Tilda er snart 9 mnd og har blitt ganske lydig og veloppdragen. Hun er blanding av Bichon/toypuddel og på størrelse med en katt. Hun er snill, kjærlig og hengiven og har bodd hos oss siden hun var 8 uker. Vi har 5 barn, så hun er vant med ungdommer og barn. Vi har lest mange bøker om familiehunden for barna, og de respekterer at hun er en hund og ikke en leke. De plager henne altså ikke!... Hun lyder alle i familien, selv om mor er sjefshøvdingen. Hun var ferdig med første løpetid for to uker siden.

 I dag forskrekket hun oss voldsomt med å bite dattern min på 6 år. Ikke noe farlig bitt (hun er som sagt lita), men det var et glefs som gav merker. Det skjedde da jenta skulle ta fra Tilda noe søppel som hun hadde funnet som luktet fisk og sikkert var spennende. Jeg testet Tilda senere på dagen ved å gi henne et kotelettbein og komme bort til henne. Hun knurret og glefset etter meg og. Dette har aldri skjedd før. Hva bør vi gjøre?

Sørg for å ikke ta fra henne mat! Tvert imot gi henne mere mat når du nermer deg maten hennes.

Ellers er det å trene inn en god "slipp"-kommando, men jeg vet det er vanskelig :)

Tren hunden til å bytte frivillig, ligger mange tråder om det her på forumet under ressursforsvar og bytting.

Pass på at barna ikke tar fra hunden noe den har, og at de istede skal hente en voksen om hunden har noe den ikke skal ha.

Jeg syns det blir helt feil at en 6 åring skal føle ansvar for å ta fra bikkja noe den ikke bør ha. Hunder har en klar moral på at de har rett på det de har i egen munn. Derfor er det å ta ut av munnen til bikkja noe man ikke kan gjøre med alle hunder, og spesielt ikke mens de er i en "ustabil" alder og prøver ting ut.

I praksis tilbyr man om man vil at dette skal gå smertefritt for alle parter.

Hadde jo ønsket at vi ikke skulle trenge å være bekymret for dette. Barna går også tur med henne alene (det er litt av poenget med å ha hund...) og siden ve bor på landet er det litt av hvert hun finner i grøfta ( f. eks fiskebein). Hvis hun er på en rask tissetur, er det ikke alltid vi husker å ha med noe å bytte med. Jeg var så fornøyd med at hun var 100% trygg...

Første jeg tenker er at det er ikke noe galt med hunden din. Det er naturlig atferd for hunder å forsvare mat den har i munnen. Derfor skal man ikke la barn gå bort til en hund som spiser. (eller har fått noe godt i munnen som den har funnet) Når du senere på dagen gjør slik du beskriver så forsterker du hundens oppfatning av at mat den har i munnen må den forsvare, fordi den kan tas i fra den! La hunden ha maten sin i fred... Dette er første bud for å forhindre mataggresivitet, Får den ha maten sin i fred har den heller ingen grunn til å forsvare den, selv om dere nærmer dere eller er i nærheten. Dere kan også trene på at det at dere er i nærheten når den spiser er noe positivt... Legg noe ekstra godt i matskåla MENS den spiser f.eks.. Hvis du MÅ ta fra hunden mat av en eller annen grunn så bytt det med annen mat!

Ingen hund er 100 % trygg! Det er dyr, uforutsigbare, og det er mat! Ikke la barna få et slikt ansvar, det blir helt feil både for hund og barn..

asemor:

Hadde jo ønsket at vi ikke skulle trenge å være bekymret for dette. Barna går også tur med henne alene (det er litt av poenget med å ha hund...) og siden ve bor på landet er det litt av hvert hun finner i grøfta ( f. eks fiskebein). Hvis hun er på en rask tissetur, er det ikke alltid vi husker å ha med noe å bytte med. Jeg var så fornøyd med at hun var 100% trygg...

Jeg syns personlig at små barn ikke skal ha ansvaret det er med å gå tur med hunden alene.. Masse kan skje mens de er på tur alene og jeg syns det er uansvarlig å sende hunden på tur med små barn.. (ja, 6 år er for meg små barn)

asemor:

Hadde jo ønsket at vi ikke skulle trenge å være bekymret for dette. Barna går også tur med henne alene (det er litt av poenget med å ha hund...) og siden ve bor på landet er det litt av hvert hun finner i grøfta ( f. eks fiskebein). Hvis hun er på en rask tissetur, er det ikke alltid vi husker å ha med noe å bytte med. Jeg var så fornøyd med at hun var 100% trygg...

