belgerine:

 

Jerko:

 

har en via denne tråden fastslått at det er mulig å få en lojal hund uten pølser? Jeg vet jo at en kan få en feit hund med pølser, men det er litt lettere å utrede liksom:)

 

 

Ja erru gæærn, pølse er nesten ikke brukandes. Hva har man indrefilet, roastbiff, og kattunger til liksom? ;-D

Spesielt kattunger må virkelig være den ultimate belønning her i heimen.....

Pelskåpa:

Bergljot:

 

Angelcharm:

 

Bergljot:

Angelcharm:

Og jeg tror ikke nødvendigvis den som er inne i et miljø, alltid er den beste til å se slike ting. Du får ikke mange i jaktmiljøet til å innrømme at det foregår mye hodeløs straffing der enda heller, selv om man fra utsiden helt klart ser at det gjør det?

Det ville jo være sørgelig om det ikke er evne til egenkritikk og selvgransking innen et miljø. Jeg har en del ting jeg har i bakhodet i forhold til klikkertrening og hvordan det utøves av enkelte. Jeg evner å se ting jeg er uenig i, men samtidig klarer jeg også å se at det er utvikling nettopp innen de feltene som det blir pekt på her i tråden. Det hentes inn eksterne kursholdere i blant annet lekutvikling, det fokuseres mye mer utviklingen av gode forsterkere, skillet mellom klikk og belønning er blitt mer markant osv. Klikkertrening er på mange måter fortsatt under utvikling(forhåpentligvis vil den alltid være det).

Jeg er alltid klar for nye ting som kan gjøre meg til en bedre trener, jeg bare synes kritikken blir feil, siden dette er veldig mye omsnakket i miljøet, om enn ikke akurat på samme måten som her inne på forumet.

Synes faktisk dette utsagnet i denne sammenhengen var ganske malplassert, akreditere andres meninger og argumenter på en slik måte. Det minner farlig mye om hersketeknikk. Greit nok at du ikke er enig med meg, men å indirekte kneble meg ved å lage meningene mine og erfaringene mine, argumentene mine, om til en guruhiging uten evne til refleksjon synes jeg lite om.

Men... det var bare en betraktning om at det ikke er alltid den ser best hvor skoen trykker, som har den på. Den var på ingen måte direkte rettet mot deg! Det kan jo være greit å ikke lese alt i verste mening.

Men.. om jeg har skrevet på en slik måte at det kunne misforstås, ber jeg herved om unnskyldning for det. Det var aldri intensjonen fra min side å hverken akkreditere eller kneble noen.

Og jeg presiserer at alt jeg har ment noe om i denne tråden, har vært på generellt grunnlag inn mot temaet. Og på ingen måte har handlet om enkeltpersoner, deres hundehold eller andre personlige forhold.

 

 

 

Et innlegg hvor jeg blir sitert, og du er overrasket over at den oppleves som om den var rettet mot de som har uttalt seg her i tråden? Hvorfor nevne det om det ikke gjaldt de som deltok her i tråden? Bare kul an, unnskyldning mottatt, ferdig med det, du trenger ikke svare.  

Jeg trodde dette var et DISKUSJONSFORUM jeg? der det andre skriver møtes med argumenter og motargumenter UTEN at det nødvendigvis betyr noe PERSONLIG....

Tåler man ikke en diskusjon uten å ta alt personlig, får man droppe å diskutere. Kritikk ovenfor en metode er bare en fordel slik at metoden som sådan kan forbedres og utvikle seg. Om UTØVERNE tar kritikken personlig, så betyr vel det at METODEN som sådan egentlig har stagnert. Eller? 

Bruker forøvrig klikker en del selv. 

Da foreslår jeg at man holder seg til god nettetikette og faktisk gjør oppmerksom på at deler av innlegget man skriver ikke er myntet på den man siterer. Jeg forstår ikke hvorfor man nevner noe om det ikke har relevans.

Jeg har så vidt jeg kan registrere ikke sluttet å diskutere, men takk for omtanken.

Det jeg kommenterte har ingenting med tema i tråden å gjøre, så jeg forstår ikke helt hva som har stagnert?

