Jeg har i 5 mnd prøvd å ignorere Seppis bjeffing uten at det gir store resultater. Han bjeffer fortsatt til oss når han syns vi skal se på han.. Og det er stort sett hele tiden. Når vi (jeg og samboer) sitter og prater sammen står Seppi ofte og bjeffer høylytt på oss. Og vi ignorerer så godt vi kan, selv om det er omtrent umulig å holde en samtale med det bråket.

MEN hva gjør man når man får besøk, og seppi skal være med på samtalen? Det er ganske håpløst når feks barnevernet kommer på besøk (vi skal snart bli fosterhjem) , skal vi rope "bare ignorer han!" mens han står og bjeffer til besøket?

han bjeffer høyt og ganske lenge...

For at ignorering skal virke må det holdes 100% viss hunden får oppmerksomhet en gang så bjeffer den lengre neste gang den begynner. Før det blir bedre blir det først verre.

Det dere kan gjøre er å studere hunden og finne ut hvilke situasjoner hunden bjeffer og komme i forkjøpet og belønne den før den begynner.

jeg er litt mer av den gamle skolen, og det ville ikke falle meg inn å bare sitte å høre på at hunden bjeffer i håp om at den skal slutte av seg selv.

Jeg ville ganske enkelt rolig fjernet hunden fra rommet/stedet,  og så sluppet den inn når den var stille.

Man gjør ikke det mange ganger før hunden skjønner at bjeffer jeg havner jeg på gangen er jeg stille får jeg bli hos flokken.

Selvfølgelig er det viktig med ros, + oppmerksomhet kun når hunden er stille. og aldri så mye som blikkontakt eller klappe hunden OM den bjeffer.

Jeg er nok litt enig med Tillemor her... Bjeffing er - i motsetning til en del andre atferder - selvforsterkende, så det fungerer sjelden å ignorere!