Er det vanlig når man innfører hund nr. 2 i hjemmet? Lot de dessverre være alene på samme rom mens jeg var vekke, og det virker som min gamle hund har fått gjennomgå, da det ene øyet hans plager han. Holdt det helt lukket, men er heldigvis bedre nå. Min nye hund er mye mer dominant enn min gamle. Vil min gamle hund akseptere at den nye er sjefen?

Om hunden kniper på øyet kan det være lurt å få det sjekket - fort gjort å få et sår der som kan irritere lenge.

Hvor gammel er den gamle hunden? Og den yngste? Rase? Samme kjønn?

Får se det an til i morgen, om han ikke er blitt bedre får jeg gå til veterinæren. Den yngste er to år, og den eldste er 9 år. Samme kjønn, og samme rase.

Edit: Øyet er nesten helt oppe nå.

Gjør det, øyne er viktig :-)

Om den yngste begynner å tro den er kar og den gamle begynner å dra på årene er det fort gjort å få en konflikt som kan være vanskelig å løse, fordi den gamle gjerne ikke klarer å stå på sitt og bli tatt på alvor, mens den yngre bruker enhver sjanse til å bygge egoet sitt.

Hvordan synes du den yngste er mer dominant? Herjer/herser den med den eldste? Uten at den eldste klarer å ta igjen/blir tatt seriøst? Mange unngår å skaffe seg ny hund når den eldste er gammel og venter til den har vandret heden, nettopp fordi de kan bli veldig hundset med av yngre. Her blir det din oppgave å passe på den eldste og vise at du har nulltoleranse for hersing - enn så lenge hadde jeg unngått å ha dem sammen når de var alene.

Takk for et godt svar. Får se det an litt. Om det ikke fungerer får jeg spørre om å returnere den, eller selge den på Finn. Den unge er mer dominant fordi det er han som har initert de to tre slåsskampene som har vært. Men de kan spise på samme rom uten problemer, og de virker egentlig som gode venner. De leker som valper av og til. Jeg tror problemene grunner i meg som en dårlig leder. Har sett Cesar Millan i dag, og har fått mange gode tips. F.eks. så er det slutt på at hundene skal gå foran meg.

vi har jo ei tispe på 6 og hann hund på 13 år. Hun er mer dominant enn han ! Og han respekterer at hun er sjefen når det gjelder mat !  Men om han mener noe så viser han klart at han er sjefen og det respekterer ho ! Så eg tror at din gamle hund bare respekterer noen ting men er egentlig sjefen.

Ole37:

Takk for et godt svar. Får se det an litt. Om det ikke fungerer får jeg spørre om å returnere den, eller selge den på Finn. Den unge er mer dominant fordi det er han som har initert de to tre slåsskampene som har vært. Men de kan spise på samme rom uten problemer, og de virker egentlig som gode venner. De leker som valper av og til. Jeg tror problemene grunner i meg som en dårlig leder. Har sett Cesar Millan i dag, og har fått mange gode tips. F.eks. så er det slutt på at hundene skal gå foran meg.

Det der tror jeg du får til å funke fint, bare du tar enkelte hensyn - som at de ikke får være løse sammen alene, punktum. Den yngste får ikke ´yppe´ til bråk eller hundse med den eldre, og får heller ikke leke politi, det er din jobb å passe på. At de kan spise og leke sammen er flott! Bryt dem av når du ser den yngste bruker leken mer til å herse enn leke og helst litt før.

At den yngste herser hadde jeg ikke sett på som dominans, mer som egobygging - og egobygging trenger den helt sikkert ikke. Skal noen ha ego får det være deg.

Hvem som går først og sist og sitter og står har ikke særlig betydning for hvem som leder, men det kan være en fin måte å lage en konsekvent hverdag for hundene og dermed få en god kontroll. Bestem deg for noen regler og vær konsekvent på dem, men ha et hundehold du føler er naturlig, ikke heng deg opp i at noen må gå først eller sist - så lenge det alltid er sånn når du sier det. Disse "lederskapsøvelsene" er til for å lære folk å være konsekvente, ikke fordi handlingen i seg selv gjør deg til en leder. Du skjønner forskjellen?

Vår "valp" (8 mnd) gir beskjed til vår eldre hund (2,5 år). Altså, bare når det trengs, men det syns jeg da bare er flott så slipper jeg å skille de siden de finner ut av det selv (han tar beskjeden og de er gode venner).

