som et sjansespill uten like. Alle tror de skal holde hundene sine og at det skal gå så fint om det skulle skje noe. Spør en dyrlege hvor mange som faktisk klarer det, så kanskje du får et bilde av virkeligheten. Skal man la barn hilse på hunder så skal man være 110% sikker på at de involverte er ok med det. Jeg har hatt besøk av hundeuvante barn, med barneuvante hunder. Da tar man de hensyn man må til de involverte. Å la et barn som hunden har knurret til hilse på en hund som holdes er ikke å ta hensyn i mitt hode. Det er å ta unødvendige sjanser.

Fluehjerne:

Nata:

Fluehjerne:

Har sagt kutt ut da hun har knurret på barnet og ba henne i sitt og hun måtte vente til hun roet seg før barnet kom bort og hilste og da gikk det fint. 

...

 Bite de kommer hun heller aldri til å få mulighet til siden hun er i bånd der det er barn og jeg aldri lar henne gå bort eller lar unger gå bort til henne uten at jeg har 99,9% kontroll.

Hun får ikke kommer bort til barna. Men du la barn komme bort for klappe hunden etter at hunden har knurret på barnet, og når hunden er i bånd?
Er det haltigrime du har på hunden, siden du er 99.9% sikker på å kunne dra den bort den gangen den hopper over knurringen?
(Jeg vet ikke om du har sett dette klippet fra youtube? Handler om en hund i kort bånd fra halsbånd som biter en journalist som klapper den. Skulle jo tro at politimannen her hadde 99,9% kontroll.)

Bite de kommer hun heller aldri til å få mulighet til siden hun er i bånd der det er barn og jeg aldri lar henne gå bort eller lar unger gå bort til henne uten at jeg har 99,9% kontroll.

Ser du ikke at jeg skriver at hun får ikke komme bort til barn eller de får ikke komme til henne?

Hun får ikke hilse på barn og de får ikke hilse på henne. Det ene barnet som hun har hilst på etter hun knurret kom HJEM til oss og det er jo litt problematisk å unngå, men da holdt jeg henne i halsbåndet.

Forøvrig, så ser jeg ikke hvorfor i alle dager hun skulle bite.......... Hun er ikke aggresiv fordi om hun har knurret til barn EN gang.

Jeg siterte vel stort sett, og skrev min tolkning av det etterpå.
Jeg har en hund selv jeg, som knurrer på unger. Små unger, jo mindre, jo mer knurrer hun.
Så ingen unger som hun knurrer på får lov til å hilse på henne, og unger under en viss alder(eller aller helst en viss modning) får aldri hilse. Har hatt barn hjemme hos meg flere ganger, og også babyer. Men da sitter minsten min på fanget mitt hele tiden, og jeg og babyen har hele salongbordet i mellom oss. Ingen vits i å la unger klappe på en redd hund, uansett om de er inne. Men det er da mitt syn på det. Dersom du mener at det er greit så lenge ungene er hjemme os dere, så er det jo ditt valg. Min hund ser ingen forskjell på hvor de er, bare hvor nær ungene er henne.

Hun min er heller ikke aggressiv. Men hun knurrer. Og det er fordi hun er redd. Noe du også beskriver din hund som. Jeg ville når som helst gått bort og hilst på en sint, knurrende hund fremfor en redd, knurrende hund. Fordi den sinte har kontroll. Den redde føler at den mister kontrollen og kan derfor handle på en måte som vi føler er overilt, men som den føler er helt nødvendig for å komme seg ut av situasjonen. En liten markering mot eller på ansiktet til en annen er ikke vondt ment for den redde hunden, men kan være nok til at den kreves avlivet av offerets mor.
Dersom den redde hunden ikke får lov til å knurre, dropper den det blindsporet en vakker dag, og da er det kanskje ikke så lurt om den dagen inneholdt et lite barn på besøk.

Men det er jo du som kjenner hunden din. Jeg kjenner selv en hund som er redd og knurrer på alle barn under ca 15 år. Har alltid gjort det, og nå er hun en gammel hund. Men hun har alltid vært med i småbarnsbursdager og juleselskaper, og vært alene med mange små barn som har klappet og kost på henne mens hun knurrer, har halen senket langt ned til gulvet og ørene flatt bak, slikker snuten og har stivt blikk. Ungene aner ikke hva som skjer, og til nå har ingenting skjedd heller. Så selvsagt, det kan jo gå kjempefint også. For ungene.

Ser jeg skriver litt krasst nå. Det er ikke meningen å henge deg ut på noen måte. Jeg har bare sett endel hunder, inkludert min egen, som klart føler trang til å be barn gå vekk. Og barn har ikke samme forutsetning til å gjøre en vurdering av situasjonen som den voksne eieren av hunden har. Derfor mener jeg at det er uhyre viktig at en er svært påpasselig, både med tanke på å lese og fremme hundens signaler og ta hensyn til disse, og å ta ansvar for barnets sikkerhet all tid det er i nærheten av egen hund, uansett hvor snille hunden er.

Du skriver at du holdt hunden i halsbåndet da ungen klappet den.
Så du egentlig klippet jeg la til i et innlegg lenger oppe? Det med schäferen og reporteren? Da sitter de nede, schäferen holdes av sin utdannede hundefører i svært kort bånd, og hundeføreren er så nær at han legge armene rundt hunden. 
I tillegg sender hunden mange, mange signaler. Se på øynene, ørene, tungen som slikker snuten, stiv holdning, senket hodet når den blir klappet. Alt dette er klare signaler på at dette ikke er greit. Og når som helst kunne hundeføreren sett signalene og avbrutt hilsingen.
Hvorfor går det allikevel galt? Min gjetting: Fordi hundeføreren er så trygg på at det skal gå bra at han ikke ser etter signalene og er ikke forberedt nok når hunden hopper etter journalisten. 

her er samme youtube-filmen igjen: http://www.youtube.com/watch?v=PHLnjiISsOo