Ei venninne av meg har ei datter på 19 år. Hun flytter for seg selv til høsten, og har funnet ut at hun skal få seg hund (har ingen erfaring fra før). Hun skal bo i et slags kollektiv og planlegger å reise litt dette året (!!!!!). Ikke noe problem, da kan jo hunden være med de andre eller på kennel......og som ikke dette er ille nok, nå har hun funnet "rasen" hun MÅ ha (antagelig på finn). Blanding av boxer,rottweiler og STB!! De er jo sååååå fine. Mora prøver alt hun kan å prate fornuft med henne, men da blir hun bare enda mer bestemt på at dette skal hun gjøre. Både jeg og mora tenker på den stakkars hunden. Er det i det hele tatt noe noen kan gjøre for å hindre dette kjøpet?

Forøvrig er det ei kjekk og grei jente, men er totalt uerfaren med hund, og de forskjellige rasene.

Hørtes ut som en jente som bare ikke vet hva hun begir seg ut på? Tror dessverre ikke det finnes noen mulighet for å hindre noen dessverre. Man kunne kanskje gått bak ryggen hennes og kontaktet den spesifikke oppdretteren, men det vil jo bare hindre ett valpekjøp - og kanskje en finn-oppdretter med herlig gatemix ikke er den meste seriøse heller?

Tror jeg ville sagt til henne at jeg betalte et valpekurs / forsikring for hunden, et eller annet som er dyrt, mot at hun hadde en privattime med en flink hundetrener (finn en skole i nærheten som driver positivt, nesten alle skoler tilbyr privat konsultasjon), som tok henne gjennom ansvaret med å ha hund. Altså, hvor mye som kreves med valp, unghund, voksen hund osv osv, hvilke kostnader man kan se for seg, sosialisering, ja ALT!

I verste fall skaffer hun hunden likevel men får seg forhåpentligvis en vekker (som regel hører jo ungdom mer på andre enn egen familie eller nære omgangskrets) og blir mer ansvarsfull ift. hunden. I beste fall skjønner hun at hun vil gå glipp av utrolig mye som student, og utsetter valpekjøpet noen år.

Bare for å ha sagt det kjenner jeg flere som har hatt hund i kollektiv og det har gått bra. Men man er nødt til å være veldig ansvarsfull og alltid sette hunden først, noe som fort kan komme i konflikt med alle vors og fester og fadderuker man bare MÅ være med på.

Red: Det første hun må forstå er at hun slett ikke kan forvente at andre i kollektivet skal passe hunden når hun skal bort. "Det ordner seg" er ikke en god innstilling selv om ungdom har lett for å tenke sånn. Og hun må forstå hvor mye TID hunden krever, man kan ikke dra hjem fra skolen og gå tur og dra rett på fest. Ville snakket med hundetreneren dere finner og tatt en prat rundt hva det er viktig at han formidler til henne.

Dere kan jo be henne lage et budsjett på hva det vil koste å ha hund. Valpepris, forsikring, mat (blir mye mat på en såpass stor hund), utstyr, evt bur i bil, valpekurs, vaksiner, mulige vetrinærbesøk osv. Pluss muligens tingene valpen ødelegger (diverse ledninger, sofa, sko, klær, leker). Og bare for å nevne det, kennel er IKKE billig. Så om hun har tenkt å reise en del, så kan det hende hun må droppe det også om hun ikke får råd til både reise og kennelopphold.
Er ikke sikkert hun har råd når hun er student. Er jo mange andre ting som koster også. Vet ikke hvor interessert hun er i klær/sko f.eks. Eller festing. begge deler er relativt dyrt, og da må hun i så fall ofre noe av dette for å få råd til hund.
Det som også er viktig å tenke på når hun skal ha hund i kollektiv, blir at hun MÅ passe på at hunden ikke ødelegger tingene til andre.
Akkurat denne blandingen har potensiale til å "se ulovlig ut", så du kan nevne det. Og si at hun da må skaffe blodprøver av foreldrene til hunden, og få hunden DNA testet slik at hun ikke risikerer at den blir avlivet. Rasene i denne blandingen er heller ikke de enkleste, så fortell at når valpen blir voksen vil den kreve mye mosjon, og om den ikke får dette kan den bli destruktiv eller vanskelig å ha med å gjøre.