Som en liten antidigresjon i forhold til trådens utgangspunkt, så har jeg idag altså vært velsignet med en fantastisk lærerik økt sammen med en ekspert på lek, og har aldri lekt så bra med en hund før. Bikkja hadde det kjempegøy, og enset ikke noe rundt seg. Det var to skoleklasser og en barnehage der, pluss at det gikk flere hunder forbi, men han kunne ikke brydd seg mindre. Han var gira på leken på en måte jeg aldri har sett før, og vi var begge godt slitne etter halvannen times herjing. Og hva skjer når vi kommer hjem?

Jo, bikkja kommer og legger seg, for første gang på over et år på en ny plass, nemlig oppå føttene mine under et salongbord han må åle seg innunder for å komme til, og der ligger han nå på tredje timen. Et par ganger har jeg reist meg og gått på kjøkkenet og på badet, og han dilter etter, dytter meg i magen med snuten sin, klenger seg opptil meg, følger hendene mine med blikket, og er tydelig interessert i mest mulig kontakt.

Jepp. Relasjonen har blitt styrket. God natt.

Mofassah:

Som en liten antidigresjon i forhold til trådens utgangspunkt, så har jeg idag altså vært velsignet med en fantastisk lærerik økt sammen med en ekspert på lek, og har aldri lekt så bra med en hund før. Bikkja hadde det kjempegøy, og enset ikke noe rundt seg. Det var to skoleklasser og en barnehage der, pluss at det gikk flere hunder forbi, men han kunne ikke brydd seg mindre. Han var gira på leken på en måte jeg aldri har sett før, og vi var begge godt slitne etter halvannen times herjing. Og hva skjer når vi kommer hjem?

Jo, bikkja kommer og legger seg, for første gang på over et år på en ny plass, nemlig oppå føttene mine under et salongbord han må åle seg innunder for å komme til, og der ligger han nå på tredje timen. Et par ganger har jeg reist meg og gått på kjøkkenet og på badet, og han dilter etter, dytter meg i magen med snuten sin, klenger seg opptil meg, følger hendene mine med blikket, og er tydelig interessert i mest mulig kontakt.

Jepp. Relasjonen har blitt styrket. God natt.

Men det går jo ikke an, er det ikke en klikkertrener du har vært hos? :-P

Bergljot:Da foreslår jeg at man holder seg til god nettetikette og faktisk gjør oppmerksom på at deler av innlegget man skriver ikke er myntet på den man siterer. Jeg forstår ikke hvorfor man nevner noe om det ikke har relevans.

Mofassah:

Som en liten antidigresjon i forhold til trådens utgangspunkt, så har jeg idag altså vært velsignet med en fantastisk lærerik økt sammen med en ekspert på lek, og har aldri lekt så bra med en hund før. Bikkja hadde det kjempegøy, og enset ikke noe rundt seg. Det var to skoleklasser og en barnehage der, pluss at det gikk flere hunder forbi, men han kunne ikke brydd seg mindre. Han var gira på leken på en måte jeg aldri har sett før, og vi var begge godt slitne etter halvannen times herjing. Og hva skjer når vi kommer hjem?

Jo, bikkja kommer og legger seg, for første gang på over et år på en ny plass, nemlig oppå føttene mine under et salongbord han må åle seg innunder for å komme til, og der ligger han nå på tredje timen. Et par ganger har jeg reist meg og gått på kjøkkenet og på badet, og han dilter etter, dytter meg i magen med snuten sin, klenger seg opptil meg, følger hendene mine med blikket, og er tydelig interessert i mest mulig kontakt.

Jepp. Relasjonen har blitt styrket. God natt.

