Mofassah:

Hvis man skal finne ut hvor lojal hunden er, skal man legge den sammen med kona i bagasjerommet i bilen i en time, og så se hvem som hopper glad og lykkelig ut og vil ha koooos når du åpner lokket igjen. :p

Når det gjelder relasjonsbygging, så er jeg helt på linje med Jarvi, selv om jeg igjen blir helt matt av sånne generaliserende tulleutsagn som at "de mest ihuga positivitstene" ikke har en god relasjon til bikkja. Hvor i all verden tar du det fra?? Har du noen gang sett, eller vært tur eller trening med en som trener etter prinsippene i klikkertrening? I think not.

 

 

 

 

Hvor har jeg skrevet at de mest ihuga posivitistene ikke har god relasjon til bikkja????

Det jeg har skrevet er at mange av disse ofte har et for "mekanisk" syn på hund og hundetrening, og ikke tar innover seg andre "dimensjoner" ved hundeholdet, men er for opptatt av det læringsteoretiske.

Joa, jeg har vært sammen med virkelig flinke klikkertrenere, men jeg synes likevel ikke noe særlig om selve grunntanken bak metodikken.  Jeg kjenner bl.a. godt et par kollegaer som klikkertrener sine tjenestehunder, og har sett disse i aksjon flere ganger.

belgerine:

syvendefar:Vel, jeg er uenig. For meg er individer en helhet som du riktignok kan bryte ned i atferdsmessige momenter om man ønsker, men primært er de for meg en helhet. Så om en hund feiler er det først og fremst meg selv det går på. Hvor feilet jeg i prossessen og hva kunne og burde jeg gjort annerledes. Og dersom jeg ikke finner ut av det selv, så spør jeg vettuge folk som ser meg trene. I praksis.  Noe som vanligvis hjelper meg i treningen - og dermed også hunden. Men jeg går ikke i dagliglivet og analyser verken hunder eller folk. Spesielt ikke folk :)

Jammen jeg er ikke enig i at det er stort sett din feil om bikkja ikke gjør som du vil? For det er du som opplever det som feil. At jakthunden jakter og mallen vokter- det er ikke feil selv om vi kan oppleve atferden som ubeleilig og problematisk.

Mulig jeg er teit nå, men egentlig skjønte jeg ikke helt sammenhengen med å feile i treningen og hvem sin feil det er, kontra å analysere sine omgivelser? Jeg analyserer der jeg lurer på noe ihvertfall. Spooky? :-P

jarvi:

 

 

Hvor har jeg skrevet at de mest ihuga posivitistene ikke har god relasjon til bikkja????

Det jeg har skrevet er at mange av disse ofte har et for "mekanisk" syn på hund og hundetrening, og ikke tar innover seg andre "dimensjoner" ved hundeholdet, men er for opptatt av det læringsteoretiske.

Og bare for ordens skyld, som jeg har sagt flere ganger tidligere, jeg trener ikke 100% positivt selv. Jeg bare prøver, og har det som et ideal jeg ikke alltid klarer å leve opp til. Jeg tyr til aversiver når jeg ikke får til å bare bruke positive metoder, jeg kaller det ikke brannslukning heller, jeg vet godt hva jeg gjør, men jeg er veldig varsom med det, fordi jeg ser at det går utover hundens relasjon til meg.

Zapp:

Så lenge dette intense fokuset og denne skyhøye forventningen kun er knyttet opp mot treningsARENAER er det helt fint. Men ingen vil ha en sånn hund på hjemmebane.

Og den store jobben med potente hunder er å dempe,dempe og dempe de ned til normaltfungerende i hverdagen. Samtidig som man demper seg "blå" under trening:) I hvertfall de første årene.

Vi vanlig dødlige har vel som regel heller ikke kapasitet til å gi hunden alt det den trenger av stimulans - derfor er det greit at den både trives med andre mennesker og andre hunder. 

