Angelcharm:

Spoken like at "true man" ;)

Og jeg, true to form, forsvarer meg til og med.

Bergljot:

Angelcharm:

Spoken like at "true man" ;)

Og jeg, true to form, forsvarer meg til og med.

Mofassah:

Hva er nå dette for snakk? Hva er det du egentlig er redd for? At de andre lokalindianerne skal tro du er en hore? At du skal bli voldtatt? At du risikerer å måtte si "nei"?

La gå at italienske menn kan være pågående og amorøse på grensen til det uanstendige, men hva med å faktisk tro på at en eldre herremann faktisk er ærlig når han sier at han bare er interessert i vennskap?

Utsagn som Normannas "En mann som hele tiden poengterer at han ikke vil noe tull, han vil som regel noe mer enn vennskap" er da direkte diskriminerende. Selv i Italia finnes det nok ærlige menn som faktisk mener det når de sier at de ikke er interessert i noe snusk, er oppriktig bekymret for at du går alene og ser på deg litt sånn som han gjør med døtrene sine.

Du har rett og slett møtt en ekte gentlemann, og slike LIKER å være litt ridderlige.  For å si det med USAnerne: "Put your big girl panties on". Kos deg på restauranten, og skulle jeg ta feil, så er det vel bare å reise seg og gå?

Du snakker som om dette er i Norge. Å være innflytter i en mer eller mindre fremmed kultur skaper i seg selv en oppmerksomhet en ikke alltid ønsker, i tillegg så er vedkommende usikker på hva hun skal gjøre pga. det vil kunne få konsekvenser for hennes hverdag... Når mannen i tillegg er borte en lang periode, så er det ikke så far-fetched at italienske menn ser en sjanse. Ingen har vel sagt at det ER slik i alle tilfeller? Men det er nokså vanlig. Det er lett å mene noe om en situasjon en slipper å ta konsekvensene av...

En mann kommer aldri helt til å forstå hvordan det er å være dame i en sånn situasjon...

Å Italienske menn er å blir noe for seg selv på godt og vondt...Hehe

Mofassah:

Hva er nå dette for snakk? Hva er det du egentlig er redd for? At de andre lokalindianerne skal tro du er en hore? At du skal bli voldtatt? At du risikerer å måtte si "nei"?

La gå at italienske menn kan være pågående og amorøse på grensen til det uanstendige, men hva med å faktisk tro på at en eldre herremann faktisk er ærlig når han sier at han bare er interessert i vennskap?

Utsagn som Normannas "En mann som hele tiden poengterer at han ikke vil noe tull, han vil som regel noe mer enn vennskap" er da direkte diskriminerende. Selv i Italia finnes det nok ærlige menn som faktisk mener det når de sier at de ikke er interessert i noe snusk, er oppriktig bekymret for at du går alene og ser på deg litt sånn som han gjør med døtrene sine.

Du har rett og slett møtt en ekte gentlemann, og slike LIKER å være litt ridderlige.  For å si det med USAnerne: "Put your big girl panties on". Kos deg på restauranten, og skulle jeg ta feil, så er det vel bare å reise seg og gå?

Voldtatt? På ingen måte! Men du verden så ubehagelig det er når det man trodde var vennlighet og hyggelig oppmerksomhet handlet om noe helt annet. Når man er hyggelig og vennlig selv, kanskje åpner seg litt, prater og ler, og så viser det seg at de hele tiden har sittet der og tenkt at du er nok en  skandinavisk tøyte som man kan tar for seg av. At en fyr plystrer etter deg på gaten eller måler deg lystent opp og ned er ingenting å bry seg om. At man ikke kan gå i fred langs en bilvei handler om sikkerhet og man må bare innrette seg deretter. Men hvis Bergljot hadde hatt en hyggelig kveld på restaurant for deretter å f.eks måtte vri seg ut av forsøk på klamme favntak og befølinger på vei hjem, så er det VELDIG ubehagelig. Overraskende ubehagelig faktisk. Fordi man forstår at  man har blitt misforstått til de grader. Det er vanskelig å beskrive hvorfor dette er så vanskelig og ubehagelig. Men når man har opplevd lignende så tar man sine forholdsregler. 

Og vi snakker altså om en kultur som er vesentforskjellig fra vår. Og det er ikke slik at Italia er Italia. Det er ENORM forskjell på f.eks sør og nord. Deler av Sicilia - som jeg kjenner best til - har en kultur som kan minne de mest bakstreverske arabiske, f.eks. Da jeg var tenåring på besøk på Sicilia ble jeg fortalt at visse steder på landet der kidnappet man unge jenter slik at sønnen i familien kunne voldta jenta og på den måten debutere seksuelt. Jenta ble deretter utstøtt fordi hun ikke lenger var "ren". Ingen brød seg om å anmelde eller etterforske. Det skjedde stadig drap på kvinner der mannen mistenkte utroskap - i en eller annen form. Drap som ikke ble prioritert av politiet og alment akseptert av landsbybeboerne. Dette er riktignok over 30 år siden, men likevel. 

