Den første delen er grei. Det er de faglige begrepene man benytter i test osv.

Så kommer det jeg ikke er med på. En hund som leker i trening. Eks ipo leker. Den jakter ikke på levende objekt. Men på "fille" som i myndenes "harer" i form av en bærepose. Leken er utformet på bakgrunn av det iboende. Men det er treningen eller si læringen av leken som er i funksjon på banen. En hund som har høy jaktlyst med hele pakken på trening er IKKE samme hunden som går amok i hønsegården og dreper for fote:) Den er på jakt:) Fordi den har instinktene i behold. Lydighetshundene våre er overstyrbare i alle henseender. Når de har kommet dit. Uhell kan skje. For høyt stress kan intreffe. Men en ball er en ball og et pinnsvin er et pinnsvin. Derom er det ingen tvil hos en hund med såpass kapasitet.

Jakt handler ikke om sinne. Trente jakthunder gjør en jobb de er like stolte av egen utførelse av. Som andre arbeidende hunder. Men en potent hund kan godt ha såpass temperament at den blir sint i leken. Konkurranselyst har de også. Noen til ekstremt overmål:

Så språket blir som andre røverspråk:) enten det er fagspråk eller gjengspråk. Man lager en intern term som gir full mening hos de innvidde. Og er uforståelig for menigmann.

Disse driftene (ikke de iboende, de er reelle) er bygd opp i hundene med de iboende som en liten plattform og vidreforedlet til annen bruk.

De som trener "jaktdrift" og byttedrift med lekene sine på en bane vil selvfølgelig ikke at hunden sin skal missoppfatte naboens Pekingneser som biteskinn. Eller nabokjærringa som polstret figurant når hun er i postkassa i tynn sommerkjole:)

Og hunder flest gjør ikke det:)

Men noen feiler stygt, fordi eieren ikke klarer skille mellom lek og alvor. Og da kan også en hund få et problem med det:)

Interessant tema det der. Driver å forsøker å forstå dette...Flott oversikt der.

Jeg begynner å forstå at min terrier sliter med vekslingsfasene. Og det fører da til at jeg sliter med å få han over i den driften jeg vil ha han i. Han veksler seint og blir noen ganger stående ´fryst´. Dette skjer i konkurranser, på trening av og til - men også noen ganger når vi skal gå spor. Gikk en D spor konkurranse nå nettopp og han fant alle pinnene og fulgte sporet sånn cirka, men ble kraftig trukket i karakter fordi han ikke var ´i spordrift´ som dommeren sa. Han gikk bare å tuslet avsted.

I praksis er det sånn at jeg kan komme med favorittleken fra kvelden før og han bare stirrer en annen vei. Så kan det bli kveld igjen og han river og sliter i den samme leken..

At han skal fokusere på meg når vi skal gå fvf feks må jeg somregel bare KREVE. Jeg skulle ønske det kunne gjøres mer basert på lekslyst... Han er dessverre for liten for IPO, og derfor har jeg gått glipp av mye verdifull info fra den kanten - for  meg så virker det som om IPO-folket har mye mer fokus på disse skiftene enn hva tilfellet for eksempel er i lydighetsverdenen. Jeg fikk et tips i helgen til en måte å få han over i sosial kamp- ved å la han halse på meg sånn innimellom. Og det ser ut til å virke passelig. Foreløpig kan han ikke hals på kommando, så han bjeffer igrunn av frustrasjon. Men jo mer han øver jo mer vil han forhåpentligvis få ut av det.

Men greia med terriern er at han er igrunn ikke lav i jakt - kommer det et ekorn,så skifter han til jaktmodus på 1 sekund og vekk er´n. Ser han noe han synes han må jage vekk så gjør han det, sånn nesten med en gang. Men for meg å få fram disse skiftene, slik jeg ser flinke IPO folk etc gjøre, det er vanskelig.

Finnes det flere trix for å øve på sånne driftvekslinger, eller kan det ikke øves på - ligger sånt genetisk og er evnen til driftsvekslinger rett og slett det som skiller en god brukshund fra en litt dårligere en?

Jeg benytter alle anledninger når jeg ser han er i rett modus til å leke så han får en positiv oppfatning av det.

tab:

For å sitere Terje Østlie så benytter han noen begreper ifm. mentaltesting

Når man mentaltester ser man etter følgende adferd.

