Men jeg mener at det er vår fordømte plikt og ta det ansvaret og sette oss skikkelig inn i greiene overfor hundene våre også. For det å ha hund skal være hyggelig for begge parter. Og det blir det ikke hvis hverdagen består av prakk og problemer. Jeg har sett så mange eksempler på der det har gått skikkelig skeis, og resultatet kunne ha blitt noe helt annet hvis ting hadde blitt gjort riktig fra førsten av. Det går ikke an å lese seg til riktig timing og kroppsholdning. Jeg hadde nok fortsatt sitti og humpa oppå hesteryggen hvis jeg ikke hadde fått opplæring i riktig sits, for jeg trodde det skulle være sånn. (stakkars hest!) Eller gjort all aktiviteten selv for å få igang bisken når hun var treig. Men fordi det var en smart person som fortalte meg at nå gjør du sånn og nå gjør du slik og stå stille for f..., så kom vi da faktisk ut av hengemyra. Og jeg mener at med en stor sterk hund som snart er voksen har man ikke så mye lengre tid å feile på. Hunder lærer også av feil erfaringer dessverre. Det er da vel for svarten ikke for å mobbe folk man gir råd, men av ønske om at hund og mennesket skal få det fint sammen. Og fordi man har opplevd verdien av de rådene man gir selv.

belle: Det er helt greit å gi rådet, og tilogmed forsøke å overtale, men les gjennom måten det er blitt gjort på i denne tråden? Er det en pen måte å råde noen til å ta kurs på? Jeg synes ihvertfall ikke det.

Synes det er litt vel mye svartmaling i forhold til blandingen. Ja, det KAN være endel potensielt store utfordringer som vnter, men det skrives egentlig ingenting om ting som tyder på større adferdsproblemer(ja, jeg vet at hunden er ung), så jeg for min del synes folk er langt i overkant negative. Det går jo an å tillegge folk litt sunn fornuft og vett, synes nå jeg.

Ellers er vel alle egentlig enig i at kursing er bra, men man må da respektere det når folk sier at det ikke er praktisk mulig for dem, og ikke dømme nord og ned som et utgangspunkt.

Tempo:

 

Mailo93:

 

 

 Og samme svar om og om igjen, KURS ER IKKE AKTUELT, basta!

 

 

Du vet at 1+1 alltid blir 2? Derfor får du samme svaret om og om igjen, kurs er det som er mest rett for deg og din hund. Du har en blandingsunghund du ikke har kontroll over som har rundt to år igjen før den er voksen. Den består av både vakt og voktinstinkter, høy arbeidskapasitet og mye selvstendighet. Rasene er kjærlig mot sin familie, men kan være tildels "uvennlig" mot folk utenfra. Den har en fysisk styrke du umulig kan kontrollere, du MÅ ha det mentale overtaket, og det betyr bla å forhindre ting FØR hunden finner ut at den skal gjøre disse tingene. Du evner tydeligvis ikke å lese din egen hund, og det må noen andre lære deg, og det kan de bare om de ser dere sammen!! Helt ærlig? Jeg ser for meg denne hunden som omplassert eller avlivet innen ett år om dere ikke kommer dere på kurs SNART..

Ærlg talt, dette er ting du TROR, ikke noe fasit. Og du vet tydeligvis masse om denne hunden og eieren som vi kke kan lese her.

Min erfaring er at det er ikke så mye som er praktisk umulig. Vil man det nok får man det til. Innenfor rimelighetens grenser. Sier hun som ville så mye at hun liksågodt starta hundeklubb, leide inn instruktør og arrangerte kurs selv, siden det ikke var noe å oppdrive i nærheten. Nå har ikke jeg mer å si i denne diskusjonen.

Til TS:  Lær hunden din å gå bak deg på kommando. Dette er en kommando du bruker en dag på å lære inn, og du trenger hverken klikker eller pølser. Dette er også en fin kommando å ha i forskjellige situasjoner som når du går på bussen, møter folk/hunder, eller når du går på en smal sti.

