Lørdag deltok vi på vår andre lydigetsstevne det gikk elendig. Hunden min er skadet hun går egentlig på smertestillende og skal gjøre det resten av sitt liv. Lørdagen torte jeg ikke å gi henne medisiner før stevne jeg merket at hun hadde det vondt. Stakkars lita poengene kom etter det hun vegret seg skikkelig for å hoppe over hinderet hun sprang utenom vi nullet selvfølgelig. En øvelse jeg vet at hun kan. Vi fikk vel 100 poeng tilsammen skammelig. Skikkelig nedtur. Resten av dagen la hun rett ut og sov. Søndagskvelden begynte hun å komme til seg selv. Jeg gikk i meg selv og tenkte er dette her verdt det. Tirsdagen skulle vi på en uoffisiell konkurranse. Jeg vurderte sterkt på om jeg i det hele tatt skulle stille jeg ga beskjed til de som skulle holde konkurransen. Alle i klubben vet jo egentlig at hunden min er god nok jeg fikk veldig oppbaking. Vi stilte hun gjorde det kjempe bra. 10 poeng på hinderet tilsammen 178 poeng. Jeg var kjempe fornøyd en helt annen hund livlig glad faktisk litt ulydig tyvstartet litt p.g.a ivrighet men det er bare bra. Denne gangen hadde jeg gitt henne medisiner på forkant og det hadde jeg fått tillatelse til i og med at dette ikke var offisielt stevne. Ikveld har jeg gjennom klubben fått tilbud om å få en omplasseringshund. Denne hunden er veldig bra fult utlært. Flott tilbud men det er jo jenta mi jeg vil ha og som jeg har trent med fra nedtur til opptur gjenom flere forskjellige aktiviteter gjennom mange år. Men for hennes del er nå kanskje dette tilbudet også det beste. Men jeg føler at jeg svikter henne men medisiner må hun jo gå på for å leve et godt liv uten de har hun det vondt. Begynner også å tenke litt på livs kvaliteten om hun ikke får holde på med det hun liker. Men den avgjørelsen klarer jeg ikke å ta nå. Jeg skal til en kjent dyrlege med kiroprakt. utdann. bak seg jeg får høre litt med henne om spør. om livskvaliteten hvis ikke hun klarer å kurere henne uten medisin. Av og til er avgjørelser fryktelig vonde å ta

Hvis hunden din har så vondt at den ikke klarer å hoppe over hinderet når den ikke går på medisinene sine, så bør den ikke gjøre det med medisiner heller... Smertestillende bare kamuflerer smerten, den gjør ikke noe med selve problemet. Jeg må ærlig talt si at jeg synes det er litt på kanten å be en hund hoppe når den har så store smerter at den ikke vil.....

Kan du ikke ha begge, og la din nåværende hund gjøre aktiviteter som ikke gjør vondt? Spor, tur, lek og tilpassede triks kan være vel så givende, og jeg kan bare si meg enig med den over. Jeg kjenner til flere hunder som lever på (lave doser) smertestillende og har gode liv med flinke eiere.

Du bør verkeleg ikkje la hunden din hoppe om den får vondt av det! Spør deg sjølv: "Er det verkeleg verdt det?" Tenk om du hadde vrikka foten og ikkje greidde å gå på den, men du MÅTTE. Tenk kor vondt det hadde vært. Eg synest du skal gjere det som er best for hunden.

Høres ikke ut som bikkja di skal hoppe over noe som helst?  Og hopp er en ting, men hvordan er det med belastningene som følger med stå/dekk under innkalling? (brå stopp/brå start)

Selv pensjonerte jeg bikkja fra lp (3) ganske tidlig, da jeg innså at belastingene ville bli for store i lengden. Hun viste ingen plager under trening og konkurranse, tvert i mot, men det er lov å bruke huet. Har bikkja skader eller sykdom, må vi bare legge opp løpet deretter:( Man vil vel gjerne ha dyra så lenge som mulig?

Mulig jeg missforstår helt, og da må du bare se bort ifra det jeg skriver.

Men jeg synes det blir veldig feil å kanskje avlive en hund, som har det fint på smertestillende, kun fordi den ikke kan drive med lydighet.
Den kan jo mest sannsynlig få et godt og innholdsrikt liv, med turer og selskap? Kanskje til og med noen enkle,rolige lydighetsøvelser eller annen form for hundesport. Spor feks. 