Rødhette&Ulven:

 

Normanna:

 

Har tenkt litt på tur jeg også. Funderte over hvem jeg kjenner som er jævlig god med hund, og som har oppnådd mye. Kom på en brukshundfører / instruktør flere av oss her inne har vært hos. Dæven han er god med bikkja! Hørte aldri et ord om at hunden skulle jobbe for ham. Må innrømme at jeg aldri har sett en slik ekvipasje. Han tok bikkja ut av bilen, og den var i helspenn. Nesten ristet av forventning. Vek ikke blikket fra ansiktet til fører. Bare ventet på en eller annen kommando. Tror ikke hunden la merke til at vi sto 5-6 fremmede i ring rundt ham og så på. Han nærmest sto og sugde på øynene til fører - mens kroppen bokstavelig talt dirret. 

Og hva var det han dirret etter? Jo kongen. Den som fører møysommelig hadde bygd opp til å bli verdens viktigste forsterker. Som denne hunden ville gå gjennom ild og vann for. Og som denne hunden var 100% klar over at tilgangen til kom utelukkende gjennom fører. Derfor var fører alt for denne hunden. Derfor brydde den seg ikke om noe annet. 

Selvfølgelig hadde de forøvrig en utmerket relasjon. Også denne hunden får løpe tulling i skogen og bare være hund. Får brukt seg på best mulig måte etc. Men førers systematiske oppbygning av forsterker fortalte meg endel om hva jeg IKKE har gjort. Og som gir utrolig mye gratis når man gjør det på riktig måte. 

Denne hunden vil aldri komme til å velge bort kongen. Denne hunden vil aldri oppleve at noe annet er viktigere enn kongen. 

 

 

Men tror du ærlig talt at det er kongen i seg selv som er magisk her? Kunne fører ha jobbet like møysommelig med å gjøre hva som helst annet til Superforsterkeren? Kan det være at det hunden sitter igjen med er minnesbildet av de gode øyeblikkene "kampen om kongen" har gitt, og at det er derfor kongen er spesiell, og ikke at kongen i seg selv som kong er så forbanna flott? Jeg tror vi gir oss selv litt lite kreditt her hvis vi ikke anerkjenner at måten vi jobber i belønning på kan ha innvirkning på hvor interessert hunden blir i å gjøre jobben - og derigjennom at dersom vi anerkjenner relasjonens egenverdi kan det være mulig å fremkalle den samme følelsen uten nødvendigvis å ha en kong tilgjengelig. 

MITT anliggende er uansett det samme; jeg synes det blir fullstendig likgyldig. Hvorvidt jeg kan få frem det samme med eller uten kong? So what? Kongen tar ikke store plassen og ikke er den spesielt dyr. Skulle den bli ødelagt finnes det nok flere i butikken. Hadde jeg evnet å få frem en slik jobbvilje med en kong skulle jeg vært mer enn nok fornøyd, og ikke kastet bort tid med å fundere på om jeg kunne kvittet meg med kongen på neste hund. 

På runderingskurset sørget denne instruktøren for at det siste min hund opplevde var følgende: han lekte henne opp til de store høyder med kongen, så holdt jeg henne igjen mens han løp innover skogen, hoiende og ropende mens han veivde med kongen. Min ellers lett sedate rottis måtte nærmest bæres tilbake til bilen, hun ble fullstendig vill og alle hennes drifter nærmest skrek om å få løpe etter og finne ham i skogen slik hun hadde funnet de andre figurantene tidligere. Hennes minnesbilde fra det kurset er dermed forhåpentligvis at rundering er FANTASTISK - og der inni skogen er det mer å hente. 

Normanna:

 

På runderingskurset sørget denne instruktøren for at det siste min hund opplevde var følgende: han lekte henne opp til de store høyder med kongen, så holdt jeg henne igjen mens han løp innover skogen, hoiende og ropende mens han veivde med kongen. Min ellers lett sedate rottis måtte nærmest bæres tilbake til bilen, hun ble fullstendig vill og alle hennes drifter nærmest skrek om å få løpe etter og finne ham i skogen slik hun hadde funnet de andre figurantene tidligere. Hennes minnesbilde fra det kurset er dermed forhåpentligvis at rundering er FANTASTISK - og der inni skogen er det mer å hente. 

