Hei..

Jeg er en gutt på 23 år som har hatt lyst på hund hele livet, men grunnet en mor som ikke er like intressert i hund som det jeg er har ikke dette vært mulig før jeg flyttet ut for 2 år siden..

Og jeg har forsatt like lyst på hund, og mener jeg har både tid og penger til og ta vare på hunden og gi den det den trenger..

Jeg eier en liten leilighet, 50kvm et lite stykke utenfor Oslo. Har veldig lyst til og kjøpe en valp da om et års tid..

Det jeg lurer på er hvilke raser som kanskje passer best for en ung kar som bor i blokk, kanskje noen har noen tips?  Skjønner jo selv at jeg ikke har plass til den største hunden så må jo være en liten/mellomstor hund.

Har sett på disse rasene:

Bostonterrier

Mops

Staffordshire bull terrier

Jack Russell terrier

Hvis du tenker på str på leiligheten når du sier at du ikke kan ha stor hund, så skal du ikke tenke på det ;) 

Du må heller tenke på hva du har lyst på av egenskaper i en hund, hvilke egenskaper du ikke har lyst, hva du vil bruke hunden til, og hva DU kan gi hunden. Mops og Jack Russel, for eksempel, er jo to veldig ulike typer hund, eneste de har til felles er vel noenlunde str..

Som nevnt over, størrelsen er ikke det viktigste, annet enn at små hunder koster litt mindre enn store hunder. Uansett må de ut av leiligheten flere ganger om dagen, så selv store hunder kan trives helst fint, og må da bare lære at inne skal de være rolige.

Det som er viktig er hvor mye  mosjon du kan gi hunden, hvor mye oppmerksomhet, og hva du vil bruke den til. Er den bare for kos og skal ha helt minimal lydighetstrening? Vil du drive en del med trening, men kun for gøy? Eller vil du bruke hunden mye, f eks til agility, lydighet osv.

Mops og Jack Russel Terrier er to vidt forskjellige hunder så du må nok skrive hvilke kvaliteter/hvilket gemytt du vil ha hos en hund og hva du skal bruke hunden til før vi kan komme med en anbefaling.

Ja, skjønner jeg har skrevet litt lite om hva jeg ser etter..

Når det kommer til mosjon så kan jeg værtfall gi den opptil flere turer hverdag, men siden jeg jobber skift så kommer det helt ann på hvilken dagen hvor lange og hvor mange turer og oppmerksomhet jeg kan gi den, feks mandag og torsdag jobber jeg sånn som det er nå kveld mens tirsdag og fredag jobber jeg dag og onsdager har jeg fri, de tre ukedagene kan jeg gi den veldig mye oppmerksomhet, og har lyst til og gi den mye oppmerksomhet, og vil jeg at denne hunden skal bli min beste venn..

Når det kommer til hva jeg vil bruke den til så er jeg jo ikke noe hundeekspert, så rasen må helst være en grei førstegangshund.. Mye kos men også endel aktivtet og trening men for gøy ja og ikke tenk noe på hundeshow og lignende. 

Så kort oppsumert en hund som trenger sånn midt på treet med mosjon, glad i aktivitet, ikke så vanskelig og trene, kosete, glad i mennesker, kan være alene en arbeidsdag, kan trenes endel men da kun for gøy, lydighet..

Også greit at den er lettstelt :)

eye for an eye makes:

Ja, skjønner jeg har skrevet litt lite om hva jeg ser etter..

Når det kommer til mosjon så kan jeg værtfall gi den opptil flere turer hverdag, men siden jeg jobber skift så kommer det helt ann på hvilken dagen hvor lange og hvor mange turer og oppmerksomhet jeg kan gi den, feks mandag og torsdag jobber jeg sånn som det er nå kveld mens tirsdag og fredag jobber jeg dag og onsdager har jeg fri, de tre ukedagene kan jeg gi den veldig mye oppmerksomhet, og har lyst til og gi den mye oppmerksomhet, og vil jeg at denne hunden skal bli min beste venn..

