For noen dager siden møtte jeg en som ville kjøpe setteren min. Jeg sa nei. Han gjentok "tilbudet" sitt flere ganger i løpet av kvelden, og til slutt kom han med et tilbud der han tilbød meg to irsk settere i tillegg på kjøpet, om han bare fikk kjøpe min. 

Jeg sa nei. Jeg selger ikke "babyen" min. 

Om du fikk tilbudt pris tilsvarende tre hunder av din rase, hadde du da solgt hunden din? 

Nei.

ALDRI! :)

Beklager, men for et dumt spørsmål!

For meg blir det litt som at noen skulle spurt om jeg ville selge lillesøsteren min, hvis jeg bare fikk to småjenter tilbake på hennes alder... Eller kanskje en småbarnsmor skulle byttet guttungen sin på to, mot to andre gutter på omtrent samme alder? :)

Snakk om å ta reklamen "hund er hund" tre skritt for langt!

Nei, nå har jeg selv en av de "slemme" hundene i gata, og ja, hun krever tilpassing og tålmodighet innimellom. Men herlighet - det er jo INDIVIDET jeg elsker! Da blir hvilketsomhelst annet individ for meg mindre verdt, og en evt. byttehandel ville vært et skikkelig tap for meg, uansett om jeg fikk to eller ti gode hunder for henne.

For et spørsmål. Undrer meg fortsatt litt over at jeg i det hele tatt følte for å argumentere her;)

red. skrivefeil

Nata:

Beklager, men for et dumt spørsmål!

Ja, men han maste om dette hele kvelden...og mente tydelig at "hund er hund" 

Og der kan sikkert finnes NOEN som hadde solgt.....regner jeg med. Ikke alle ser på hunden sin som "del av familien". 

Pelskåpa

og mente tydelig at "hund er hund" 

Det argumentet passer jo ikke, om hund er hund kunne han jo bare kjøpe en annen hund, og ikke prøve å mase til seg din???

Haha.. nei... Enkelt og greit..

Pelskåpa:

 

Nata:

 

Beklager, men for et dumt spørsmål!

 

 

Ja, men han maste om dette hele kvelden...og mente tydelig at "hund er hund" 

Og der kan sikkert finnes NOEN som hadde solgt.....regner jeg med. Ikke alle ser på hunden sin som "del av familien". 

Hund er tydeligvis ikke hund for han heller, da hadde han nøyd seg med en annen setter selv :-)

jeg hadde aldri solgt eller byttet bort hunden min, ikke om jeg så fikk en million :-)

Sikkert det. Dem som utelukkende bruker hunden til noe nyttig, og ellers bare gjør det nødvendigste med den, og kanskje foretrekker å ha den i innhegning på utsiden 45 av 52 uker i året, kan sikkert finne på å gjøre den byttehandlen. (selvsom mat til 2 er dyrere enn mat til 1).

Men, du vet jo at Canis ikke er rette stedet å gå for å få et slikt svar:p

Jeg har fått forespørsler om å få kjøpe valp av minsten min. (ja, den lille, nevrotiske terriern som jeg har kommet så langt med, men som har et elendig utgangspunkt og som jeg aldri har sett foreldrene til). Nok seriøse forespørsler av kjente til at jeg fint kunne funnet nærmeste JRT-hanne (eller kanskje papillon, de er jo så fine) og fått solgt alle valpene før de var født (med forbehold om mindre enn syv valper).
Så, kanskje jeg også skal begynne å tenke "hund er hund", sette valper på stressbomben og tjene meg en slant? ;) Smart, det. Mye mer praktisk enn å drive og dulle og dalle med disse firbeinte;)  

Tempo:

 

Pelskåpa

 

og mente tydelig at "hund er hund" 

 

 

Det argumentet passer jo ikke, om hund er hund kunne han jo bare kjøpe en annen hund, og ikke prøve å mase til seg din???

Han var kun ute etter jaktegenskaper, og mente min hadde de egenskapene han spesifikt er ute etter i både avl og trening av jakthunder, og at for MEG, som en "vanlig dødelig" burde en hund være en hund. Siden jeg ikke er aktiv jeger. 

Nei, ville ikke det..

Enkelt spørsmål, med et enkelt svar: Nei!

Ikke tale om, ville ikke vurdert det engang.

Har fått mange kommentarer som tilsier at andre mener at et dyr er bare et dyr, og man kan da ikke bli glade i dem. Bare skaff deg en ny.