Om hun fortsatt velger å ta skrittet og få seg hund, så er det lite dere kan gjøre med det. Men dersom hun skaffer seg hunden er det viktig at dere da støtter henne og kan være behjelpelig med råd og tips om hun trenger det. Lån henne hundebøker som hun kan lese osv. :)
Ofte går det bedre enn man tror når uerfarne får seg hund for første gang. Enten blir de bitt av basillen og blir "hundegal", setter hunden først og endrer seg selv og livsstil til det beste for hunden. Eller det kan gå rett i dass og de blir lei eller gir opp.

Jeg var 18 når jeg fikk min første hund. En rottweiler. Jeg hadde gått litt tur med min tantes cockere, men det var den erfaringa med hund jeg hadde. Akkurat flytta langt hjemmefra uten noe nettverk, men hund skulle jeg ha. Jeg kom meg inn i en fin hundeklubb og det gikk ganske så bra. Jeg var lærling og arbeidsledig første tida jeg hadde henne, men klarte meg allikevel ok økonomisk.

Så det er ikke sikkert det går så galt som dere frykter.

Det kan sikkert gå helt fint å ha hund som student, til tross for at hun skal bo i kollektiv.

Men reisinga tror jeg hun må legge fra seg, det hørtes fryktelig dyrt ut på studentbudsjett, å skulle betale både sin egen ferie og kennelopphold for bikkja. Jeg kunne gjort det på mitt studentbudsjett, men kun fordi jeg sparer masse på å ha samboer.

Går det an å ta henne med på den lokale hundeklubben el.l., og la henne få snakke litt med folk som har lignende raser, og få et førstehåndsinnblikk i hvor mye de krever?

Jeg synes det va mye negativt å lese her, og jeg håper ikke at denne jenta får servert alt dette når hun vurderer å kjøpe seg hund. Jeg synes kanskje ikke det høres så lurt ut med stor hund i kollektiv kombinert med skole, men noen får det da til. 

Det kommer jo helt og fullt ann på den ene personen. En som brenner for hund og vil "gjøre allt" for å lese seg opp, tilegne seg informasjon og bruke tid på hunden ser jeg ikke noe problem med, men en som bare vil ha hund uten å tenke seg om kan enten få en vekker og det går supert eller så kræsjer allt og hunden selges.

Selv kjøpte jeg min første hund som 16 åring og hadde allt ansvaret alene. Omplasseringshund på 2,5 år og nabodamene snakket seg i mellom om hvor dårlig det kom til å gå. I ettertid snakker de bare godt om meg og voffen min og allt vi får til. Jeg har bodd med hunden min i kollektiv og også i campingvogn noen mnd pga mangel på hybel hvor voffen fikk være med. Så det går ann, men igjen det kommer ann på.

Noen ser på det som ett offer og en hindring å ikke kunne dra på fester og reiser osv. For meg har hunden vært en stor hjelp for å netopp skaffe meg ett sosialt liv og nettverk.

Så nei det kan ikke bare gå gæli, men igjen hund og studenttilværelse er ikke for alle

En slik situasjon er jo selvfølgelig ikke garantert å gå galt, men en god del ligger jo til rette for det.

 Å begrunne rasevalg på at "den er så fin" høres lite lurt ut. Studenter har dårlig råd, så med mindre de jobber ved siden av eller får støtte hjemmefra kan det bli grusomt knagert mellom hver "lønning" fra lånekassen. Og det at andre kan passe den eller bo på kennel høres også lite gjennomtenkt ut. Hva om også de er opptatte den helga eller uka? Eksamener? Innleveringsfrister? Praksis? Det er mye som skal klaffe og dette er ikke raser som er kjent for å være sofaslitere...!

Men selvfølgelig, dette kan jo bli aldeles supert! Jeg hadde hund da jeg gikk på videregående, og det hjalp meg enormt hvertfall. Med en slik blanding håper jeg hun setter seg skikkelig inn i hver enkelt rase, tar masse kurs og finner seg en seriøs hundeklubb som kan hjelpe henne med eventuelle spørsmål og problemer. Det er ikke lett å være førstegangs hundeeier, det husker vel de aller fleste her inne, men det er ikke umulig å lykkes med en "sterk" rase(blanding) selv om det er første hund.