Når det kommer til hva jeg vil bruke den til så er jeg jo ikke noe hundeekspert, så rasen må helst være en grei førstegangshund.. Mye kos men også endel aktivtet og trening men for gøy ja og ikke tenk noe på hundeshow og lignende. 

 

Så kort oppsumert en hund som trenger sånn midt på treet med mosjon, glad i aktivitet, ikke så vanskelig og trene, kosete, glad i mennesker, kan være alene en arbeidsdag, kan trenes endel men da kun for gøy, lydighet..

 

 

 

Høres jo ut som du har god tid til mosjonering/aktivisering. Er jo ikke slik at en hund trenger like mye mosjon hver eneste dag. Jack Russel Terrieren har mye motor og er mye hund i en liten kropp. Om den får nok stimulering og mosjon kan den passe, men igjen. Den er veldig aktiv og sosial.

Har ikke møtt så mange mopser, men de jeg har møtt har fint gemytt og rolige. Sikkert en fin førstegangshund.

Hvordan har du kommet frem til akkurat disse rasene?

Det er svært stor forskjell på de hva gjelder gemytt og væremåte..

Kjenner mange som har skaffet seg jack og angret, fordi de har trodd den passet i bybildet men har oppdaget at den trenger MYE mosjon. Og stimuli. Jage ball for eksempel - kjempegøy, men ikke i 20 min, helst i 2 timer. hehe :) Har ikke hatt det selv da, men kjenner flere, og vet om enda flere gjennom venners venner som har opplevd det. Det er jo en populær rase :)

Selv hadde jeg staff som førstegangshund og vil anbefale den! Den kan springe og gå laaange turer, men kan også ha slappe dager. En her inne skrev at de er som en duracellkanin frem til 2 års alder, deretter er det noen som tar ut batteriene på dem. Det synes jeg er en veldig treffende beskrivelse!

Min var en veldig krevende valp, var et bitemonster fra helvete og hadde turboen inne hvert våkne øyeblikk, men til gjengjeld er de utrolig lærevillige og (som regel) supre på kontakt så de er lette å øve hjernetrim med.

Det er veldig veldig viktig å sosialisere en staff, da samkjønnsaggresjon ligger til rasen. Det er jo også en kraftig hund som potensielt kan lage ordentlig skade på en annen i slåsskamp. Men jeg har kjempegod erfaring med å ha den i byen (du sa du bodde litt utenfor Oslo men det er fremdeles et godt befolket sted?), der vi møtte hunder overalt. Og du må også være forberedt på, og villig til, å ha en hund som kanskje ikke tåler andre hunder. Det gjelder selvsagt mange raser og mange hunder uansett, men det er viktig å være seg sitt ansvar bevisst når man velger en rase som er sterkere enn mange andre, og har lettere for å utvikle altså aggresjon.

Uansett, en staff er en fantastisk venn og jeg tror du vil elske dem om du velger en :)

Red: trykkleif

Pan:

Hvordan har du kommet frem til akkurat disse rasene?

Det er svært stor forskjell på de hva gjelder gemytt og væremåte..

 

Det er bare de rasene jeg har lest litt opp og kanskje kunne tenkt meg, vet de er ganske forskjellige, men har ikke noe fasit på akkurat hvordan type hund jeg vil ha, men til nå har jeg bare sett på små hunder grunnet jeg trodde det var best i en liten leilighet.

Så de rasene er de som virker mest intresante for meg hittil

Det er ikke slik at en stor hund ikke passer i ei lita leilighet, selvom det er ønskelig å ha litt større plass til stor hund. Jeg har ei leilighet på 35 kvm og her bor jeg sammens med min cocker spaniel som blir rundt 15 kg som voksen :-) Vi bruker også å ha besøk av en golden retriever på rundt 30 kg. Inne skal de jo være i ro uansett så.

Lilledennis:

Det er ikke slik at en stor hund ikke passer i ei lita leilighet, selvom det er ønskelig å ha litt større plass til stor hund. Jeg har ei leilighet på 35 kvm og her bor jeg sammens med min cocker spaniel som blir rundt 15 kg som voksen :-) Vi bruker også å ha besøk av en golden retriever på rundt 30 kg. Inne skal de jo være i ro uansett så.

Ja det jeg har skjønt nå, så da er jo ikke det noe problem:)

millamedhund:

Kjenner mange som har skaffet seg jack og angret, fordi de har trodd den passet i bybildet men har oppdaget at den trenger MYE mosjon. Og stimuli. Jage ball for eksempel - kjempegøy, men ikke i 20 min, helst i 2 timer. hehe :) Har ikke hatt det selv da, men kjenner flere, og vet om enda flere gjennom venners venner som har opplevd det. Det er jo en populær rase :)

Selv hadde jeg staff som førstegangshund og vil anbefale den! Den kan springe og gå laaange turer, men kan også ha slappe dager. En her inne skrev at de er som en duracellkanin frem til 2 års alder, deretter er det noen som tar ut batteriene på dem. Det synes jeg er en veldig treffende beskrivelse!

Min var en veldig krevende valp, var et bitemonster fra helvete og hadde turboen inne hvert våkne øyeblikk, men til gjengjeld er de utrolig lærevillige og (som regel) supre på kontakt så de er lette å øve hjernetrim med.

Det er veldig veldig viktig å sosialisere en staff, da samkjønnsaggresjon ligger til rasen. Det er jo også en kraftig hund som potensielt kan lage ordentlig skade på en annen i slåsskamp. Men jeg har kjempegod erfaring med å ha den i byen (du sa du bodde litt utenfor Oslo men det er fremdeles et godt befolket sted?), der vi møtte hunder overalt. Og du må også være forberedt på, og villig til, å ha en hund som kanskje ikke tåler andre hunder. Det gjelder selvsagt mange raser og mange hunder uansett, men det er viktig å være seg sitt ansvar bevisst når man velger en rase som er sterkere enn mange andre, og har lettere for å utvikle altså aggresjon.

Uansett, en staff er en fantastisk venn og jeg tror du vil elske dem om du velger en :)

Red: trykkleif

Staff er den hunderasen som jeg føler passer best til meg etter det jeg har lest, så sånn det ligger ann nå så blir det nok en staff.. Har også en venn som også har staff og han er storfornøyd:) Eneste som da er ´´minuset´´ er da at mange ser på denne rasen som farlig og blir redd den men herregud så lenge man opp lærer den opp til og være aggressiv og voldig så er vel ikke det noe problem i det hele tatt? Hva skal liksom til for at staffen utvikler aggresjon? 

eye for an eye makes:

Staff er den hunderasen som jeg føler passer best til meg etter det jeg har lest, så sånn det ligger ann nå så blir det nok en staff.. Har også en venn som også har staff og han er storfornøyd:) Eneste som da er ´´minuset´´ er da at mange ser på denne rasen som farlig og blir redd den men herregud så lenge man opp lærer den opp til og være aggressiv og voldig så er vel ikke det noe problem i det hele tatt? Hva skal liksom til for at staffen utvikler aggresjon? 

Hehe, jeg har maange synspunkter om dette og er fryktelig glad i denne rasen. Så om det er noe du lurer på sånn på siden kan du gjerne kontakte meg på pm :)

Men i hovedsak, er sosialisering det viktigste. Både med mennesker og dyr. Staffen har en iboende kjærlighet til mennesker så sosialiseringen der er ikke så "krevende", men likevel - husk at den skal utsettes for alle typer mennesker og situasjoner du ønsker den skal takle i stor alder. Så er det viktig å huske på passelig med sosialisering, ikke utsett den for for mye hver dag, men det kan tas i en annen tråd. Det gjelder uansett rase :)

Når det gjelder å motvirke aggresjonen mot andre hunder, mener jeg som sagt nøkkelen ligger i å sosialisere så tidlig som mulig. La valpen din leke med andre valper og voksne stødige hunder. Prøv å gjøre research og få tak i så mange som mulig. Vi hilste også på alle som ville på gaten, vet mange anbefaler å ikke gjøre det, men for oss ga det et godt resultat. Beskytt hunden din mot andre sinte hunder, eller unghunder som kan være litt for hardhendte, for det siste du vil ha er en fryktaggressiv staff!

