Hvis du vil ha en hund som slapper av med dere i nærheten rundt maten sin, så lar dere henne spise i  fred. Søk på matforsvar her inne, så finner du mange gode tråder om akkurat dette.

Men kort og enkelt, nei, det er ikke å anbefale å ta fra maten. Og om dere har unger sammen med hunden, så skal de ikke borti når den spiser uansett. Hunden bør få spise i fred.

Denne er et godt eksempel du kan lese

Nei.

Du skal aldri stjele hundens mat tilbake igjen. Det du derimot kan gjøre, er å slippe ekstra godbiter i skåla, slik at hunden får en positiv forventning til folk i nærheten av maten dens. Når mennesker som roter i skåla betyr enda flere godbiter, så har den jo ingen grunn til å forsvare maten sin.

Du kan også lære inn bytting. I begynnelsen lærer du da hunden at hvis den gir fra seg noe den har (f.eks. et kjedelig tyggebein) så får den noe enda bedre tilbake (f.eks. en fristende levergodbit), og så får den gjerne tyggebeinet tilbake etterpå, i tillegg.

En slipp-kommando kan også være lur å lære inn, i tilfelle hunden plukker opp noe som kan være farlig. Her også - lær hunden at hvis den slipper det den har tatt, så får den noe enda bedre hos deg. Etterhvert, når den blir voksen, vil kommandoene sitte så godt at du som oftest kan bytte med kjedeligere ting eller bare rose hunden når den gjør riktig.

Vet det er mange meninger her om begge deler - noen sier du MÅ ta den fra maten for ellers utvikler den mataggresjon (som din svigermor) - mens andre sier du ALDRI må ta fra den for da utvikler den mataggresjon. Men jeg tror det er mange her inne som vet mer om dette enn meg og nok kan begrunne svarene sine.

Det eneste jeg vil si, er at vi hadde en valp vi aldri tok fra maten. MEN vi oppfordret til å være kontrollert rundt maten, altså hun måtte sitte før hun fikk den og vente på værsågod, og vi trente inn "slipp" og brukte dette når hun fant ting ute. Hun viste aldri mataggresjon (men kunne holde ting fast og nekte å slippe, som feks meisebolle ja DET var snadder det, da låste hun kjeven gitt :P ).

Så tror jeg du må tenke på - skal barna nedi maten hennes og forstyrre henne når hun ligger med bein osv? Det er mange mange hunder som slett ikke er farlige som har et problem med det. Så jeg ville heller lært barna å ikke gjøre det - det vil de ha godt av å kunne når de skal forholde seg til andres hunder.

Red: Ville bare tilføye at "slipp" fungerte i de aller fleste sammenhenger. Men var noen ting hun nektet på. Men hun ble aldri aggressiv da vi forsøkte likevel. Og når du trener på "slipp" så gi noe mer spennende tilbake som en annen sa. Aldri ta fra hunden det gode den ha og ikke gi den noe tilbake. Da skjønner jeg godt at mataggresjon utvikles.

lissjemor:
Men nå kom svigermor og mente at vi må ta vekk maten av og til så ho ikkje blir sint dersom ungane tek i maten hennes. 

Hvor mange hunder har svigermoren din hatt i sitt liv da, og hvor mye hundetrening har hun vært gjennom i sitt liv?

Kort sagt; har du noen som helst grunn til å tro på at svigermora di virkelig har peiling på det temaet? Er det ikke heller god grunn til å avfeie det som rene tullpratet?

Jeg kjenner jeg blir skikkelig oppgitt over hvilke gamle myter og tull folk kan finne på å spre når det gjelder hundehold!

La valpen få spise i fred. :) Du kan gjerne legge noen godbiter i skåla når den spiser, sånn at den kun har positive forventninger når noen kommer nær matskålen. Hvis du derimot tar i fra valpen maten sin, kan det utvikle mataggresjon/ressursforsvar, og det er noe du absolutt ikke har lyst til. Din svigermor er tydeligvis "av den gamle skole" (hvis hun i det hele tatt kan noe om hunder?), og jeg hadde ikke hørt noe mer på henne.