Skjønner at ordet tur kan bety så mangt. Det er snakk om 50-100 meter langs en grusvei uten trafikk... Synes det er fint at de får gå på sånne tisseturer for å lære at det er ansvar å ha dyr. De lange turene går jeg selv, hver dag. Men det med å passe på hva hun tygger på må vi jo ta hensyn til nå. Skjønner at det ikke kan være barnas oppgave. Det kom bare så overraskende på. Hun har aldri reagert før når hun ble fratatt sko, leker, hårbørster osv.

asemor:

Tilda er snart 9 mnd og har blitt ganske lydig og veloppdragen. Hun er blanding av Bichon/toypuddel og på størrelse med en katt. Hun er snill, kjærlig og hengiven og har bodd hos oss siden hun var 8 uker. Vi har 5 barn, så hun er vant med ungdommer og barn. Vi har lest mange bøker om familiehunden for barna, og de respekterer at hun er en hund og ikke en leke. De plager henne altså ikke!... Hun lyder alle i familien, selv om mor er sjefshøvdingen. Hun var ferdig med første løpetid for to uker siden.

 I dag forskrekket hun oss voldsomt med å bite dattern min på 6 år. Ikke noe farlig bitt (hun er som sagt lita), men det var et glefs som gav merker. Det skjedde da jenta skulle ta fra Tilda noe søppel som hun hadde funnet som luktet fisk og sikkert var spennende. Jeg testet Tilda senere på dagen ved å gi henne et kotelettbein og komme bort til henne. Hun knurret og glefset etter meg og. Dette har aldri skjedd før. Hva bør vi gjøre?

Det er tydelig at hun har utviklet et ressursforsvar, noe som egentlig er veldig naturlig for hunder. Hun har noe godt, og vil ikke gi det fra seg, og når noen da prøver å ta det sier hun fra ved å bite. Så lenge dere begynner å jobbe med problemet med en gang, kommer det nok til å løse seg veldig greit.

1. Ta aldri fra hunden mat, spesielt ikke når den har noe godt.

2. Tren på å "slipp" og bytting - bytt alltid det hun har med noe enda bedre.

3. Tilby henne godbiter når hun spiser maten sin, eller tygger på tyggebein - hun vil da lære at mennesker kun gir henne enda mer mat, ikke at de tar fra henne maten.

Så lenge hun har en slik atferd, ville jeg ikke ha latt 6-åringen holde på med henne alene. Man kan aldri stole 100% på en hund sammen med barn, og spesielt ikke når hunden har ressursforsvar, fordi det fort kan overføres til andre situasjoner (f. eks med leker), og du kan ikke gi en 6-åring ansvaret for dette. Hold hunden og barna under oppsikt eller adskilt, og bruk mye tid på å trene på slipp og bytting. Det er ikke OK at hunden knurrer mot mennesker for å beskytte maten eller leker, og det kan fort eskalere og forverres. Heldigvis kan det jobbes med! :) Lykke til!

Min lille bølle var skikkelig sinna første gang han fikk strupe, og jeg ble nesten bekymret for at jeg hadde fått et lite monster, men etter å ha jobbet med saken en liten stund, var det ikke lengre noe problem. Nå kunne jeg ha fint ha tatt fra ham bein osv. Jeg gjør det selvfølgelig ikke, men det er godt å vite at jeg teoretisk sett har en mulighet til å ta fra ham ting dersom han skulle begynne å spise noe han ikke får lov til.

asemor:

 Hun har aldri reagert før når hun ble fratatt sko, leker, hårbørster osv.

asemor:

Hadde jo ønsket at vi ikke skulle trenge å være bekymret for dette. Barna går også tur med henne alene (det er litt av poenget med å ha hund...) og siden ve bor på landet er det litt av hvert hun finner i grøfta ( f. eks fiskebein). Hvis hun er på en rask tissetur, er det ikke alltid vi husker å ha med noe å bytte med. Jeg var så fornøyd med at hun var 100% trygg...

En slik ting fins ikke, ingen verken dyr eller mennesker er 100% trygge. Det lærte du vel i dag?
Derfor bør heller ikke barn gå tur alene med hund, hva gjør de om det kommer en løshund som er aggressiv? Eller den dagen deres egen hund finner noe ennå bedre og biter hardere?