Man skal ta hensyn til de eldre, så om ungdommen er ramp, skal du skille dem når du ikke er til stede. Du skal heller ikke akseptere at ungdommen inviterer til kamp.

løsbitt:Disse "lederskapsøvelsene" er til for å lære folk å være konsekvente, ikke fordi handlingen i seg selv gjør deg til en leder.

Så mye bedre så mange ting hadde vært om akkurat det der ble understreket hver gang det var snakk om "lederskap".

Det som er litt interessant med dette tilfellet, er at det viser at dominans er flytende.

Jeg har en hund som er ganske rolig men bestemt med andre hunder. Han tar som regel rollen som den "voksne" (han er 4 år) og fornuftige i møte med andre hunder.

Men, hans beste kompis er 7 år (samme type hund; ukastrert rottmann).  
Når de to er sammen, blir min hund som gutten på 13 som har en kompis som er 16 på besøk.
Han gjør seg voldsomt til, og smisker ganske mye. Da hender det ofte jeg må be ham om å roe seg ned.

Så er det andre tilfeller der min har satt eldre hanner ettertrykkelig på plass, dersom de har prøvd å dominere ham utover det som er rimelig. 

RRene:

 

løsbitt:Disse "lederskapsøvelsene" er til for å lære folk å være konsekvente, ikke fordi handlingen i seg selv gjør deg til en leder.

 

Så mye bedre så mange ting hadde vært om akkurat det der ble understreket hver gang det var snakk om "lederskap".

Nå er mine mer tette i alder, men ser at det er ikke gitt at den eldste bestemmer og har første rett i ett og alt.

Her i huset så er det Mario 2 år, som har første rett på mat ingen har krevd retten på, men respekterer vist noen andre har mat, men jeg har sett at han kan finne på å legge press på, dvs han stiller seg nærmere enn hva som er ansett som høfflig, Sharex løfter leppa og knurrer lavt, og det er nok. Jeg syns det er flott at Sharex gjør dette nå, for når han kom hit så hadde han viket for Mario selv om det var han som hadde maten, så den selvtilliten trenger han, og så lenge Mario trekker seg unna ved advarsel så lar jeg de ordne opp selv.

Når det kommer til lek, så er jeg litt usikker. Vet det ikke er så uvanlig at de under lek bytter på å være dominant og underdannig, men ser at Sharex oftere inntar den dominante rollen, og har liten respekt for Mario når Mario prøver å fortelle at han går for langt. Jeg ser hvor langt det går, men tar meg ofte i å avbryte de, for Mario klarer ikke å si fra tydelig nok. Dumt for det beste var om de kunne klare å løse dette uten min innblanding, da jeg mener det er viktig for relasjonen de i mellom, det går ikke over til ekte slossing, så det er sagt, mest Mario som tar snutegrep på Sharex, samt legger seg ned evt demper på annet vis, uten at det stopper Sharex i leken. Mulig denne respektløsheten fra Sharex vil gi seg, han er 20 mnd og i rett alder for å være teit, og Mario er nok ikke gammel nok til å være autoritær nok til å be han gi faen.

Så sånn jeg ser det, så er det selvtilliten i de aktuelle situasjonene som avgjør hvem som stiller seg mest dominant. Mario føler seg trygg på retten til å spise først, mens Sharex som selv om han er yngre er både høyere og tyngre enn Mario har funnet ut at han kan styre leken mye mer, derfor viser seg mer dominant i leksituasjoner. Men siden han er så respektløs, så risikerer han nok å gå på en smell møter han rette hunden.

I møte med andre hunder, kan rollene byttes på. Mario blir bøllen, og Sharex støtter han. Sharex er mye mer sjenert og tilbakeholden med de han ikke kjenner, både hund og mennesker, så da er han mindre bølle, så fremt Mario ikke er der og fyrer han opp.  Så i møte med andre hunder har Sharex lavere selvtillit og inntar en mye mer underdannig rolle enn han gjør hjemme, men Mario viser mer selvtillit og virker mer dominant, uten at jeg vil si at han faktisk er det, han mangler den siste biten med selvtillit, så han fremstår mer som enn bølle få gidder å ha respekt for, enn en trygg ekte dominant hund.

Så hvordan det står til med selvtilliten i de gitte situajsonene har mye å si for om hunden fremstår som dominant eller ikke, så en dominant hund trenger ikke nødvendigvis å være det i alle situasjoner, og motsatt. Er vel sånn med oss også, der vi føler at vi mestrer og kan, så fremstår vi mer dominant og selvsikker. :)

Normanna:

RRene:

 

løsbitt:Disse "lederskapsøvelsene" er til for å lære folk å være konsekvente, ikke fordi handlingen i seg selv gjør deg til en leder.