Jeg prøvde å like dette avsnittet to ganger, men jeg får heller skrive det her. LIKER! Selv om det høres u-EN-delig frustrerende ut. Men at det bygger forventning er det jo ingen tvil om xD

Aspiranten:

 

Normanna:

På runderingskurset sørget denne instruktøren for at det siste min hund opplevde var følgende: han lekte henne opp til de store høyder med kongen, så holdt jeg henne igjen mens han løp innover skogen, hoiende og ropende mens han veivde med kongen. Min ellers lett sedate rottis måtte nærmest bæres tilbake til bilen, hun ble fullstendig vill og alle hennes drifter nærmest skrek om å få løpe etter og finne ham i skogen slik hun hadde funnet de andre figurantene tidligere. Hennes minnesbilde fra det kurset er dermed forhåpentligvis at rundering er FANTASTISK - og der inni skogen er det mer å hente.

 

 

Jeg prøvde å like dette avsnittet to ganger, men jeg får heller skrive det her. LIKER! Selv om det høres u-EN-delig frustrerende ut. Men at det bygger forventning er det jo ingen tvil om xD

Mofassah:

 

Aspiranten:

 

 

Normanna:

På runderingskurset sørget denne instruktøren for at det siste min hund opplevde var følgende: han lekte henne opp til de store høyder med kongen, så holdt jeg henne igjen mens han løp innover skogen, hoiende og ropende mens han veivde med kongen. Min ellers lett sedate rottis måtte nærmest bæres tilbake til bilen, hun ble fullstendig vill og alle hennes drifter nærmest skrek om å få løpe etter og finne ham i skogen slik hun hadde funnet de andre figurantene tidligere. Hennes minnesbilde fra det kurset er dermed forhåpentligvis at rundering er FANTASTISK - og der inni skogen er det mer å hente.

 

 

Jeg prøvde å like dette avsnittet to ganger, men jeg får heller skrive det her. LIKER! Selv om det høres u-EN-delig frustrerende ut. Men at det bygger forventning er det jo ingen tvil om xD

 

Det er ikke uten grunn at vi som trener redningshund er opptatt av en superforsterker. Heldigvis er med på et treningslag med superdyktige figuranter, og det sitrer i hele kroppen på bikkja når vi gjør oss klar på midtlinjen.

 

Vi skal på brukshundkurs i helgen som starter i morgen, gleder meg vilt! Blant annet rundering, har alltid hatt lyst å prøve :) 

Mofassah:
.Jeg har vel lest det mellom linjene da, for hva ellers mener du med "for mekanisk", "andre "dimensjoner"", og "for opptatt av det læringstekniske"?

 

 

 

 

 

Se innlegget til rødhette på s. 6,

syvendefar:

belgerine:

syvendefar:Vel, jeg er uenig. For meg er individer en helhet som du riktignok kan bryte ned i atferdsmessige momenter om man ønsker, men primært er de for meg en helhet. Så om en hund feiler er det først og fremst meg selv det går på. Hvor feilet jeg i prossessen og hva kunne og burde jeg gjort annerledes. Og dersom jeg ikke finner ut av det selv, så spør jeg vettuge folk som ser meg trene. I praksis.  Noe som vanligvis hjelper meg i treningen - og dermed også hunden. Men jeg går ikke i dagliglivet og analyser verken hunder eller folk. Spesielt ikke folk :)

Jammen jeg er ikke enig i at det er stort sett din feil om bikkja ikke gjør som du vil? For det er du som opplever det som feil. At jakthunden jakter og mallen vokter- det er ikke feil selv om vi kan oppleve atferden som ubeleilig og problematisk.

Mulig jeg er teit nå, men egentlig skjønte jeg ikke helt sammenhengen med å feile i treningen og hvem sin feil det er, kontra å analysere sine omgivelser? Jeg analyserer der jeg lurer på noe ihvertfall. Spooky? :-PDet er tydelig at vi diskuterer ulike ting så du får bare fortsette å analysere hunder (og folk for den saks skyld), I rest my case som det heter på utenlandsk :)

Hm. Da får jeg bare beklage min manglende evne til å analysere dine skriverier. ;-)

belgerine:

syvendefar:

belgerine:

syvendefar:Vel, jeg er uenig. For meg er individer en helhet som du riktignok kan bryte ned i atferdsmessige momenter om man ønsker, men primært er de for meg en helhet. Så om en hund feiler er det først og fremst meg selv det går på. Hvor feilet jeg i prossessen og hva kunne og burde jeg gjort annerledes. Og dersom jeg ikke finner ut av det selv, så spør jeg vettuge folk som ser meg trene. I praksis.  Noe som vanligvis hjelper meg i treningen - og dermed også hunden. Men jeg går ikke i dagliglivet og analyser verken hunder eller folk. Spesielt ikke folk :)

Jammen jeg er ikke enig i at det er stort sett din feil om bikkja ikke gjør som du vil? For det er du som opplever det som feil. At jakthunden jakter og mallen vokter- det er ikke feil selv om vi kan oppleve atferden som ubeleilig og problematisk.