Anbefaler veldig sterkt at du leser denne boken:

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=112

Jeg fikk den av en vennine da vår staff var "bestilt" og har aldri vært så takknemlig for ny lærdom som da. Mange påstår at staffen er dårlig på hundespråk, men vår var, og er (hun lever fortsatt men bor hos min ekskjæreste), fantastisk på språk. Det er helt nødvendig at du leser språket riktig når hunden prøver å bruke det og aldri motvirker det. Vår lærte tidlig å legge seg ned og det er et flott dempende signal som man ikke må tvinge hunden til å stoppe med (dra den med seg i båndet feks).

Jeg kunne ingenting om hundespråk før jeg leste denne og jeg har tusen eksempler på at jeg har fulgt det og latt valpen få et godt språk ift. andre hunder.

Og du; mange MANGE sa til meg at "denne rasen må du tvinge på rygg" osv. Jeg har ALDRI tvunget min staff på rygg. Nr. 1 er kjærlighet til hunden. Ikke la noen få deg til å tro at dette er en dominant rase og derfor må du gjøre sånn og sånn. Bli kjent med din hund, selv med sine rasekarakteristiske trekk vil den være unik. Og bare du vil vite hva som er best for dere, ved å kose masse og bli ordentlig godt kjent!

Red: Glemte å svare på spm ditt :) Etter min mening utvikler staffen aggresjon av samme grunn som alle andre hunder og raser, usikkerhet i sosiale situasjoner (oftere med hunder enn mennesker). Problemet med staffen er at den er en rase som ikke gir seg - føler den at den må sloss så vil den gjøre det og den vil være utholdende. Din jobb er å få hunden til å forstå at det er fullt mulig å leke med andre hunder og at den ikke trenger å sloss! Og det læres kun gjennom gode erfaringer med andre hunder.

Mopsen er nok den roligste rasen av disse, og den som krever minst, mens JRT nok er den som krever mest. Vil tippe staff ligger litt høyere i aktivitet enn boston, men det er det nok andre som kan svare bedre på :) Vil også tippe mops er den rasen med mest helseplager av disse.

Sånn ca hvor mye tid ser du for deg at du kan bruke på hunden da, sånn i snitt.. Og tenker du å gå litt sånn type fjellturer, eller bare "rusleturer" i by´n.. 

Ang det med plass og hund, så har jeg bodd sammen med min 30kgs og en rottweiler (og to store katter) i leiligheten min på 68 kvm. 68 kvm høres kanskje stort ut, men den har ganske dårlig planløsning, og over en tredjedel av leil var til enhver tid sperret av for hundene, samt at jeg ikke ville ha rottisen inn på rommet mitt pga røyting, så det vil si at de egentlig bare oppholdt seg på en ikke så altfor stor stue, et ikke så altfor stort kjøkken, og en liten gang. Det var absolutt ikke noe problem det altså, til tross for at det faktisk var to unghunder.