Håper denne jenta får all informasjon hun kan sette klørne i og tenker seriøst igjennom hva hun går til anskaffelse av. Dette er ikke en veske man kan sette i skapet når man blir lei og det er dyyyyrt med hund! Lykke til :)

 jeg stiller meg veldig bak innleggene til Millamedhund og Zatii!!!!!  det var veldig gode forslag/innspill! :)

Forøvrig så kan jeg ikke få sagt nok:  blandingen som denne jenta har lyst på, kan få et "ulovlig" utseende, og personlig syns jeg hun bør droppe ALLE blandinger/raser som inneholder Staffordshire bullterrier....!!!  Til og med staffer med stamtavler blir hanka inn av politiet fordi dem tror det er Amstaff eller Pitbull, men de som har papirer får jo gå igjen...!   De som derimot ikke har bevis på sitt opphav blir oftest avlivet....!!! :-O :-O :-O   Uansett hvor snille og vennlige og tillitsfulle dem er....  Jeg må be deg om å fortelle dette til jenta, og be henne heller vurdere blandingen uten SBT i det minste.......!   Dette sier jeg ikke for å være stygg eller "rasistisk", jeg sier det fordi jeg elsker SBT (har to selv) og jeg VET hvordan rasen ofte blir sett på i samfunnet, både av allmennheten og ikke minst polititjenestemenn....!

Kan vel også nevne at en DNA-prøve "funker" vel ikke om ikke foreldrene er registrert og dokumentert noen plass, mener å ha lest dette en plass...... og DNA-prøver er dyyyrt....

annbefal henne å gå på canis å lage ein tråd om  å kjøpe hund, tror hun ombestemmer seg da ! 

Rex12:

annbefal henne å gå på canis å lage ein tråd om  å kjøpe hund, tror hun ombestemmer seg da ! 

eller bare be henne lese denne tråden!!;)

sbterbest:

 

Rex12:

 

annbefal henne å gå på canis å lage ein tråd om  å kjøpe hund, tror hun ombestemmer seg da ! 

 

 

eller bare be henne lese denne tråden!!;)

Ja det funkerogså :) 

Jeg tror det er lurt at noen andre enn moren hennes prøver å banke litt fornuft inn i henne, jeg... Hun er myndig og skal flytte hjemmefra, og da vil man jo gjerne bestemme selv, og ikke høre på foreldrene. ;) Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, og moren min var den siste personen jeg spurte om råd da jeg skulle kjøpe egen hund...

Den blandingen bør hun bare glemme med en gang, etter min mening...

Finner hun en annen rase eller blanding som passer hennes hverdag bedre kan det jo gå greit, men å reise noe særlig det første leveåret til hunden synes ikke jeg høres ut som en god idé. Jeg skjønner at hun vil oppleve verden, men skal man ha hund må man være villig til å prioritere den også. Jeg vet ikke om hun kjenner dem hun skal bo på kollektiv med, men uansett bør hun ikke gå ut ifra at de synes det er helt greit å passe en stor hund fordi hun skal fly rundt og reise... Det er mildt sagt uansvarlig.

Jeg hadde ikke særlig erfaring når jeg fikk hund. Hadde jo passa endel og gått endel turer, men hadde ikke hatt egen hund før. Jeg var 16 når jeg fikk Molly. Jeg merka jo at det ble litt mer ansvar enn jeg var forberedt på. Men et sted må man jo starte iallefalll jeg som er ganske så dyreglad og fastbestemt på å ha hunder. Det går jo kjempefint nå da :)

Når jeg skulle få hunden så ofret jeg veldig mye fester og sånn med å være tenåring, men det var verdt det, iaf for meg:) jeg bor jo hjemme i et år til, men så blir det nok hybel eller leilighet. 

Så jeg syns absoluttt det er verdt det å få hunden da, men man må ofre mye tid og penger (og omsorg og ansvar og osvosvosv) 

Men er jenta fastbestemt på dette med å få hund så tror jeg hun kan få det til, bare hun får tilstrekkelig med hjelp (hjelp i alle  former) og virkelig er villig til å satse. 