Mulig jeg er teit nå, men egentlig skjønte jeg ikke helt sammenhengen med å feile i treningen og hvem sin feil det er, kontra å analysere sine omgivelser? Jeg analyserer der jeg lurer på noe ihvertfall. Spooky? :-PDet er tydelig at vi diskuterer ulike ting så du får bare fortsette å analysere hunder (og folk for den saks skyld), I rest my case som det heter på utenlandsk :)

Hm. Da får jeg bare beklage min manglende evne til å analysere dine skriverier. ;-)

jarvi:

 

Mofassah:
.Jeg har vel lest det mellom linjene da, for hva ellers mener du med "for mekanisk", "andre "dimensjoner"", og "for opptatt av det læringstekniske"?

 

 

Se innlegget til rødhette på s. 6,

Med treningsarena tenkte jeg ikke kun på treningsplassen. Men på alle steder den "potente" hunden ser for seg muligheten for å kunne jobbe litt.

Og jeg tror ikke på fravær av andre positive aktiviteter for hunden:) overhodet:) men jeg tror på rett utmålt MENGDE av de forskjellige andre aktivitetene opp mot trening, konkurranse eller tilogmed tjenestebruk:)

Jeg har trent litt sammen med en dame som begrenset hundens omgang med både andre hunder og mennesker.

Og han gikk superbra på treningen i 1,5 time.

Men da vi var på heldagskurs falt han så totalt av etter 5-6 timer at det ikke var "potensiale" igjen. Min holdt på topp 8,5 time og kunne fortsatt.

Og hun ble ikke begrenset i hverken lek med andre hunder. Eller utstrakt kontakt med folk. Så hun fikk en mental "kondis" om jeg kan  bruke det ordet? som hun garantert ikke hadde fått opparbeidet seg under begrenset utfoldelse.

Men nå hadde jeg tid nok til å la "oss" overskygge morroa, selvom hun var på herjeturer med hundevenner i 2-3 timer om gangen og satte det høyt nok:) som ung.

Så jeg tror folk begrenser, ikke bare for å hindre andre impulser. Men fordi de ikke nødvendigvis har tid nok til å overgå disse andre impulsene:)

Mofassah:

 

jarvi:

 

 

Mofassah:
.Jeg har vel lest det mellom linjene da, for hva ellers mener du med "for mekanisk", "andre "dimensjoner"", og "for opptatt av det læringstekniske"?

 

 

Se innlegget til rødhette på s. 6,

 

Vel, "å bruke seg selv som forsterker" i treningssammenheng, betyr jo egentlig ikke noe annet enn å gi godbiter eller hive en kong, sånn dypest sett, og de jeg kjenner som trener positivt med en viss suksess, bruker i høyeste grad seg selv. Du står vel heller ikke rett opp og ned, men gjør noe som hunden liker. Enten gir den verbal ros, som den jo har lært er positivt, eller klapper den, som den jo åpenbart synes er stas, eller så leker du med hunden, skyggeboksing eller jaktlek, ikke sant? Ingen skal få meg til å tro at det er eierens blotte tilstedeværelse som er forsterkeren? De aller fleste, uansett valg av treningsmetode, enten de nå er klikkertrenere eller bruker lokking eller aversiver, på banen, både prater med hunden, klapper den, leker med den osv osv resten av døgnets 20-22 timer. Så å koble mangelen på "å bruke seg selv" utelukkende til de som trener positivt blir for dumt. Det gjør alle, men som treningsmetode kommer man gjerne lenger hvis man sper på med både tennsiballer og Frolic, ettersom f.eks. klikkertrenere ikke benytter (like mye) lokking eller korrigerer bikkja når den gjør feil. Selv bruker jeg masse ros og kos hele dagen, men synes det er helt genialt å gi hunden en godbit når han kommer tilbake med apportbukken etter en perfekt tur over mønet. Det øker sjangsen for at han gjør det like bra, eller enda bedre neste gang, mer enn hvis jeg bare hadde sagt "braaa" og gitt han et klapp på skulderen.