Begynn ved å gå langs en vegg eller et gjerde, plasser hunden bak deg og si "gå bak". Hunden vil ikke klare å komme forbi deg på den siden veggen/gjerdet er og du kan enkelt blokkere forsøk på å komme forbi deg på andre siden ved å blokkere med enten hender, føtter eller en pinne. Det er ikke snakk om å slå eller sparke hunden, kun blokkere! Gjente dette er par ganger ved å gå frem og tilbake. Hunden skjønner fort hva det vil si når du ber den om å gå bak og du kan gå en plass uten en hindring på den ene siden. Hvis hunden nå prøver å gå forbi deg, tar du tak i halsbåndet og plasserer hunden bak deg mens du sier "gå bak" i et bestemt tonefall.

PS: du bør også ha en frikommando, slik at hunden vet når den kan gå å gjøre i fra seg osv... Det gjør du enkelt ved å stoppe opp med hunden bak deg og vent til den setter seg ned og gir deg øyekontakt, deretter sier du "fri" og går videre uten å blokkere forsøk på å gå forbi.

Vil du ha en bedre forklaring, eller andre tips og råd, send gjerne PM og jeg skal forsøke å svare så godt jeg kan uten å moralisere og kjefte slik som enkelte av disse pølseheksene gjør.

En ting til. Jeg har aldri vert i nærheten av et kurs og har ingen planer om det heller, likevell har jeg aldri slitt med noe form for problem adferd.

belle:

Min erfaring er at det er ikke så mye som er praktisk umulig. Vil man det nok får man det til. Innenfor rimelighetens grenser. Sier hun som ville så mye at hun liksågodt starta hundeklubb, leide inn instruktør og arrangerte kurs selv, siden det ikke var noe å oppdrive i nærheten. Nå har ikke jeg mer å si i denne diskusjonen.

Selvsagt er ikke så mye praktisk umulig, og du var veldig flink som gjorde det, men man må innse at andre mennesker ikke har samme utgangspunkt som en selv, hverken i pågangsmot, økonomi, erfaring, eller motivasjon.

Hilsen hun som har flytta mellom Trondheim, Bergen, Dovre og Tromsø, alt etter hvor bikkja får mest trening, de siste 3 årene.

Amatør.:

Synes det er litt vel mye svartmaling i forhold til blandingen. Ja, det KAN være endel potensielt store utfordringer som vnter, men det skrives egentlig ingenting om ting som tyder på større adferdsproblemer(ja, jeg vet at hunden er ung), så jeg for min del synes folk er langt i overkant negative. Det går jo an å tillegge folk litt sunn fornuft og vett, synes nå jeg.

Ellers er vel alle egentlig enig i at kursing er bra, men man må da respektere det når folk sier at det ikke er praktisk mulig for dem, og ikke dømme nord og ned som et utgangspunkt.

Å ha barn og hund samtidig er et valg man tar. Om man atpåtil skaffer seg en hund blandet med raser som er kjent for sterke meninger og mye vilje, så bør man vel ta det litt på alvor? TS blir irritert, og det må hun gjerne bli. Det er mulig noen av innleggene er ufine, jeg har ikke lagt merke til det. Men jeg gjentar gjerne at jeg mener TS bør komme seg på kurs. Om jeg hadde trodd at litt lesing på nettet hadde vært tilstrekkelig så ville jeg jaggu spart mye tid og penger. Men på tross av at jeg ikke tror mine intelektuelle evner er dårlige enn TS sine, har jeg altså valgt kurs. Fordi jeg innser at enkelte ting er mer krevende enn at man kan lese seg til det i stua. 

Helgekurs er nevnt. Har TS tid til å aktivisere denne hunden slik den krever, så har hun tid til kurs også. Så enkelt er det. 

Å lære en unghund å gå pent i bånd er da ingen heksekunst? Ja, hvis man ønsker at hunden skal dilte nøyaktig en og en halv meter foran seg, med båndet i slak bue frem til halsbåndet eller selen, så ja, det er ikke så enkelt. Det er mulig, men helt meningsløst. Jeg klarte det jeg, men det fungerer egentlig bare når det ikke kommer hunder imot, for da vil han FREMOVER, og da nytter det ikke å gå bak hunden, den må være kontaktbar, og da må den gå ved siden av meg.

En god "hverdagsfot" er det som gjelder. Altså ikke en fullblods konkurranse-fri-ved-foten, men at hundens faste plass er ved siden av deg, maks en halv meter fra kneet ditt. Så fyll lommene med godbiter, gå frem og tilbake og til høyre og venstre, slik at hunden ikke har peiling på hvilken retning dere skal gå, men lærer seg å følge med på hvor du går. Si "bra" (eller bruk klikker) hver gang hunden er ved siden din. Aldri når den er foran. Hodet skal være ved kneet. Til å begynne med gir du belønning med en gang, så venter du et halvt sekund, så ett sekund, og suksessivt venter du lenger og lenger til hunden kan gå ved siden av deg lenge uten hjelp eller støtte fra forventningen om en godbit.