Hvis hun er av den typen som bare blir mer sta hvis man prøver å snakke fornuft til henne, ville jeg prøvd en annen fremgangsmåte. F eks "åh skal du kjøpe hund?! Så spennende? Her, jeg kan hjelpe deg med budsjett/vise deg mitt budsjett/les denne boka om trening, den er veldig bra osv". Og bare vise henne i praksis hva hun begir seg ut på.

sheltiem:

Jeg hadde ikke særlig erfaring når jeg fikk hund. Hadde jo passa endel og gått endel turer, men hadde ikke hatt egen hund før. Jeg var 16 når jeg fikk Molly. Jeg merka jo at det ble litt mer ansvar enn jeg var forberedt på. Men et sted må man jo starte iallefalll jeg som er ganske så dyreglad og fastbestemt på å ha hunder. Det går jo kjempefint nå da :)

Når jeg skulle få hunden så ofret jeg veldig mye fester og sånn med å være tenåring, men det var verdt det, iaf for meg:) jeg bor jo hjemme i et år til, men så blir det nok hybel eller leilighet. 

Så jeg syns absoluttt det er verdt det å få hunden da, men man må ofre mye tid og penger (og omsorg og ansvar og osvosvosv) 

Men er jenta fastbestemt på dette med å få hund så tror jeg hun kan få det til, bare hun får tilstrekkelig med hjelp (hjelp i alle  former) og virkelig er villig til å satse. 

joda ofte går det bra hvis man er litt forberedt og hvis man prioriterer hunden, min første egne hund kom da jeg var 20 og ferdig med skole og "fest og fjas", men studenter kan fint ha hund hvis de "ofrer" fest,fyll, studieturer osv for hunden...!:)

Når det gjelder selve hunden, så spiller jo det også veldig mye inn, HVILKE hund/rase hun velger har jo MYYYE å si...!   Jeg vil tro at en Sheltie (som du har, og som jeg hadde før jeg flyttet hjemmefra) er veldig mye enklere å ha med å gjøre og enklere å få folk til å passe de gangene du evnt skal bort, enn et "monster" av rottweiler/boxer/staff, som er den blandingen jenta ønsker seg..... :-O   (hvorfor noen ønsker seg noe sånt må gudene vite!?!! )

Jenta bør uansett få noen til å forklare henne hvilke ansvar det faktisk innebærer å ha hund, hvilke kostnader det medfølger, hvor mye tid og innsats det tar, og ikke minst bør hun få innsikt i de tre rasene hun ønsker seg..... de fleste med litt kunnskap om disse tre rasene hadde aldri blandet dem.......!

om hun vil ha hund så kan hun velge seg ein ny hund :) 

Er jo ikke helt sikkert at det går dårlig, man vet jo aldri!

Men, som mange andre her sier er det veldig dyrt med hund. Jeg går selv på skole og skal snart få hund nr.2, jobber ved siden av og ALLE pengene mine går nå til hund, så det er jo også noe man må tenke på at man vil bruke all sin tid på hund og ikke kan shoppe klær og sko for alle pengene man får, man kan heller ikke gå på alle fester ogsånn som man vil.

Men så finnes det jo ikke noe bedre enn å ha hund da, synes jeg, så det kan jo hende hun plutselig bestemmer seg for å bruke all sin tid på hund, hun også :)

Takk for gode råd. Tror mora har prøvd seg på mange av argumentene over, og i tillegg misliker faren hunder sterkt, og vil ikke ha den i hus under ferier o.l.. Og som 19åringer flest går hun helt i vranglås når mora snakker med henne.

Tror faktisk ikke hun skal studere, men jobbe, 50 mil hjemmefra.

Får se om jeg skal vise henne dene tråden :)

Jeg er snart 18 og har vokst opp med hund. Har vært aktiv i hundemiljøet siden jeg var 10, så har jo endel erfaring sånn sett. Fikk min første egne hund for snart to uker siden, klarer ansvaret helt fint (sikkert fordi det er jeg som har tatt vare på familiehundene, så er vant til ansvaret). Å være ung og ha hund går utmerket for min del. Jeg fester ikke, bruker all min fritid på hund og har alltid vært veldig ansvarsfull. Siden jeg har sluttet å drive på med hest (min andre hobby) går alle mine penger til hund. Skal man ha hund når man er ung må man være flink til å prioritere vekk andre ting og bruke budsjett/ha kontroll over økonomi. Nå kjenner jeg ikke denne jenta, men man skal ikke dømme alle unge som kjøper hund :-) Er de som greier det helt fint.