Slettes ikke overrasket.  Slik jeg ser det har du bydd på deg selv, og gjennom ditt ekte engasjement har du vist glede og initiativ.  På den måten har du satt deg selv i sentrum for hundens opppmerksomhet, og ikke godbiten.  Som du sier så har dere hatt det gøy sammen, og da blir hundens fokus rettet i mot deg, og ikke alt mulig annet.  Jeg har stadig hunder liggende på denne måten.  Hundene liker det, og jeg liker det.  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

jarvi:

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

syvendefar:

For min egen del bruker jeg sjelden bestemt entall når jeg svarer på et innlegg, d v s at jeg stort sett bruker sitat fra motpartens innlegg som utgangspunkt for videre generell diskusjon. Jeg tror heller ikke at at motpartens svar direkte er myntet på meg, men at (noe av) det jeg skriver kan være grunnlag for videre meningsutveksliing. Stort sett diskuterer vi vel ting i sin alminnelighet, med mindre noen har bedt om råd eller synspunkt på en konkret problemstilling.

For all del, jeg har tydeligvis vært fryktelig urettferdig, våget meg på å gi tilbakemelding på et innlegg jeg blir sitert. Der jeg blant annet kommenterer at jeg er en del av et miljø og kommer med synspunkter på hva jeg har opplevd. Og blir da altså sitert og får en bemerking om at de som er i et miljø ikke nødvendigvis er de beste til å vurdere slikt. Ja det er virkelig merkelig.

Hadde det kommet som et siste lite hjertesukk, men dette var faktisk midt i innlegget med først en kommentering på noe jeg skriver, så kommer den biten jeg reagerte på og så kommer det nok et avsnitt med direkte kommentar på det jeg skrev.

Med tanke på at akkurat dette ikke hadde noe som helst med tema i tråden, så skjønner jeg virkelig ikke relevansen om det ikke er myntet på noen i tråden.

Normanna:

 

jarvi:

 

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

 

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma.

 

Mofassah:

Normanna:

 

jarvi:

 

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

 

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma.

 

Det er forsåvidt et poeng, men lek som realsjonsbyggende aktivitet er likevel noe annet enn mat. Mat kan du bare gi. Du kan sågar sette maten i en skål fem meter unna, såklat doggie-zen, og da er det ikke mye igjen av deg som trener. Hunden vil jobbe utelukkende for å få god smak i munnen. Lek blir noe annet, i hvertfall slik jeg ønsker å bruke lek. Det er såklart noen ballidioter der ute, som gladlig springer gjennom brennende hus for å få en tennisball, men selv disse er avhengig av et visst samspill med fører. Noen må jo kaste ballen?

Noen må jo gi maten?

Av mine fire hunder er den hunden jeg har belønnet mest med godbiter den jeg anser å definitivt ha et tettest forhold til. Og jeg var ikke spesielt flink i å gjøre selve avleveringen så veldig morsom en gang. Det var jo en og annen lekeøkt, men forsvinnende lite i det store bildet. Jeg synes forklaringen blir for enkel om man graderer enkelte forsterkere mer relasjonsskapende enn andre. Det er jo helt an på rasen, individet, treneren osv. Og samhandlingen i livet generelt.

Mofassah:

 

Normanna:

 

 

jarvi:

 

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

 

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma.

 

 

Det er forsåvidt et poeng, men lek som realsjonsbyggende aktivitet er likevel noe annet enn mat. Mat kan du bare gi. Du kan sågar sette maten i en skål fem meter unna, såklat doggie-zen, og da er det ikke mye igjen av deg som trener. Hunden vil jobbe utelukkende for å få god smak i munnen. Lek blir noe annet, i hvertfall slik jeg ønsker å bruke lek. Det er såklart noen ballidioter der ute, som gladlig springer gjennom brennende hus for å få en tennisball, men selv disse er avhengig av et visst samspill med fører. Noen må jo kaste ballen?

 

Jeg har bare aldri sett at det er noe mekanisk med de jeg kjenner som klikkertrener. 

jarvi:

Mofassah:

Som en liten antidigresjon i forhold til trådens utgangspunkt, så har jeg idag altså vært velsignet med en fantastisk lærerik økt sammen med en ekspert på lek, og har aldri lekt så bra med en hund før. Bikkja hadde det kjempegøy, og enset ikke noe rundt seg. Det var to skoleklasser og en barnehage der, pluss at det gikk flere hunder forbi, men han kunne ikke brydd seg mindre. Han var gira på leken på en måte jeg aldri har sett før, og vi var begge godt slitne etter halvannen times herjing. Og hva skjer når vi kommer hjem?