Når du kan gå uavbrutt i mange minutter er det på tide å legge inn forstyrrelser. F.eks. i mer urbane omgivelser, i handlegata, ved lekeplasser, og på steder der du vet det ofte finnes hunder. Når han stivner til og du merker at han vil trekke ut for å møte andre hunder eller folk, snur du og står bom stille med stramt bånd, uten å fire en tomme. Dra gjerne forsiktig sterkere og sterkere til han til slutt må snu. Da er det jubel og glede og godbit. Til å begynne med må du kanskje holde på med dette på 50 meters avstand eller mer, men snart vil du kunne gå nærmere og nærmere.

Hvis du er 100% konsekvent med dette, og ALDRI lar han få dra så mye som en centimeter, skjønner han tegningen snart, og du vil nok kunne gå med hunden ved siden din både med og uten bånd, selv med løpske tisper i nærheten i god tid før fellesferien.

Et siste tips er å søke på "loose leash walking" på YouTube. Da finner du haugevis av instruksjonsvideoer. Min favoritt er Kikopup sine. De er laget av Emily Larlham, og hun er superdyktig.

Lykke til.

Normanna:

 

 Jeg har en meget godlynt rottweiler på 40 kilo +. Og på tross av godlyntheten har vi nok av utfordringer. Det hjelper svært lite at det ikke finnes skarphet i hunden, om han f.eks finner ut at han vil hoppe på alle som går forbi, eller gjør utfall i frustrasjon over å ikke få hilse.

 

Å ha barn og hund samtidig er et valg man tar. Om man atpåtil skaffer seg en hund blandet med raser som er kjent for sterke meninger og mye vilje, så bør man vel ta det litt på alvor? TS blir irritert, og det må hun gjerne bli. Det er mulig noen av innleggene er ufine, jeg har ikke lagt merke til det. Men jeg gjentar gjerne at jeg mener TS bør komme seg på kurs. Om jeg hadde trodd at litt lesing på nettet hadde vært tilstrekkelig så ville jeg jaggu spart mye tid og penger. Men på tross av at jeg ikke tror mine intelektuelle evner er dårlige enn TS sine, har jeg altså valgt kurs. Fordi jeg innser at enkelte ting er mer krevende enn at man kan lese seg til det i stua. 

Helgekurs er nevnt. Har TS tid til å aktivisere denne hunden slik den krever, så har hun tid til kurs også. Så enkelt er det. 

Å ha barn samtidig som hund er ikke ett problem, han har aldri hoppet på barna og han leker fint sammen med dem. Han hører til og med like mye på dem som han gjør med oss voksne, inne såklart. Det er noe jeg aldri har hvert redd for ettersom han ikke finnes aggresiv. Husk at barn har en helt annen energi enn oss voksne. Og det ser jeg at han merker.

Jeg syntes også det hadde hvert greit med kurs, men som sagt: DET ER IKKE MULIG. Så alle som har noe mer med kurs og si kan enkelt og greit la vær, jeg har allerede sjekka hvor det er kurs, jeg har hørt med venner, jeg har lest og søkt på internett og jeg har snakket med hundeskoler. Det er rett og slett ikke mulig for oss å dra! Derfor blir jeg irritert, for det er allerede noe jeg har sjekka ut, og jeg gidder ikke å få trykt inn i trynet at det er lurest, for det er jeg fullt klar over, og da hele tiden må si at det ikke er mulig om og om igjen, når vi egentlig har veldig lyst, da blir man irritert. Det er ikke mulig, ikke aktuelt, sånn er det bare Det har vi innsett og det burde enkelte her inne også innse!

Helgekurs hadde gått, jeg driver å sjekker ut hvor nærmeste kurs er, men blir det langkjøring så kan vi ikke. Jeg trenger ikke å brette ut hele livet mitt til dere som er så negative og fortelle hvorfor, det er noe som vi og nærmeste venner vet. Ikke noe som hele verden trenger å vite. 