Hvis du har mulighet til å ha to hunder. Der du kan trene lydighet og konkurrere med den ene, og ha den andre som familiehund, så er jo det en fin mulighet.
Men jeg synes det blir galt å "kaste" den nåværende hunden fordi den ikke fungerer lengere, om du skjønner.
Ikke det, i noen hundemiljøer er det kanskje en nødvendighet. Men da er det kanskje mer pga av mange hunder og en som ikke passer inn med resten.  

Og igjen, om jeg missforstod, så bare se bort ifra denne posten=P

Jeg er fryktelig glad i hunden min hun betyr alt for meg jeg setter henne som nummer 1 uansett til og med samboeren min han må finne seg i å være som nummer 2. Joda jeg vet jo ikke helt sikkert at det var p.g.a smerten hun ikke ville hoppe det var veldig varmt den dagen også og jeg vet at hun er preget av varme. Jeg vil svært gjerne beholde henne i mange mange år ennå jeg vil ikke avlive for å gjøre det. Jeg vet at gjør det men jeg er ikke slik i det hele tatt. Men hun liker å være aktiv skal jeg begrense det blir det feil. Joda jeg går spor med henne samt feltsøk får hun gjøre. Trener også en god del lydighet med henne. Hun er med meg overalt uansett hvor jeg er godt sosialisert i alle sammenhenger. Jeg vet at hun kan og jeg synes det er skikkelig gøy å trene og konkurrere med henne men jeg kan ikke fortsette med det hvis hun fortsatt viser smerte. Det er hennes 2 lydighetsstevne vi konkurrerer i klasse 1. De andre øvelse får jeg ta da hvis vi kommer dit jeg må vent å se hva den andre dyrlegen sier kanskje klarer hun å bryte henne på plass slik at hun blir bra igjen. Noe som jeg håper på.

Man har ikke lov å konkurrere med syk eller skadet hund heller, så konkurrering blir uansett vanskelig for dere, tenker jeg. 

Kan du holde henne i nok aktivitet til at hun trives med tilværelsen til tross for sykdom og medisiner? Det er vel spørsmålet du må stille deg. Hvis hun er en type hund som mistrives med å ikke kunne hoppe og løpe i særlig grad, er jo livskvaliteten lav. Men mange er veldig tilpasningsdyktige og kan trives godt med å få være familens midpunkt, sjarmør og gjøre diverse triks, gå turer og trene spor og søk. Selvsagt etter en overgangsperiode. Det er kun du som vet hvordan dette passer med din hund. 

lykkelighundeier:

Jeg er fryktelig glad i hunden min hun betyr alt for meg jeg setter henne som nummer 1 uansett til og med samboeren min han må finne seg i å være som nummer 2. Joda jeg vet jo ikke helt sikkert at det var p.g.a smerten hun ikke ville hoppe det var veldig varmt den dagen også og jeg vet at hun er preget av varme. Jeg vil svært gjerne beholde henne i mange mange år ennå jeg vil ikke avlive for å gjøre det. Jeg vet at gjør det men jeg er ikke slik i det hele tatt. Men hun liker å være aktiv skal jeg begrense det blir det feil. Joda jeg går spor med henne samt feltsøk får hun gjøre. Trener også en god del lydighet med henne. Hun er med meg overalt uansett hvor jeg er godt sosialisert i alle sammenhenger. Jeg vet at hun kan og jeg synes det er skikkelig gøy å trene og konkurrere med henne men jeg kan ikke fortsette med det hvis hun fortsatt viser smerte. Det er hennes 2 lydighetsstevne vi konkurrerer i klasse 1. De andre øvelse får jeg ta da hvis vi kommer dit jeg må vent å se hva den andre dyrlegen sier kanskje klarer hun å bryte henne på plass slik at hun blir bra igjen. Noe som jeg håper på.

Jeg ville skaffet en hund nr 2 :) La hunden du har nå få kose seg og drive med aktiviteter på smertestillende som hun tåler, kos dere sammen, tren og ha det gøy. Men ikke overdriv og ikke mot konkurranse. Hun er rett og slett ikke en konkurransehund både fordi du ikke har lov til å konkurrere med en hund som går på smertestillende og fordi "skadene" tilsier at hun ikke bør drives så aktivt :)

Du vil jo veldig gjerne konkurrere :) Så mitt forslag er at du da skaffer en hund du kan belaste på den måten som du kan konkurrere med uten å tenke på at hunden er skadet.