Ellers har du fått gode råd her, lær inn slippkommando, bruk bytting, alltid plass for en god godbit i lomma, og ikke send barna ut alene med hunden.

I tillegg er den 9 mnd, den er ennå unghund, du vet ikke hvordan den blir som voksen, du vet knapt hvordan den er fra dag til dag, hormoner raser i kroppene deres i den alderen, spesielt rundt løpetid. 

Dette var et nyttig svar. Takk

asemor:

Skjønner at ordet tur kan bety så mangt. Det er snakk om 50-100 meter langs en grusvei uten trafikk... Synes det er fint at de får gå på sånne tisseturer for å lære at det er ansvar å ha dyr. De lange turene går jeg selv, hver dag. Men det med å passe på hva hun tygger på må vi jo ta hensyn til nå. Skjønner at det ikke kan være barnas oppgave. Det kom bare så overraskende på. Hun har aldri reagert før når hun ble fratatt sko, leker, hårbørster osv.

Husk at for en unge er det å håndtere en leken valp, kontra en unghund to vidt forskjellige ting!!! (og for andre også for den slags skyld.) Der en valp tusler relativt kontrolerbar sammen med folk, får den pluttselig som unghund en helt annen egenvilje. Den er i ferd med å bli voksen, og begynner å prøve ut grenser. Å takle dette er ikke barns jobb!!!

Om du ikke forstår at en hund er et for stort ansvar for et barn, tror jeg barnet kan få flere ubehagelige situasjoner med hunden, og det er ikke bra for noen av partene...

Om det er noen trøst er en bråte folk i samme situasjon som deg, de oppdager at hunden er en litt større håndfull enn de trodde i utgangspunktet. Husk at hunden din ikke er voksen og stabil før den er 2-3 år!!! Du kan ikke tenke tanken at hunden er "ferdig" 9 mnd gammel...

Floka: Nei jeg har trent på å ha hendene i skåla, fjerne skåla, ta ifra kjøttbein og alt mulig fra hunden var pitte lita. Null ressursforsvar og med en gang jeg holder hånda i "takk" posisjon, slipper hun det hun har. 

Har du en hund uten ressursforsvar i utgangspunktet er det jo veldig greit for deg.  Den behandlingen du gir hunden din rundt mat egner seg bare til å trigge ressursforsvar hos dem som har det i utgangspunktet.  Et farlig råd.

Floka:
For en kjedelig situasjon dere har kommet opp i... Kan dessverre ikke gi deg noen råd annet enn å ta kontakt med noen som virkelig vet hva de hilder på med.. Til dere andre som svarer: aldri ta fra hunden noe??? Hvordan i huleste kan man da VITE at hunden ikke klikker når du må? Nei jeg har trent på å ha hendene i skåla, fjerne skåla, ta ifra kjøttbein og alt mulig fra hunden var pitte lita. Null ressursforsvar og med en gang jeg holder hånda i "takk" posisjon, slipper hun det hun har. Får alltid ros etterpå... Og jeg skal love dere at hadde hun valgt å bite, så hadde hun ikke blitt gammel. De skal rett og slett lære at å bite er ingen utvei. Hadde aldri turt å ha en hun med ressursforsvar i nærheten av barn, og skal innrømme at ved tegn til sånt, hadde nok pølsetanta forsvunnet fort ja... Da hadde nok traddisen i meg kommet fram. For sånn oppførsel tuller man ikke med.

Det rådet du gir her er horribelt. 

Jeg har hatt hund med ressursforsvar fra valpestadiet. Og hadde jeg fulgt dette rådet hadde han blitt en farlig hund. 

Jeg trente bort ressursforsvaret på følgende måte: ALDRI, og da mener jeg ALDRI ta noe fra hunden. Unngå at der ligger leker, ting, annet rundt som hunden ikke skal ha tilgang til. Gi mat i skåla, og i tillegg, hver gang du går forbi, eller er i nærheten, legg en godtbit ekstra nedi. Ev i nærheten av skåla om hunden reagerer om du kommer for nært. Trekk deg tilbake så snart du har avlevert godbiten. Gjenta til hunden aksepterer at du kommer nærmere. Fortsett å gi godbiter ekstra, men når hunden blir mer tolerant legg hånden nærmere matskålen idet du legger i godbiten. Dette gjentas til du kan, med hundens aksept, legge hele hånden I matskålen og ruske litt i maten mens du legger fra deg godbiten. Etterhvert som hunden blir mer tolerant når du nærmer deg matskåla (og dette kan ta kort tid eller lang tid, varierer fra hund til hund) kan du involvere det største barnet (6 år?) og under overoppsyn la barnet LEGGE GODBIT i skålen og så trekke seg tilbake. Gjentas til hunden også aksepterer at barnet nærmer seg skålen. 

Samtidig må alle barna lære seg at vi ikke tar noe fra hunden. 

Og barna skal ALDRI være de som håndterer hunden, verken ift mat, tur eller det å skulle dressere eller ev måtte gå inn de få gangene det måtte trenges -og ta noe fra hunden. Hvilket egentlig helt bør kunne unngås ved å rydde unna alt hunden ikke skal ha, og ikke la hunden snuse på ulovlige ting ute. 

Floka:
For en kjedelig situasjon dere har kommet opp i... Kan dessverre ikke gi deg noen råd annet enn å ta kontakt med noen som virkelig vet hva de hilder på med.. Til dere andre som svarer: aldri ta fra hunden noe??? Hvordan i huleste kan man da VITE at hunden ikke klikker når du må? Nei jeg har trent på å ha hendene i skåla, fjerne skåla, ta ifra kjøttbein og alt mulig fra hunden var pitte lita. Null ressursforsvar og med en gang jeg holder hånda i "takk" posisjon, slipper hun det hun har. Får alltid ros etterpå... Og jeg skal love dere at hadde hun valgt å bite, så hadde hun ikke blitt gammel. De skal rett og slett lære at å bite er ingen utvei. Hadde aldri turt å ha en hun med ressursforsvar i nærheten av barn, og skal innrømme at ved tegn til sånt, hadde nok pølsetanta forsvunnet fort ja... Da hadde nok traddisen i meg kommet fram. For sånn oppførsel tuller man ikke med.

Dette er må man ALDRI gjøre med en hund som har ressursforsvar! Da vil man bare forverre saken, og det kan ende ILLE. Det er helt greit å lære en hund uten ressursforsvar at gi slipp på maten/leken osv, men man kan ikke ta fra en hund med ressursforsvar mat/leker.

Jeg tar ALDRI fra min mat han holder på å spise, men jeg har trent på bytting, og han vet at han får alt tilbake igjen, ergo han har ingen grunn til å ha noe ressursforsvar, fordi han alltid får det tilbake igjen + en godbit. Så jeg vet at jeg KAN ta ting i fra ham, men jeg gjør det ikke, fordi jeg ikke vil at han skal kunne utvikle ressursforsvar.

Ressursforsvar er ingen grunn til avliving, det kan jobbes med, og så lenge det ikke har gått for langt er det som regel ikke noe problem å få hunden til å endre assosiasjonsmønster. Det forutsetter dog at man IKKE TAR FRA HUNDEN MATEN, men heller gir godbiter i skåla når den spiser, gir den godbiter når den har tyggebein, og trener på bytting med leker av lavere verdi. Da vil hunden etter hvert assosiere mennesker med "mer mat" og ikke som en potensiell trussel som kan ta maten fra den - problem løst. Da kan man også i de tilfeller hvor hunden får tak i noe den ikke skal ha trygt bytte det til seg, fordi hunden vet at den da blir belønnet for å gi det fra seg.

Floka:
Og jeg skal love dere at hadde hun valgt å bite, så hadde hun ikke blitt gammel.

De skal rett og slett lære at å bite er ingen utvei. Hadde aldri turt å ha en hun med ressursforsvar i nærheten av barn, og skal innrømme at ved tegn til sånt, hadde nok pølsetanta forsvunnet fort ja... Da hadde nok traddisen i meg kommet fram. For sånn oppførsel tuller man ikke med.

Nå må dere slutte å tillegge mitt innlegg ting som ikke står... Jeg har fra valpen var ny i hus håndmatet, og hatt hånda nedi skåla med noe ekstra godt. Hun har lært seg at hun kan stole blindt på meg i alle situasjoner! Det er noe jeg har lært henne fra jeg fikk henne. Jeg tar aldri fra henne noe med mindre hun har noe hun ikke burde ha. Jeg har vært langt inne i gapet hennes og hentet ting hun har stjålet.... Uten protester fra henne for hun VET at hun ikke har lov å ta ting fra benken.... Jeg har ALDRI sagt at jeg har fysisk gått inn og straffet for ressursforsvar, jeg har aldri hatt behov for det, og jeg vet ikke om jeg hadde gjort det om behovet hadde vært der heller. Men ikke alt kan fixes med en godbit.... Og jeg er oppdratt til at man skal kunne ta fra hunden ting den ikke skal ha. Om hun tar noe som er giftig for henne vil jeg vite at jeg faktisk kan fjerne det uten å sette egen helse på spill. Dette ble sagt til meg av en i familien som var veterinær. Og jeg mener at det er en selvfølgelighet...