- Tilgjengelighet - hundens lyst til å ta kontakt, samarbeid og lek med fremmede mennesker
- Jakt/kamplyst - viser hundens lyst til å jage og nedlegge ett bytte
- Sosial kamplyst - hundens lyst til å kjempe med eller mot noe/noen
- Temperament - viser hundens tilpasningsevne og nysgjerrighet
- Forsvarslyst - hundens lyst til å vise forsvarssignaler
- Skarphet - hundens evne til å bli sint

Slike tester og beskrivelser er derfor bare tilpasset hunder som schæfer, rottweiler ol (altså de typiske brukhundene), og ikke hunder som innehar mer ren adferd, som polarhunder, mynder og endel jakthunder.

De fleste som har raser med rent jaktinnstinkt, vet jo at det ikke kreves aggresjon for å avlive ett bytte :) Nei, du er ikke sint på maten din.  Stort mer jaktlyst enn en husky får du ikke. Disse vil forfølge og nedlegge ett bytte med den største selvfølgelighet, men det er ekstremt få av de som gidder løpe etter en død ting (ball, tauknute, kong) Å belønne hunder med sterkt jaktinnstink med gjenstander, er sjeldent vellykket.

Akkurat som om at det er ekstremt enkelt å få en schæfer til å ville ofre livet for en kong, mens den samtidig er veldig lett å ha løs i skogen, nettopp pga manglende jaktinnstinkt.

De førerorienterte hundenes adferd, stammer så klart fra ulvens adferd. Som Border Colliens gjeting, dette er jo snikjakt. Likevel regnes ikke BC som en hund med mye jaktinnstinkt.

Kort fortalt, når en rottweiler eier snakker om jaktlyst, så har han helt andre tanker i hodet enn en grønlandshund-eier.

Det er altså ikke rett og galt her, man må bare huske på at disse bekrivelsene ikke fungerer på alle hunder, og ikke alle hunder kan testes på denne måten :)

red

red

Så herlig, det er jo ingen andre som noensinne har fått slike resultater? Så nettopp resultatlista fra et VM, og folk som hadde kvalifisert seg dit hadde jammen også klart å få resultater helt i dass.

Jeg så nettopp en film fra ei som deltok på VM, av en treningsøkt. Og det var rett og slett en video av hvordan effektivt lære hunden å ikke slippe ballen og så straffe den for det så den slipper. Ellers var det rimelig sørgelig trening ellers også. Men resultater hadde hun her og der.

Har mer sansen for å diskutere artikkelen jeg. Spark under beltestedet har aldri vært min sterkeste side. Og det er ikke gull alt som glitrer.  

Vet ikke helt hvor de tre-fire siste innleggene passer inn i denne tråden egentlig - og noe av det er jo også fjernet, så jeg forholder meg til innlegget fra IceEye oppi her, som starter med en beskrivelse av Terje Østlie sine testemner og fortsetter med dette:

´Slike tester og beskrivelser er derfor bare tilpasset hunder som schæfer, rottweiler ol (altså de typiske brukhundene), og ikke hunder som innehar mer ren adferd, som polarhunder, mynder og endel jakthunder.

De fleste som har raser med rent jaktinnstinkt, vet jo at det ikke kreves aggresjon for å avlive ett bytte :) Nei, du er ikke sint på maten din. Stort mer jaktlyst enn en husky får du ikke. Disse vil forfølge og nedlegge ett bytte med den største selvfølgelighet, men det er ekstremt få av de som gidder løpe etter en død ting (ball, tauknute, kong) Å belønne hunder med sterkt jaktinnstink med gjenstander, er sjeldent vellykket´

Jeg har vært på del 1 kurset som omhandler nettopp disse testene  og sitter ikke igjen med den oppfatningen om at testene kun ´virker´ på brukshundrasene og ikke de med det du kaller mer ´ren´ adferd. Vi testet mange forskjellige raser når vi var på kurs der og jeg skal selv opp og ta en skikkelig test på mine to Cairn til uka.

Men jeg lurer på det begrepet du bruker der - ren adferd? Ikke hørt det før og forstår av innlegget ditt at du mener at noen raser kun har en dominerende type adferd som feks jakt (husky). Og at det som gjør de såkalte  bruksrasene nettopp så brukbare er at de har et større spekter å spille på. Er det det du mener? Vil det da si at terriern min sannsynligvis har mer ren adferd og at det er derfor vekslingen blir vanskelig?