 

Men nå snakker vi jo ikke om de som trener positivt med suksess her da... Når du leser klikkerteori og går på "vanlige" klikkerkurs blir du slett ikke opplært i å "bruke deg selv" i belønning. Du lærer gjerne at i innlæring er det viktig å bruke ekstra gode godbiter. Så ender folk opp med å steke indrefilet og klør seg fortsatt i hodet over hvorfor hunden ikke er engasjert. Runddansen er i gang. I stedet for å jobbe med hvordan vi serverer går vi på delikatessesjappa elller endevender hundebutikkene etter noe mer fristende. Istedet for å vende blikket innover og se på hvordan vi kan gjøre den enkle ballen eller den enkle pølsa mer interessant. 

Nei, jeg tror slett ikke at dette dypest sett handler om noe så enkelt som å kaste en kong eller gi en godbit. Kongen eller godbiten er, emm, underordnet det som belønning dypest sett handler om - nemlig å bekrefte for hunden at "YES! Dette var bra utført!" 

Rødhette&Ulven:

 

 

Men nå snakker vi jo ikke om de som trener positivt med suksess her da... Når du leser klikkerteori og går på "vanlige" klikkerkurs blir du slett ikke opplært i å "bruke deg selv" i belønning. Du lærer gjerne at i innlæring er det viktig å bruke ekstra gode godbiter. Så ender folk opp med å steke indrefilet og klør seg fortsatt i hodet over hvorfor hunden ikke er engasjert. Runddansen er i gang. I stedet for å jobbe med hvordan vi serverer går vi på delikatessesjappa elller endevender hundebutikkene etter noe mer fristende. Istedet for å vende blikket innover og se på hvordan vi kan gjøre den enkle ballen eller den enkle pølsa mer interessant. 

Nei, jeg tror slett ikke at dette dypest sett handler om noe så enkelt som å kaste en kong eller gi en godbit. Kongen eller godbiten er, emm, underordnet det som belønning dypest sett handler om - nemlig å bekrefte for hunden at "YES! Dette var bra utført!" 

Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

Bergljot:Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

Lekekurs har jeg aldri hørt om en gang...kanskje det er noe som skjer på steder med mer folk enn her?  Jeg har imidlertid vært ute for gode instruktører som fokuserer på lek som belønning, men det har vært utenfor hundeklubb/NKK.

RRene:

 

Bergljot:Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

 

Lekekurs har jeg aldri hørt om en gang...kanskje det er noe som skjer på steder med mer folk enn her?  Jeg har imidlertid vært ute for gode instruktører som fokuserer på lek som belønning, men det har vært utenfor hundeklubb/NKK.

Jeg har også hørt noen kursdeltagere få beskjed om at de må stille med litt bedre godbiter. Hvilket jeg er helt enig i. Har du en pubertal hannhund som aldri har lært å ha kontakt med deg, så er tørre frolic gått ut på dato kanskje ikke det beste å starte med. DET betyr ikke at ikke instruktøren har hatt fokus på veldig mye annet enn kvaliteten på godbiten. At kursdeltagere ikke kjenner mellomtingen mellom tørr frolic og marinert biff er vel neppe instruktørens feil. Men jeg er enig i at det er en fordel at godbiten er myk (letttygd), smakelig (høy verdi) og ikke for stor (tar tid å tygge og kan gi hunden metthetsfølelse). Utover det har alle positive kurs jeg har gått på hatt fokus på å lese hund, timing, plassering av belønning etc. Er man helt fersk vil kanskje kvaliteten på godbiten være det du mestrer best, men ettehvert lærer man seg vel at det handler om så veldig mye mer enn det. 