Har du prøvd canis sin rasevelger? Den kan gi deg en liten pekepinn på hvilke raser du kan lese mer om. Om du da ikke har bestemt deg at du vil ha akkurat de rasene du har skrevet ned da

Silverstream:

Har du prøvd canis sin rasevelger? Den kan gi deg en liten pekepinn på hvilke raser du kan lese mer om. Om du da ikke har bestemt deg at du vil ha akkurat de rasene du har skrevet ned da

Tja, jeg syns den rasevelgeren er heller dårllig jeg da men.. Noen få enkle spørsmål og så skal man etter det liksom få ett pekepinn på hvilken rase som passer? nei nei.. :p

Chalos:

Silverstream:

Har du prøvd canis sin rasevelger? Den kan gi deg en liten pekepinn på hvilke raser du kan lese mer om. Om du da ikke har bestemt deg at du vil ha akkurat de rasene du har skrevet ned da

Tja, jeg syns den rasevelgeren er heller dårllig jeg da men.. Noen få enkle spørsmål og så skal man etter det liksom få ett pekepinn på hvilken rase som passer? nei nei.. :p

En jack russell terrier som får brukt seg, både med kroppen og mentalt er en glad og rolig jack.
Den trenger ikke å få ball/pinne mani hvis man ikke herjer den opp med det.

Hvis du har mulighet, kunne du tatt turen til Staffespesialen (bull breed show) og Jack spesialen i august.
Du kan lese mer om det og rasene her: http://www.norskterrierklub.no/

Kjøp en mops og du smiler og ler hver dag, de er veldig tillitsfulle, hysterisk morsomme, lett å lære ting, utrolig skjønne og så videre :) Jeg ville ihvertfall helt klart gått for det.

Terriere kan være veldig sære, om jeg kan si det sånn. Så jeg tror du vil få det mye lettere og greie med en mops :) 

eye for an eye makes:

 

millamedhund:

 

Kjenner mange som har skaffet seg jack og angret, fordi de har trodd den passet i bybildet men har oppdaget at den trenger MYE mosjon. Og stimuli. Jage ball for eksempel - kjempegøy, men ikke i 20 min, helst i 2 timer. hehe :) Har ikke hatt det selv da, men kjenner flere, og vet om enda flere gjennom venners venner som har opplevd det. Det er jo en populær rase :)

Selv hadde jeg staff som førstegangshund og vil anbefale den! Den kan springe og gå laaange turer, men kan også ha slappe dager. En her inne skrev at de er som en duracellkanin frem til 2 års alder, deretter er det noen som tar ut batteriene på dem. Det synes jeg er en veldig treffende beskrivelse!

Min var en veldig krevende valp, var et bitemonster fra helvete og hadde turboen inne hvert våkne øyeblikk, men til gjengjeld er de utrolig lærevillige og (som regel) supre på kontakt så de er lette å øve hjernetrim med.

Det er veldig veldig viktig å sosialisere en staff, da samkjønnsaggresjon ligger til rasen. Det er jo også en kraftig hund som potensielt kan lage ordentlig skade på en annen i slåsskamp. Men jeg har kjempegod erfaring med å ha den i byen (du sa du bodde litt utenfor Oslo men det er fremdeles et godt befolket sted?), der vi møtte hunder overalt. Og du må også være forberedt på, og villig til, å ha en hund som kanskje ikke tåler andre hunder. Det gjelder selvsagt mange raser og mange hunder uansett, men det er viktig å være seg sitt ansvar bevisst når man velger en rase som er sterkere enn mange andre, og har lettere for å utvikle altså aggresjon.

Uansett, en staff er en fantastisk venn og jeg tror du vil elske dem om du velger en :)

Red: trykkleif

Staff er den hunderasen som jeg føler passer best til meg etter det jeg har lest, så sånn det ligger ann nå så blir det nok en staff.. Har også en venn som også har staff og han er storfornøyd:) Eneste som da er ´´minuset´´ er da at mange ser på denne rasen som farlig og blir redd den men herregud så lenge man opp lærer den opp til og være aggressiv og voldig så er vel ikke det noe problem i det hele tatt? Hva skal liksom til for at staffen utvikler aggresjon?

Egi:

 

 

 

Hva som skal til? Staffen er en rase som har ganske stor forekomst av genetisk sammekjønnsaggresjon. Noe som vil si at hvis det er viktig for deg å ha en hund som går overens med alt og alle, så velger du en annen rase. Jeg sier ikke at alle vil utvikle det, men at sjansen er mye større enn hos mange andre raser, stor nok til at du egentlig bør forvente det, i en eller annen grad. 