Jeg har troa på at vi skal klare dette fint og det er vel bedre å ha trua på seg selv enn å tenke "nei dette går ikke, jeg MÅ ta kurs".. Da eier man ihvertfall ikke viljestyrke. Jeg har viljestyrke og det kommer man langt med om du bare går inn for det. Som enkelte her inne tydeligvis ikke hadde turt. Vi har fått mange gode tips, men vi velger å bruke kinderegg øvelsen eller det å brå stoppe og snu om hunden trekker og etterhvert legge til kommande når han skjønner tegninga.

Takk igjen for alle gode tips! Planen er satt og jeg spør om det er noe mer jeg lurer på :) Har fått kontakt med flere her inne som jeg kan ty til om det er noe mer ang. øvelsene jeg lurer på!

Det er mentaliteten til hunden som avgjør hvordan den "håndterer" det å være i bånd.

Og at de kan lære selve øvelsen er greit:)

Men at man kan få aksept for alle typer forstyrrelser er noe annet.

Av tispene mine er det bare en som har lært seg å bruke "merstyrken" sin:) så du kan si at hun ikke opplevde det å flytte eieren fremover mot eierens vilje, som noe problem.

Så da jeg fikk en hannhund som tegnet tilå skulle bli mye større enn meg var jeg superbevisst på at han aldri skulle oppleve å flytte føttene mine en millimeter:)

Så jeg sikret båndet i problemsituasjoner og fikk en hund som trodde jeg veide nok.

Så han prøvde aldri bevisst å dra meg med seg.

Men så en dag ruslet vi langs en vei og i grøftekanten lå det en katt, helt skjult av vegetasjonen. Hunden gikk med nesa i grøften og nesa traff katten, katten skvatt, lagde lyd og BYKSET opp og avgårde. Og hunden bykset etter:)

Ikke fordi katter var noe problem i forhold til passering men fordi han skvatt og reagerte på refleksen. Jeg husker det så godt, fordi jeg hadde gjester hjemme og var relativt pyntet i ny lys bukse. Og eneste tanken jeg hadde i hodet da jeg kjente nappet var: NEI, buksa mi!!

Så jeg klarte å få ut en lyd mens jeg ufrivillig bykset etter:) og holdt meg på beina.

Men det var igrunn bare flaks.

Og der og da lærte poden at jeg var flyttbar. Lett som bare det!

Og sånne plutselige situasjoner finnes overalt. 

Typen kom hjem med skrubbsår på begge knærne en dag han hadde gått tur med to av de og stoppet og pratet med en dame. Plutselig hoppet det en løs Labrador ut av "intet" to meter fra som hadde slitt seg fra en terasse og ville hilse på. Og underst i hilsemølja havnet samboeren.

Han lærte at shorts ikke var noe godt å skulle holde igjen nappet fra 125 kilo hunder med.

For det er ikke nulig det:) fysisk sett. Om man ikke ser situasjonen forut og i tide til å gi en kommando.

Mailo93:

 

Normanna:

 

 Jeg har en meget godlynt rottweiler på 40 kilo +. Og på tross av godlyntheten har vi nok av utfordringer. Det hjelper svært lite at det ikke finnes skarphet i hunden, om han f.eks finner ut at han vil hoppe på alle som går forbi, eller gjør utfall i frustrasjon over å ikke få hilse.

Å ha barn og hund samtidig er et valg man tar. Om man atpåtil skaffer seg en hund blandet med raser som er kjent for sterke meninger og mye vilje, så bør man vel ta det litt på alvor? TS blir irritert, og det må hun gjerne bli. Det er mulig noen av innleggene er ufine, jeg har ikke lagt merke til det. Men jeg gjentar gjerne at jeg mener TS bør komme seg på kurs. Om jeg hadde trodd at litt lesing på nettet hadde vært tilstrekkelig så ville jeg jaggu spart mye tid og penger. Men på tross av at jeg ikke tror mine intelektuelle evner er dårlige enn TS sine, har jeg altså valgt kurs. Fordi jeg innser at enkelte ting er mer krevende enn at man kan lese seg til det i stua. 

Helgekurs er nevnt. Har TS tid til å aktivisere denne hunden slik den krever, så har hun tid til kurs også. Så enkelt er det. 

 

 

Å ha barn samtidig som hund er ikke ett problem, han har aldri hoppet på barna og han leker fint sammen med dem. Han hører til og med like mye på dem som han gjør med oss voksne, inne såklart. Det er noe jeg aldri har hvert redd for ettersom han ikke finnes aggresiv. Husk at barn har en helt annen energi enn oss voksne. Og det ser jeg at han merker.