Og det med at pølsetanta hadde forsvunnet og traddisen kommet frem er ikke likestilt med fysisk straff... Det betyr at hunden hadde blitt fjernet og fått beskjed om å holde seg der til annen beskjed blir gitt... Ikke alle traddiser banker livskiten av bikkjene sine. Sånn jeg har forstått det her inn så er betydningen av traddis at man ikke er 100% positiv. Det er iallefall det jeg har lest her inne tidligere. Husker ikke tråden, så kan ikke linke. Men jg sier nei til bikkjedyret og hun slutter med det hun gjør...

Jeg gav og beskjed om at til dette trengs profesjonell hjelp!

Jeg "testet" min når hun fremdeles var hos oppdretter om det gikk an å ta fra henne ting... Dvs, jeg byttet en leke mot en annen og hadde en liten drakamp for å se hvor "høy" hun var...

Og en hund med ressursforsvar hadde jeg ikke turt å ha i hus sammen med barn. Det er noe jeg og min mann er skjønt enige om. Om neste valp viser tegn, vil den nok bli returnert til oppdretter. Barna kommer først, uansett... Og barn mister ting, og min mening er at for mitt vedkommende vil ikke jeg ha en hund jeg er såpass usikker på. At barn ikke skal gå tur med hund alene - HELT ENIG. At barn ikke skal gi mat til en hund med forsvar - HELT ENIG. Men barn skal slippe å være redd for å plukke opp bollen fra gulvet om de mister den.

Min sønn og min hund deler omtrent alt (litt mye til tider, men de er venner så da er det greit for meg). Når småen lærte seg å spise selv, var det en bit til meg og en til hunden.

Om dere kan lese hva som faktisk står, og ikke lese så innmari mellom linjene at dere legger ting som ikke står hadde dere kanskje lest hva jeg faktisk skrev... Og for å si det slik,, noe må jeg da ha gjort rett. Jeg har en hund uten ressursforsvar, ikke bråker hun med andre, hun er mild og fin i alle situasjoner og har to uvaner, hun er en innbruddstyv av rang og hun blir så alfor glad når det ringer på. Hun jager ikke engang katter... Småen får holde i båndet på tur og det har han gjort siden han kunne gå (mor går ved siden av). Hun er støttekontakt for nervøse hunder og har fått mange barn til ikke å være redd hund. Men joda, jeg sier KLART og TYDELIG ifra med ett NEI når hun gjør noe hun ikke skal. Dette er lært inn på en mild og rolig måte. Ikke med godbit, men ved å fjerne henne fra det hun holdt på med....

Jeg straffer ikke hunden min fysisk og kommer aldri til å gjøre det. Det nærmeste vi kommer den er at hun blir kommandert i dekk når det ringer på døra, for hun blir så glad at hun ikke klarer å styre seg. Det er den eneste uvanen vi jobber aktivt med i  hverdagen.

Dere er mennesker her inne jeg normalt har god respekt for, men det skuffet meg hvordan dere "leste" innlegget mitt... Jeg vet jeg er på ett forum og prøver å skrie så rett fram som det er mulig å gjøre, men her må tydeligvis ting pakkes inn.

Red: skrev noe ENDA klarere

Ja, faktisk. En hund som biter blir avlivet medmindre den har forsvart seg selv mot noen som virkelig plager hunden eller at den har veldig store smerter. En ressurs er ikke god nok grunn. I mitt hode så omplasserer man nemlig ikke en hund som har bitt mennesker. Mulig dette også har noe med å gjøre at jeg ble oppdratt som jeg ble. Hunder skal være ett familiemedlem på den måten at de skal få være med på omtrent alt. Men en hund som utgjør en større risiko ift det jeg kaller "ruskete" gemytt, har ikke nødvendigvis livets rett... De skal være ett positivt tilskudd til samfunnet og familien generelt. For det å bite ett menneske skal faktisk være ei kraftig grense å bryte. Det er jo faktisk der de fleste av hundene til politiet og forvaret detter ut. Når bitearma tas av og de skal bite rett i ett menneske. Det ble meg fortalt av ei hundedame jeg stoler fullt og fast på som har trent mye sammen med politihunder...