Bergljot:

Rødhette&Ulven:

 

 

Men nå snakker vi jo ikke om de som trener positivt med suksess her da... Når du leser klikkerteori og går på "vanlige" klikkerkurs blir du slett ikke opplært i å "bruke deg selv" i belønning. Du lærer gjerne at i innlæring er det viktig å bruke ekstra gode godbiter. Så ender folk opp med å steke indrefilet og klør seg fortsatt i hodet over hvorfor hunden ikke er engasjert. Runddansen er i gang. I stedet for å jobbe med hvordan vi serverer går vi på delikatessesjappa elller endevender hundebutikkene etter noe mer fristende. Istedet for å vende blikket innover og se på hvordan vi kan gjøre den enkle ballen eller den enkle pølsa mer interessant. 

Nei, jeg tror slett ikke at dette dypest sett handler om noe så enkelt som å kaste en kong eller gi en godbit. Kongen eller godbiten er, emm, underordnet det som belønning dypest sett handler om - nemlig å bekrefte for hunden at "YES! Dette var bra utført!" 

Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

Lekekurs har jeg hørt om (og skal på). Leser en av de bedre klikkerbøkene jeg har kommet over nå, hvor lek fremheves som det viktigste redskapet i trening. Men det er fortsatt rimelig mekanisk fremstilt; som i hvordan få hunden interessert i lek og hvordan regulere stress og aktivitet med leke. Men bare halvveis om hvorfor. Det står - også i denne boken - at belønning er viktig, for hvem gidder å beholde en jobb hvor du bare får en klapp på skulderen men ingen lønnslipp. Joa, men hvem gidder beholde en jobb hvor du får lønnslippen din hver mnd, men ingen klapp på skulderen?? Hvis vi lærer hunden å leke bare for å kunne bruke lek som et redskap er vi tilbake på det mekaniske (og det heter seg jo også i "vår leir" at hundetrening er en mekanisk ferdighet). Jeg tror vi har mer å hente med litt videre horisonter :)

Normanna:

RRene:

 

Bergljot:Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

 

Lekekurs har jeg aldri hørt om en gang...kanskje det er noe som skjer på steder med mer folk enn her?  Jeg har imidlertid vært ute for gode instruktører som fokuserer på lek som belønning, men det har vært utenfor hundeklubb/NKK.

Jeg har vært på et klikkerkurs med hun jeg har nå - og der var leke stadig inn i bildet. Det er jo forskjell på å shape inn en komplisert øvelse med godbit og å f.eks bruke leke i innkallingstrening. Begge deler går inn under positiv trening. 

Jeg har også hørt noen kursdeltagere få beskjed om at de må stille med litt bedre godbiter. Hvilket jeg er helt enig i. Har du en pubertal hannhund som aldri har lært å ha kontakt med deg, så er tørre frolic gått ut på dato kanskje ikke det beste å starte med. DET betyr ikke at ikke instruktøren har hatt fokus på veldig mye annet enn kvaliteten på godbiten. At kursdeltagere ikke kjenner mellomtingen mellom tørr frolic og marinert biff er vel neppe instruktørens feil. Men jeg er enig i at det er en fordel at godbiten er myk (letttygd), smakelig (høy verdi) og ikke for stor (tar tid å tygge og kan gi hunden metthetsfølelse). Utover det har alle positive kurs jeg har gått på hatt fokus på å lese hund, timing, plassering av belønning etc. Er man helt fersk vil kanskje kvaliteten på godbiten være det du mestrer best, men ettehvert lærer man seg vel at det handler om så veldig mye mer enn det. 

Jeg har vært ute for nok folk som stolt hevder at de bare har med bikkjas tørrfor som godbiter til trening (det virker som om de tror det er en bra ting og liksom mer skikkelig enn det å "skjemme bikkja bort" når det skal jobbes ), og da er oppfordring om å ta med noe bedre absolutt på sin plass. 

Normanna:

Jeg har også hørt noen kursdeltagere få beskjed om at de må stille med litt bedre godbiter. Hvilket jeg er helt enig i. Har du en pubertal hannhund som aldri har lært å ha kontakt med deg, så er tørre frolic gått ut på dato kanskje ikke det beste å starte med. DET betyr ikke at ikke instruktøren har hatt fokus på veldig mye annet enn kvaliteten på godbiten. At kursdeltagere ikke kjenner mellomtingen mellom tørr frolic og marinert biff er vel neppe instruktørens feil. Men jeg er enig i at det er en fordel at godbiten er myk (letttygd), smakelig (høy verdi) og ikke for stor (tar tid å tygge og kan gi hunden metthetsfølelse). Utover det har alle positive kurs jeg har gått på hatt fokus på å lese hund, timing, plassering av belønning etc. Er man helt fersk vil kanskje kvaliteten på godbiten være det du mestrer best, men ettehvert lærer man seg vel at det handler om så veldig mye mer enn det. 