Tren gjerne også inn en "slipp"-kommando. Gi valpen noe den ikke er så interessert i i begynnelsen, og bytt med noe av høyere verdi (godbit eller leke som valpen liker bedre). Når valpen slipper det du vil ha tak i, legg til kommandoord. Vi bruker "takk", men det vanligste er vel å bruke "slipp". Jeg synes "takk" er litt greiere å bruke, "slipp" kan fort bli veldig "skrikete" når hunden ikke vil slippe.

Det går som regel raskt å lære inn "slipp", og valpen min slapp faktisk frivillig fra seg en død mus her om dagen da jeg ba ham om det, så det er en særdeles nyttig kommando. Var ikke spesielt fristende å måtte grave den ut av munnen hans, så jeg var veldig glad da han slapp frivillig. ;)

Lykke til! :)

lissjemor:
Svigermor har hatt nokre hunder oppgjennom tidene, som alle har vore lydige snille hunder. Derfor eg vart i tvil.. Eg og tenker at ungane må lære at det er hundebande mat og at ho må få ete i fred. Lurt å lære ho slipp kommando!

Og jo mer påståelig blir hun sikkert. ;) Det er sikkert godt mulig at hun har hatt snille, lydige hunder, men å ta fra hunden maten KAN trigge mataggresjon/ressursforsvar, og er derfor ikke å anbefale. Å gi godbiter mens hunden spiser vil derimot føre til at hunden får positive assosiasjoner når folk kommer nær matskåla, og den vil ikke ha noen som helst grunn til å være aggressiv i situasjoner med mat. Jeg gjør ofte det samme når hunden har tyggebein - jeg kommer og gir noen godbiter og stryker ham litt, sånn at han bare assosierer mennesker med koselige ting, ikke som noen trussel.

Du kan godt la ungene gi ham noen godbiter i matskåla etter hvert også (når du har gjort det endel), sånn at han utvikler positive assosiasjoner med ungene også. Men bortsett fra det - la hunden spise i fred. :)

Greia er jo at det er ikke mange hunder som har ordentlig mataggresjon overfor mennesker. Så derfor funker det for de fleste å trene på å ta fra maten, fordi det ikke er noe forsvar der uansett. Men om du har feil hund, så er det det dummeste du gjør. For da bekrefter du hundens iboende mistanke om at den maten er ikke trygg og må beskyttes. 
I hundens verden er mat den spiser på noe den eier, og ikke noe noen har rett til å ta fra. Det er skrekkelig ufint, og ikke noe man burde gjøre. Om man har behov for å ta fra hunden ting, så er det bedre å øve på "slipp" med andre ting med mindre verdi for hunden, og OM du kommer ut for en situasjon der hunden har noe farlig, så bare ta det bort, uten å lage noe styr rundt det.

HUNDEn  skal  egentlig i  gåse  øyne  få  spise i fred  til  vanlig ,MEN  den  skal  vennes  til i fra  dag EN  at  andre hunder , unger og  voksne  skal  få  gå  bort  til  maten  hennes ,  lukte  på  maten  hennes  og  gjerne  røre  i  maten  hennes !!!

EN  hund  skal ALDRI  føle  at  sen  eier  maten  sin  og  skal  egen råde over  den  eller beskytte  den  for en  hver  pris , dette   =  f a r l i g  !!!

Fra  dag  en ,  så  skal  du  gå og  krafse  litt i  maten  hennes  men  hun  spiser ,  gjerne  ta  opp  skåla og "låne "  den i  noen  strakser  , og  viser  hunden  tegn  til  agrisjon  på  dette  så  skal  det  slåes  ned  på  dette  med  EN  gang !!

samme  regel og  regle  på  god  biter  og  tygge  greier  og  leker ,  ta det  fra  henne  og  lån   tingene  av  henne  enten  hu  vil  eller ikke ..