 
Jeg syntes også det hadde hvert greit med kurs, men som sagt: DET ER IKKE MULIG. Så alle som har noe mer med kurs og si kan enkelt og greit la vær, jeg har allerede sjekka hvor det er kurs, jeg har hørt med venner, jeg har lest og søkt på internett og jeg har snakket med hundeskoler. Det er rett og slett ikke mulig for oss å dra! Derfor blir jeg irritert, for det er allerede noe jeg har sjekka ut, og jeg gidder ikke å få trykt inn i trynet at det er lurest, for det er jeg fullt klar over, og da hele tiden må si at det ikke er mulig om og om igjen, når vi egentlig har veldig lyst, da blir man irritert. Det er ikke mulig, ikke aktuelt, sånn er det bare Det har vi innsett og det burde enkelte her inne også innse!

Helgekurs hadde gått, jeg driver å sjekker ut hvor nærmeste kurs er, men blir det langkjøring så kan vi ikke. Jeg trenger ikke å brette ut hele livet mitt til dere som er så negative og fortelle hvorfor, det er noe som vi og nærmeste venner vet. Ikke noe som hele verden trenger å vite.

Jeg har troa på at vi skal klare dette fint og det er vel bedre å ha trua på seg selv enn å tenke "nei dette går ikke, jeg MÅ ta kurs".. Da eier man ihvertfall ikke viljestyrke. Jeg har viljestyrke og det kommer man langt med om du bare går inn for det. Som enkelte her inne tydeligvis ikke hadde turt. Vi har fått mange gode tips, men vi velger å bruke kinderegg øvelsen eller det å brå stoppe og snu om hunden trekker og etterhvert legge til kommande når han skjønner tegninga.

Og tro det eller ei - men når jeg skriver at jeg anbefaler kurs så er det ikke for å være ubehagelig. Det er et velment råd fra en som har litt erfaring med en av rasene som bor i din hund. 

Zapp:

Det er mentaliteten til hunden som avgjør hvordan den "håndterer" det å være i bånd.

 

Zapp:

Det er mentaliteten til hunden som avgjør hvordan den "håndterer" det å være i bånd.

Og at de kan lære selve øvelsen er greit:)

Men at man kan få aksept for alle typer forstyrrelser er noe annet.

Det er nemlig det som er clouet, å bygge så mye verdi for hunden i å gå fint at den selv vil foretrekke å holde seg på plass fremfor å stresse. Det er et helt grunnleggende læringsteoretisk prinsipp, det gjelder bare å vite hvordan det virker, og å lære hunden å gå fint i bånd er så banalt at det kan man fint klare uten å gå på kurs.

Mofassah:

 

og å lære hunden å gå fint i bånd er så banalt at det kan man fint klare uten å gå på kurs.

 

Normanna:

 

Zapp:

 

Det er mentaliteten til hunden som avgjør hvordan den "håndterer" det å være i bånd.

 

 

Nemlig! Det er mye som er enkelt med en enkel hund. Og mye som er utrolig komplisert med en hund som ikke er fullt så enkel. Og det bør man kanskje ha et ørlite fundament av kunnskap for å takle?

 

Normanna:

 

Mofassah:

 

 

og å lære hunden å gå fint i bånd er så banalt at det kan man fint klare uten å gå på kurs.

 

 

Er det? Det er utrolig hva som er banalt når man kan det. Men TS sin hund er 11 måneder, dvs. at dette "banale" har TS brukt ca 9 mnd på (hvis hun fikk hunden da den var 8 uker) og på ingen måte kommet i mål. Det som derimot er "banalt" er selve "adferden" ikke kunne gå pent. Den er irriterende nok, men ganske uskyldig. Jeg tør vedde at TS vil oppleve langt mer utfordrende ting enn at hunden trekker på tur. Derfor synes jeg man skal gå et kurs eller to, først som sist.

 

Tillegg: At TS ikke har klart å lære hunden å gå i bånd er jo bare fordi hun ikke vet hvordan det skal gjøres. Det blir ikke mindre banalt av den grunn.

AndersOlsen:

En ting til. Jeg har aldri vert i nærheten av et kurs og har ingen planer om det heller, likevell har jeg aldri slitt med noe form for problem adferd.