Det kan selvfølgelig godt være at mannen bare ønsket å være hyggelig. Men en gift mann inviterer ikke en gift kvinne på restaurant. Om HAN mot formodning er veldig frisinnet og mener det er noe man bør kunne gjøre, så mener nok ikke resten av befolkningen det. Og dermed kan den uønskede oppmerksomheten bli veldig mye større etterpå. Fra andre menn. 

Tusen takk for hjelpen!

Da har jeg gitt beskjed og det gikk fint. Det var tydelig at han skjønte at han hadde gått over en strek der. Men vi skiltes som venner og vi skal spise middag når mannen min og hans familie kommer. Jeg sa også at jeg kunne stikke innom og si hei når jeg gikk tur med en av hundene, men da kun i hagen. Og det var greit. Det må vel være ok? Jeg sa også at jeg ikke kunne kjøre bil med han.

Jeg er veldig lettet og føler som ti kg er løftet av skuldrene mine, men litt fæl også. Det kan jeg leve med. :-)

Og jeg følte at jeg gjorde den stakkars supersosiale og hypervennlige mannen min om til en skikkelig villain som holdt kona bak lås og slå :-D Det var det verdt, gleder meg til å fortelle ham om det, han kommer vel til å le seg skakk ;-)

Bergljot:

 

Mofassah:

 

Hva er nå dette for snakk? Hva er det du egentlig er redd for? At de andre lokalindianerne skal tro du er en hore? At du skal bli voldtatt? At du risikerer å måtte si "nei"?

 

 

 

Det snakkes om hvilke erfaringer man har og hvilken kunnskap man har til en annen kultur enn vi er vant til. Hva jeg er redd for? Det er det frekkeste! Hva tror du? At jeg er redd for en liten ubehagelig erfaring? De har jeg i rikt monn allerede. Det er en daglig foreetelse. Jeg har allerede opplevd flere situasjoner der jeg kun hadde meg selv til hjelp for å komme meg ut av det. Og vi snakker ikke om invitasjoner til en middag her.

Mannen min har null problemer med å forstå at det ikke er lurt å gå ut alene med en annen mann her nede, uavhengig av alder. Han var lettet når jeg sa det, han er redd for meg.

Jeg bryter allerede med så mange sosiale normer ved å vandre rundt alene, jeg har ikke tenkte å gjøre situasjonen verre for meg selv. Den er kjip nok som det er.

Hvis du tror at du er til hjelp og at jeg blir åpen for dine råd og tips ved å angripe meg så tar du gruelig feil. Hadde du vist noen forståelse for at dette ikke er en enkel situasjon, så skulle jeg hørt på det du hadde å si. Men avfeielser som dette blir jeg kun mektig forbanna av.

By the way, du er nå like diskriminerende som any other. Jeg er ikke noen sart liten blomst som ikke klarer å ta vare på meg selv, som ikke klarer å si nei, men jeg er så utrolig sliten og lei av å bli behandlet som jeg blir her nede når jeg er alene. At jeg er skeptisk til hele denne setting med denne mannen kommer av min erfaringsbase. Når de med mer kunnskap og mer erfaring forteller meg at dette ikke er lurt så tar jeg det til meg.

Mofassah:

Ok, mulig jeg har misforstått ditt innlegg totalt. Antagelig fordi du skriver at dette er en koselig fyr, hjelpsom og grei, kommer med kirsebær og er bare vennlig, og så får du en ubehagelig følelse når han vil spandere middag. Var det ikke så? Mulig jeg er enkelt møblert, men så er jeg jo som Angelcharm så elegant påpeker, bare en mann.

Mulig at det ikke kom godt nok frem i innlegget mitt, men det var da altså ikke mannen i seg selv som gjør meg betenkt. Det var at 1. jeg trodde ikke at det var helt ok i forhold til samfunnet her nede. 2. Jeg har allerede nok trøbbel med ubehagelige situasjoner, jeg vil ikke gjøre dem verre. 3. Jeg synes det er dritekkelt å bli sett på som en prostituert. 4. Jeg er ikke interessert i at en ukjent mann skal begynne å diktere hvordan jeg skal forflytte meg her i verden. Om jeg velger å gå på egne bein så er det mitt valg. Og jeg vil ikke ha dårlig samvittighet for at jeg da muligens krenker en gammel mann.