Gå  gjerne  in  i  munnen  på  hunden  og  hent foreks   grise  øret  som  hu  ligger  og  gnafser i  seg  glad og  fornøyd , har  hu  tegn  til  agrisjon    så  slår  du  hardt  ned  på  det  med  en  gang  !!!!

lar  du  hunden  få  eie  sine  leker , tygge  ting ,  god  biter , mat ,  vann  osv  og  den  bir  hissig  når  du  nærmer  deg  og  vil  røre  eller låne  DA  er  flis  snudd på , da er det  hunden  som  bestemmer over  deg og  den   føler  at  den  er sjefen  over  deg ,  den  føler  seg  tøff og  høyere  på  rangen , DET  er  da  det  er  skummelt  og  ting  kan  begynne  og  bli  riktig  farlig i  henhold  til  angrep og  agrisjon!!!!

her er  det  ikke  noe  dvele ,  dvele ,   her  må  hunden  forstå  at  ale i  familien  ,  til og med  barna  er  høyere  på  rangen   en  den !!!

Bergensbærte:

Gå  gjerne  in  i  munnen  på  hunden  og  hent foreks   grise  øret  som  hu  ligger  og  gnafser i  seg  glad og  fornøyd , har  hu  tegn  til  agrisjon    så  slår  du  hardt  ned  på  det  med  en  gang  !!!!

lar  du  hunden  få  eie  sine  leker , tygge  ting ,  god  biter , mat ,  vann  osv  og  den  bir  hissig  når  du  nærmer  deg  og  vil  røre  eller låne  DA  er  flis  snudd på , da er det  hunden  som  bestemmer over  deg og  den   føler  at  den  er sjefen  over  deg ,  den  føler  seg  tøff og  høyere  på  rangen , DET  er  da  det  er  skummelt  og  ting  kan  begynne  og  bli  riktig  farlig i  henhold  til  angrep og  agrisjon!!!!

her er  det  ikke  noe  dvele ,  dvele ,   her  må  hunden  forstå  at  ale i  familien  ,  til og med  barna  er  høyere  på  rangen   en  den !!!

Det er det dummeste jeg har hørt! Hvis du gjør som du sier vil jo hunden mest sannsynlig utvikle enda sterkere mataggresjon, nettopp fordi du tar fra den maten. Hundens mat ER hundens mat. Dette har ikke noe med rang å gjøre, og det eneste du vil få er en redd, usikker hund som fort kan bli aggressiv. Ved å la hunden få ha maten sin i fred, eller gi den godbiter i f. eks matskålen, eller når den gnager på et bein etc, sikrer du at hunden får positive assosiasjoner med mennesker og mat, og den vil derfor aldri ha behov for å være aggressiv. Din metode vil KUN trigge aggresiv atferd, og jeg vil på det sterkeste fraråde å prøve å være "sjefen". Les denne boka, det tror jeg virkelig du trenger!

IKke alltid hør epå svigermødre. Man tar ikke maten fra hunden - man legger heller oppi noen godbiter

Bergensbærte:

HUNDEn  skal  egentlig i  gåse  øyne  få  spise i fred  til  vanlig ,MEN  den  skal  vennes  til i fra  dag EN  at  andre hunder , unger og  voksne  skal  få  gå  bort  til  maten  hennes ,  lukte  på  maten  hennes  og  gjerne  røre  i  maten  hennes !!!

EN  hund  skal ALDRI  føle  at  sen  eier  maten  sin  og  skal  egen råde over  den  eller beskytte  den  for en  hver  pris , dette   =  f a r l i g  !!!

Fra  dag  en ,  så  skal  du  gå og  krafse  litt i  maten  hennes  men  hun  spiser ,  gjerne  ta  opp  skåla og "låne "  den i  noen  strakser  , og  viser  hunden  tegn  til  agrisjon  på  dette  så  skal  det  slåes  ned  på  dette  med  EN  gang !!

samme  regel og  regle  på  god  biter  og  tygge  greier  og  leker ,  ta det  fra  henne  og  lån   tingene  av  henne  enten  hu  vil  eller ikke ..