 

Jeg har enda til gode å møte en hannstaffe som kan gå løs der det er sjans for å treffe på andre hannhunder, dvs de hannstaffene jeg kjenner er stort sett alltid i bånd. Supertivelige med mennesker, men ikke sjans til å gå overens eller i det hele tatt hilse pent på andre hanner som de ikke har kjent siden de var valp. Vet ikke hvordan det er med tispene da, om de er like ille.

(jada, vet at ikke alle hannstaffer trenger å vaere slik som de jeg har møtt altså;) )

stella82:

Egi:

 

 

 

Hva som skal til? Staffen er en rase som har ganske stor forekomst av genetisk sammekjønnsaggresjon. Noe som vil si at hvis det er viktig for deg å ha en hund som går overens med alt og alle, så velger du en annen rase. Jeg sier ikke at alle vil utvikle det, men at sjansen er mye større enn hos mange andre raser, stor nok til at du egentlig bør forvente det, i en eller annen grad. 

 

 

Jeg har enda til gode å møte en hannstaffe som kan gå løs der det er sjans for å treffe på andre hannhunder, dvs de hannstaffene jeg kjenner er stort sett alltid i bånd. Supertivelige med mennesker, men ikke sjans til å gå overens eller i det hele tatt hilse pent på andre hanner som de ikke har kjent siden de var valp. Vet ikke hvordan det er med tispene da, om de er like ille.

(jada, vet at ikke alle hannstaffer trenger å vaere slik som de jeg har møtt altså;) )

Egi:

eye for an eye makes:

 

millamedhund:

 

Kjenner mange som har skaffet seg jack og angret, fordi de har trodd den passet i bybildet men har oppdaget at den trenger MYE mosjon. Og stimuli. Jage ball for eksempel - kjempegøy, men ikke i 20 min, helst i 2 timer. hehe :) Har ikke hatt det selv da, men kjenner flere, og vet om enda flere gjennom venners venner som har opplevd det. Det er jo en populær rase :)

Selv hadde jeg staff som førstegangshund og vil anbefale den! Den kan springe og gå laaange turer, men kan også ha slappe dager. En her inne skrev at de er som en duracellkanin frem til 2 års alder, deretter er det noen som tar ut batteriene på dem. Det synes jeg er en veldig treffende beskrivelse!

Min var en veldig krevende valp, var et bitemonster fra helvete og hadde turboen inne hvert våkne øyeblikk, men til gjengjeld er de utrolig lærevillige og (som regel) supre på kontakt så de er lette å øve hjernetrim med.

Det er veldig veldig viktig å sosialisere en staff, da samkjønnsaggresjon ligger til rasen. Det er jo også en kraftig hund som potensielt kan lage ordentlig skade på en annen i slåsskamp. Men jeg har kjempegod erfaring med å ha den i byen (du sa du bodde litt utenfor Oslo men det er fremdeles et godt befolket sted?), der vi møtte hunder overalt. Og du må også være forberedt på, og villig til, å ha en hund som kanskje ikke tåler andre hunder. Det gjelder selvsagt mange raser og mange hunder uansett, men det er viktig å være seg sitt ansvar bevisst når man velger en rase som er sterkere enn mange andre, og har lettere for å utvikle altså aggresjon.

Uansett, en staff er en fantastisk venn og jeg tror du vil elske dem om du velger en :)

Red: trykkleif

Staff er den hunderasen som jeg føler passer best til meg etter det jeg har lest, så sånn det ligger ann nå så blir det nok en staff.. Har også en venn som også har staff og han er storfornøyd:) Eneste som da er ´´minuset´´ er da at mange ser på denne rasen som farlig og blir redd den men herregud så lenge man opp lærer den opp til og være aggressiv og voldig så er vel ikke det noe problem i det hele tatt? Hva skal liksom til for at staffen utvikler aggresjon?

Hva som skal til? Staffen er en rase som har ganske stor forekomst av genetisk sammekjønnsaggresjon. Noe som vil si at hvis det er viktig for deg å ha en hund som går overens med alt og alle, så velger du en annen rase. Jeg sier ikke at alle vil utvikle det, men at sjansen er mye større enn hos mange andre raser, stor nok til at du egentlig bør forvente det, i en eller annen grad. 
Personlig har jeg opplevd èn person som har nesten gått ut i veien for å komme lengst mulig unna oss, men ellers ingenting negativt.

Hvis man ikke har tenkt å legge inn litt hodebry for hunden i hverdagen, så kan det bli lite for de fleste staffer. 
Kjenner heller ikke helt igjen at de roer så voldsomt ned etter 2 år. Min er snart 8 år, og krever fortsatt litt, og går og går og går og går. Hun kan gjerne storme villmann rundt i skogen hele dagen, bærer kløv, trekker kjetting, løper milevis på fjellet, men elsker alt som har med hopp og sprett å gjøre, agillity er supergøy, hun elsker å trene lydighet, og vi har tenkt å prøve oss litt med spor.

´Her er jeg egentlig helt enig, må bare presisere at jeg er det  (nerd)

Jeg skrev jo også at man må være forberedt på at man kan få en hund som ikke går overens med andre. Er dette noe man mener man ikke kan leve med, bør man velge en annen rase. Men jeg mener også da at man bør sterkt vurdere en voksen hund som man VET ikke har agressjon mot andre hunder. Ting kan skje med enhver valp som man ikke kan styre. Men som sagt, denne rasen har mer anlegg for det. Så dermed må man jobbe enda hardere for å motvirke det. Om det finnes eksempler på staffer som tåler andre hunder fint? Ja, i fleng. Både de som tåler "alle" og de som liker noen og misliker andre, som vel er det mest normale for alle hunder. Men husk at en staff vil nesten aldri velge "flight" om den føler seg truet. Den er inn i ryggmargen modig, og det vil derfor ofte være mer problematisk med en av denne typen som er hissig på andre, enn en som heller velger å stikke fra trøbbelet.

I tillegg, dette med batteriene - den som skrev det skrev også at man kunne "sette inn batteriene igjen ved behov". Burde jo sitert hele innlegget men finner det ikke igjen. Uansett, en staff bør brukes hele sitt liv, jeg mente ikke å si noe annet. Mente bare å si at de ofte er mer håndfull av en valp enn mange andre raser, men holder du det ut får du en fin hund som slett ikke er så turbo resten av livet!

Det er lett å skrive litt diffust når man prøver å holde seg kort. Uansett, min var et helvete frem til ca 1.5 år (min mening), men har nå en flott av-knapp inne og er ikke så hyper lenger. Hun er nå 2.5 år. Men trenger fremdeles turene sine og nyter alt hun kan få av trening. (Jeg passet henne jevnlig til jeg fikk min egen. Men ser henne fremdeles ved anledning og følger jo med på utviklingen.)

PS: Til dere andre, jeg kjenner flere hannstaffer som fint kan gå løse i bybildet i Oslo uten å fly på noen (i Oslo er det jo nesten tjukt med staffer nå). Og min staff var en hunn, som gikk like godt overens med store som små, hanner som hunner. Hun har også vært på hundejordet siden hun var liten og er det fortsatt. Hun tåler det og trives der men det gjør slett ikke alle. Se an din hund! Sosialisering er viktig, men alle hunder har jo en grense det er viktig man som eier kjenner. Å ta bånd på hunden når man møter en ukjent midt i mot er alltid lurt, du vet jo ikke om den andre er hissig eller terger din.

Red: La til noe.