Hhhmmm...  dette er jeg ikke helt enig i.  Det er selvsagt viktig å finne belønninger som betyr noe for hunden.  Men det er nettopp her jeg er ganske så uenig med disse instruktørene.  De gjør det kanskje lettvint for seg selv? Det er jo enkelt å få en sulten hund til yte noe for en biff.  Eller å kjenner de ikke til hvordan man skal bruke seg selv.  Dette fordi de selv er et produkt av "godbitkulturen".  Godbiten blir ofte både instruktørenes og hundeeierens krykke.

Senest i går kveld hadde jeg en hund til spesialdressur. Vi jobbet utelukkende med eiers (manglende) engasjement, (manglende) ferdigheter i å rose, være bevisst på kroppspråket, timing, stemmebruk osv. Helt uten godbiter. Jeg lærte bort nettopp det å bruke seg selv, og hunden responderte utrolig godt på dette, og vi vil jobbe videre med det.  Etterhvert vil vi også innføre annen type belønning, men føst når eier har lært å vise et ekte engasjement i forhold til hunden.

RRene:

 

Bergljot:Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

 

Lekekurs har jeg aldri hørt om en gang...kanskje det er noe som skjer på steder med mer folk enn her?  Jeg har imidlertid vært ute for gode instruktører som fokuserer på lek som belønning, men det har vært utenfor hundeklubb/NKK.

Jeg ser verdien i slike treninger. 
I klubben vår holdes det mandagstreninger, da har vi hver vår tur til å holde den treninga.
Hver gang jeg holder trening så er det lek på programmet.
Jeg er ingen instruktør, men lek det kan jeg.
Legger merke til at det er noe det ikke fokuseres på av veldig mange, det er godbiter det går i, og trening av lydighet, leken glemmes i iveren etter å få lydig hund, og det er synd synes jeg.
Nå som jeg har hatt noen omganger med disse treningene så ser jeg på mange av hundene en ny iver, og hos eierne en ledighet som kanskje ikke var der før.
Jeg er veldig opptatt av å kunne leke, ha det morro sammen med bikkja i fri utfoldelse :) 

Nemi-XX:

RRene:

 

Bergljot:Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

 

Lekekurs har jeg aldri hørt om en gang...kanskje det er noe som skjer på steder med mer folk enn her?  Jeg har imidlertid vært ute for gode instruktører som fokuserer på lek som belønning, men det har vært utenfor hundeklubb/NKK.

Jeg ser verdien i slike treninger. 
I klubben vår holdes det mandagstreninger, da har vi hver vår tur til å holde den treninga.
Hver gang jeg holder trening så er det lek på programmet.
Jeg er ingen instruktør, men lek det kan jeg.
Legger merke til at det er noe det ikke fokuseres på av veldig mange, det er godbiter det går i, og trening av lydighet, leken glemmes i iveren etter å få lydig hund, og det er synd synes jeg.
Nå som jeg har hatt noen omganger med disse treningene så ser jeg på mange av hundene en ny iver, og hos eierne en ledighet som kanskje ikke var der før.
Jeg er veldig opptatt av å kunne leke, ha det morro sammen med bikkja i fri utfoldelse :) 

Angelcharm:

Jeg syns jo det er utrolig positivt, at dere har fokus på temaet lek på treningene. Samtidig blir jeg ganske betenkt, over at det faktisk er nødvendig. Og jeg tror kanskje dette er litt av kjernen i dette. At mange blir så opptatte av resultatet og metoden, at de glemmer de mest naturlige elementene i hundeholdet? At eiere må lære å leke med hunden sin fremstår for meg som nesten absurd...og det er ikke spydig eller vondt ment. Det er bare at for meg er dette det mest naturlige i verden. Eller er det jeg som har misforstått?