Jeg spurte nemlig Østlie om akkurat dette med at min terrier flyr som en gal etter ekorn, rådyr og slanger, men dra en fille foran han og han snur seg vekk for det der er i hans hode ikke noe å løpe etter.... Og hans og mange andres svar på det er at om jaktlysten hans hadde vært mer opparbeidet/trent på når han var liten så ville han kunne ha overført den på f eks en fille og han kunne da ha blitt lekt opp i drift likevel.

Til info så har jeg en annen Cairn som har enda mer jaktlyst og hun løper etter ALT! Slanger, mus - OG filler! Ikke vært lekt opp noe mer enn min andre hund.

Nøffen:

 

Jeg har vært på del 1 kurset som omhandler nettopp disse testene  og sitter ikke igjen med den oppfatningen om at testene kun ´virker´ på brukshundrasene og ikke de med det du kaller mer ´ren´ adferd. Vi testet mange forskjellige raser når vi var på kurs der og jeg skal selv opp og ta en skikkelig test på mine to Cairn til uka.

Men jeg lurer på det begrepet du bruker der - ren adferd? Ikke hørt det før og forstår av innlegget ditt at du mener at noen raser kun har en dominerende type adferd som feks jakt (husky). Og at det som gjør de såkalte  bruksrasene nettopp så brukbare er at de har et større spekter å spille på. Er det det du mener? Vil det da si at terriern min sannsynligvis har mer ren adferd og at det er derfor vekslingen blir vanskelig?

Jeg spurte nemlig Østlie om akkurat dette med at min terrier flyr som en gal etter ekorn, rådyr og slanger, men dra en fille foran han og han snur seg vekk for det der er i hans hode ikke noe å løpe etter.... Og hans og mange andres svar på det er at om jaktlysten hans hadde vært mer opparbeidet/trent på når han var liten så ville han kunne ha overført den på f eks en fille og han kunne da ha blitt lekt opp i drift likevel.

Til info så har jeg en annen Cairn som har enda mer jaktlyst og hun løper etter ALT! Slanger, mus - OG filler! Ikke vært lekt opp noe mer enn min andre hund.

Du kan fint teste cairn og slike hunder. De havner ikke i den andre kategorien.

Men testen er så klart ikke brukbar på slike hunder som de polare, eller myndene. De bryr seg om lite, og jaktlyst er ikke målbart med en død fille.

Men det gjør jo ingen ting, disse hundene er til ett annet bruk. Jeg ville bare minne om at jaktlyst og evnen til å gripe "bytte", er to vidt forskjellige ting.

Med "ren adferd" mente jeg at f eks polahunden har hele jaktsekvensen til ulven inne. Med søk, snik,avlivning osv. Men aggressiteten er ekstremt lav. Du har ikke vakt ol i disse hundene. Gjeting er og jaktadferd, men vi ar da med vår avel forandret den til at den passer oss.

Så med ren adferd mener jeg vel da mer naturlig adferd. Løpe som en tulling etter en kong, er jo gøy fordi vi har avlet hunden slik, ikke at det er naturlig :)

Det blir altså feil å si at hunder krever en viss aggresjon, for å ville gripe ett bytte. Da virker det som om de hundene som faktisk HAR evnen til å jage, er mer aggressive enn de som ikke har det. (Eller har evnen til å bli aggressiv/vise aggressiv adferd)

Når det faktisk er motsatt :)

På noen raser er disse testene brukbare, fordi rasenes FORSKJELL på "skår"  mot de vanlige brukshundene er kjent.

På mine voktere skal f.eks en del av  resultatet av-vike sterkt fra normalen. De skal ikke oppsøke fremmede som i hilselyst (selvom mange gjør det) og de skal ikke gripe. Lekelysten er relativt lav. Og skal være det.

Så om en sånn hund skårer som en av de rasene testen er ment for? Så er det en dårlig avlskandidat.

De skal ikke ha jaktlyst. Men noen har det jo. Og det er uønsket for rasen.

Og alikevel er det forsåvidt brukshunder:)

Og fungerer fint i bruksarbeid:)

Så derfor mener jeg det er litt tullete å kalle det å LEKE drakamp osv. for "jakt" og "bytte" osv. Det er lek.

Og hunder er ikke så dumme at de ikke vet forskjell.

Så mye av dette "driftstyret" er bare opphausing og høyt stress (les lekelyst). Og handler ikke om hundenes iboende. Overhodet:)

OM så ville jo nettopp Polarhunder og Mynder vært egna i bruks:) og det er de ikke. Men jaktlysten har de iboende. I motsetning til hunder som har lært å leke med "dustefiller".