Gå  gjerne  in  i  munnen  på  hunden  og  hent foreks   grise  øret  som  hu  ligger  og  gnafser i  seg  glad og  fornøyd , har  hu  tegn  til  agrisjon    så  slår  du  hardt  ned  på  det  med  en  gang  !!!!

lar  du  hunden  få  eie  sine  leker , tygge  ting ,  god  biter , mat ,  vann  osv  og  den  bir  hissig  når  du  nærmer  deg  og  vil  røre  eller låne  DA  er  flis  snudd på , da er det  hunden  som  bestemmer over  deg og  den   føler  at  den  er sjefen  over  deg ,  den  føler  seg  tøff og  høyere  på  rangen , DET  er  da  det  er  skummelt  og  ting  kan  begynne  og  bli  riktig  farlig i  henhold  til  angrep og  agrisjon!!!!

her er  det  ikke  noe  dvele ,  dvele ,   her  må  hunden  forstå  at  ale i  familien  ,  til og med  barna  er  høyere  på  rangen   en  den !!!

Hvordan hadde du selv følt vist noen kom å tok maten din fra deg? Jeg hadde ikke blitt fornøyd i hvertfall...

Rett etter at jeg fikk Theo måtte jeg inn i munnen hans og fiske ut en Denta Stick som hadde satt seg bom fast- Å etter det har jeg slitt litt med at han knurrer da han får noe som er veldig godt. Som bein osv... Den vanlige maten er ikke noe problem...

Så nå øver vi masse på at jeg holder beine da han tygger på det, stryker litt på han og gir han ting som er enda bedre enn beine... Å han slipper beine med en gang noe godis kommer, og da bryr han seg absolutt ikke om jeg tar det og gir det tilbake...

Han er heldigvis ikke den som spiser på ting ute. Gikk forbi en halv full pakke med grillpølser i parken i fjor og han gikk rett forbi... Samme med kebab rester, hamburgere og you name it... Her i Oslo ligger det mye rart på gata og i parker... Så kjekt med en ikke rør og slipp komando...

Øv heller som de andre sier på at du kan komme i nærheten, røre i maten og kast i noe godt... Å lær inn en god slipp og ikke rør kommando. Det kommer alltid godt med en eller annen gang

Jeg tar aldri fra valpen maten, men derimot småprater jeg med den samtidig som jeg stryker den rolig på kroppen og hode ned mot snuten. Ikke hver gang den får mat, men av og til. Det er viktig å gi den ro rundt måltidet. Blir det for mye uro kan den også nekte å spise fordi den blir usikker i matsituasjonen.

Jeg har aldri tatt fra en hund maten, og anbefaler det heller ikke. Grunnen til at hunder vokter mat er fordi de er redde for å miste den. Hvis du tar den fra dem bare viser du dem at de har god grunn til å være redde, og risikerer at problemet blir mye verre.

Gjør det heller til noe positivt at du kommer nær maten, f eks putt oppi noen skikkelige gode godbiter, eller en dæsj kattemat (de fleste hunder ELSKER kattemat).

I tillegg kan du sitte ved siden av henne og holde en hånd på skåla mens hun spiser, uten å ta fra henne maten, eller du kan ha skåla i fanget mens du sitter på gulvet slik at hunden spiser fra fanget ditt.

I tillegg ville jeg jobbet mye med å slippe ting på kommando, og å bytte med ting av høyere verdi, f eks hvis hunden leker med en leke bytter du med en godbit eller leke av høyere verdi enn den hunden leker med. Når du ikke har noe å bytte med kan du belønne med å gi tilbake det hunden hadde. F eks når vi er ute på tur og hundene mine har funnet noe spennende får de beskjed om å slippe, jeg undersøker hva det er og hvis det er trygt gir jeg frisignal og de får plukke det opp igjen.

Det er ikke alltid man kan gi noe i bytte, men hvis man trener på det ofte og gir noe tilbake mesteparten av tiden vil det ikke være noe problem at man en gang i blant tar ting fra hunden.

Bergensbærte:

HUNDEn  skal  egentlig i  gåse  øyne  få  spise i fred  til  vanlig ,MEN  den  skal  vennes  til i fra  dag EN  at  andre hunder , unger og  voksne  skal  få  gå  bort  til  maten  hennes ,  lukte  på  maten  hennes  og  gjerne  røre  i  maten  hennes !!!