Enig !  Og som jeg sa til eieren av hunden jeg nettopp hadde til dressur:  Det er da ikke noe merkelig at bikkja ikke kommer på innkalling, du er jo drit kjedelig, alt annet blir så mye mer spennende.  Ved å by på seg selv ble det et helt annet resultat, ja, faktisk meget bra på svært kort tid.

Zapp:

Og jeg tror ikke på fravær av andre positive aktiviteter for hunden:) overhodet:) men jeg tror på rett utmålt MENGDE av de forskjellige andre aktivitetene opp mot trening, konkurranse eller tilogmed tjenestebruk:)

 

Dette er en mann som former sin hund. I mye større grad enn vi andre dødlige gjør. Hva er positiv aktivitet? For denne hunden var det alle de aktiviteter fører satte ham i gang med. Alt fra kose-turer i skogen til krevende arbeidsoppgaver. Han levde fritt og godt med andre hunder på stor landlig tomt.  Jeg så ham gå et enkelt spor. "Tegnet" til hunden om at nå skal det spores var å legge lina under buken på hunden (slik jo sporliner som regel er). Hunden forsto derimot at det skulle spores før han kom så langt som å legge lina under buken, og bikkja sto altså foran sporstart og hoppet på FORBEINA - med bakbeina i været - for å få lina under buken fort som fy og dermed få begynt å spore. Jeg har aldri sett en slik iver hos min for å f.eks på leke med en annen hund. Jeg tror ikke du begrenser hundens tilgang til positive aktiviteter når du får til dette - tvert i mot. 

Ellers var denne hundens tilværelse så vidt jeg vet utmerket; fritt og godt på landet, sammen med de voksne som begge har hund som yrke og hobby og med andre hunder. 

Angelcharm:

 

Nemi-XX:

 

RRene:

 

Bergljot:Da må jeg nok en gang si at jeg tydeligvis må ha vært heldig med mine instruktører og kurs. Og har du ikke fått med deg at det har blitt veldig populært med lekekurs osv? Har vært flere slike kurs jeg har siklet etter å delta på.

 

Lekekurs har jeg aldri hørt om en gang...kanskje det er noe som skjer på steder med mer folk enn her?  Jeg har imidlertid vært ute for gode instruktører som fokuserer på lek som belønning, men det har vært utenfor hundeklubb/NKK.

Jeg ser verdien i slike treninger. 
I klubben vår holdes det mandagstreninger, da har vi hver vår tur til å holde den treninga.
Hver gang jeg holder trening så er det lek på programmet.
Jeg er ingen instruktør, men lek det kan jeg.
Legger merke til at det er noe det ikke fokuseres på av veldig mange, det er godbiter det går i, og trening av lydighet, leken glemmes i iveren etter å få lydig hund, og det er synd synes jeg.
Nå som jeg har hatt noen omganger med disse treningene så ser jeg på mange av hundene en ny iver, og hos eierne en ledighet som kanskje ikke var der før.
Jeg er veldig opptatt av å kunne leke, ha det morro sammen med bikkja i fri utfoldelse :) 

 

Jeg syns jo det er utrolig positivt, at dere har fokus på temaet lek på treningene. Samtidig blir jeg ganske betenkt, over at det faktisk er nødvendig. Og jeg tror kanskje dette er litt av kjernen i dette. At mange blir så opptatte av resultatet og metoden, at de glemmer de mest naturlige elementene i hundeholdet? At eiere må lære å leke med hunden sin fremstår for meg som nesten absurd...og det er ikke spydig eller vondt ment. Det er bare at for meg er dette det mest naturlige i verden. Eller er det jeg som har misforstått?

 

Nei du har ikke misforstått, jeg er helt enig, derfor velger jeg når det er min tur til å være "instruktør" å ha lek, nettopp fordi jeg ser og hører gjennom samtaler at dette mangler i mange av hundeholdene her.
Og jeg ser med glede på oppmøtet på mine treninger, vi blir flere og flere pr gang og det gleder meg.
Gaia er et flott eksempel å bruke på slike treninger og, vise henne at nå er det lek og hun hopper i det med hvem som helt og hva som helst :) Og det smitter over når de ser intensiteten og gleden i henne (og meg)