Jo, bikkja kommer og legger seg, for første gang på over et år på en ny plass, nemlig oppå føttene mine under et salongbord han må åle seg innunder for å komme til, og der ligger han nå på tredje timen. Et par ganger har jeg reist meg og gått på kjøkkenet og på badet, og han dilter etter, dytter meg i magen med snuten sin, klenger seg opptil meg, følger hendene mine med blikket, og er tydelig interessert i mest mulig kontakt.

Jepp. Relasjonen har blitt styrket. God natt.

Slettes ikke overrasket.  Slik jeg ser det har du bydd på deg selv, og gjennom ditt ekte engasjement har du vist glede og initiativ.  På den måten har du satt deg selv i sentrum for hundens opppmerksomhet, og ikke godbiten.  Som du sier så har dere hatt det gøy sammen, og da blir hundens fokus rettet i mot deg, og ikke alt mulig annet.  Jeg har stadig hunder liggende på denne måten.  Hundene liker det, og jeg liker det.  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

Jeg har tatt det for gitt at de fleste har hundene sine liggende slik både tidt og ofte. Det trodde jeg var helt normalt. Og jeg må si at jeg sjelden, om noensinne, har sett en hund som ikke har det gøy med eier når de klikkertrener, det være seg med godbitbelønning eller andre former for belønning. Og jeg deler ut godbiter med hjertet, like mye som jeg deler ut leke med hjertet. Er man engasjert i hundene sine, så byr man på seg selv uavhengig av belønningsform, tror jeg. Har man i tillegg litt ambisjoner så legger man gjerne inn det ekstra lille giret?

Mofassah:

 

Normanna:

 

 

jarvi:

 

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

 

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma.

 

 

Det er forsåvidt et poeng, men lek som realsjonsbyggende aktivitet er likevel noe annet enn mat. Mat kan du bare gi. Du kan sågar sette maten i en skål fem meter unna, såklat doggie-zen, og da er det ikke mye igjen av deg som trener. Hunden vil jobbe utelukkende for å få god smak i munnen. Lek blir noe annet, i hvertfall slik jeg ønsker å bruke lek. Det er såklart noen ballidioter der ute, som gladlig springer gjennom brennende hus for å få en tennisball, men selv disse er avhengig av et visst samspill med fører. Noen må jo kaste ballen?

 

Og det morsomme med ballen, i motsetning til maten/godbitene, er at hundens samspill med fører gjør at leken kan ta ulike vendinger. Feks vil ene min ofte hente ballen og komme tilbake til meg med den og lever den til meg med spørsmål om jeg kan kaste den en gang til! Den andre hunden vil gjerne plukke opp ballen og leke sisten med den. Og er begge to tilstede samtidig når vi leker med ball, kan det hele bli ganske morsomt for oss alle tre :)

For begge hundene er det at jeg KASTER ballen en belønning uten sidestykke. Og selve ballen blir en måte å styrke relasjonen gjennom lek. Til forskjell fra godbitene, som du sier - som er borte idet de er spist.

Mofassah:

Som en liten antidigresjon i forhold til trådens utgangspunkt, så har jeg idag altså vært velsignet med en fantastisk lærerik økt sammen med en ekspert på lek, og har aldri lekt så bra med en hund før. Bikkja hadde det kjempegøy, og enset ikke noe rundt seg. Det var to skoleklasser og en barnehage der, pluss at det gikk flere hunder forbi, men han kunne ikke brydd seg mindre. Han var gira på leken på en måte jeg aldri har sett før, og vi var begge godt slitne etter halvannen times herjing. Og hva skjer når vi kommer hjem?

Jo, bikkja kommer og legger seg, for første gang på over et år på en ny plass, nemlig oppå føttene mine under et salongbord han må åle seg innunder for å komme til, og der ligger han nå på tredje timen. Et par ganger har jeg reist meg og gått på kjøkkenet og på badet, og han dilter etter, dytter meg i magen med snuten sin, klenger seg opptil meg, følger hendene mine med blikket, og er tydelig interessert i mest mulig kontakt.

Jepp. Relasjonen har blitt styrket. God natt.