 

Det ene utelukker ikke det andre.  Ved å innføre slike lederskapsøvelser tvinges jo eier til å være mer bestemt, og mer konsekvent.  På denne måten vil jo også hunden oppleve at eier styrer og kontrollerer den, altså bestemmer over den.  Eller leder den om man vil.  En god definisjon på ledelse synes jeg er :  "Lederskap er evnen til å påvirke andre til å utføre atferder som de ikke nødvendigvis ville ha utført alene".

 

Så mye bedre så mange ting hadde vært om akkurat det der ble understreket hver gang det var snakk om "lederskap".

Ja!  I TS sitt tilfelle kan det jo gi stor mening at eier innfører et nytt regime i heimen, der det er endel regler for hvordan man får oppføre seg.

Ja, enig.  Det handler altså om å styre og kontrollere hunden, dvs. lede den på en tydeligere og bedre måte.

 

 

 

 

 Jeg har alltid praktisert at mye er lov ute, fint lite er lov inne - i hvert fall når det kommer til hvordan to eller flere hunder skal oppføre seg sammen. Jeg tolererer ikke for voldsom lek eller annet tøys - inne bestemmer jeg hvordan det skal være. Og blir det konflikt så bestemmer også jeg hvordan ting skal være. Det handler etter min mening ikke om de ser på meg som leder eller ikke, men at jeg gir hundene mindre handlingsrom. Og med mindre handlingsrom er det mindre sannsynlig med konflikter. De må oppføre seg, rett og slett. Så får det heller gå en kule varmt ute hvis nødvendig, men også ute mener jeg eier skal være tydelig og konsekvent på hva som er tillatt og ikke. 

Dette er jo nettopp ledelse.  Og det er klart at hundene opplever dette som at det er vi som bestemmer, og regulerer deres atferd, og gir hundene tilgang til ulike ressurser.

.

jarvi:

 

Normanna:

 

RRene:

 

 

 

løsbitt:Disse "lederskapsøvelsene" er til for å lære folk å være konsekvente, ikke fordi handlingen i seg selv gjør deg til en leder.

 

Det ene utelukker ikke det andre.  Ved å innføre slike lederskapsøvelser tvinges jo eier til å være mer bestemt, og mer konsekvent.  På denne måten vil jo også hunden oppleve at eier styrer og kontrollerer den, altså bestemmer over den.  Eller leder den om man vil.  En god definisjon på ledelse synes jeg er :  "Lederskap er evnen til å påvirke andre til å utføre atferder som de ikke nødvendigvis ville ha utført alene".

 

 

 

Så mye bedre så mange ting hadde vært om akkurat det der ble understreket hver gang det var snakk om "lederskap".

Ja!  I TS sitt tilfelle kan det jo gi stor mening at eier innfører et nytt regime i heimen, der det er endel regler for hvordan man får oppføre seg.

Ja, enig.  Det handler altså om å styre og kontrollere hunden, dvs. lede den på en tydeligere og bedre måte.

 

 

 

 

 Jeg har alltid praktisert at mye er lov ute, fint lite er lov inne - i hvert fall når det kommer til hvordan to eller flere hunder skal oppføre seg sammen. Jeg tolererer ikke for voldsom lek eller annet tøys - inne bestemmer jeg hvordan det skal være. Og blir det konflikt så bestemmer også jeg hvordan ting skal være. Det handler etter min mening ikke om de ser på meg som leder eller ikke, men at jeg gir hundene mindre handlingsrom. Og med mindre handlingsrom er det mindre sannsynlig med konflikter. De må oppføre seg, rett og slett. Så får det heller gå en kule varmt ute hvis nødvendig, men også ute mener jeg eier skal være tydelig og konsekvent på hva som er tillatt og ikke. 

Dette er jo nettopp ledelse.  Og det er klart at hundene opplever dette som at det er vi som bestemmer, og regulerer deres atferd, og gir hundene tilgang til ulike ressurser.

 

 

.

Normanna:

 

Jada :). Det er ledelse. Men for meg (og nå flisespikker jeg) så når jeg ikke målet ved at jeg fremstår som leder og vips så får jeg harmonisk hundehold.

//

Det er mao i mitt syn ikke hva lederskapet gjør med min posisjon som er vesentlig, men hva de rammene jeg setter gjør med min hund og hennes handlingsrom og evne til å tilpasse seg rammer. 

 

Semantikk.

Dette oppfatter jeg som bortforklaringer for din egen del, fordi du ikke er komfortabel med begrepet "lederskap".