Hei! 
Det hørtes ikke bra ut, men ville bare si at jeg fikk min første egen hund da jeg var 17år gammel. ( det var vel rundt der )

Jeg hadde allerede samboer og eget hus, så det blir kanskje noe annet. Men alder behøver ikke alltid ha noe å si ( Selv om det kanskje gjør det 80% av gangene )

Det verste er at folk gjerne ikke tenker mer en ett år ( kanskje noen måneder) Frem i tid når de skal kjøe hund... Hunden lever heldigvis lengre en det!

Men det hørtes ut som en trassig jente, og jeg syns nå det er litt vilt hvis folk selger hunden sin til henne om hun bor i kollektiv og hele greia. ( ganske vilt at jeg fikk hund i min alder, men meg og hundeselger ble veldig godt kjent )  

Kan jo nevne at jeg fikk hund når jeg var 18, midt i russetiden. Men da hadde jeg siklet på rasen i fem år, og var ikke snakk om å vente lenger. Droppet det meste av russefeiringer og fest etter at valpen kom, og har ikke angret på det.
Jenta du forteller om virker som om hun "plutselig" vil ha hund? Når hun ikke har hatt særlig interesse før? Eller har hun tenkt på å få seg hund lenge, og bare endelig bestemt seg nå?

Red: oppdretteren min var ganske skeptisk til å selge valp til meg i starten pga alderen min. Men etter å ha pratet masse, og møttes og pratet mer, så følte han seg sikker på at jeg kunne gi hunden et godt hjem, og ikke bare kvitte meg med henne om jeg ville reise eller gå skole langt borte osv. Er ikke så interessert i å reise, vet ikke hvilken utdanning jeg skal satse på, så flytter ikke bort på skole med det første. Og er det "krise" så kan mine foreldre se etter hunden i noen dager. :) Kommer ikke til å dra fra hunden.

En liten oppdatering i saken. Jenta kjøpte seg hund, men ikke blandingen,men en rottweilergutt som nå er ett år. Hunden er superskjønn,men hunden mer eller mindre overtatt av foreldrene av div grunner. Foreldrene ønsker ikke hund, men hva gjør en ikke for sine barn. Sa til moren at nå kan jo vi gå hundeturer sammen. Nei, rottweileren gikk sjelden tur, brukte mest løpestrengen. Så dette kan vel neppe kalles suksess...

Unn5:

En liten oppdatering i saken. Jenta kjøpte seg hund, men ikke blandingen,men en rottweilergutt som nå er ett år. Hunden er superskjønn,men hunden mer eller mindre overtatt av foreldrene av div grunner. Foreldrene ønsker ikke hund, men hva gjør en ikke for sine barn. Sa til moren at nå kan jo vi gå hundeturer sammen. Nei, rottweileren gikk sjelden tur, brukte mest løpestrengen. Så dette kan vel neppe kalles suksess...

Tragisk...

Unn5:

En liten oppdatering i saken. Jenta kjøpte seg hund, men ikke blandingen,men en rottweilergutt som nå er ett år. Hunden er superskjønn,men hunden mer eller mindre overtatt av foreldrene av div grunner. Foreldrene ønsker ikke hund, men hva gjør en ikke for sine barn. Sa til moren at nå kan jo vi gå hundeturer sammen. Nei, rottweileren gikk sjelden tur, brukte mest løpestrengen. Så dette kan vel neppe kalles suksess...

Så leit at det endte på den måten.. Men man så det nesten komme ettersom hun virket lite gjennomtenkt.

Har foreldrene hennes tenkt på å omplassere hunden? Hvis de ikke vil ha hund selv, og den bare står i løpestreng i ett sett, kan den nok få det "bedre" i et hjem der den får brukt seg mer. Og hvis datteren ikke har tenkt å ha den tilbake på lenge så blir det jo bare et irritasjonsmoment for foreldrene :((