Pelskåpa:

 

For begge hundene er det at jeg KASTER ballen en belønning uten sidestykke. Og selve ballen blir en måte å styrke relasjonen gjennom lek. Til forskjell fra godbitene, som du sier - som er borte idet de er spist.

Ute må forsterkerne kanskje være litt gjevere, og jeg har en hund som kan være litt sedat til tider, så hun må ofte jobbes opp gjennom lek. For meg er relasjonsbyggingen når vi trener det at vi jobber sammen. Om jeg belønner med det ene eller andre handler om hva som til enhver tid skal til for å motivere henne maksimalt. 

Relasjonen blir forsterket av det AT vi jobber sammen, samt alt det andre vi gjør sammen. 

Jeg sier ikke at mat er en dårlig forsterker, langt der ifra, men det ER kvalitative forskjeller på mat og lek som belønning, og jeg mener at det er lurt å leke når man kan, for det er helt klart at det skjer noe fysiologisk i kroppen på en hund som leker, og faktisk i førerens kropp også, og at dette har betydning for relasjonen.

Ja, det skjer noe fysiologisk når man bruker mat også, det er det ingen tvil om. Begge deler øker sannsynligheten for at den handlingen som utløser belønningen gjentas, og det er jo hovedhensikten med det hele, å forsterke de handlinger vi ønsker oss mer av. Men jeg mener at lek har en viktig bivirkning som mat ikke har, og det er at hunden får en sterkere opplevelse av at føreren er GØY å være sammen med. Mat gjør såklart underverker for relasjonen, den er jo avhenging av å få mat, så det er liksom en del av "kontrakten", og såklart det knytter hunden til oss, på samme måte som at den knytter seg til oss fordi vi er tilgangen dens til tur, husvære, kos, pelsstell osv osv. Men adrenalinrushet man deler med en hund som er god til å leke, det mener jeg knytter tettere bånd enn bare mat.

Lek sitter også lenger i kroppen enn mat, både på kort og lang sikt. Når godbiten er svelgt, er det bare minnebildet igjen, mens en god lek får opp både puls og adrenalinnivå, på kort sikt. På lang sikt vil en god lekopplevelse sitter lenger i enn en godbit. Tenk bare tilbake til barneskolen. Det er gjerne de morsomme aktivitetene i friminuttet og på turer med klassen vi husker tilbake til. Fysiske utskeielser setter seg i systemet på en annen måte enn en enklet stimulans av smaksorganene.

Poenget er som jeg nylig nevnte i lekutviklingstråden min, at det gjelder å ha så mange gode forsterkere som mulig. Hvert til sitt bruk, og helst flere til samme bruk. Ulike forsterkere gir forskjellige resultater. Godbiter er uvurderlig til f.eks. bakpartskontroll, avstandskommandering, men de styrker ikke relasjonen like godt som f.eks. innlæring av "ruta" med en skikkelig god lek som belønning.

Normanna:

Pelskåpa:

 

For begge hundene er det at jeg KASTER ballen en belønning uten sidestykke. Og selve ballen blir en måte å styrke relasjonen gjennom lek. Til forskjell fra godbitene, som du sier - som er borte idet de er spist.

Da har vi åpenbart forskjellige erfaringer. Jeg opplever at samhandlingen, og min evne til å motivere, er det som skaper relasjonen. For meg handler det om hva som skal til av forsterkere der og da. Trener jeg i stua hjemme har jeg hennes fulle oppmerksomhet med en skarve frolic bit. Og jeg er ikke i tvil om at hun synes det å jobbe da er gøy og at det styrker vår relasjon.

Ute må forsterkerne kanskje være litt gjevere, og jeg har en hund som kan være litt sedat til tider, så hun må ofte jobbes opp gjennom lek. For meg er relasjonsbyggingen når vi trener det at vi jobber sammen. Om jeg belønner med det ene eller andre handler om hva som til enhver tid skal til for å motivere henne maksimalt. 

Relasjonen blir forsterket av det AT vi jobber sammen, samt alt det andre vi gjør sammen. 

Noen må jo kaste ballen? skriver du?

Nei. Noen hunder klarer fint å kaste ballen selv.