 

At du ikke trengte kurs betyr ikke at det ikke finnes folk som faktisk trenger det. Jeg trengte ikke kurs jeg heller, jeg har vokst opp med dyr og vet hva jeg driver med, pluss at jeg filmet meg selv mens jeg trente og fant en del ting jeg kunne pirke litt mer på for å bli bedre.

Men man trenger ikke å gå mange kurs før man finner en hel haug med folk som tror de vet hva de driver med, men som faktisk er veldig dårlige på timing og hvordan de skal belønne, og som rett og slett bare er klossete i måten de håndterer en hund på. Disse menneskene har godt av veiledning og råd, som man får på kurs.

Der er også folk som vet hva de driver med som likevel har hunder mer problemadferder. Er ikke bare eierens feil at de oppstår. F eks har jeg en JRT-blanding som gikk på kurs nesten sammenhengende fra han var 13 uker til over ett år gammel, og jeg er utdannet hundetrener. Likevel ble han reaktiv da han kom i puberteten, og det tok et helt år før jeg kunne gå en normal tur med han.

AndersOlsen:En ting til. Jeg har aldri vert i nærheten av et kurs og har ingen planer om det heller, likevell har jeg aldri slitt med noe form for problem adferd.

Det jeg forsøkte å få frem var at en stor og sterk hund som VET den kan flytte eier dit den vil ANTAGELIG har en sterk "drift" på den eller de forstyrrelsene den bruker styrken sin på.

Katten i grøftekanten og Labradoren som ville hilse var eksempler INNENFOR toleranseområdet til disse hundene. Ikke utenfor:) og selv da kan man få en reaksjon når hendelsen kommer for brått på.

Noe helt annet blir det når forstyrrelsen er "utenfor" hundens toleransenivå.

Som tispen min som "lærte" sin egen styrke i utagering i fryktaggresjon. Der og da var hun hinsides kontaktbar. Men poenget er at når det kom under kontroll og hun ble kommanderbar også i den forstyrrelsen. Så brukte hun jo sin egen læring på andre ting, som hun hadde sterke lyster på. Og det var f.eks rådyrjakt.

Og også jaging av løshunder. På samme måten som hun jagde rådyr.

Så de forstyrrelsene jeg hadde kontroll på med løs hund. De kunne også kontrolleres i bånd. De forstyrrelsene hun i PERIODER ikke fungerte på løs. De fungerte hun heller ikke på i bånd:)

Selvom båndet gav en stopplengde, så var det uttelling nok for henne å jage en hund 30-100 meter med bånd på. Selvom hun foretrakk å jage de helt hjem uten bånd på.

For de hundene det gjaldt? så var ikke opplevelsen så veldig mye bedre av det ene, enn av det andre.

Og selvom hun forsåvidt sluttet med disse ablegøyene, en etter en. Så har hun aldri sluttet å vite AT hun kan.

Og det er liksom greia med hunder med "issues".  Man kan selvfølgelig komme i mål med både det ene og det andre problemet. 

Men stort sett lever disse hundene i et miljø hvor de PÅVIRKER omgivelsene og hvor eiers manglende kontroll kan skape frykt i nærmiljøet. Berettiget eller ikke:)

Min krummet aldri et hår på hodet til løshundene hun "fulgte" hjem. Hun bare ryddet opp i territoriet sitt:) Og skulle lære streiferne at tur går man bare ikke på egenhånd:) Det gjør man med eieren sin. Og de hun rompekjørte hjem skjønte antagelig poenget. Men en hund kom hun i skade for å jage feil vei. Altså vekk fra hjemmet, i stedetfor til.

Og han var faktisk redd henne. Lenge etterpå:)

Så det blir litt som eieren som roper: hunden er bare snill, når den hopper opp på fremmede eller bykser på møtende hunder for å hilse voldsomt. Eieren vet den er bare "snill" men det gjør ikke opplevelsen for motparten et hår bedre.

Og jeg VET at enkelte småbarnsforeldre i mitt nærmiljø var engstelige den perioden min var på det værste.

Og sånn skal det jo ikke være?

Normanna:

 

Amatør.:

 

Synes det er litt vel mye svartmaling i forhold til blandingen. Ja, det KAN være endel potensielt store utfordringer som vnter, men det skrives egentlig ingenting om ting som tyder på større adferdsproblemer(ja, jeg vet at hunden er ung), så jeg for min del synes folk er langt i overkant negative. Det går jo an å tillegge folk litt sunn fornuft og vett, synes nå jeg.

Ellers er vel alle egentlig enig i at kursing er bra, men man må da respektere det når folk sier at det ikke er praktisk mulig for dem, og ikke dømme nord og ned som et utgangspunkt.

 

 Jeg har en meget godlynt rottweiler på 40 kilo +. Og på tross av godlyntheten har vi nok av utfordringer. Det hjelper svært lite at det ikke finnes skarphet i hunden, om han f.eks finner ut at han vil hoppe på alle som går forbi, eller gjør utfall i frustrasjon over å ikke få hilse.

 

Å ha barn og hund samtidig er et valg man tar. Om man atpåtil skaffer seg en hund blandet med raser som er kjent for sterke meninger og mye vilje, så bør man vel ta det litt på alvor? TS blir irritert, og det må hun gjerne bli. Det er mulig noen av innleggene er ufine, jeg har ikke lagt merke til det. Men jeg gjentar gjerne at jeg mener TS bør komme seg på kurs. Om jeg hadde trodd at litt lesing på nettet hadde vært tilstrekkelig så ville jeg jaggu spart mye tid og penger. Men på tross av at jeg ikke tror mine intelektuelle evner er dårlige enn TS sine, har jeg altså valgt kurs. Fordi jeg innser at enkelte ting er mer krevende enn at man kan lese seg til det i stua. 

Helgekurs er nevnt. Har TS tid til å aktivisere denne hunden slik den krever, så har hun tid til kurs også. Så enkelt er det. 

Ja ja. Da finnes det nok veldig mange mennesker som bor i det ganske land som ikke skulle hatt hund. Dette med tilgjengelighet er nok ett problem for ganske mange. Og blandt disse er nok de fleste raser/blandinger representert på samme måte som ellers i landet. Rart det går så bra som det gjør, egentlig.

Personlig er jeg hundelufter for en stor rottisblanding selv på litt over tre år og 45 kg. Hun har aldri vært på kurs. Rusler fint i bånd og tar det meste med fatning. Det må liksom ikke alltid gå ad undas selv om oddsene ikke er de beste. Og masse negativitet har aldri motivert noen.

Zapp:

 

Så de forstyrrelsene jeg hadde kontroll på med løs hund. De kunne også kontrolleres i bånd. De forstyrrelsene hun i PERIODER ikke fungerte på løs. De fungerte hun heller ikke på i bånd:)

Selvom båndet gav en stopplengde, så var det uttelling nok for henne å jage en hund 30-100 meter med bånd på. Selvom hun foretrakk å jage de helt hjem uten bånd på.

For de hundene det gjaldt? så var ikke opplevelsen så veldig mye bedre av det ene, enn av det andre.

Og selvom hun forsåvidt sluttet med disse ablegøyene, en etter en. Så har hun aldri sluttet å vite AT hun kan.

Og det er liksom greia med hunder med "issues".  Man kan selvfølgelig komme i mål med både det ene og det andre problemet. 

 

Med all respekt, det er ikke alltid at dine erfaringer kan overføres til andre. Selv om du så klart sitter på masse kompetanse :), vet vi egentlig ikke så mye om denne hunden. Men hun skriver i første innlegg at hun allerede har registrert fremgang ved passering av andre hunder.

Amatør.:

 

Det må liksom ikke alltid gå ad undas selv om oddsene ikke er de beste. Og masse negativitet har aldri motivert noen.

Amatør.:Personlig er jeg hundelufter for en stor rottisblanding selv på litt over tre år. Hun har aldri vrt på kurs. Rusler fint i bånd og tar det meste med fatning. Det må liksom ikke alltid gå ad undas selv om oddsene ikke er de beste. Og masse negativitet har aldri motivert noen.

syvendefar:

 

Amatør.:Personlig er jeg hundelufter for en stor rottisblanding selv på litt over tre år. Hun har aldri vrt på kurs. Rusler fint i bånd og tar det meste med fatning. Det må liksom ikke alltid gå ad undas selv om oddsene ikke er de beste. Og masse negativitet har aldri motivert noen.

Mange hunder klarer seg helt fint uten kurs, og for mange er kurs svært nyttig. Spesielt for mange eiere har kurs vist seg å ha positiv effekt på hundeholdet :)