Hunden oppfatter uansett kun at det er DU som setter presedens for hva som er OK/ikke OK adferd.

Hundebankeren:

Normanna:

 

Jada :). Det er ledelse. Men for meg (og nå flisespikker jeg) så når jeg ikke målet ved at jeg fremstår som leder og vips så får jeg harmonisk hundehold.

//

Det er mao i mitt syn ikke hva lederskapet gjør med min posisjon som er vesentlig, men hva de rammene jeg setter gjør med min hund og hennes handlingsrom og evne til å tilpasse seg rammer. 

 

 

 

Semantikk.

Dette oppfatter jeg som bortforklaringer for din egen del, fordi du ikke er komfortabel med begrepet "lederskap".

Hunden oppfatter uansett kun at det er DU som setter presedens for hva som er OK/ikke OK adferd.

Jeg oppfatter det som den biten som skiller mennesker og andre dyr. Vår gjerne overlegne evne til å planlegge, manipulere og snike til å få det som vi vil:-P Synes ikke det har så mye med lederskap å gjøre i det hele tatt.

som det kanskje ikke er nevnt så mye om men som kan ha relativt stor betydning er også hvilke hundetyper det dreier seg om når det dreier seg om type samhandling mellom den yngre og den eldre hunden. Måten de viser / setter grenser, intensitet av disse, tolleransegrense osv. kan variere i rimelig stor grad. Da handler det om hundetype i forhold til begge parter og hvordan dette "passer" sammen, om det av ulik årsaker kræsjer litt osv. I tillegg er det selvsagt også i relativt stor grad individavhengig. Det handler også mye om eiers evne til å se og forstå hundetyper og ulike individer og legge tilrette for at samhandlingen skal foregå på en hensiktsmessig måte.

Jerko:

som det kanskje ikke er nevnt så mye om men som kan ha relativt stor betydning er også hvilke hundetyper det dreier seg om når det dreier seg om type samhandling mellom den yngre og den eldre hunden. Måten de viser / setter grenser, intensitet av disse, tolleransegrense osv. kan variere i rimelig stor grad. Da handler det om hundetype i forhold til begge parter og hvordan dette "passer" sammen, om det av ulik årsaker kræsjer litt osv. I tillegg er det selvsagt også i relativt stor grad individavhengig. Det handler også mye om eiers evne til å se og forstå hundetyper og ulike individer og legge tilrette for at samhandlingen skal foregå på en hensiktsmessig måte.

Ja, helt klart.  Samme rase går som regel mye bedre sammen enn ulike raser.  De to rasene somfor tiden er i heimen nå går slik sett dårlig sammen.  Alt for store språkforskjeller, atferdsmønstre også videre.  Men på tur fungerer de utmerket sammen.

Hundebankeren:

 

Normanna:

 

 

Jada :). Det er ledelse. Men for meg (og nå flisespikker jeg) så når jeg ikke målet ved at jeg fremstår som leder og vips så får jeg harmonisk hundehold.

//

Det er mao i mitt syn ikke hva lederskapet gjør med min posisjon som er vesentlig, men hva de rammene jeg setter gjør med min hund og hennes handlingsrom og evne til å tilpasse seg rammer. 

 

 

 

 

Semantikk.

Dette oppfatter jeg som bortforklaringer for din egen del, fordi du ikke er komfortabel med begrepet "lederskap".

 

Bergljot:

 

Hundebankeren:

 

 

Normanna:

 

 

Jada :). Det er ledelse. Men for meg (og nå flisespikker jeg) så når jeg ikke målet ved at jeg fremstår som leder og vips så får jeg harmonisk hundehold.

//

Det er mao i mitt syn ikke hva lederskapet gjør med min posisjon som er vesentlig, men hva de rammene jeg setter gjør med min hund og hennes handlingsrom og evne til å tilpasse seg rammer. 

 

 

 

Semantikk.

Dette oppfatter jeg som bortforklaringer for din egen del, fordi du ikke er komfortabel med begrepet "lederskap".

Hunden oppfatter uansett kun at det er DU som setter presedens for hva som er OK/ikke OK adferd.

 

 

Jeg oppfatter det som den biten som skiller mennesker og andre dyr. Vår gjerne overlegne evne til å planlegge, manipulere og snike til å få det som vi vil:-P Synes ikke det har så mye med lederskap å gjøre i det hele tatt.

Det er samme for meg om man kaller denne formen for læring lederskap eller what ever. Men jeg tror ikke at det handler om en posisjon jeg som eier må ha i forhold til min hund. Jeg tror ikke min hund har en oppfatning av min posisjon i forhold til seg selv mht til ledelse. Men om hunden er vant til at jeg setter grenser, vel så vil den forholde seg til det. Fordi den har lært det og blitt tilvent det. 