Nå er ikke ballkasting så egna for mine, fordi de er for tunge for den lille kasteradiusen min.

Så den siste hunden jeg kastet for var den forrige, fordi hun var alenehund. Og da hovedsakelig en tung bit av en slange. Som gikk nokså langt i lufta:)

Alikevel klarte den eldste å få en diger godbitball i hardplast til å "fly" veggemellom da jeg var dum nok til å la henne "vise" valpen sin hvordan gjøre:)

Jeg skulle introdusere den bråkete hardplastballen for valpen, men hun syntes den var skummel fordi den bråka sånn på gulvet. Så det hjalp ikke at jeg trillet litt så det falt ut et par godbiter.

Så da hentet jeg moren hennes, for at hun skulle vise......

Og hun dræla ballen i veggen så det smalt og den rikkosjerte i neste vegg. Hun sparket den med begge bakbeina, eller fiket den avgårde med en krum forlabb. Valpen satt forskremt oppå anklene mine mens Brøyten viste oss hvordan man spiller squasj med en diger godbitball og fire vegger.

Jeg lo godt og skjønte fort at om hun skulle treffe et vindu ville det antagelig gå galt!

Og godbitene som falt ut underveis var det ingen som brydde seg om.

Hun hadde det veldig gøy.  Valpen syns det var dritskummelt. Og ble om mulig enda reddere for ballen etterpå.

Labradorblandingen min brukte trappen fra stuen og ned i gangen. Som gikk på tvers.

Han hadde et eget lager med tennisballer som han selv hadde anskeffet. Og innimellom, på sine gamle dager la han seg på toppen av trappen, siktet leeenge og slapp ballen så den spratt ned trappen. Og først da den møtte veggen midt i mot nede stormet han etter:) før han bar den opp igjen. Og gjentok prosedyren.

Så å leke er en god ting., I segselv. Men det jeg ofte ser på kurs og treninger er bare "luremus" og ikke lek. En eier som står hoiende og nirister en eller annen leke i stropp eller hva og så fort hunden får tenna borti er det "nei" eller slipp" og det var LIKSOM lek? Og så er det neste økt. Osv. Så jeg har sett hunder som har sluttet å forsøke gripe etter to dager på trening. Og mistet hele lysten:)

For meg er lek noe som skapes på like premisser. Og det er greit å lære hunden at når eier blir passiv er leken over. Men i mine øyne har ikke slippkommando eller "nei" noe med lek å gjøre. Skal man leke med hunden sin må man tåle å bli testet og være kald nok til å  holde selvom det kommer en streiftann eller lignende. Altså gi hunden tilitt nok, til at den leker på sine premisser. Og ikke bare dras opp ihøyt  stress av en bevegelig gjenstand for så å måtte slippe på kommando:)

Mofassah:

Som en liten antidigresjon i forhold til trådens utgangspunkt, så har jeg idag altså vært velsignet med en fantastisk lærerik økt sammen med en ekspert på lek, og har aldri lekt så bra med en hund før. Bikkja hadde det kjempegøy, og enset ikke noe rundt seg. Det var to skoleklasser og en barnehage der, pluss at det gikk flere hunder forbi, men han kunne ikke brydd seg mindre. Han var gira på leken på en måte jeg aldri har sett før, og vi var begge godt slitne etter halvannen times herjing. Og hva skjer når vi kommer hjem?

Jo, bikkja kommer og legger seg, for første gang på over et år på en ny plass, nemlig oppå føttene mine under et salongbord han må åle seg innunder for å komme til, og der ligger han nå på tredje timen. Et par ganger har jeg reist meg og gått på kjøkkenet og på badet, og han dilter etter, dytter meg i magen med snuten sin, klenger seg opptil meg, følger hendene mine med blikket, og er tydelig interessert i mest mulig kontakt.

Jepp. Relasjonen har blitt styrket. God natt.