Floka:

Nå må dere slutte å tillegge mitt innlegg ting som ikke står... 

For det første; jeg er også av den bestemte mening at man må kunne ta fra hunden ting den ikke skal ha. Jeg har en hund som stort sett slipper på kommando, men finner hun et kjøttbein ute (grillsesong i byens parker) så hender det at jeg må ta det ut av kjeften på henne. Hun mukker ikke, men lar meg plukke det ut. Hun er rett og slett blottet for ressursforsvar. Og jeg har aldri gjort som deg; dvs aldri mast med å legge godbiter i skåla når hun spiser, håndmatet el. Jeg har bare forsterket det at hun ikke hadde ressursforsvar ved å ikke lage noe fuzz rundt mat og godsaker  / leker og også ved å trene på "takk". 

Hunden min stoler på meg, og forsvarer dermed heller ikke sine ressurser. 

Når folk advarer mot å reagere på ressursforsvar så er det ikke fordi man synes det er greit at en hund har det. For det er det selvfølgelig ikke, spesielt ikke når man har barn. Vi er bare veldig uenige om hvordan man skal forebygge ressursforsvar og hvordan man skal håndtere det hvis det dukker opp. 

Floka:

Ja, faktisk. En hund som biter blir avlivet medmindre den har forsvart seg selv mot noen som virkelig plager hunden eller at den har veldig store smerter. En ressurs er ikke god nok grunn. I mitt hode så omplasserer man nemlig ikke en hund som har bitt mennesker. Mulig dette også har noe med å gjøre at jeg ble oppdratt som jeg ble. Hunder skal være ett familiemedlem på den måten at de skal få være med på omtrent alt. Men en hund som utgjør en større risiko ift det jeg kaller "ruskete" gemytt, har ikke nødvendigvis livets rett... De skal være ett positivt tilskudd til samfunnet og familien generelt. For det å bite ett menneske skal faktisk være ei kraftig grense å bryte. Det er jo faktisk der de fleste av hundene til politiet og forvaret detter ut. Når bitearma tas av og de skal bite rett i ett menneske. Det ble meg fortalt av ei hundedame jeg stoler fullt og fast på som har trent mye sammen med politihunder...

Jeg føler at jeg blir skikkelig provosert av noen av svaren her nå. Jeg må bare hålle med noen av de som skrevet at det på noe vis ikke er akseptert med "resursforsvar", rett og slett biting når man skal ta noe fra hunden. Elsker hundan mine men elsker ungan mine mer, hvis noen av mine hunder hadde vist tegn til å vilje bite runt mat hadde åkt på hue å ræva ut! Jeg har trent dette med mine hunder siden de var valper, og det har ikke vært noen problemer. Jeg tenker at hvis hunden din begynnt å vise dette nå som den fortsatt er ung er det veldig gode sjanser at det går å trenes bort. Siden du har små barn kan det være en god ide å ikka la dem være nær når du trener dette med hunden enda, så de ikke blir redd og ikke tør være nær hunden tilslut.

Jeg gav min st.bernhard mat fra hånden når hun var valp. Jeg har en liten jente som er bare noen måneder eldre så de har vokset opp sammen. Hadde hun ikke tolerert at noen var nær maten eller beinet hennes hadde jeg ikke hadt henne kvar. Chihuahua min setter seg hvis jeg kommer nær og hvis jeg bare ignorerer ho så fortsetter hun med sitt. Chihuahuan jeg køpte som 1åring har ikke vist noen form av forsvar runt mat eller godbit, det hadde ikke vært aktuellt med det uansett at han var eldre.

Jeg har 4 herlige barn i alder 12, 5, 4 og 2år og jeg har ingen problemer med dem og hundan. Det skal det ikke trenge å være heller. Jeg tenker som så, hvis du har besøk og noen stakkars unge kommer bort til din hund som spiser. Kanksje er ikke 2 åringen vitendes om at det "ikke er lov" å være nær hunden når den får mat og hunden din biter barnet. Ja da er det ikke barnet som får skylden. Nei, det skal ikke skje men ukykken gir ikke forvarsel. Det kan skje uansett om en passer på. Jeg synes det er synd å skam hvis man gir hunden den posisjonen. Men det er min mening!

Man skal aldri TA noe fra en hunn som har noe i munnen. Ta tak i matbiten eller leken og ikke slipp. Hold i maten eller leken til hunden slipper selv.