EN  hund  skal ALDRI  føle  at  sen  eier  maten  sin  og  skal  egen råde over  den  eller beskytte  den  for en  hver  pris , dette   =  f a r l i g  !!!

Fra  dag  en ,  så  skal  du  gå og  krafse  litt i  maten  hennes  men  hun  spiser ,  gjerne  ta  opp  skåla og "låne "  den i  noen  strakser  , og  viser  hunden  tegn  til  agrisjon  på  dette  så  skal  det  slåes  ned  på  dette  med  EN  gang !!

samme  regel og  regle  på  god  biter  og  tygge  greier  og  leker ,  ta det  fra  henne  og  lån   tingene  av  henne  enten  hu  vil  eller ikke ..

Gå  gjerne  in  i  munnen  på  hunden  og  hent foreks   grise  øret  som  hu  ligger  og  gnafser i  seg  glad og  fornøyd , har  hu  tegn  til  agrisjon    så  slår  du  hardt  ned  på  det  med  en  gang  !!!!

lar  du  hunden  få  eie  sine  leker , tygge  ting ,  god  biter , mat ,  vann  osv  og  den  bir  hissig  når  du  nærmer  deg  og  vil  røre  eller låne  DA  er  flis  snudd på , da er det  hunden  som  bestemmer over  deg og  den   føler  at  den  er sjefen  over  deg ,  den  føler  seg  tøff og  høyere  på  rangen , DET  er  da  det  er  skummelt  og  ting  kan  begynne  og  bli  riktig  farlig i  henhold  til  angrep og  agrisjon!!!!

her er  det  ikke  noe  dvele ,  dvele ,   her  må  hunden  forstå  at  ale i  familien  ,  til og med  barna  er  høyere  på  rangen   en  den !!!

Skremmende at dette kommer fra en oppdretter. Er dette noe du råder valpekjøpere til å gjøre?

Ida&Mona:Skremmende at dette kommer fra en oppdretter. Er dette noe du råder valpekjøpere til å gjøre?

Det fins masse oppdrettere der ute som ikke kan særlig om hund og adferd.

Bergensbærte:

HUNDEn  skal  egentlig i  gåse  øyne  få  spise i fred  til  vanlig ,MEN  den  skal  vennes  til i fra  dag EN  at  andre hunder , unger og  voksne  skal  få  gå  bort  til  maten  hennes ,  lukte  på  maten  hennes  og  gjerne  røre  i  maten  hennes !!!

EN  hund  skal ALDRI  føle  at  sen  eier  maten  sin  og  skal  egen råde over  den  eller beskytte  den  for en  hver  pris , dette   =  f a r l i g  !!!

Fra  dag  en ,  så  skal  du  gå og  krafse  litt i  maten  hennes  men  hun  spiser ,  gjerne  ta  opp  skåla og "låne "  den i  noen  strakser  , og  viser  hunden  tegn  til  agrisjon  på  dette  så  skal  det  slåes  ned  på  dette  med  EN  gang !!

samme  regel og  regle  på  god  biter  og  tygge  greier  og  leker ,  ta det  fra  henne  og  lån   tingene  av  henne  enten  hu  vil  eller ikke ..

Gå  gjerne  in  i  munnen  på  hunden  og  hent foreks   grise  øret  som  hu  ligger  og  gnafser i  seg  glad og  fornøyd , har  hu  tegn  til  agrisjon    så  slår  du  hardt  ned  på  det  med  en  gang  !!!!

lar  du  hunden  få  eie  sine  leker , tygge  ting ,  god  biter , mat ,  vann  osv  og  den  bir  hissig  når  du  nærmer  deg  og  vil  røre  eller låne  DA  er  flis  snudd på , da er det  hunden  som  bestemmer over  deg og  den   føler  at  den  er sjefen  over  deg ,  den  føler  seg  tøff og  høyere  på  rangen , DET  er  da  det  er  skummelt  og  ting  kan  begynne  og  bli  riktig  farlig i  henhold  til  angrep og  agrisjon!!!!

her er  det  ikke  noe  dvele ,  dvele ,   her  må  hunden  forstå  at  ale i  familien  ,  til og med  barna  er  høyere  på  rangen   en  den !!!