Nå ble jeg skikkelig glad, så fantastisk å høre! :-D Fortell mer da, hva dere konkret gjorde, så vi får snyltet litt på privattimen din? Holde igjen og kappløpe, dytte hunden unna og prøve å ta den selv, tigerøyne, friste/omvent lokking tipper jeg? :-p

belgerine:

Nå ble jeg skikkelig glad, så fantastisk å høre! :-D Fortell mer da, hva dere konkret gjorde, så vi får snyltet litt på privattimen din? Holde igjen og kappløpe, dytte hunden unna og prøve å ta den selv, tigerøyne, friste/omvent lokking tipper jeg? :-p

Hva er tigerøyne?

Normanna:

jarvi:

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma. 

Ja, så klart - hvis man ikke vil forstå betydningen av det jeg skrev kan man jo si det slik.

jarvi:

Normanna:

jarvi:

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma. 

Ja, så klart - hvis man ikke vil forstå betydningen av det jeg skrev kan man jo si det slik.

Ikke vil forstå? Eller er bare uenig med deg?

Mofassah:

Normanna:

 

jarvi:

 

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

 

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma.

 

Det er forsåvidt et poeng, men lek som realsjonsbyggende aktivitet er likevel noe annet enn mat. Mat kan du bare gi. Du kan sågar sette maten i en skål fem meter unna, såklat doggie-zen, og da er det ikke mye igjen av deg som trener. Hunden vil jobbe utelukkende for å få god smak i munnen. Lek blir noe annet, i hvertfall slik jeg ønsker å bruke lek. Det er såklart noen ballidioter der ute, som gladlig springer gjennom brennende hus for å få en tennisball, men selv disse er avhengig av et visst samspill med fører. Noen må jo kaste ballen?

Ja, noen må kaste ballen.  Og for slike hunder kaster jeg sjelden baller, men bruker heller fille eller biteknute. Da blir det mer litt sånn; jeg og hunden, i stedet for ballen og hunden, hvis du skjønner, så lenge jeg holder i filla eller knuten.  Og slike hunder kan også bli i overkant stresset av ballkasting.

jarvi:

 

Mofassah:

 

Normanna:

 

 

jarvi:

 

 

 

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

 

 

 

 

Nå er det vel en fare for at noen av oss vil si at belønningen i dette tilfellet kolm fra eierens LEKE. Det er vel ellers ingen som kan si noe om hvorvidt jeg har hjertet mer eller mindre med om jeg belønner med godbit eller med leke. Når jeg trener og bruker leke som belønning har jeg jo også den i lomma.

 

Det er forsåvidt et poeng, men lek som realsjonsbyggende aktivitet er likevel noe annet enn mat. Mat kan du bare gi. Du kan sågar sette maten i en skål fem meter unna, såklat doggie-zen, og da er det ikke mye igjen av deg som trener. Hunden vil jobbe utelukkende for å få god smak i munnen. Lek blir noe annet, i hvertfall slik jeg ønsker å bruke lek. Det er såklart noen ballidioter der ute, som gladlig springer gjennom brennende hus for å få en tennisball, men selv disse er avhengig av et visst samspill med fører. Noen må jo kaste ballen?

 

 

Ja, noen må kaste ballen.  Og for slike hunder kaster jeg sjelden baller, men bruker heller fille eller biteknute. Da blir det mer litt sånn; jeg og hunden, i stedet for ballen og hunden, hvis du skjønner, så lenge jeg holder i filla eller knuten.  Og slike hunder kan også bli i overkant stresset av ballkasting.

Stressnivået hos hunder er selvfølgelig ulikt og det må man jo som eier se an. Og kjenne sin hund. Nå er jeg så heldig at jeg nå, med de to jeg har i hus, kan bruke ball som felles lek og aktivitet. Uten at det gir stress hos noen av dem.

Mitt eksempel med ball var tatt utfra MIN hverdag og hva jeg kan gjøre med mine hunder. Om andre bruker taustumper, filler eller bitepølser blir en sak mellom hunden og den som kjenner hunden best. For øvrig trekker vi tau også....alle tre ;)

jarvi:

 

  Den beste belønningen kommer i fra hundeeiers hjerte, og ikke hans lommer.

Så kort og godt kan man si det - det er en huskeregel jeg tar med meg i det videre :)

(Og jeg pleier å ha både leker og godter i lommene, så kan bruke regelen uansett hva slags rekvisitt jeg belønner med)