F eks da jeg flyttet til Australia, det var aldri noe spørsmål om jeg skulle ta med meg de to kattene mine.  Enten ble de med, eller så flyttet jeg ikke. Fikk kommentarer fra folk i familien om at de har da gratis katter i Australia, hvorfor bruke så mye penger på transporten lissom.

Og da jeg fremdeles bodde halveis hos moren min og hadde én katt, og skulle flytte ut. Nye leiligheten var ca 5 minutter å kjøre, og seff skulle jeg ha med meg katten min. Men moren min mente at det var bedre at jeg avlivet katten. Pusen var kun litt over ett år gammel (har henne fremdeles, tok henne med meg til Australia, nå er hun 11).

Skjønner ikke at folk klarer å ikke bli glad i dyrene sine....

No, nein, njet, nej og nei.

Det var da spesielt syns jeg! Men hvorfor ville han gi deg to hunder for din ene? Eller hvordan det var... Det var da veldig, nei ble litt paff:P

Jeg hadde aldri i livet gjort det, jeg ( som de fleste ) Får sterke bånd til dyr... Gjelder alt av dyr! Den eneste gangen tilfellet kunne kommet opp at jeg hadde solgt min hund. Måtte vært hvis jeg visste den fortjente bedre en hva jeg hadde å tilby.. Heldigvis legger jeg alt i at det ALDRI skal skje :-)  

Aldri. Har jeg først fått et dyr så blir det hos meg til døden skiller oss ad.

Her var det mange kontante nei! Jeg sier tja, jeg.

Odin, MIN hund, ville jeg aldri solgt så lenge jeg selv greier å ta vare på ham.

Men dersom ridgebacken var bare min hund (er deleid med gubben) kunne jeg fint vurdert å solgt ham til noen dersom jeg trodde han fikk det minst like bra der som hos oss (høres ikke ut som vedkommede i første tråd dog). Vi har overhodet ikke kjemi og han medfører en del komplikasjoner i hundeholdet som vi godt kunne vært foruten.

Så ja, gitt visse forutsetninger så kunne jeg funnet på å solgt hunden min. Men ikke til en tilfeldig fyr jeg ikke kjente og som ikke setter mer pris på hunder enn at han tror den kan byttes ut med en eller to tilfeldige andre individer. :P

Pelskåpa:

Om du fikk tilbudt pris tilsvarende tre hunder av din rase, hadde du da solgt hunden din? 

Nei! Ikke for noen pris!

Hadde ikke solgt pga penger,men kunne solgt 3 åringen til et borzoihjem hvor han også fikk lov å jakte. Det er jo noe som ikke er mulig å tilby ham her...

Aldri!!!

Svaret mitt må absolutt bli NEI med stor N. Kanskje mest fordi jeg ikke ville tenkt så høye tanker om noen som ute av det blå ikke bare ville betale dobbelt så mye, men slenge et par andre hunder inn på kjøpet også - bare fordi personen så en hund h*n likte - og ikke et planlagt valpekull eller en hund som allerede var til salgs. Hva slags fremtid skulle hunden min ha da hvis ´egenskapene´ ikke levde opp til forventningene?

Det foregår nok både salg og byttehandel innenfor jakt og antagelig også andre grener.

Jeg ble tilbudt et stort beløp for blandingshunden min da han var unghund. Eller, jeg kunne bytte han i et avlsgodkjent Schæferpar:)

Der og da syntes jeg det bare var merkelig. Men ettersom jeg lærte mer om hund forstod jeg at han var uhyre spesiell. Og det var flere som drev med treniing av brukshunder som også hadde et godt øye til han. Så verdien hans lå tydligvis i potensialet, motet og gutsen. 

Så nylig et program på NRK tror jeg med en fyr som trente jakthunder. Mener det var nokså langt nord i landet. Og han skulle selge den ene tispen som var ferdig fra hans hånd. Og husker jeg riktig anslo han verdien på henne til rundt 40 tusen:)

nei man bytter/selger ikkje familie medlem ;)

Hadde aldrig i livet vurdert det. Har fått flere tilbud på frøkna vår i løpet av det året vi har hatt henne men ingenting på denne jord hadde fått meg til å tenke tanken en gang

Jammen meg er det ikke tilfellet, ja.....!

10. Har du ikke tid til å trene opp gjeterhunden selv, kjøp en halv- eller heldressert gjeterhund. En et års halvdressert gjeterhund koster fra 15.000 til 25.000 kroner og en to års heldressert gjeterhund mellom 25.000 til 50.000 kroner.

hentet fra artikkel jeg fant nå: