Hei! Jeg lurer på hvordan dere oppdrar deres valp. Hvilke rutiner dere har, hva gjør dere dersom det oppstår ett adferdsproblem? Hva gjør dere når hunden tisser inne, biter på møbler og sko? Hvordan belønner dere valpen? Har dere hund(er) fra før av (små? store?), og hvordan introduserer du dem til valpen? Hvordan lærer dere inn å klippe klør og slike ting? Jeg har tonnevis med spørsmål, så gjerne improviser når dere svarer :)

 Jeg skal ha meg valp til høsten og skal prøve på det beste å forbrede meg godt til dagen kommer når valpen skal hentes.  Dette blir en dvergpinscher, og jeg har allerede en fra før + en BC blanding.

Hva gjør dere den dagen valpen skal bli med dere hjem? Har oppdretteren gjort en bra jobb?
Har dere lest valpebøker på forhånd, i såfall hvilke?

 På forhånd takk for svar! :D Hilsen en spent sjel! :)

Er en del som er litt logisk med hunder som mennesker, så viktigste er å bruke hodet of teke fornuftig, mener nå jeg :) Å er ikke noe bok eller folk som kan fortelle deg akkuart hva du skal gjlre og ikke, alle hunder og menesker er forskjellig! :)

Jeg har "oppdratt" 1 shih tzu og 2 chihuahuaer, snart 3 :D:D:D

Og noe av det jeg kan huske var viktigst for meg var å gå ut med hunden ofte for å få den husren!

Etter de har lekt, sovet og spist, og mer! Men det ser du jo ettervær når og hvor ofte du bør gå ut med den!  

Og øve på å ha den i bånd, å gå meter for meter! :) hadde så mange hunder en periode, å skulle gå på tur, men glemte at yngstemann hadde ikke så mye so hatt på seg et halsbånd enda en gang! haha, da følte jeg meg smart!....

Ellers, så er det jo å prøve å finne et fòr den liker, ( ikke alle som er like kresene som mine)..

Masse å si om det her! Men vet ikke hvor jeg skal begynne nesten en gang, men følg med! Se etter den hele tiden, og observer den (spessielt med tanke på tissinga). Og heller en gang for mye ut enn en gang for lite :)

Gikk litt fort i svinga... Så beklager om det er vanskelig å lese med alle skrivefeilene

Dette er første gangen jeg har ansvaret for en valp helt alene, familien har jo hatt valper tidligere men da har jeg bare vært delvis med på det. Jeg trener positivt og ignorerer alt slags form for raptusanfall,tissing inne osv (tørker selvfølgelig opp, men sier ingenting til hunden). Roser mye når han er ute og gjør i fra seg, nå piper han når han skal ut (er 11 uker).Jeg er flink med å belønne adferder jeg liker (kommer på innkalling, ligger i ro, sitter osv). Bøker jeg leste på forhånd "100% positiv hverdagslydighet", "klikkertrening for din hund" og "på talefot med hunden". Oppdretter hadde gjort en god jobb med valpene, siste uka før jeg henta Dennis hadde oppdretter vent valpene til å være litt borte fra moren. Turen hjem gikk bra (12 timer) og han sov hele turen forutenom tisseturer og fôring.

Vi er sånn ca ferdig med å "oppdra" valpen - siden hun nå er snart to år og utrolig grei og samarbeidsvillig og veloppdragen. Veldig fornøyde siden dette er vår første hund!

Vi hadde veldig god nytte av å lese boka "kulturkollisjonen" og den som heter "ikke skyt hunden".

Det gav oss god innsikt i verden sett fra valpens synsvinkel - og tankegangen bak positiv forsterkning og innlæringspsykologi.

De første månedene konsentrerte vi oss om å ikke gi valpen mulighet til å gjøre noe feil, men tilby den alt den trengte og gjøre det enkelt å gjøre bare lovlige ting. Vi gav den f.eks ikke tilgang til ulovlige ting å gnage på - men den hadde alltid noe "lovlig" den kunne tygge på.

Vi var også bevisste på hvilken oppførsel som til enhver tid gav valpen positive opplevelser. - Og så ignorerte vi og prøvde å unngå de oppførselene som vi ikke ville ha. Det høres enkelt ut - men det var krevende for oss - og enkelt og fint og lite stressende for valpen. Og det er jo bare rett og riktig siden hunden bare var baby.

Hver gang hun lå pent og ikke maste så satte vi oss ned på gulvet til henne og gav henne kos og oppmerksomhet - uansett hvor lite det passet oss egentlig så var det det som skulle lønne seg for henne. Når hun maste på oss i sofaen så ignorerte vi henne.

Og så passet vi på at hvis vi gav henne "ja" og oppfylte behovet hennes aller første gang hun spurte - så lærte vi henne IKKE å mase. Hvis vi ventet til hun hadde bedt oss om noe å gnage på eller noe morro eller mat eller ut for å leke osv i 5 eller 10 minutter ville vi ha lært henne å mase seg til viljen sin. Så vi svarte henne enten med en gang (så ofte som mulig siden hun var baby og vi ville dekken hennes behov) eller vi ignorerte henne helt til hun gav opp å mase - og la seg rolig - og da gjorde vi det morsomme hun ønsket.

Og så en ting til - vi ble enige om noen regler som var 100% konsekvente fra første dag. Vi var veldig tålmodige og ventet til hun gjorde det som måtte til for å f.eks få mat, eller komme ut av bilen. Så hun lærte raskt at for å få noe hun ønsket måtte hun sitte og gi oss oppmerksomhet. Bare et millisekund i starten og så utvidet vi. Så hunden vet at alle gode, morsomme ting skjer gjennom oss - og hun oppnår det hun vil ved å først sitte pent og gi oss oppmerksomhet. Dette har vi senere utvidet til flere og flere ting i ulike situasjoner.

Mye kos, mye positiv oppmerksomhet og nok hvile og søvn. Lærer inn under lek; klikker i ca 10 -ukers alder, og deretter løres hverdaghslydighet inn som lek. Straffer ALDRI!!!! Skjermer alt etter alder og personlighet. Stimulerer ettersom hva valpen tåler til enhver tid, og med det mener jeg at jeg "utsetter" den for utfordringer som ulike miljøer, andre hunder, andre dyr, trafikk, osv. Men gradvis. Det tar tid å oppdra valp og man verken skal eller må gjøre alt på "en dag". :) 

Utrolig hvor mange ting som bare har "gått over av seg selv" etter hvert som valpen har vokst til en ung og etterhvert voksen hund. Masse ting man bare må bære over med og ikke lage konflikt av. Og masse ting valpen må vennes til i små doser gradvis uten mas.

Jeg er så glad for det forholdet vi har bygget opp ved å fokusere positivt. Hunden vår stoler på at vi dekker alle dens behov - og har nå god tålmodighet og tilpasser seg oss. Men, den tryggheten på at vi dekker alle behov for aktivitet, oppmerksomhet, kos, lek osv den tror jeg vi bygget ved å gjøre veldig mye på valpens premisser i starten. Og så se an når valpen klarte å være mer tålmodig og tilpasse seg oss i større grad.

Det betyr også at hunden vender seg til oss og ber om aktivitet i steden for å bare sette i gang med ødeleggelser. Vi gir problemsløsningsoppgaver og ting å tenke på så det er ingen grunn til å rive i stykker huset i kjedsomhet eller frustrasjon.

Vi har nok i tillegg hatt god hjelp av å kjøpe en valp av en relativt rolig og grei rase uten veldig store aktivitetskrav - og av foreldre med godt lynne.

Det var allikevel en utrolig seier og glede når vi etter noen måneder mer og mer oppdaget at valpen vendte seg til oss og forventet at lek og morro og spennende saker - i tillegg til trygget og kos kom fra oss. Og vi merket mer og mer at valpen ønsket å samarbeide og oppleve verden sammen med oss - og vi ble enige om regler og hvordan alt fungerte og hunden oppdaget hva som lønte seg og hva vi ønsket. - Det er så  godt å slippe å ha noen maktkamp - og slippe å heve stemmen utover litt kremting eller bebreidende tonefall noen ganger. Jeg har møtt endel hunder som blir snakket så hardt og sint til - og folk som mener at menn trener hunder bedre enn kvinner fordi de har mer bestemt stemme. Vel, kjæresten min snakker stort sett bare i lys kosestemme til hunden, og hun adlyder rolige lave beskjeder og hyggelig tone. Vi deler jo et hjem - ikke en militærleir! :-)