Hmm, vi gjorde nettopp det med familiebikkja. Pappa romsterte i maten hans hele tiden, tok maten fra han når han spiste. Fikk han et bein, fikk han kose seg litt før faren min kom og røsket det ut av munnen på han, før han kanskje fikk det tilbake igjen. Bikkja begynte å sluke maten fort. Tømte en full skål på sekunder, mens han febrilsk kikket rundt seg etter oss. Han startet etterhvert å knurre. Det ble slått ned på, ikke faen om bikkja skulle knurre på faren min. Det var totalt uakseptabelt for faren min var sjef.
- Etterhvert sluttet han og knurre, og gikk rett på biting. Gikk du forbi han når han spiste så spiste han fortere, hikstet etter luft mens han knurret og glefset etter det.  Nå må alt av mat, leker og andre "eiendeler" ryddes bort for andre hunder. Han må få griseører alene ute, og få mat på eget rom. Han sluker fortsatt maten sin, og er helt ødelagt når det kommer til mat. Finner han en kylling langs veien kan du bare drite i å få det av han, det er borte på to sekunder og prøver du deg så får du et brøl tilbake. Han er rett og slett livredd for å bli fratatt det, fordi han ble "oppdratt" på en slik måte som du anbefaler. 

Det du skriver er en OPPSKRIFT på hvordan du får en hund med ressursforsvar/matforsvar. Og det er veldig frustrerende å lese at du anbefaler andre å ødelegge hunden sin på samme måte som "vi" ødela vår. 

Pelsen.<3:

Bergensbærte:

HUNDEn  skal  egentlig i  gåse  øyne  få  spise i fred  til  vanlig ,MEN  den  skal  vennes  til i fra  dag EN  at  andre hunder , unger og  voksne  skal  få  gå  bort  til  maten  hennes ,  lukte  på  maten  hennes  og  gjerne  røre  i  maten  hennes !!!

EN  hund  skal ALDRI  føle  at  sen  eier  maten  sin  og  skal  egen råde over  den  eller beskytte  den  for en  hver  pris , dette   =  f a r l i g  !!!

Fra  dag  en ,  så  skal  du  gå og  krafse  litt i  maten  hennes  men  hun  spiser ,  gjerne  ta  opp  skåla og "låne "  den i  noen  strakser  , og  viser  hunden  tegn  til  agrisjon  på  dette  så  skal  det  slåes  ned  på  dette  med  EN  gang !!

samme  regel og  regle  på  god  biter  og  tygge  greier  og  leker ,  ta det  fra  henne  og  lån   tingene  av  henne  enten  hu  vil  eller ikke ..

Gå  gjerne  in  i  munnen  på  hunden  og  hent foreks   grise  øret  som  hu  ligger  og  gnafser i  seg  glad og  fornøyd , har  hu  tegn  til  agrisjon    så  slår  du  hardt  ned  på  det  med  en  gang  !!!!

lar  du  hunden  få  eie  sine  leker , tygge  ting ,  god  biter , mat ,  vann  osv  og  den  bir  hissig  når  du  nærmer  deg  og  vil  røre  eller låne  DA  er  flis  snudd på , da er det  hunden  som  bestemmer over  deg og  den   føler  at  den  er sjefen  over  deg ,  den  føler  seg  tøff og  høyere  på  rangen , DET  er  da  det  er  skummelt  og  ting  kan  begynne  og  bli  riktig  farlig i  henhold  til  angrep og  agrisjon!!!!

her er  det  ikke  noe  dvele ,  dvele ,   her  må  hunden  forstå  at  ale i  familien  ,  til og med  barna  er  høyere  på  rangen   en  den !!!