Normanna:

 

For å sitere en film jeg så nylig; "When I want your opinion, I´ll give it to you!" 

Herlig :-)

Den kunne tolkes på mange måter :-D

Normanna:

Bergljot:

 

Jeg oppfatter det som den biten som skiller mennesker og andre dyr. Vår gjerne overlegne evne til å planlegge, manipulere og snike til å få det som vi vil:-P Synes ikke det har så mye med lederskap å gjøre i det hele tatt.

Ikke bare det. Jeg tenker på det som læring. Vi lærer f.eks en hund å takle å være alene. Det er ikke naturlig for den, om du plutselig forlater en voksen hund som aldri har vært alene hjemme vil den reagere heftig. Men vi tilvenner den. På samme måte tilvenner vi dem å gå i bånd, og vi tilvenner dem å måtte forholde seg til andre regeler enn de de selv ville fulgt, for å si det sånn. Jo flere rammer en hund får, jo mere grenser du setter for den, jo mere tilvent blir den at det ikke bare er å buse frem, men at det finnes regler. For meg handler ikke det om lederskap - jeg kaller ikke alenetrening for lederskap heller. Hunder lærer av erfaring, og jo mer erfaring de har med rammer - jo mer vil de tilvenne seg å bli satt rammer for. Og jo mere rammer de har - jo mindre "bøll" finner de på. Derfor er de fleste av oss forsiktige med å ha FOR mye rammer, fordi det kan gi en passiv hund. Og så må vi alle finne den gylne middelvei, der hunden har tilstrekkelig med rammer, men også tilstrekkelig med initiativ og selvhevdelse. 

Det er samme for meg om man kaller denne formen for læring lederskap eller what ever. Men jeg tror ikke at det handler om en posisjon jeg som eier må ha i forhold til min hund. Jeg tror ikke min hund har en oppfatning av min posisjon i forhold til seg selv mht til ledelse. Men om hunden er vant til at jeg setter grenser, vel så vil den forholde seg til det. Fordi den har lært det og blitt tilvent det. 

Mitt store problem med lederskap er jo at vi mangler et viktig ledd for å si noe om akkurat dette. Hundens tanker.

Om man ser bort fra selve læringsaspektet, som jeg er enig i er en vesentlig del her, så er det for min del rart å tenke på lederskap i forhold til hund. Jeg har sørget for å få et individ som er tilstrekkelig preget på mennesker til at jeg har mulighet til å ha hunden i hus og videre lærer den opp til å fungere innenfor de rammer det krever. Dette med at jeg trenger å prege hunden rett er jo en naturprosess, som blir diktert av naturens gang. Og samfunnets rammer som vi må forhold oss til er jo ikke nødvendigvis fastsatt av meg, så sånn sett er det jo ikke jeg som i øverste konsekvens er lederen heller, det er jo den som har bestemt disse rammene for meg og min hund. Og når vi kommer på disse nivåene så begynner det for min del å bli rart å tviholde på lederskapsbegrepet. Naturen stiller her i hvert fall som en ganske stor kandidat som "Yppersteprest". :-)

Normanna:

 Det er samme for meg om man kaller denne formen for læring lederskap eller what ever. Men jeg tror ikke at det handler om en posisjon jeg som eier må ha i forhold til min hund. Jeg tror ikke min hund har en oppfatning av min posisjon i forhold til seg selv mht til ledelse. Men om hunden er vant til at jeg setter grenser, vel så vil den forholde seg til det. Fordi den har lært det og blitt tilvent det. 

Er det ikke akkurat det det handler om da - vår maktposisjon i forhold til hunden?  Det er jo nettopp vår posisjon i forhold til hunden som gjør at vi bestemmer over den.  Og hunden vil jo naturligvis oppfatte dette, altså at det er vi som bestemmer, setter grenser, regulerer dens atferd, gir den tilgang til ressurser osv.  Og har vi ikke etablert denne posisjonen så vil vi heller ikke få en hund som gjør som vi sier.  Det er jo ikke alltid at hunden har lyst til å gjøre som vi sier.  Uansett hvordan vi lærer opp hunden vil det fra tid til annen skje at vi bryter med hundens ønsker, at det oppstår en form for indre konflikt i hunden i forhold til hva vi vil, og hva hunden egenlig vil.

Selv om vi legger opp treningen og hundehold slik at vi blir et samarbeidende team så vil vi like vel ikke være likeverdige.