Jeg kjenner vel egentlig ingen ordentlig voksne hannstaffer, men de jeg kjenner til liker ikke andre hanner. Det er stor forskjell på å kunne gå uten bånd i nærheten av andre og å kunne slippes sammen med i hundeparker o.l. Det ene handler om lydighet og hundens selvkontroll, og da spiller det ikke så stor rolle om den liker eller ikke liker andre hunder, så lenge de ikke får gå bort til dem.
Jeg sier ikke at det ikke finnes hannstaffer som ikke er sammekjønnsaggressive, for all del.

Tispen min har ingenting imot andre hunder, verken hanner eller tisper, uansett strørrelse. Hun er til og med ganske lite interessert i konflikt, og demper som en helt om det blir for voldsomt. Men om noen presser for mye, så sier hun også ifra, og hun stikker ikke av om det blir dårlig stemning, selv om hun prøver å roe det ned så godt hun kan først.

Og ja, jeg har fått inntrykk av at de kan være slitsomme som valper. Jeg fikk min som voksen, og er ganske glad for det :p Jeg valgte også henne fordi jeg hadde lyst på en voksen der man kunne vite mer om hva som bor i hunden, siden du ikke vet hva du får i en valp. Og gemyttet hennes var definitivt noe av det jeg likte med henne.
Jeg har etter hvert fått inntrykk av at det er en del oppdrettere som ikke tar stresset i hundene på alvor, og at det gjør at man får en del overgira individer. Dette vil vel også gi en ekstra slitsom valpe- og unghundtid.
Men både dårlig avknapp som unghund og at de finner den når de lander som voksne er vel ikke akkurat typisk for bare staffen :)

Egi:

Jeg kjenner vel egentlig ingen ordentlig voksne hannstaffer, men de jeg kjenner til liker ikke andre hanner. Det er stor forskjell på å kunne gå uten bånd i nærheten av andre og å kunne slippes sammen med i hundeparker o.l. Det ene handler om lydighet og hundens selvkontroll, og da spiller det ikke så stor rolle om den liker eller ikke liker andre hunder, så lenge de ikke får gå bort til dem.
Jeg sier ikke at det ikke finnes hannstaffer som ikke er sammekjønnsaggressive, for all del.

Tispen min har ingenting imot andre hunder, verken hanner eller tisper, uansett strørrelse. Hun er til og med ganske lite interessert i konflikt, og demper som en helt om det blir for voldsomt. Men om noen presser for mye, så sier hun også ifra, og hun stikker ikke av om det blir dårlig stemning, selv om hun prøver å roe det ned så godt hun kan først.

Og ja, jeg har fått inntrykk av at de kan være slitsomme som valper. Jeg fikk min som voksen, og er ganske glad for det :p Jeg valgte også henne fordi jeg hadde lyst på en voksen der man kunne vite mer om hva som bor i hunden, siden du ikke vet hva du får i en valp. Og gemyttet hennes var definitivt noe av det jeg likte med henne.
Jeg har etter hvert fått inntrykk av at det er en del oppdrettere som ikke tar stresset i hundene på alvor, og at det gjør at man får en del overgira individer. Dette vil vel også gi en ekstra slitsom valpe- og unghundtid.
Men både dårlig avknapp som unghund og at de finner den når de lander som voksne er vel ikke akkurat typisk for bare staffen :)

Når jeg tenker meg om kjenner jeg heller ingen hannstaffer som løper på hundejordet. Men kjenner et par tisper, min inkludert. Kjenner også mange av andre raser som ikke gjør det, både fordi eieren ikke vil av sine årsaker (redd hunden skal bli "ødelagt", eller liknende) og fordi hunden rett og slett viser dårlig atferd i den type situasjoner.

Det er sikkert mange raser som er like, har bare hørt om mange som har av typen labrador, mops, fuglehunder osv, som ikke har hatt et problem med det. Eller skal jeg si, har hatt et minimalt problem. Mens jeg syntes min var ekstrem. Og møtte som sagt mange staffer på tur i Oslo på den tiden, og klaget til til nesten alle - der samtlige kunne svare at sånn var deres også. Så mine påstander er ikke akkurat vitenskapsbasert. Men erfaringsbasert :)