 

Hmm, vi gjorde nettopp det med familiebikkja. Pappa romsterte i maten hans hele tiden, tok maten fra han når han spiste. Fikk han et bein, fikk han kose seg litt før faren min kom og røsket det ut av munnen på han, før han kanskje fikk det tilbake igjen. Bikkja begynte å sluke maten fort. Tømte en full skål på sekunder, mens han febrilsk kikket rundt seg etter oss. Han startet etterhvert å knurre. Det ble slått ned på, ikke faen om bikkja skulle knurre på faren min. Det var totalt uakseptabelt for faren min var sjef.
- Etterhvert sluttet han og knurre, og gikk rett på biting. Gikk du forbi han når han spiste så spiste han fortere, hikstet etter luft mens han knurret og glefset etter det.  Nå må alt av mat, leker og andre "eiendeler" ryddes bort for andre hunder. Han må få griseører alene ute, og få mat på eget rom. Han sluker fortsatt maten sin, og er helt ødelagt når det kommer til mat. Finner han en kylling langs veien kan du bare drite i å få det av han, det er borte på to sekunder og prøver du deg så får du et brøl tilbake. Han er rett og slett livredd for å bli fratatt det, fordi han ble "oppdratt" på en slik måte som du anbefaler. 

Det du skriver er en OPPSKRIFT på hvordan du får en hund med ressursforsvar/matforsvar. Og det er veldig frustrerende å lese at du anbefaler andre å ødelegge hunden sin på samme måte som "vi" ødela vår. 

Beklager lange sitater, men blir å kommentere begge innleggene. Jeg har samme erfaring som Pelsen. Også det var familiehunden, og han glefset og kleip (bitt=blod og hull på huden, derfor kliping) flere ganger i forbindelse med mat som voksen etter å ha blitt fratatt mat og straffet for knurring osv. Knurring forsvant, biting begynte uten forvarsel. Han kleip bl.a niesa mi i armen ute på tunet da hun hadde en kopp med Nonstop som hun mistet på bakken, og hunden og ungen plukket nonstop i konkurranse. Da de kom for nær, klemte hunden over armen hennes med et snerr. Han var alle sine år utrygg med mat, og kunne ikke få bein osv av den grunn. Samme hund hadde en ball som var hans, som aldri var tatt fra med makt. Den ballen ga han aldri fra seg uten å ville det, men han bare holdt den og logret litt og på eget initiativ ga den fra seg så vi kunne trille den til han og leke.

Når det gjelder rang, Bergensbærte, så kan man diskutere om det i det hele er rangordning mellom hunder og mennesker, eller om vi er på ulike stiger i ulike systemer. I det tilfelle det faktisk ER en felles rangstige for menneskene og hundene i en familie, så er også ditt synspunkt om at unger alltid skal stå over hunden et skummelt synspunkt. Finnes rang, må man også på en verdig måte ha den autoriteten til å ligge et hakk foran nestemann. Det handler ikke om roping og skriking eller vold, men om å ha en naturlig autoritet og være balansert men også bestemt. Det kan aldri en liten unge være, og kan ikke og bør ikke være "sjef" over hunden. Både unge hunder og barn prøver å "klatre på rangstigen" i betydning av at de forsøker å finne sin plass i verden. Det er som kjent en prosess som tar flere år med utprøving for begge arter. Hvis felles rangstige går an, vil en ung hund opponere mot en leder som ikke er "verdig", og det er en utprøving av egne evner man ikke ønsker at hunden skal gjøre overfor barn. Denne utprøvingen er også natulig for en hund som vokser opp uansett hvilket syn man har på rang og slikt, og da er det bred enighet om at man ikke forventer at en unge skal takle en hund i puberteten nettopp fordi hunden er vanskeligere å handtere i denne perioden. Hvis felles rangstige går an, er alle parter bedre tjent med at barn og hund ikke trenger plasseres i forhold til hverandre og at hunden heller anerkjenner barna som valper med "valpelisens" og som må beskyttes men som ikke bestemmer, enn som en leder som står over dem på en rangstige.

Synes heller ikke Bergensbærtes idé om å da ta hunden fatt høres bra ut. Nå vet jeg ikke hva du mener med det, men for meg assossierer jeg det med nakkeristing og fysisk, positiv straff. Det er som kjent beste måten å få et villdyr på, i tillegg til at hunden lider overlast.

Tuvane:

 

Bergensbærte:

 

Gå  gjerne  in  i  munnen  på  hunden  og  hent foreks   grise  øret  som  hu  ligger  og  gnafser i  seg  glad og  fornøyd , har  hu  tegn  til  agrisjon    så  slår  du  hardt  ned  på  det  med  en  gang  !!!!

lar  du  hunden  få  eie  sine  leker , tygge  ting ,  god  biter , mat ,  vann  osv  og  den  bir  hissig  når  du  nærmer  deg  og  vil  røre  eller låne  DA  er  flis  snudd på , da er det  hunden  som  bestemmer over  deg og  den   føler  at  den  er sjefen  over  deg ,  den  føler  seg  tøff og  høyere  på  rangen , DET  er  da  det  er  skummelt  og  ting  kan  begynne  og  bli  riktig  farlig i  henhold  til  angrep og  agrisjon!!!!

her er  det  ikke  noe  dvele ,  dvele ,   her  må  hunden  forstå  at  ale i  familien  ,  til og med  barna  er  høyere  på  rangen   en  den !!!

 

 

Det er det dummeste jeg har hørt! Hvis du gjør som du sier vil jo hunden mest sannsynlig utvikle enda sterkere mataggresjon, nettopp fordi du tar fra den maten. Hundens mat ER hundens mat. Dette har ikke noe med rang å gjøre, og det eneste du vil få er en redd, usikker hund som fort kan bli aggressiv. Ved å la hunden få ha maten sin i fred, eller gi den godbiter i f. eks matskålen, eller når den gnager på et bein etc, sikrer du at hunden får positive assosiasjoner med mennesker og mat, og den vil derfor aldri ha behov for å være aggressiv. Din metode vil KUN trigge aggresiv atferd, og jeg vil på det sterkeste fraråde å prøve å være "sjefen". Les denne boka, det tror jeg virkelig du trenger!

Ikke ta vekk maten. Selvom hun nå ikke reagerer, så vil hun etterhvert lære seg at hvis dere fortsetter å ta vekk maten, så får hun aldri ha maten i fred og blir forstyrret og tatt fra maten(selvom hun får den tilbake igjen) ergo sjangsen for at hun begynner å forsvare maten er relativt stor.

Da er det heller mye bedre å la hun få matro, la maten bli hos valpen så lærer hun at hun ikke trenger å stresse/forsvare maten sin fordi hun får jo alltid ha den i fred!Og jeg har da erfart at hunder som er vandt til å få ha matro, ha ting for seg selv uten å bli tatt fra, vil sjeldent reagere den dagen man blir nødt til å ta fra ett bein eller noen andre uromemoneter rundt mat dukker opp.

da vi var hos dyrlegen så fik vi anbefalt på det sterkeste at vi skulle ta maten (får den tilbake med en gang han siter) og "plage" hunden når han spiser slik at han blir vant med at han blir tad på og er vant med at det kommer ei hand ned i maten når han spiser, slik at han ikke biter eller blir agresiv. men ser på det som en rutine. vis en hund omplaseres er det en av tingene som blir testet. om hunden tåler å bli plaget når han spiser, tåler at det kommer ei hand i maten. vis hunden ikke tåler det, blir den ikke omplasert.

e nu dette vi har fåt fortalt av dyrlegen og som vi har erfart

marita w:

da vi var hos dyrlegen så fik vi anbefalt på det sterkeste at vi skulle ta maten (får den tilbake med en gang han siter) og "plage" hunden når han spiser slik at han blir vant med at han blir tad på og er vant med at det kommer ei hand ned i maten når han spiser, slik at han ikke biter eller blir agresiv. men ser på det som en rutine. vis en hund omplaseres er det en av tingene som blir testet. om hunden tåler å bli plaget når han spiser, tåler at det kommer ei hand i maten. vis hunden ikke tåler det, blir den ikke omplasert.

e nu dette vi har fåt fortalt av dyrlegen og som vi har erfart